web analytics

Tag Archives: Fotball

Hummer og kanari

Jakten på seiersresepten

Da er oppvarmingen til årets fotballsesong unnagjort, og til helgen braker det løs for alvor i den ligaen som betyr noe. I år gidder vi ikke kjøre noen tippetips, for det er vel ingen som er i tvil om at det er Odd Grenland som kommer til å vinne ligaen i år. Selv konkurrentene er helt på det rene med at i år blir det å kjempe om andreplassen.

Generalprøven ga en overbevisende 4-3 seier over Moss, Fagermos mannskap har åpenbart funnet seiersresepten, og det er derfor ikke så vanskelig å finne mistenkte til helgens innbruddsraid på Odd Stadion

tyver.jpg

Guttas treningstøy har blitt endevendt, en DVD-spiller og en flatskjerm TV er stjålet, hærverk har blitt utført, og man har forsøkt å bryte opp flere dører. Her er det åpenbart at det man har vært på utkikk etter er seiersresepten, og politiet jobber med flere mistenkte:

arne.jpg

Hovedmistenkte er den tidligere Odd-treneren Arne Sandstø. Han har ikke vunnet en fotballkamp av betydning siden 2002, etter at han skal ha forlagt seiersresepten etter en fuktig kveld på byen, og aldri funnet den igjen. Nå frykter han at den nye Odd-treneren Dag Eilev Fagermo har funnet den, og slik ståa er i Kristiansand for tiden, så begynner den tidligere Falkumhelten allerede å merke presset. For å sitere Oddrane:

Start må snitte på 9000 mann per kamp for å gå i null. Måten de regner med å nå det målet på er å selge alle profilene sine, en fremgangsmåte som ikke er en dokumentert suksessformel fra tidligere. Det lover heller ikke spesielt godt at de per dags dato har solgt bare halvparten av de budsjetterte sesongkortene.

Men Sandstø er ikke den eneste mistenkte. Denne karen her er jo troende til det meste:

reka.jpg Mens Kjetil Rekdal og Jan Åge Fjørtoft spilte sammen på landslaget forutså Fjørtoft at i fremtiden ville Rekdal bli fotballtrener, mens Fjørtoft kom til å være ekspertkommentatoren på TV som kritiserte Rekdals lag for å spille humørløs fotball. Ikke en helt upresis spådom fra knote-Fjøra. Etter på uforståelig vis ha vunnet seriegull med Vålerenga for 2005 så har Rekdal åpenbart mistet seiersresepten, og nå er ting snudd på hodet.

I gårsdagens fotballsending på TV2 om Tegneserieligaens første runde så var plutselig Rekdal blitt ekspertkommentatoren som kritiserte Jan Åge Fjørtofts lag for å spille med Vidar Riseth på laget.

Dette er neppe noen holdbar situasjon for Rekdal, han er nok ute etter å få tak i seiersresepeten igjen så fort som mulig, slik at han kan gjenopplive trenerkarrieren. Har han fått nyss om at seiersresepten befinner seg på Skagerak Arena så er det ingen som betviler at Rekdal vil ty til ethvert knep for å få fatt i den.

hareide.jpg

Men hva med denne karen? Vinterens treningskamper mot Wales og Montenegro har bekreftet det vi lenge har fryktet: At seiersresepten har kommet på avveie, og at han er i klart behov for en ny. Er landslagstreneren i stand til å begå innbrudd for å få landslaget på rett kjøl igjen? Er det i det hele tatt mulig?

Skienspolitiet holder fotballkortene tett til brystet og vil verken bekrefte eller avkrefte at Hareide er en av de hovedmistenkte.

Så en liten digresjon helt på tampen: I Morgenbladet for et par uker siden skrev Simen Sætre om rase, og mer enn antydet at grunnen til at det er så stor forskjell på statusen til John Carew og Ole Gunnar Solskjær i folkets øyne, til tross for at Carew har vært vår beste spiss i en årrekke har noe med Carews hudfarge å gjøre. Det er fullstendig feil. La meg illustrere:

Etter å ha blitt rundspilt og ydmyket av Montengro i 90 minutter presterer Carew å hevde at kampen var et skritt i riktig retning, og legger vekt på at landslaget spilte uavgjort i andre omgang. Typisk for Carew som vel aldri har innrømmet at han har spilt en dårlig kamp.

At Carew ikke har samme posisjon som Solskjær er fordi han mangler Solskjærs ydmykhet, har vært ujevn i prestasjonene, og dessuten har han ikke spilt på Manchester United. Det har ingenting med hudfarge å gjøre.

Tror Sætre at vi ikke liker Gamst-Pedersen fordi han er same, og John Arne Riise fordi han har rødt hår?

Hummer og kanari

Hell i spill…

penger.jpg

I hine hårde dager så var det ikke så rent sjelden at jeg spilte litt på langoddsen sånn for å gjøre fotballkampene på TV litt mer spennende. Ingen store beløp, en femtilapp her, et par tiere der, og selv om jeg ikke skal skryte på meg at dette var noe som endte i pluss, så var det ikke så rent sjelden at det tikket inn en gevinst på noen hundrelapper. Jeg vant ihvertfall ofte nok til at det var morsomt å spille, og nok til at jeg til stadighet klarte å lure meg selv til å tro at jeg gikk sånn ca i null.

Så når jeg traff min kjære Flopsy, og hun til alt overmål viste seg å være fotballinteressert, om enn med et ganske absurd favorittlag, så var det bare naturlig at jeg introduserte Langoddsen for både henne og Tante Plante.

Begge to er relativt smarte i toppen, og skjønte tegninga rimelig fort. Så når det var tippeligarunde så var det innom Narvesen og fylle ut en langodds hver.

Og ALDRI vant vi noe som helst.

Samme hvor sikre kamper jeg satset kronene på så endte det med forferdelse. Odd gikk på en smell mot Sogndal og kostet meg en tusenlapp i gevinst. Brann tapte både her og der. Det var stang ut, i beste fall, og etter en stund så var det bare å innse at hellet hadde forlatt meg. Etterhvert sluttet jeg å spille på langoddsen. Det er ikke morsomt når man bare taper.

Så her forleden så jeg at det skulle være fotballkamp på TV, jeg har jo fått meg Riks-TV nå, og har litt flere kanaler å velge i, og siden jeg samme dag tilfeldigvis befant meg på Narvesen så tenkte jeg: Hmmm…hvorfor ikke slenge inn en liten lapp, bare sånn for å gjøre kampen litt mer spennende. Det var FA-Cupen, Manchester United mot Arsenal, og jeg satset en femtilapp på gutta fra Gamle Trafokiosk. Plukket tre kamper til nesten på måfå, leverte lappen til jenta bak disken, og vips så hadde jeg spilt på langoddsen for første gang på år og dag.

Og jaggu gikk den inn med 800 spenn i gevinst!

Oppildnet av denne nyfunnede flaksen så var jeg tilbake på Narvesen igjen onsdagen etter for å gamble på dagens Champions League-runde. Jeg var sikker på at gevinsten kun var et blaff, hadde ingen tro på at jeg kunne gjenta bedriften, og nøyde meg derfor med å satse tredve kroner på fire kamper.

Så satt jeg der foran TV’en da, og fulgte med som best jeg kunne, enda så trøtt jeg var. Jeg hadde uavgjort mellom Lyon og Manchester United, jeg hadde Barcelona borte mot Celtic. Jeg hadde tro på Fenerbache hjemme mot hvem det nå var i farta, og jeg regnet med at Milan kunne holde Arsenal til uavgjort i London. Det så ikke så lovende ut. En halvtime før slutt var jeg avhengig av at Manchester United utlignet, jeg trengte vel to scoringer til Fenerbache, og Barcelona var også kommet bakpå. I London var det imidlertid fortsatt 0-0. Jeg konkluderte med at dette var håpløst, og glemte hele greia.

Dagen etterpå kom jeg plutselig på at jeg i det minste skulle sjekke hvordan det hadde gått til slutt, og jaggu hadde alt gått min vei med viktige scoringer i sluttminuttene. Over 1000 kroner i gevinst, så mye at Narvesen ikke kunne betale det ut men var nødt til å overføre det til kontoen min.

Og da var det at det slo meg, det gamle ordtaket. Hell i spill, uhell i kjærlighet…kan det hende at det har noe for seg?

Ikke vet jeg, men jeg tar ingen sjanser. Nå tør jeg ikke spille mer på langoddsen, for hvis jeg fortsetter å vinne så vet jeg at det betyr at det er like før jeg blir kastet ut av Flopsy. Gevinsten brukte jeg på å ta henne med ut på en bedre middag på Byens Beste Hotell.

There’s hope in a hanging snore, og jeg gambler ikke med kjærligheten!

Hummer og kanari

Økonomien i England i dass etter at EM glapp?

I Norge er som regel fokuset på hvor mye man kan tjene på å være med i de store fotballturneringene. Så vidt jeg har sett har det ikke vært noen som har forsøkt å regne ut følgene for den norske økonomien som helhet av at Håkon Opdal slapp inn et mål for mye mot Tyrkia på Ullevaal for et par uker siden. Ingen spekulerer i hvor mye trøndelagsregionen taper på at Rosenborg ikke får være med i Champions League neste år.

Dette er jo logisk nok. Norge er en liten fotballnasjon, det er ingen selvfølge at vi skal være med og kjempe med de store gutta i VM, EM og Champions League. Så for oss blir det heller en bonus hvis slik deltagelse betyr økte inntekter for klubber og forbund, og det samme gjelder eventuelle ringvirkninger i økonomien ellers. Men i England er det selvfølgelig en helt annen dans.

E24 siterer journalist Marius Mørch Larsen den engelske handelsstandsforeningen BRC på at Scott Carsons ubehjelpelige opptreden i det engelske buret mot Kroatia forrige onsdag kan bety et tap for den engelske økonomien på hele 6,7 milliarder kroner. Andre mener at dette er et forsiktig anslag. Nærmere bestemt Simon Chadwick, professor i forretninger og markedsføring ved Coventry Business School. Til BBC anslår han det potensielle tapet av økt fortjeneste til over 20 milliarder kroner.

Dette er basert på tanken om at når England nå er ute av EM-dansen så vil det bety mindre drikking på puber under EM-sluttspillet. Mindre salg av store, dyre flatskjerm-TV’er. Mindre tipping på kampene i EM, mindre salg av fotballdrakter og andre fotballeffekter, og aksjekursen til Englands største distributør av sportsutstyr, Sports Direct, falt da også med 16,5 prosent umiddelbart etter tapet for Kroatia.  Umbro som leverer de engelske landslagsdraktene falt med 2,5 prosent.

Chadwick mener også at produktiviteten vil gå glipp av en slags feel-good effekt som visstnok gjerne skal komme når landslaget gjør det bra.

Nå har vel ikke det engelske landslaget gjort det spesielt bra siden de vant verdensmesterskapet på hjemmebane i 1966, så dette siste kan vel ikke sies å være noe særlig mer enn (u)kvalifisert gjetting?

Nå er ikke jeg noen mester i økonomi, og burde vel som sådan forsøke å la være å gå Iskwew i næringa her, men hei, bloggen heter jo Hjorthen uttaler seg om ting han ikke har greie på, så vi lar det stå til:

Dette må jo være svartmaling uten sidestykke?

For det første så er det vel ikke slik at disse milliardene plutselig forsvinner ut i det store intet. Greit nok at puber, bryggerier og Umbro går glipp av en forventet omsetningsøkning, det er trist for dem, men for den engelske økonomien så har da dette liten eller ingen effekt. Folk vil ikke putte disse pengene inn i madrassen og glemme dem. De vil vel kanskje ikke en gang la dem bli stående på konto?

Nei, de vil i stedet bruke dem annerledes. Kanskje de pusser opp huset? Kanskje de kjøper seg en ny PC i stedet for den enorme flatskjermen? Kanskje tar de med familien på en ekstra ferieuke i Brighton? Eller de betaler ned på kredittkortgjelda, kjøper noe annet å ha på seg enn en engelsk landslagstrøye, og kjøper kanskje en dyr flaske vin for å kose seg sammen med kjæresten, heller enn å drikke puben tom for London Pride og klage høylytt over Steve McClarens håpløse disposisjoner?

Dere skjønner poenget. Pengene vil fortsatt være i omløp, cash-flowen vil bare finne andre retninger.

Og med hensyn til den ovennevnte feel-good effekten så vil nok den langt på vei kunne oppveies av at folk nå kanskje tar ut en ferieuke mindre. Mange ville jo reist nedover til Sveits og Østerrike for å følge de tapre engelske løvene i sin vei mot nok en tapt straffekonkurranse, og dermed bidratt til å pumpe engelske pund inn i disse landenes hotell, restaurant og bryggerivirksomhet. Nå bruker de kanskje disse pengene hjemme på øya i stedet?

Mindre drikking på pub betyr sannsynligvis også mindre bråk, mindre slåssing, og mindre ramponering. Hvilket betyr mindre utgifter for det offentlige, ikke minst for hardt pressede NHS.

…og så må vi ikke glemme at manglende engelsk deltagelse i EM betyr at Sveits og Østerrike kan kutte utgiftene til sikkerhet og politi før under og etter kampene med en god slump euro.

Spør du meg er det kanskje like greit at engelskmennene ble hjemme denne gangen, sånn rent samfunnsøkonomisk. Selv om det betyr at jeg ikke har noe lag å holde med til sommeren. Sverige sier du? I think not!

%d bloggers like this: