web analytics

Tag Archives: Fotball

Klipp

Det er ikke bare rosabloggerne altså?

Vi ønsker at kommentarfeltet skal bestå, men da får hver og en av dere som skriver på kommentarfeltet gå i dere selv og tenke litt over hva dere skriver. Det blir til tider en del hetsing av enkeltpersoner og det er overhodet ikke akseptabelt. Fortsetter dette blir kommentarfeltet tatt vekk. Om konsekvensen av dette blir at Dagboka gir seg, så får det være. Dagboka er ikke en del av Oddrane supporterklubb – men Oddrane supporterklubb ønsker at Dagboka og kommentarfeltet skal bestå. Så, tenk dere litt om.

Supporterklubben til mitt lag, Odd Grenland, er lei av negative kommentarer?

Men ærlig talt da, hvis Dagboka ikke er en del av Oddrane supporterklubb, hva har da supporterklubben med kommentarfeltet deres å gjøre? Hvem gidder å lese en dagbok uten kommentarfelt? Dagboka gjør en kjempejobb, og jeg synes ikke kommentarfeltet deres har en så negativ tone at det berettiger trusler av denne typen. Det blir bare barnslig. Fjern kommentarer som går over streken, og la ellers anarkiet råde!

Hummer og kanari

Resirkulert lørdagsspalte

Jada, jeg har resirkulert og oppdatert det som ble denne lørdagens Firdapostspalte, men det er så lenge siden dette var en fersk bloggpost at det knapt er noen andre enn meg selv som husker den. I likhet med episoden jeg beskriver antagelig.

85/365: In Soccer We Trust...
Creative Commons License photo credit: Socceraholic

Siste målet vinner

Det er haust og kaldt i lufta.
På løkka går ballen frå mann til mann, sjølv om det eigentleg har blitt for mørkt til å spille fotball. Tryta til Totto som drar av Suppa med ein enkel og elegant lita finte og slår ballen inn foran mål. Der heng Haugen allereie i lufta, eit halvt hovud over alle andre, og nikkar ballen forbi keeper-Schjerven og i mål.
“Bra gutar”
“Nydeleg ball!”

12-12 og siste målet vinner.
“Kom igjen gutar, nå tek vi dei, nå tek vi jævlane!”
“Stygge er dei også!”
“Sjå kor stygge dei er, jævlane!”

Vi sparkar ballen i spill igjen. Keeper-Schjerven spelar ballen til Lykke i midten. Han slår ballen vidare ut til meg på venstrekanten.
Eg forserer oppover kanten heilt til Tryta gir teikn til å ville gå på. Da vender eg, og slår ein krossar tvers over banen til Bårdi ute på høgrekanten. Eg ser berre skuggen av ham langt der borte i haustmørkret, men eg kan slå dei ballane i blinde. Eg veit at han er der.

“God ball!” roper Bårdi og slår ein frekk tunnel på Haugen. Skjærer inn mot mål.
Lykke har komme opp på banen og roper på ballen. Han får den, og tar den med seg inn i feltet. Totto henger på ham, klarar ikkje å ta frå ham ballen, men gjer at han ikkje får skote. Presser ham ut mot hjørnet på femmeteren.
Eg ser ein luke og løper i den.
Roper høgt på ballen.
Lykke finter og vender, ser luka og slår ballen. Plutseleg står eg med blankt mål og ballen i beina på 11 meter. 12-12 og siste målet vinner.

Instinktivt veit eg at dette er siste kvelden på løkka i år.
Kanskje er det siste kvelden på løkka, punktum.
Snart skal vi ut og studere. Bort i militæret. Før vi veit ordet av det er det jobb og familie. Småbarn som skal leggjast og lån som skal betalast.
Nokon av oss kjem kanskje aldri tilbake, og dei av oss som kjem har ikkje lenger tid til å henge rundt på løkka på seine haustkveldar.
Noko er i ferd med å ta slutt.

Eg nøler.
Eit tiandedel sekund nøler eg, før eg lader kanonen.
Eg fyrar av, får klokketreff på vrista.
Ballen fyker avstad mot krysset, det er ein kanon. Ein skikkeleg rakkarykar. Ingen keeper i verden…
Men som i sakte film ser eg at Keeper-Kasper er etter den.
Han ligg strak som ein linjal i lufta. Rekker han ballen?
Det skal ikkje vere mogleg…

Det er tidenes redning.
Gløym Gordon Banks og Geir Karlsen.
Peter Schmeichel, Erik Thorstvedt og Oddvar Træen kan berre gå heim og vogge.
Keeper-Kasper får ei hand på ballen og vippar den over tverrliggaren. Tidenes aller finaste redning skjedde på løkka, seint om hausten, ein gong midt på åttitalet. Det var ikkje eit TV-kamera i mils omkrets. Ingen Øyvind Alsaker i kommentatorboksen.
Det var mitt skot han redda og eg trakk eit lettelsens sukk.
Det er ikkje slutt ennå, vi kan spille litt til.
Kanskje vi kan spille for alltid?

12-12 og siste målet vinner, kom igjen gutar, nå tek vi dei. Jævlane.

Hummer og kanari

Johanna våknet opp til bursdagskake

Nå gleder hun seg til å begynne i full jobb i hjemmehjelpen igjen


Creative Commons License photo credit: *Kicki*

(Blabladet): Etter å ha vært aktivt sykemeldt på grunn av hjernerystelse i nesten tre uker, eklærte fastlegen Johanna Riis for helt frisk igjen, og hun er klar til å stille på jobb igjen mandag morgen.

Beskjeden fikk hun på sin egen bursdag, og nå ser 53-åringen frem til å svinge mopp og støvsuger igjen.

Tatt igjen det tapte

– Denne uken har jeg jobbet veldig hardt fysisk for å se om helsa tålte det. Hver dag har jeg økt mengden med støvsuging og gulvvask. Selv om jeg innerst inne har følt meg klar hele uken, har jeg samtidig respektert fastlegens råd om å vente til fredag med å ta en avgjørelse, skriver Johanna på sin blogg.

Etter å ha vært på jobb i dag dro Johanna på legekontoret for å gjennomføre de siste testene hos fastlegen.

– Jeg dro i ettermiddag etter jobb for å gjennomføre den siste testen hos fastlegen. Den gikk veldig bra og jeg fikk endelig det klarsignalet jeg håpet på.

– Mitt personlige mål har hele tiden vært at jeg skulle bli friskmeldt til mandag morgen og den beskjeden fikk jeg altså i dag.

«Koselig bursdag»

Den tidligere kassedamen på Kiwi beskriver bursdagen sin som koselig.

– Jeg våknet til gaver fra min mann og vår datter Ella, før Ella måtte skynde seg på skolen, der hun hadde prøve i eldre historie. Har også hatt en veldig koselig samtale på telefon med min datter Anna som bor i Kristiansund, skriver Johanna.

Etter å ha vært på legekontoret og kost seg med familien drar Johanna nå på syklubb med flere av arbeidskollegene.

– Jeg har savnet å stå opp om morgenen og spise frokost med mannen min før vi begge gikk på jobb. Jeg er veldig spent på hvordan arbeidsdagen blir på mandag og nå er det hvile og riktig inntak av mat og drikke som står på planen i helgen.

Klipp

– Terrorsiktet uigur var på treningsleir i Pakistan

Jeg skjønner ikke at dette skal være urovekkende i det hele tatt. Jeg mener, den gangen jeg drev på og spilte fotball så var vi også på treningsleir, ikke i Pakistan men i Danmark, og jeg kan berolige Aftenposten og hele det norske folk med at ingen av oss ble noe bedre fotballspillere av det.

– Terrorsiktet uigur var på treningsleir i Pakistan – Aftenposten.no.

Hummer og kanari

Fotballfruer

Dagbladet boltrer seg i fotballfruer i dag, de gjør et poeng av at de tyske VM-spillerenes koner får kose seg på luksushotell til 5000 kroner natta, mens de engelske VM-spillerene må klare seg uten sine kjære. Tyskland vinner altså glamourkrigen skriver Tore Ulrik Bratland, og krydrer saken med bilder av diverse fotballfruer.

La oss stjele noen av bildene for å krydre denne posten litt:

Bastian Schweinsteiger koser på sin kjære Sarah Brandner
Kona til Gerrard, Alex Curran, får ikke reise til Sør Afrika
Kan jo ikke ha en sak om fotballfruer uten Posh Spice
Phillip Lahm med sin skatt, Claudia Schattenberg

La oss bare kjøre på med noen flere bilder da. Vi har jo norske fotballfruer også. Riisebrødrene har jo f.eks giftet seg med hver sin i sommer.

Her er John Arne Riise med sin fotballfrue, Maria Elvegård
...og her har vi lillebror Riise med sin Lena Jenssen

Sånn kunne vi jo fortsatt i sju lange og sju breie, men jeg tenker dette holder for å underbygge følgende påstand:

ALLE FOTBALLFRUENE ER KLISS LIKE

Ja er de ikke det da? Unge, blonde, tynne og glade er de alle sammen. Det kunne selvfølgelig være fristende å si noe om intelligensen også, men det ville være ufint såklart. La oss ta et bilde av en fotballfrue til i stedet, så kan dere jo tenke hva dere vil så lenge.

Fotballfrue med egen blogg

Men jeg synes altså at disse fotballfruene er påfallende like. Det kan selvfølgelig være at det ikke er noen som gidder å ta bilde av gamle feite brunetter som tilfeldigvis er sammen med en fotballspiller, men jeg vet ikke. Det er på tide å grave seg inn i bokhylla og finne frem Desmond Morris’ nærgående analyse av fotballfolket. Her er noe av det han skriver om fotballheltenes kvinnepreferanser.

Når stammehelten (fotballspilleren hjorth anm.) ikke er opptatt av spill og vedding tilbringer de atskillig tid på kino eller foran TV-skjermen. (…) det er interessant å fastslå at blant kvinnelige skuespillere foretrekker de den stillferdige blonde, fremfor de ildfulle sexsymbolene. De vil tydeligvis heller se en som ligner piken i nabohuset, hun er en mindre trussel enn de store sexgudinnene. Fotballstjernens idealkvinne er feminin og vakker og liker å ha det moro, men hun må ikke være utfordrende. Han møter nok av utfordringer på banen og vil gjerne ha et fredelig kjønnsliv.

Det er mulig dette var en presis analyse i 1981, men det er vel ting som tyder på at dagens fotballspillere ikke er like opptatt av et fredelig kjønnsliv alle sammen? Vi har jo hørt historier om orgier og det som verre er fra Premier League, og hvem vet hva Erik Huseklepp egentlig driver med når lyset slukkes på stadion og alle reporterene har gått hjem? Men fotballspillere flest synes altså å tiltrekkes en spesiell type kvinner.

Den kvinnetypen stammehelten (fotballspilleren hjorth anm.) velger som make, passer naturligvis til det mønsteret man kunne vente. Hun er snill, livlig, søt og ofte vakker, feminin, hjemmekjær og beundrer oppriktig sin mann like meget som hun elsker ham. Hun er krigerens kvinne, jegerens hustru, og sammen danner de et godt og varig ekteskap, oppdrar sine barn med varme og stolthet og gleder seg over et privatliv som er mer tilfredsstillende enn gjennomsnittsfamilien i dag.

Bare spør John Terry, men han er altså unntaket som bekrefter regelen. Desmond Morris slår nemlig fast at fotballspillere er bedre ektefeller enn gjennomsnittet. Visstnok fordi de setter større pris på de fredelige stundene i heimen, siden de på en måte er i krig hver helg, og derfor har de også mindre behov for å dominere når de kommer hjem på ettermiddagen.

Igjen slår det meg at dette nok var noe mer presist i 1981 enn i 2010, om det noen gang har vært presist da, hva vet jeg, men vent. Vi er ikke ferdig ennå.

Morris kan nemlig også fortelle at fotballspilleres holdning til sex er den klassisk dobbeltmoralske. Når han gifter seg er han den kjærlige ektemann som setter pris på sin kone, men så lenge han er ungkar har han en tendens til å behandle jenter som rene kjønnsobjekter. Den profesjonelle fotballspilleren er i så ypperlig fysisk form at hans potens ligger langt over gjennomsnittet, og denne viriliteten har selvfølgelig en sterk apell til de mange jentene som henger rundt ham. Morris skriver:

Det ser ut til å være merkelig lite sjalusi i disse høytscorende seksuelle lekene. Disse fotballjentene går gjerne fra den ene spilleren til den neste uten noen uoverensstemmelser, og etter en tid er noen jenter blitt kjent for å ta “lag-bilder” av sine samlede sengekamerater. Så intimt kan forholdet mellom medlemmene av et lag bli at de endog er villige til å elske jentene sine mens kameratene ser på. Det hender at jentene det gjelder ikke har noe imot det, og tilskuerene er da synlige, men George Best forteller om et tilfelle da de holdt seg godt skjult. Når laget hans var på reise, pleide han og vennene “få ordnet det slik at jeg fikk en jente i senga og de andre så på fra garderobeskap eller bak gardiner eller hvor det måtte være (…) Det var ikke noe skittent ved det. Gutta bare lo, og jeg ville tatt jentene uansett”.

George Best med tidligere Miss World og Bond-pike Mary Stavin

George Best hadde ellers ikke noe til overs for ideen om at det er en dårlig ide å ha sex før kampen, han hevdet å ha spilt noen av sine beste kamper rett etter å ha stått opp fra svært så krøllete laken.

Fordel Tyskland på søndag altså, siden de tyske spillerene da antagelig scorer både fra straffemerket og på hotellrommet.

%d bloggers like this: