web analytics

Tag Archives: Forskning

Hummer og kanari

Glemmepillen er her (kanskje? snart?)

De som er litt kjent i Harry Potter-universet vet at der i gården så er det slik at når oss vanlige mennesker har blitt utsatt for magi av en eller annen form så rykker det ut folk fra Magiministeriumet for å gi oss en omgang med tryllestaven. Når de er ferdige så husker vi ingenting av det som har skjedd. Ikke ulikt forsvarstaktikken til en og annen voldtektstiltalt kanskje? "Joda dommer, jeg drakk kanskje litt trylledrikk, men jeg hadde ingenting i glasset hennes altså. Joda, tryllestaven kan ha vært inne i bildet, men jeg husker ingenting. Og hvis jeg gjorde noe så var hun med på det altså! Helt sikkert!" Det holder som regel til å bli frikjent, ihvertfall så lenge man er hvit i huden, og relativt velstelt.

Jeg er litt usikker på om disse trollmennene egentlig har noe godt etisk grunnlag for å utføre denne manipuleringen? Vet de nok om den langsiktige effekten av slik behandling av hjernen? Kan det være at etterkommere av dem som har fått minnet sitt eradert bort, om det så bare er snakk om femogtyve sekunder, vil ha en større mulighet for utvikling av alzheimers for eksempel? Har trollmenne forsket på dette? Vet de hva de driver med? Skal man dømme etter fortellingen om Harry Potter så tviler jeg vel på det?

Men magi er en ting, medisin noe helt annet, og alternativ medisin er magi som ikke virker. Dette skulle egentlig handle om medisin, men det var før jeg rotet meg bort i avsporinger.

Saken er nemlig den at amerikanske forskere er i ferd med å utvikle en ny type medisin som rett og slett får deg til å glemme det som du glemte å huske på at du måtte glemme. Dårlige minner kan rett og slett trylles bort med en pille. Professor Joseph LeDoux ved New York University har utført forsøk på rotter som indikerer at han har klart å fjerne et spesifikt minne, mens resten av harddisken forblir uberørt.

Forsøkene ble utført slik at rottene først ble lært opp til å gjenkjenne to forskjellige musikalske toner. Hver gang disse ble spilt fikk rottene et mildt elektrisk sjokk, slik at rottene når de hørte en av melodiene så reagerte de slik ikke-trøndere reagerer på synet av Terje Tysland med trekkspill: De kryper sammen i redsel.

Så fikk halvparten av rottene behandling, og resultatet ble at rottene sluttet å krype sammen i redsel for den ene melodien, mens de fortsatt forventet å få et støt når den andre melodien ble spilt.

Dette er meget lovende. Jeg har ikke fått det bekreftet fra noe hold, men det er ting som tyder på at man har testet dette medikamentet også på mennesker med godt resultat. Noen annen forklaring på at alle dem som så den andre Pirates of the Carribean-filmen frivillig nå velger å lide seg igjennom den tredje utgaven kan ihvertfall ikke jeg finne. Her er både Hollywood og Pentagon garantert inne i bildet med penger til forskningen, og det er ikke så rart. Bare tenk på bruksmulighetene! Hollywood kan heretter slippe å spille inn nye filmer som er klin like gamle filmer, men allikevel heter noe annet. Nå kan de bare blande et eller annet i colaen, og vips så kan de kjøre de samme gamle filmene om igjen og om igjen. Pentagon kan blande medikmentet i vannet til veteraner som kommer hjem fra Irak, få dem til å glemme at de overhodet har vært der, og vips sende dem rett tilbake igjen. 

På det private plan så ville det også vært svært nyttig med en slik pille. Bort og vekk med alle dårlige minner. Den lompa mot Sandefjord som på merkelig vis traff en tue og spratt over hendene mine og i mål, der jeg hadde huket meg ned for å fange ballen på keepervis? Kan jeg ikke huske! Jeg tror du blander sammen med Bjarte Flem? Jeg var vel ikke en gang med i den kampen mot Sandefjord når jeg tenker etter. Var nok derfor vi tapte 1-5 ja.

Hun berta på gatekjøkkenet i Arendal som jeg trodde jeg kunne slå an på sier du? Jeg husker ikke noe gatekjøkken i Arendal. Jeg husker ikke en gang Arendal. Du må blande meg sammen med noen andre. Garantert!

Hæ? Kræsja Fiestaen til Dumbo i gjerdet under øvelseskjøring? Traktor for å dra den løs igjen sier du? Hvor tar du disse historiene fra?!?

Stage Dolls?!?!

22000 i restskatt sier du? Hvor har du det tallet fra? Nei der må du ha blingsa, jeg kan ikke huske å ha motatt noe skatteoppgjør i år. Det var sikkert fordi jeg gikk akkurat i null det?!?

Fikk det ikke til sier du? Slapp som en strømpe? Nehei du, den må du lenger ut på landet med. Ikke denne karen nei, jeg leverer varene. Alltid. Hver gang. King of the sheets, der har du meg ja!

Blogg?!?! Hva er det for noe nymotens greier? Nei, jeg tror ikke det er noe for meg… 

Hummer og kanari

Ikke lenger nødvendig med knapper og glansbilder

Fremtidige lønnsoppgjør for lavtlønte ser ut til å bli en ganske enkel affære etter at forskere ved universitetet i Cambridge har kommet frem til at blakke hjerner tenner på småpenger. Ja, man trenger faktisk ikke en gang lenger å tilby dem smuler i form av knapper og glansbilder.

Ved å scanne hjernen til forsøkspersoner med forskjellige inntekter fant forskerne ut at hjernene til de fattigste lyste opp på magnetresonans-scanneren (MRI) ved utsikten til en mynt. De var også mer motiverte til å løse oppgaver hvis de fikk en liten pengebelønning. Dette i følge Forskning.no.

Men ikke nok med det, belønningen ble ikke gitt i form av gyldig valuta. Belønningen var et bilde av en mynt. Dette er ganske interessant.  De fattigste forsøkspersonene lærte faktisk å løse oppgavene tre ganger raskere enn de rike. Den økte hjerneaktiviteten hos de fattigste kunne også sees på magnetresonans-bildene av hjernen.

Av dette kan vi slutte at fattige kan være like intelligente som rike, men at de har problemer med å skjønne verdien av ting. Arbeidsgiverorganisasjonene er allerede i ferd med å trykke opp bilder av kronestykker og femmere til bruk i lønnsoppgjøret.

Denne forskningen blir imidlertid ikke tatt vel i mot hos landets leverandører av knapper og glansbilder som nå ser arbeidsplassene sine være truet. Chuleeporn Cabaltera Senneset er markedsdirektør ved norges største glansbildefabrikk, og hun sier til Hjortheblogg:

– Dette er krise for næringen. Jeg tror ikke folk er klar over hvor tøft det har blitt. For noen hundre år siden kunne man kjøpe hele Manhattan for et par kolli med glassperler, ildvann og glansbilder av lubne engler. Men det har gått nedover. Barna samler ikke på dem lenger, og lønnsoppgjørene har nær sagt vært vår eneste inntektskilde de siste tyve årene. Mister vi det også er det kroken på døra.

Andre er ikke like pessimistiske. Direktør ved Grimstad Knappestøperi, Gisle Rennabu, sier at det ikke er noen grunn til å ta sorgene på forskudd.

– Vel kan det bli tøft i Norge, men vi skal huske på at det ikke er alle land som har samme tetthet av laserprintere som oss. Det finnes fortsatt mange fattige land som ikke har mulighet til å printe ut bilder av mynter i samme skala som vi her i rike Norge. Printerblekk er dyrt! I disse landene tror jeg både kanpper og glansbilder skal kunne være med og konkurrere på pris også i fremtiden.

Regjeringen Stoltenberg har ikke villet kommentere forskningsrapporten fra Cambridge, men en kilde som ville være anonym, Bjarne Håkon Hanssen, sier til Hjortheblogg at dette vil gjøre det mye lettere å få på plass en reform av pensjonssystemet vårt, samt at det vil gjøre hverdagen lettere for mange sosialklienter og uføretrygdede.

Hummer og kanari

Priviligerte kvinne: Hold kjeft!

Anne Lindmo og Helle Vaagland har skrevet bok sammen om det å bli mamma. Sist fredag var de på besøk hos Fredrik Skavlan på Først og Sist for å snakke om boka og mammarollen sammen med Gro Nylander, og dette har falt barnelege Ingvild Heier tungt for brystet.

I Aftenposten skriver hun at Lindmo og Vaagland var et pinlig og patetisk skue:

Dette er godt voksne damer, i stabile parforhold med politisk korrekte menn som tar bleieskift, de er velutdannede, artikulerte, i attraktive og høytlønte jobber, småkjendiser allerede – og ufattelig ureflekterte og navlebeskuende. Denne generasjonen har allerede utgitt flere bøker om hvilket traume det er å bli foreldre, og det har vært like pinlig hver gang. Vi er den mest privilegerte generasjonen verden har sett. Vi har absolutt alt: Enorm velstand, kvinnefrigjøring, bleieskiftende pappaer, utdannelse, valgmuligheter, husholdningsmaskiner, biler, betalt omsorgspermisjon, besteforeldre med AFP og god helse osv. osv. Barna til forfatterne er etter hva jeg kan forstå dessuten friske, ingen har misdannelser, hjerneskade, leukemi eller andre alvorlige sykdommer som kan ramme barn.

Heier forteller at gjennom sitt virke som barnelege møter hun daglig på mødre som virkelig sliter. Hverdagsheltene finnes der ute skriver hun, men verken Vaagland eller Lindmo er blant dem. At NRK lar disse personene presentere sitt ureflekterte og patetiske budskap i beste sendetid, er pinlig for Norge som samfunn.

Litt på den ironiske siden: Så jeg ikke Anne Lindmo i en eller annen avis nylig med overskriften “Slik skal det gjøres Skavlan”, og temaet var hvordan Lindmo klarer å ha en nogenlunde lik andel av menn og kvinner som gjester i sitt talkshow på mandagskveldene, mens Skavlan er et godt stykke unna å klare det på fredagskveldene. Løsningen er altså å invitere Lindmo og venninene hennes?

Men okay, mye har blitt skrevet om Skavlans valg av gjester. Mye av kritikken har vært velfortjent, og kanskje er det litt uheldig at kolleger av Skavlan som har skrevet bok slipper til i programmet hans slik Lindmo gjorde sist fredag. På den annen side så er man vel litt lei av den evige kritikken mot Skavlan, så jeg gidder ikke si så mye mer om den saken.

Derimot tenkte jeg at jeg skulle si noe om tonen til Ingvild Heier i hennes kritikk av de stolte småbarnsmødrene. For der er det noe som skurrer.

Boka som Vaagland og Lindmo har skrevet skal ifølge forhåndsomtalen være små øyeblikksbilder. Små polaroide shots fra man lurer på om man skal tørre å bli gravid, fra man er gravid, via amming til man har et barn på fire år. Sannsynligheten for at det er stor litteratur er vel ikke særlig stor, desto mer sannsynlig er det kanskje at det er en underholdende bok, med litt til ettertanke for dem som måtte befinne seg i målgruppa. Men Heier synes visst ikke dette er noe å skrive bok om:

De er blitt mammaer og må ta ansvar. Dette har de funnet så sensasjonelt og omveltende at de syntes det måtte meddeles oss andre i bokform.

Det kan selvfølgelig tenkes at jeg overtolker her, men jeg får en distinkt følelse av at Heier mener at det å bli mamma er noe av en naturtilstand. Noe som man ikke trenger å skrive hjem om. Ihvertfall ikke så lenge man er velutdannet, vellykket og egentlig ikke har noe å klage over. Kvinner er jo skapt til å føde barn, så klapp igjen den ureflekterte og patetiske kjeften din. Det er folk som lider her ute!

Dessuten så har Lindmo og Vaagland vært så heldige å skaffe seg “politisk korrekte” partnere som tar bleieskift!

For det er jo klart at dette er noe vi menn helst ville slippe. Vi gjør det bare for å tilfredsstille kravet til det herskende matriarkat. Egentlig vil vi jo helst slippe å ha noe med disse hylende små skapningene før de er store nok til å spille Zelda på siste spillkonsoll fra Nintendo. Men til pers må vi, for vi er jo politisk korrekte. Det er ingen vei utenom, selv om verken vi eller babyen har noe utbytte av det.

Blah! Her får keg litt assosiasjoner til den debatten som går i Sverige i disse dager. Annica Dahlström er professor i histiologi og neurobiologi ved universitetet i Gøteborg. Hun har skrevet en bok som heter Könet sitter i hjärnan, og her kommer hun med noen friske påstander. Blant annet hevder hun at fedre ikke kan ta seg av spebarn fordi vi har for dårlig følelse i fingertuppene, dårlig hørsel, og begrenset synsfelt.

Heldigvis er vi ihvertfall politisk korrekte nok til å avlaste mamma med et bleieskift i ny og ne, og derfor har vi heller ikke tid til å trekke dette i langdrag. (mer enn jeg allerede har gjort) La oss heller prøve å konkludere:

De som føler for det har en selvsagt rett til å skrive ned sine personlige og navlebeskuende opplevelser og betraktninger om hva det måtte være. Mange må nøye seg med å bruke f.eks bloggmediet, mens noen altså får gi ut bok og snakke med Gro Nylander hos Skavlan.

De som misliker personlige og navlebeskuende opplevelser og betraktninger, særlig fra priviligierte kvinner i sin beste alder, er i sin fulle rett til å kritisere dem i ufine ordelag. Mange må nøye seg med å gjøre dette i bloggform, mens andre altså slipper til med pjattet i Aftenposten. Særlig hvis man krydrer det med litt reaksjonære holdninger til slike ting som kan fyre opp Drusilla og Fjordfitte.
Heldigvis går det an å slå av TV og fyre opp med Aftenposten.

Hummer og kanari

no.forskning: Tester etnisk norsk

Fører god velferd til bedre kvalitet på oppdrettsnorsken? Det ønsker forsker Eskild Ante Svartlamoen å finne ut ved å teste oppdrettsnorske som er produsert på en etnisk forsvarlig måte.

(no.forskning) Fra bergenseroppdrett er det en velkjent teori at selve produksjonen av bergensere, inkludert pumping, bedøving, forfra, bakfra, rett frem, støvlene på, støvlene av, alt har betydning for produktet. At man produserer guttebabyer med å ligge med rumpa mot Ulriken er velkjent for enhver bergenser, men dette er altså bare en liten del av det.

Nå er oppdrett av norske i sterk vekst, befolkningen i landet økte som kjent med et rakordantall i 2006, og kunnskap om produksjon og kvalitet er derfor viktig.

Stort nasjonalt prosjekt

I et stort nasjonalt prosjekt har forskere testet to ulike grupper med norsk.

Den ene gruppen ble oppdrettet i såkalt intensiv produksjon, noe som blant annet innebærer at norsken bor tett, gjerne på østkanten, Holmlia er et godt eksempel. Tar sjeldnere abort, har dårligere økonomi, men utsikt til å reise til lavkostland, lavere utdanning, og en generell mørkere hudfarge. Livskvaliteten er derfor generelt dårligere.

Den andre gruppen fik best mulige betingelser, med god plass på vestkanten, store hager, god utdannelse, ryddig økonomi og gode jobber. Rett og slett optimal livskvalitet.

Ved befruktning ble et utvalg norsk fra hver gruppe håndtert på ulike måter. Enten ved at de ble befruktet i fylla, under tvang, av en fetter fra Pakistan i et baksete på en Ford Fiesta eller på en skitten madrass i Gamlebyen. Eller på en mer etnisk norsk forsvarlig måte gjennom romantisk kurtise, bedre middag, og endelig befruktning på en skånsom måte på et rom på Hotel Savoy.

Hva vil forskerne?

– Hensikten med prosjektet er blant annet å få svar på om denne typen etnisk riktig norsk produksjon, der norsken befruktes skånsomt og uten stress, faktisk gir bedre bedre kvalitet på produktet,, forteller seniorforsker Eskild Ante Svartlamoen ved Norskeriforskning.

– Vi vil også få mer kunnskap om hvordan samfunnet reagerer på disse menneskene. Vil de f.eks ansette flere bruninger hvis de vet at de er befruktet på en etnisk forsvalrig måte? Vil det bli lettere for muslimer å leie leilighet i Bergen? 

I prosjektet er hele produksjonsprosessen dokumentert fram til norsken settes ut i barnehage. De fullstendige resultatene vil være på plass våren 2007.  

Hummer og kanari

Forskningen står meg bi

Som familiens overhode så har jeg i lengre tid forsøkt å innprente for Flopsy hvor viktig det er med gode rutiner, og hvordan jeg forventer at ting blir gjort her i huset. Inspirert av en sannsynligvis falsk artikkel i Housekeeping Monthly fra 1955 så har jeg laget noen enkle retningslinjer for henne:

  1. Ha middagen klar! Planlegg fremover, gjerne dagen før, og ha et deilig måltid med mat klar klokken fem. Slik vet jeg at du tenker på meg og mine behov.
  2. Hold deg i orden. Ta et kvarters pause rett før jeg kommer hjem, ta en finpuss på sminken og dra en børste gjennom håret. Husk at jeg gjerne kommer rett fra jobb og har tilbragt de siste timene med slitne arbeidere.
  3. Vær litt glad, og interesser deg for hvordan dagen min har vært. Kanskje har jeg hatt en dårlig dag og trenger et løft. Det er det din plikt å bidra med.
  4. Rydd opp rot, leker, bøker, Se og Hør og westernfilmer. Fei over flater med en støvklut rett før jeg kommer hjem. Er det kaldt ute må du gjerne fyre opp i peisen og ha et lite glass med maltwhisky klar. Husk at å sørge for min komfort og velvære vil gi deg også enorm tilfredsstillelse.
  5. Vær glad for å se meg, møt meg med et varmt smil, og husk: Selv om du kan ha mange viktige ting å ta opp så la meg prate om mine saker først. Husk at mine konversasjonsemner er viktigere enn dine!
  6. Husk at en god hustru alltid kjenner sin plass.

Cook.jpgJa, jeg har flere regler også, men dette er de viktigste. Uheldigvis så har Flopsy så langt vist liten vilje til å tilpasse seg disse retningslinjene og mine behov. Hun hevder hårdnakket at hennes jobb som fysioterapeut er viktigere enn begge mine jobber til sammen, og prøver stadig å lure meg til å gjøre min del av husarbeidet. Der får jeg for å ha funnet meg en feminazi.

Men heldigvis er forskningen på min side!

BBC meldte nemlig i jula at en forskningsrapport som omfatter 200 000 kvinner i ni europeiske land antyder at husarbeid kan forebygge brystkreft.

Husarbeid var langt mer kreftforbyggende enn trening, og også bedre enn å ha en fysisk jobb. Vi koster på oss noen sitater:

The research on more than 200,000 women from nine European countries found doing household chores was far more cancer protective than playing sport.

The women in the Cancer Research UK-funded study spent an average of 16 to 17 hours a week cooking, cleaning and doing the washing.

Dusting, mopping and vacuuming was also better than having a physical job.

Housework cut breast cancer risk by 30% among the pre-menopausal women and 20% among the post-menopausal women.

Dette er virkelig gode nyheter nå på nyåret. Jeg ser det allerede for meg:

Flopsy: Har du ikke tatt oppvasken ennå?

Hjorthen: Nei, jeg hadde litt lyst til å ta den kjære, men jeg lot den stå for din skyld. Jeg vil jo ikke at du skal bli syk vet du.

Ahhh! Fremtiden er så lys jeg burde bruke solbriller!

%d bloggers like this: