Tag Archives: frp

Hummer og kanari

For lite Jesus

Det hender at eg har radioen ståande på på soverommet når eg skal legge meg og sove. Det er kjekt det. Særleg kjekt er det når Herreavdelingen pratar skit og spelar god musikk, men det er i det heile mykje bra på radioen. Og sovnar eg ikkje av Nattønsket, kan eg like gjerne stå opp att, for då er toget gått den natta. Men nattradio har ein bieffekt som gjer at eg for det meste let apparatet vere avslått når det kjem til stykket. Fleire gonger når eg har sovna til Nattønsket har eg opplevd å vakne tidleg og vere i eit skikkeleg dårleg humør. Kvifor? Jo, fordi eg då i fleire minutt har vore fanga i grenseland mellom draumeland og vakenland, og det i selskap med ein eller anna prest som held morgonandakt over eteren. Eg kan ikkje noko føre det, men eg vert skikkeleg sur kvar gong eg vert utsett for dette. Kan hende burde dette vore gjenstand for ein psykologtime eller tre. Eg veit ikkje kvifor, men sint blir eg i alle fall. I det eine augneblinket ligg eg og høyrer på The Kinks og Stop Your Sobbing. I det neste har eg ei irriterande morgonfrisk stemme i øyret, som vil at eg skal løfte hendene over hovudet og prise Guds skaparmakt. Eg likar det ikkje. Eg vil ikkje ha det. Eg skal fakerten meg ikkje vakne til noko jævla Jesus!

Sett i lys av dette kjem det vel ikkje som noko bombe at eg ikkje er frykteleg imponert over det siste utspelet til Framstegspartiet. Dei synes nemleg at det er for lite Jesus på NRK TV no i adventstid. I jula feirar vi jo nettopp at Jesus vart fødd. I følge Øyvind Korsberg, som er stortingsrepresentant for nemnde parti, er dette er ein viktig del av tradisjonen i Norge, og noko han synes at også NRK bør reflektere i sine adventsprogram. Han får støtte av Høgres Linda Hofstad Helleland, som meiner at NRK no fjernar alle spor av Norges kristne kulturarv i sendingane før jul. Kan det vere slik at dei to høgrepartia allereie no har starta den lange valkampen, og med dette freistar å lokke Jesus-glade velgarar over det ganske land med feite lovnadar om meir Jesus på TV til neste jul? Og så eg som var heilt overtydd om at det vert regjeringsskifte neste haust. Kanskje eg må tenke meg om ein gong til?

I USA har dei konservative profesjonelle pratmakarane prata usamanhangande om krigen mot jula kvart einaste år sidan starten av 2000- talet. War on X-mas kallar dei det, og skuldar venstresida for å ville fjerne Kristus frå jula. Venstresida vert åklaga for å seie Happy Holidays i staden for Merry Christmas, og for å bry seg meir om julenissen enn om Jesusbarnet. Lenge har eg sjølv tenkt at om det er ein ting vi ikkje kjem til å importere frå statane, så er det nettopp denne krigen mot jula. Så dumme er ikkje den norske høgresida, at dei kan tru at dette er lyset, sanninga og vegen til regjeringsmakt. I Norge er vi sekulære og fornuftige menneske. Sjølvsagt er det kvart år nokon som skal plage oss med snakk om at den opprinnelege bodskapen i jula druknar i kjøpefest og fråtsing, men det er på eit vis ein del av ritualet det også. Derifrå til at nokon i fullt alvor skulle stå på talarstolen i Stortinget og jamre over at NRK øydelegg den kristne kulturarva vår fordi det er for lite Jesus på barne-TV? Nei, det hadde eg nok ikkje trudd.

Eg gjekk med andre ord på ein smell der. Igjen. Det rare er at eg no anten har vore barn eller hatt barn i det som snart nærmar seg eit halvt hundreår. Eg har sett ein god del av NRK sine julekalendarar, og eg kan verkeleg ikkje hugse at Jesusbarnet har vore nokon aktiv deltakar i dei tidlegare utgåvene av desse heller. Ingen Jesus verken i Skomakergata eller på Blåfjell. Og Jon Blund, som var eit fast innslag i Skomakergata, var jo tvert i mot ein kommunistisk propagandafigur frå gamle gode DDR. Det kan synes for meg som at FRP, og i nokon grad Høgre, diktar opp ei gyllen fortid som eigentleg aldri har eksistert, berre for å bruke dette som kritikk mot notida. Tullebukkar!

Men kvifor kjem dei trekkande med dette våset akkurat no. Som ein ven av meg seier; Jesus var ein svartmuska sydlending, som ikkje snakka norsk ein gong. Han levde mest på andres gåver og skattepengar, og kvar gong han faktisk gjorde noko, så var det eit under. Ikkje akkurat den gruppa FRP vanlegvis snakkar varmast om, dette. Men så slo det meg. Kanskje Øyvind Korsberg berre sovna med radioen på kvelden før, og vart vekt at ei litt for morgonfrisk stemme som ba han om å strekke armane i vêret og prise Guds skaparverk?

Eg håpar forklaringa er så enkel som dette, og vil gje Korsberg og Helleland eit godt råd med på vegen vidare. Neste gong du kjenner ein trong om å seie noko om at det er for lite Jesus på NRK i jula; set deg berre roleg ned, drikk ein kopp sterk kaffi og vent på at det går over. Jesus!

Hummer og kanari Prioritert

Gerhardsen hadde ikke likt dette

For noen uker siden var jeg tilhører på et foredrag med Ola Braanaas, viktig mann i norsk fiskeoppdrett, og mannen som fikk Kong Olav til Skjerjehamn. Bare for å nevne noe. Det var ganske interessant så lenge han snakket om fiskeoppdrett og Kina. Ikke fullt så spennende når han begynte å snakke om samfunn, historie og den slags. Han trakk frem den gamle usanne myten om det lutfattige Norge, krydret foredraget med gamle Arbeiderplakater, så var det opp med Jan Thomas og en raljering over dagens Norske samfunn og alle de uvesentlighetene som dominerer nyhetsbildet. Mens politikerene småkjekler og mangler både ryggrad og  handlekraft. Nei, det var nok ikke dette samfunnet Einar Gerhardsen jobbet for!

Hvilket kan være sant nok det, for all del. Jeg har de siste dagene prøvd å harve ned det siste ordentlige arbeidskravet i det fordømte årsstudiet i Historie som jeg holder på meg. Oppgaven var å drøfte hvorfor Norge ble med i NATO, og i den forbindelse har jeg måttet skumme litt i biografiene til både Jens Chr. Hauge og Haakon Lie. Og man kan mene ganske mye om disse gutta i AP-oligarkiet som styrte skuta i etterkrigstiden, men pusekatter var de i hvert fall ikke. På godt og vondt antagelig.

Jeg tenkte på dette i dag, når jeg fulgte oppstyret etter Per Sandbergs idiotiske uttalelse i Stortinget i dag. Her må jeg skynde meg og understreke at jeg er helt og holdent på Arbeiderpartiets side altså, og jeg forstår godt at mange ble sinte og opprørt. Allikevel så tok jeg meg i å ønske at de hadde reagert på en annen og litt tøffere måte enn å forlate stortingssalen i tårer. Jeg skulle ønske noen hadde reist seg og ropt til Sandberg at de skulle knuse ham som en lus i stedet. Nå blir det i stedet en runde med offerrollebadminton som ikke gjør noe godt for noen.

Jeg mener, Haakon Lie hadde vel lokket Sandberg inn i bøttekottet med ei halvflaske akevitt, og gitt ham et par lusinger. Da blir det litt stusselig med Eskil Pedersen som klager på at han ikke har fått noen telefon fra Siv Jensen med beklagelse. Men det er vel sånn det har blitt. Som den anerkjente og uavhengige bloggeren og forfatteren Kristine Tofte spissformulerte på Twitter:

I vår kultur er det berre den svake som fortener å vinne. Dermed slåss politikarane om å framstå svakast. Korleis endte me her?

Det er vel for komplisert til å svare enkelt på det spørsmålet, men vi får vel de politikerene samfunnet etterspør. Etterkrigstidens AP-oligarker hadde vært fisk på land i dagens politiske virkelighet? Den tiden er forbi da Norge kunne bankes inn i NATO på noen måneder, selv om flertallet i stortingsgruppa i utgangspunktet var skeptiske eller uttalte motstandere. Det hjelper liksom ikke så mye å lengte tilbake til den tidens handlekraftige politikere. Ei heller er det vel bare negativt at det har blitt rom for følelser også i politikken, tvert i mot er det vel mest bare positivt det.

Sårede følelser derimot, det kan det fort bli litt mye av. Ikke bli såret, bli sinna, hadde det vært noe å tenke på? Kan jeg bli politisk rådgiver nå?

Ikke det? Jeg er såret! Og vonbråten!

Hummer og kanari

Dagbladet akkurat nå

Hummer og kanari

Tybring-Gjedde blir Binders

Chritian Tybring-Gjedde vil ikke lenger assosieres med sin kronikk (sammen med Kent Andersen) i Aftenposten, Drøm fra Disneyland. Mange har trukket den frem i etterkant av terrorhandlingene i Oslo og på Utøya den 22.juli, og ment at man finner ekko av terroristens meninger der. Dette har etterhvert blitt for ubehagelig for i hvert fall den ene av forfatterene, og nå tar han grep for å rette på skaden. I dag fikk jeg denne pressemeldingen på e-post:

PRESSEMELDING (OSLO FrP): Stortingsrepresentant og leder av Oslo Frp, Christian Tybring-Gjedde, innser at det er uheldig at hans navn nå av mange knyttes til tanker og meninger som visstnok skal kunne finnes igjen i manifestet til mannen som nå er siktet for fredagens ufattelige tragedie. Christian tar selvfølgelig avstand fra det som skjedde, og understreker at det er en nesten like stor tragedie at flere nå forsøker å hekte det på Fremskrittspartiet. Han tar ikke på noen måte avstand fra det han skrev, sammen med Kent Andersen, i den kronikken som er årsak til at Frp nå trekkes inn i dette, men for å unngå å være en større belastning for partiet enn han allerede er, har Christian Tybring-Gjedde bestemt seg for å skifte navn. Christian Tybring-Gjedde vil heretter bare gå under navnet Binders.

Hummer og kanari

Glede i Frp

Gleden var stor i Fremskrittspartiets stortingsgruppe da det ble klart at Siv Jensen ville være tilbake fra sykemeldingen i god tid til valgkampen.

%d bloggers like this: