web analytics

Tag Archives: Historie

Bok og Film

Live bokblogging: Tilbake til Kina

Etter at boka tilbragte hele onsdagen på et vått bilgulv har det blitt en liten demper på lesningen de siste par dagene. Derfor bare en kvikk oppdatering i dag, men boka er ihvertfall tørr igjen nå, så det kan komme mer om ikke så lenge.

Kim Il-sung gikk altså førti mil fra Mandsjuria og hjem til landsbyen han kom fra like utenfor Pyongyang. Han ble imidlertid ikke i Korea i mer enn to år. Faren hans døde, og fjorten år gammel ble Kim innrullert i en militærskole i regi av nasjonalistiske selvstendighetsforkjempere. Han fikk også servert et knøttlite glass med alkohol hos en av farens mange venner, og det ble et glass fullt av symbolikk. Kim skjønte at heretter var han å regne som voksen, og måtte oppføre seg deretter.

Kim hadde lest noen pamfletter, hørt noen rykter om utviklingen i Russland etter revolusjonen der, og så smått begynt å utvikle sympatier overfor sosialismen. Skolen han begynte på var imidlertid av den mer konservative sorten, og marxist-lenininstisk litteratur var det lagt ned forbud mot. Det eneste de konservative nasjonalistene hadde felles med de kommunistiske koreanerene var ønsket om å få jaget japanerene, men unge Kim hadde ikke helt fått med seg dette. I løpet av tiden han var ved denne militære skolen ble han mer og mer radikal, og etter bare seks måneder fikk han nok. Han sluttet, og flyttet til hovedstaden i Mandsjuria, Jilin.

Majoriteten av innbyggerne i Jilin var koreanere, byen var tilholdssted for selvstendighetsforkjempere og kommunister på flukt fra japanerene. Byen var med andre ord et senter for politisk aktivitet for koreanere, selv om japanerene også var i høy grad tilstede i byen. En annen venn av Kims far tok Kim med seg til møter med anti-japanske aktivister på et hotell bare noen hundre meter fra det japanske konsulatet. Kim begynte på Yuwen Middle School, en kinesisk privatskole som skulle være den mest progressive skolen i byen.

På Yuwen Middle School møtte Kim en ung lærer ved navn Shang Yue som i en kort stund skulle bli hans mentor. Shang Yue åpnet biblioteket sitt for Kim når han fikk høre om Kims anti-japanske tilbøyeligheter. Shang Yue fikk sparken på grunn av sine synspunkter etter bare et halvt år, men han skulle senere bli en av Kinas fremste historikere. Datteren hans husker Kim som litt av et skolelys.

Det står en stor statue av Kim Il-sung på plassen foran Yuwen Middle School, men plakettene på sokkelen er helt uten tekst. Statuen er en gave fra Nord Korea, men om den er levert uten tekst, eller om den har blitt fjernet av kineserene vites ikke. Uansett så var det kanskje litt pinlig for den sore far fra Korea at han har utdannelsen sin fra en kinesisk skole. Det fantes flere koreanske skoler i byen også på den tiden.

Bok og Film

Live bokblogging: En lang marsj

Kvikk oppdatering fra kveldens altfor sporadiske lesning, og Martin prøver å få kontroll på barndommen til Kim Il-sung.

Som nevnt i forrige post så hevdet Kim Il-sung at oldefaren hans var med på å massakrere mannskapet på et væpnet amerkansk handelsskip i 1866. Dette gikk ikke upåaktet hen. Koreanske historikere hevder at mannskapet på General Sherman ikke var annet enn pirater og gravrøvere. Hvem vet, men USA gikk til gjengjeldelse. Etter noen turbulente år ble imidlertid en fredsavtale forhandlet frem, med hjelp av Kina, og resultatet var at Korea ble åpnet for kristendommen og misjonærer. Dette slo an i en slik grad at Pyongyang en tid ble kalt for Koreas Jerusalem.

Begge foreldrene til Kim Il-sung var svært så aktive brukere av kirken. Kim hevdet at de ikke var religiøse, men at moren brukte kirken som et sted hvor hun kunne få en sikkert velfortjent pause fra dagens slitsomme gjøremål. Faren skal ha brukt kirken til å spre sitt budskap om å bekjempe de forhatte japanske okkupantene. Selv tror vi selvfølgelig akkurat hva vi vil om den saken.

Men japanske okkupanter altså. Kim ble født i 1912, to år etter at Japan hadde tatt administrativ kontroll over Korea. Japan ville gjøre Korea japansk. Japansk ble det offisielle språket, koreansk skulle heretter kun være en lokal dialekt. Dessuten slo man ned på kristendommen, noe som kan ha vist seg å være en tabbe?

For fattige og sultne koreanere flest ville kanskje ikke brydd seg større om politikken hvis de hadde fått ha dagliglivet stort sett i fred, men når man prøvde å legge begrensninger på religionsutøvelsen deres så ble det plutselig en annen skål? Ihvertfall så ble det til at det var sterke bånd mellom motstandsbevegelsen og kirken. Derfor kan det godt være sant at faren til Kim deltok i anti-japanske videreverdigheter gjennom kirken slik Kim hevder.

Men Kim gjør faren sin til litt av en revolusjonær helt, en leder for motstandsbevegelsen, og det er nok ganske så overdrevet.

Kim og familien gjorde som så mange andre koreanere på den tiden. I 1920 flyttet de over grensen til Kina og provinsen Mandsjuria. Kim hevder de flyttet for at faren bedre kunne organisere motstandskampen. Sannheten er nok heller at de flyttet på grunn av matmangel og dårlige tider. Det var enormt mange koreanere som gjorde dette på den tiden. Kim lærte seg kinesisk, men like før han ble elleve år besluttet faren hans at en koreansk gutt måtte ha en koreansk oppvekst eller noe i den duren.

Så enda ikke fyllt elleve år blir Kim Il-sung utstyrt med et håndtegnet kart, og en liste over vertshus hvor han kan få losji, og må begi seg ut på veien fra Mandsjuria tilbake til hjembyen. Mesteparten av veien går han til fots, med minimalt med penger. En strekning på omtrent førti mil. Når jeg var elleve var det såvidt jeg gadd å gå i butikken…

Ellers kan vi nevne at faren til Kim var femten år gammel når han giftet seg med hun som skulle bli moren til Kim. Det skal ha vært en del snakk om dette siden han giftet seg over sin stand, skjønt stand betydde ikke at man hadde noe særlig mer penger enn andre i Korea på den tiden. De eneste som levde i noen form for luksus var antagelig bare en liten håndfull med japanere og amerikanere i Pyongyang. Moren og faren til Kim traff hverandre fordi de gikk i samme kirke.

Faren døde forøvrig bare litt eldre enn tredve år.

Bok og Film

Live bokblogging: General Sherman i Korea

Vi fortsetter å blogge live mens vi leser Bradley K.Martins bok om Nord Korea og Kim v.1.0 og Kim v.2.0. Første del, om prologen finner du her, og andre post, om første kapittel her.

I 1866 seilte et væpnet amerikansk handelsskip ved navn General Sherman opp elven Taedong, nesten helt opp til Pyongyang. Målet var å misjonere for kristendommen, samt å få i gang noe handel med et Korea som førte en streng isolasjonistisk politikk. På veien oppover elven fyrte man av kanonene, tok en koreaner til fange, og stoppet for å la en misjonær som var med på ferden preke og dele ut løpesedler.

Men så klarte kapteinen å kjøre skuta på grunn. Dermed klarte koreanerene, på ordre fra guvernøren, å få satt fyr på skipet ved hjelp av en brennende flåte. Mannskapet evakuerte, men ble hakket i småbiter når de nådde land. Forholdet mellom Korea og USA hadde fått en trøblete start.

Kim Il-sung hevdet etter at han overtok makten i Pyongyang at det var hans oldefar som ledet mennene som angrep skipet. Han har med andre ord en genetisk disposisjon til å kjempe mot inntrengere. Det er det all grunn til å ta det med noen kilo salt, men det er ihvertfall sant at familien til Kim Il-sung bodde i landsbyen der det hele foregikk. Det kan med andre ord være noe i det, men om det er sant eller ikke får vi sannsynligvis aldri vite med sikkerhet.

Memoarene til Kim Il-Sung er nemlig fulle av ville historier som åpenbart er fabrikert i propagandasammenheng. Som f.eks da faren til Kim, sammen med to andre ble tatt til fange av en skokk med banditter. Mens bandittene røykte opium klarte en av dem å komme seg løs, han hjjalp så de andre to fri, men i steden for å stikke som faen så bestemte de tre kumpanene seg for å banke livsskiten ut av bandittene gjennom sine fantastiske ferdigheter i kampsport. Litt forunderlig at de i det hele tatt ble tatt til fange spør du meg…

Men alllikevel; i årene rett før sin død skrev Kim Il-sung flere bind med memoarer som gir en litt mer jordnær versjon av livet hans enn den alle spøkelsesforfatterene propagandaministeriet tidligere hadde presentert. De er fortsatt ikke helt å stole på antagelig, men en forsiktig lesning kombinert med andre kilder og annen kunnskap skal ifølge Martin kunne kaste nytt lys på den snodige diktator.

Blant annet har det altså kommet frem at Kim Il-sung, som har klart å fjerne omtrent hvert eneste spor av religion i Nord Korea, med unntak av dyrking av ham selv, faktisk var en ivrig bruker av kirken i sine yngre dager. Ja faktisk så var fyren en periode organist i kirken. Dette skal ha vært en viktig bakgrunn for hans prosjekt om å opphøye seg selv til en guddommelig skikkelse…

Bok og Film

Live bokblogging: To the city of the god-king

I første kapittel i Under the loving care of the fatherly leader forteller Bradley K.Martin om sine inntrykk fra sitt besøk i Pyongyang og Nord Korea i 1979. Han var den gangen del av den første store kontigenten av amerikanere som besøkte landet etter Koreakrigen, og det er et merkelig samfunn han beskriver.

read more »

Uncategorized

Live bokblogging: Prolog

Prologen på Martins Under the loving care of the fatherly leader er ihvertfall lovende. Den er deilig kort, og åpner med et sitat fra HG.Wells’ fine The Time Machine.

Here and there among the greenery were palace-like buildings…”Communism” said I to myself…There were no hedges, no signs of proprietary rights, no agriculture…The shop, the advertisement, traffic, all that commerce wich constitutes the body of our world was gone. It was natural on that golden evening that I should jump at the idea of a social paradise.

Prologen fortsetter med Wells og summerer opp hvordan hans reisende i tid har kommet til år 8200 eller deromkring, og menneskene har blitt delt i to raser. Eloi og Morlock. Eloiene nedstammer fra de rike, mens Morlockene nedstammer fra arbeiderklassen. I 8200 så er det Morlockene som dominerer, og Eloiene er lite annet enn kveg for de underjordiske Morlocker. Wells fantaserte om at denne utviklingen ville ta noe sånt som 800 milennier, men prologen hevder at i Nord Korea så har man hatt en bemerkelsesverdig lik utvikling i løpet av bare et halvt århundre.

Denne utviklingen, som det vil bli vanskelig og tidkrevende å forandre, kan hovedsaklig tilskrives to menn. Kim Il-sung og hans sønn Kim Jong-il. Boka er historien om hvordan de gjorde det.

Spennende!

%d bloggers like this: