web analytics

Tag Archives: Historie

Hummer og kanari

Jonestown

Jim Jones: I’ve tried my best to give you a good life.

In spite of all that I’ve tried, a handful of our people, with their lies, have made our life impossible. There’s no way to detach ourself from what’s happened today.

Not only are we in a compound situation; not only are there those who have left and committed the betrayal of the century; some have stolen children from others and they are in pursuit right now to kill them, because they stole their children. And we are sitting here waiting on a powder keg.

So, to sit here and wait for the catastrophe that’s going to happen on that airplane – it’s going to be a catastrophe. It almost happened here. Almost happened when the Congressman was nearly killed here. You can’t steal people’s children. You can’t take off with people’s children without expecting a violent reaction. And that’s not so unfamiliar to us, either, even if we – even if we were Judeo-Christian – if we weren’t Communists. The world opinion suffers violence and the violent shall take it by force. If we can’t live in peace then let’s die in peace.

[Applause.]

We’ve been so betrayed. We have been so terribly betrayed

[Music and singing.]

What’s going to happen here in a matter of a few minutes is that one of those people on that plane is going to shoot the pilot – I know that. I didn’t plan it, but I know it’s going to happen. They’re gonna shoot that pilot and down comes that plane into the jungle. And we had better not have any of our children left when it’s over. Because they’ll parachute in here on us.

I’m going to be just as plain as I know how to tell you. I’ve never lied to you. I never have lied to you. I know that’s what’s gonna happen. That’s what he intends to do; and he will do it. He’ll do it.

What’s with being so bewildered with many, many pressures on my brain seeing all people behave so treasonous – there was just too much for me to put together. But I now know what he was telling me. And it’ll happen. If the plane gets in the air even.

So my opinion is that you be kind to children, and be kind to seniors, and take the potion like they used to take in Ancient Greece, and step over quietly; because we are not committing suicide – it’s a revolutionary act. We can’t go back; they won’t leave us alone. They’re now going back to tell more lies, which means more Congressmen. And there’s no way, no way we can survive.

(…)

Jim Jones: Free at last. [crowd clapping] Please, keep your emotions down, keep your emotions down…Children, it will not hurt if you will be, if you’ll be quiet, if you’ll be quiet. [children crying in background, humming, music] It’s never been done before you say? It’s been done by every tribe in history, every tribe facing annihilation. All the Indians in the Amazon are doing it now. They refuse to bring any babies into the world. They kill every child that comes into the world, because they don’t want to live in this kind of a world. So be patient, be patient…death is…I tell you I don’t care how many screams you hear, I don’t care how many anguished cries…Death is a million times preferable to ten more days of this life. If you knew what was ahead of you, if you knew what was ahead of you, you’d be glad to be stepping over tonight. Death, death, death is common to people…And the Eskimos, they take death in their stride. Let’s, let’s be dignified. If you’ll quit telling them they’re dying, if you adults will stop some of this nonsense…Adults, adults, adults, I call on you to stop this nonsense. I call on you to quit exciting your children when all they’re doing is going to a quiet rest.

Mann: All I’d like to say is that my so-called parents are filled with so much hate.

Mann: I think you people out here should think about how your relatives was and be glad that the children are being put to rest, and all I can say is that I thank Dad for making me strong to stand with it all and make me ready for it. Thank you.

Jim Jones: All that’s, let me—all they’re doing is taking a drink, that takes, to go to sleep…That’s what death is, sleep…I know, but I’m tired of it all.

Kvinne #1: …loving thing we could have ever done, the most loving thing all of us could have done and it’s been a pleasure walking with all of you in this revolutionary struggle. No other way I would rather go than to give my life for socialism, communism, and I thank Dad very, very much.

Kvinne #2: That, that Dad’s love and mercy, goodness and kindness and bring us to this land of freedom, his love, his mother was the advanced, the advanced guide to socialism and his love, his mercy will go on forever, unto the…

Jim Jones: Where’s the vat, the vat, the vat? Where’s the vat with the green C thing? CN…The vat, with the green CN please. Bring it here so the adults can begin…beg you, don’t, don’t, fail to follow my advice, you’ll be sorry…You’ll be sorry…[unintelligible word]…that we’ll do it than that they do it.

Stemmer i bakgrunnen: That’s right, that’s right.

Jim Jones: …Must trust, you have to step across…We used to sing, “This world, this world’s not our home.” Well, it sure isn’t…We were saying it sure wasn’t…really doesn’t want, you’re telling me. All he’s doing is what we’ll tell him. Assure these…Can some people assure these children of the relaxation of stepping over to the next plane? That’d set an example for others. You set one thousand people who say, “We don’t like the way the world is…”

Stemmer i bakgrunnen: That’s right, that’s right.

Jim Jones: Take our life from us, we laid it down, we got tired. We didn’t commit suicide. We committed an act of revolutionary suicide protesting the conditions of an inhumane world.

Hummer og kanari

Veien til paradiset

W.Eugene Smith var en amerikansk fotojournalist. En av de virkelig store gutta. Han var med de amerikanske styrkene på deres øyhopping gjennom Stillehavet. Saipan. Guam. Iwo Jima. Okinawa. Selv om du kanskje ikke har hørt om W.Eugene Smith før, er sjansen for at du har sett noen av bildene hans allikevel. Som dette fra Saipan der amerikanske soldater finner et skadet spebarn.

Eller kanskje dette, der amerikanerene sprenger en japansk hule på Iwo Jima. Dette bildet ble brukt på forsiden av Life Magazine i april 1945.

På Okinawa gikk det imidlertid galt for Smith. Japanerene brukte bombekastere mot de fremrykkende amerikanske styrkene, og Smith ble truffet. Ryggen ble ødelagt, og Smith tilbragte de neste to årene på sykehus. I denne perioden tok han ikke et eneste bilde, og hvorvidt han noen gang ville vende tilbake til yrket var lenge uklart. Så, en vakker dag, gikk han en tur sammen med sine to små barn. Pat og Juanita. Her er resultatet.

Det sies at et bilde sier mer enn tusen ord. Mulig det, bildet står seg godt uten noen ord ved siden av også. Men kanskje trer skjønnheten i dette bildet enda tydeligere frem når man leser Smiths egne ord om hvordan bildet ble tatt?

While I followed my children into the undergrowth and the group of taller trees – how they were delighted at every little discovery! – and observed them, I suddenly realized that at this moment, in spite of everything, in spite of all the wars and all I had gone through that day, I wanted to sing a sonnet to life and to the courage to go on living it….

Pat saw something in the clearing, he grasped Juanita by the hand and they hurried forward. I dropped a little farther behind the engrossed children, then stopped. Painfully I struggled — almost into panic — with the mechanical iniquities of the camera….

I tried to, and ignore the sudden violence of pain that real effort shot again and again through my hand, up my hand, and into my spine … swallowing, sucking, gagging, trying to pull the ugly tasting serum inside, into my mouth and throat, and away from dripping down on the camera….

I knew the photograph, though not perfect, and however unimportant to the world, had been held…. I was aware that mentally, spiritually, even physically, I had taken a first good stride away from those past two wasted and stifled years.

W.Eugene Smith vendte tilbake til Life Magazine i 1947, og perfeksjonerte der fotoessayet som journalistisk sjanger. Bildet av Pat og Juanita denne solskinnsdagen sendte han inn til Edward Steichens berømte fotoutstilling, The Family of Man, i 1955, der bildet fikk lov til å avslutte utstillingen. Siden har det oppnådd en slags ikonisk status i fotoverdenen, og det er antagelig ganske mange som har forsøkt seg på å gjenskape magien i dette fotografiet opp gjennom årene. Jeg også, riktignok før jeg hadde sett Smiths bilde, eller lest historien bak det.

Klikk gjerne på bildet for større versjon

Her føler jeg at jeg burde avslutte denne posten med et eller annet dypsindig om livets mange fasetter, veien til paradiset, og det ene med det andre, men jeg skiter i det. Ta heller en ekstra liten titt på bildene dere.

Hummer og kanari

Samtaler med Hagbarth #4: Om historie, religion, vitenskap. Og litt fotball.

Hagbarth i en posisjon han svært sjelden inntar...

– Hvilke lag holder du med?

– Jeg holder med Odd, litt med Brann, også heier jeg på Norge og Manchester United.

– Mmm. Jeg holder med Odd, og Brann, og Norge og Danmark. Sant Rosenborg er de teiteste?

– Ja, de er ganske teite. De kommer fra Trondheim.

– Jeg vil i hvert fall ikke heie på noen lag som kommer fra noe som har med troll å gjøre!

– Ehh…TRONDheim, ikke Trollheim.

– Jammen det ligner. Jeg synes de er teite. Brann kommer fra Bergen.

– Ja det stemmer.

– Der har jeg vært. Jeg heier på alle stedene jeg har vært. Er det lengre til Trollheim enn til Danmark?

– Nei, det er nok litt lengre til Danmark enn til Trollheim. (Noe sier meg at denne byen aldri kommer til å hete noe annet heretter)

– Sant Danmark ikke er i Norge?

– Nei, Danmark er et eget land, men en gang så var faktisk Norge og Danmark samme landet på en måte.

– Ja, og en gang var Tyskland i Norge!

– Du tenker på under krigen?

– Ja. Men du? Hvorfor tok Tyskland Norge enkli?

– Tja si det. På den tiden var det en gal mann som bestemte i Tyskland, og han syntes at han burde bestemme over Europa, så han sendte soldatene sine for å ta så mange land de kunne…

– Ja nå vet jeg hvordan det var! Den gale mannen lurte soldatene sine. Han sa at Norge hadde gjort noe som de ikke hadde gjort, og da ble soldatene sinte, og så ble det krig!

– Nja, det var ikke helt sånn da. Det handlet litt om at under krigen så var det viktig å være kongen på havet, og for å være kongen på havet var det viktig å ha kontroll på den norske kysten. Tyskland ville ikke at England skulle ha kontroll på kysten vår, så derfor tok de Norge slik at England ikke skulle kunne gjøre det.

– Men de vant ikke. Det var England som vant.

– Ja. England, USA og Sovjet vant.

– Sant at vi ikke vant?

– Nei, vi er jo et lite land, det var ikke så mye vi kunne bidra med. Men mange gjorde det de kunne, og det hjalp nok litt det også.

– Men skal jeg si deg noe morsomt?

– Mmmm

– En gang så trodde Gard på Gud!

– Gjorde han det? Men han har slutta med det nå altså?

– Ja. Jeg tror heller ikke på Gud.

– Nei…

– Men jeg tror på Jesus!

– Jaha, men er ikke det litt rart? Er ikke Jesus sønnen til Gud da?

– Nei, det var ikke sånn det var. Det var bare noe de fant på det, sånn at det skulle bli litt mere morsomt. Nesten som på film lissom.

– Aha, så det var sånn det var altså. Så Jesus var egentlig bare en vanlig mann han da?

– Ja. Tror du på romvesener?

– Nja, ikke egentlig. Om det finnes noe liv der ute i verdensrommet så er det uansett så langt unna at vi aldri ville fått besøk av dem.

– Sant månen er langt unna?

– Ja det er et stykke.

– Hvis romvesenene skulle hoppe fra månen og ned på jorda hadde de nok dødd.

– Ja…

– Hvis ikke de landet på en trampoline da.

– Nei da hadde de vel bare spretta rett opp til månen igjen.

– Nei det er ikke sånn, det er bare på Lego City det. Det går ikke i virkeligheten!

– Nei du har vel rett…

– De hadde i hvert fall dødd hvis de landet på et fjell. Eller under havet.

– Ja, eller om de hadde landet i havet og blitt spist av en hai.

– Pappa. Alle hadde dødd da!

Hvis Jan Garbarek var en revolvermann...

We got him!

Hvis Jan Garbarek var en revolvermann...

Historien rimer

Dette bildet er fra Union Square i New York en eller annen gang på 20-tallet. På baksiden av bildet står det følgende:

40.000 unemployed in Union Square in New York demonstrate with many posters asking work or wages; but were quelled by police

%d bloggers like this: