web analytics

Tag Archives: Hotell

Hummer og kanari

Thon vs. Bjarne Håkon

Hotel Thon Opera

Etter at Lotta Elstad kom ut med boka si om de såkalte drittjobbene så har det jo blitt en del skriverier. Elstad jobbet som tilkallingsvikar på et Thon-hotell i to måneder for å drive research, og det er nettopp denne ordningen med ringevikarer som har fått mye av fokuset de siste dagene.

Hotell og restaurantarbeiderforbundet mener at praksisen med ringevikarer er ulovlig, og anslår at drøyt 50 prosent av de ansatte ved Thon-hotellene er ansatt på denne måten. Skjønt ansatt og ansatt, ifølge Jorid Tveita i arbeiderforeningen jobber ringehjelpene uten lovlig kontrakt. De har en kontrakt som sier at de ikke har krav på arbeid. Arbeidsgiver ringer når behovet er til stede, og når arbeidsdagen er over så opphører arbeidsforholdet. Dette synes arbeids og vekkerklokkeminister Bjarne Håkon Hanssen er dumme greier.

– Jeg er enig med de ansatte i at den type arbeidsforhold som de beskriver er helt uakseptabelt

Kanskje Bjarne Håkon Hanssen foretrekker at hotellene gjør det slik man gjør det i kommunene? Dropper hele ringevikarordningen, og heller ansetter arbeidstakerne i stillingsprosenter på mellom 4.76% og 9,44%? Så er man i det minste ansatt liksom?

Nå kjenner ikke jeg så godt til hotellbransjen annet enn fra min egen arbeidsplass på Byens Beste Hotell. Der står det bra til på de fleste områder, men det betyr selvfølgelig ikke at alt er bare fryd og gammen i hele bransjen. Det går sikkert an å utnytte ringevikarordningen fra arbeidsgiversiden, og det blir sikkert gjort, men på den annen side så er det vanskelig å drive et hotell uten å måtte ringe etter vikarer fra tid til annen. Jeg vil tro at hotelldirektører flest ser verdien av å ha stabile og dyktige arbeidstakere ansatt under ordentlige vilkår. Men folk blir syke, og det er altså begrenset hvor mange man kan ha ansatt i full tid hvis man også vil at hotellet skal levere et akseptabelt driftsresultat.

Et hotell er ikke som Olje og Energi-departementet, der man kan ansette folk som konsulenter og gi dem en pen årslønn for å jobbe en dag i uken.

Den forrige regjeringen ville gjøre det lettere for arbeidsgiver å bruke midlertidig arbeidskraft. Det ble reversert når de rød-grønne tok over. Det er bra det, men man må ikke gjøre det for vanskelig heller. Og selv om man skal være på vakt overfor sosial dumping og den slags så vil jeg vel anta at en relativt stor del av dem som er ansatt som ringevikarer i hotellbransjen er studenter, eller har en annen jobb ved siden av?

Så jeg har altså rett og slett litt problemer med å ta Bjarne Håkon Hanssen alvorlig når han går ut mot Olav Thon og det E24 kaller for Thon-kontraktene. De rød-grønne har vel ikke lagt seg så alt for hardt i selen for å gjøre noe for alle dem som jobber i merkelige stillingsprosenter i offentlig sektor. Disse er jo også på sett og vis ringevikarer.

Men det er klart det er lettere for Bjarne Håkon Hanssen å kritisere Thon for rovdrift og uverdige forhold, enn å gå på kommunene for det samme.

Men det går ikke så veldig bra når Olav Thon rykker ut for å forsvare seg heller. Hør på denne:

– Ved gjennomføring av den såkalte ringevikarordningen får en mengde mennesker, som ikke har anledning til å jobbe fulltid til faste tider, mulighet for å arbeide til tider som de selv finner passende.

Den er det vel ingen som kjøper?

Andelen av midlertidig ansatte er økende sier SSB. Mange midlertidig ansatte, eller deltidsansatte, ønsker å jobbe mer og i fast stilling. Thon skjønnmaler mens Hanssen driver stemmefiske.

Og om fire år har sannsynligvis ikke forholdene endret seg det minste til det bedre, verken på Thon-hotellene eller på sykehjemmene i de AP-styrte kommunene?

Creative Commons License photo credit: traed mawr

Hummer og kanari

Kjønn og lønn


Jeg har akkurat kommet på jobb da han kommer ut av heisen i lobbyen og skjener bort til resepsjonen. Både blikket, gangen, og øldunsten antyder at han har hatt seg et lite vorspiel på rommet sitt. Hanser ut til å være i femtiårene, og jeg har aldri sett ham før.

– Kan du skaffe mæ ei drosje?

– Det burde være innenfor mitt kompetanseområde ja.

Jeg ringer drosjene, får svar, og bil er på vei.

– Fem minutter, sier jeg til mannen.

– Æ kan ikkje fatte at du som e mann kan jobbe her!

Jeg hører hva han sier, men kan liksom ikke tro det allikevel.

– Unnskyld?

– Æ kan ikkje fatte og begripe at du som e mann kan jobbe her!

– Hvorfor i all verden skulle jeg ikke kunne det?

– Kor mye tjener du i måneden?

– Hva har det med saken å gjøre?

– Æ har 45-50 tusen utbetalt i måneden, kor mye har du?

– Nei, jeg har vel omtrent halvparten, sier jeg. Noe som er en ganske kraftig overdrivelse så lenge vi snakker netto. Men det er tilfredsstillende for vår venn nordlendingen. Han nikker megetsigende på hodet på en sånn der “I rest my case” måte.

Senere kommer fyren tilbake igjen fra byen, og bruker resten av natta tilå plage livet av meg. Han får ikke nøkkelkortet til å virke. Forstår ikke hvorfor døra låser seg når han går ut av rommet. Han kommer ned i lobbyen og klager på at han ikke kommer inn på rommet sitt for n’te gang, og når jeg -også for n’te gang – blir med ham opp for å låse opp så står døra på vidt gap. Han kommer seg ikke på internett. han låser seg ute fra sitt eget toalett. han bruker altanen som pissoar. Han røyker inne, og ikke minst tyller han i seg uhorvelige mengder med alkohol.

Når jeg skriver dette ser jeg jo at han har et poeng. Uavhengig av kjønn, jeg kan ikke fatte at jeg kan jobbe her.

Creative Commons License photo credit: renedepaula

Hummer og kanari

Ikke gå alene

En herværende hotellresepsjon, klokken 02.55 eller deromkring:

– Drrrring, drrrring, drrrring (telefonen ringer)

– Resepsjonen

– … Ja … det er fra 502 her. Jeg lurte på om du hadde hatt noe rabalder nede i resepsjonen nylig?

– Nei her har det da vært rolig den siste timen ihvertfall.

– Ja, jeg bare lurte for her oppe i gangen var det et helvetes bråk akkurat, jeg lurte på om du hadde hørt noe.

– Nei, jeg har ikke hørt noe her nede, men jeg får ta meg en runde og se om jeg kan høre noe, så skal jeg be dem dempe seg litt.

– Et godt råd til deg, ikke gå alene!

– Såpass ja?

– Ja, det var vill slåsskamp, det hørtes ut som om de holdt på å drepe noen. Jeg ville ikke gått opp alene hvis jeg var deg.

– Ja, det er jo ikke akkurat som om jeg har noe valg da, jeg er alene her på natta, så det blir nok alene ja, men takk for at du sier i fra.

– Lykke til!

– Takk og god natt. 

Creative Commons License photo credit: markhillary

Hummer og kanari

Hjemsøkt

Ifølge Firda tror de ansatte på Quality Hotel Førde at hotellet de jobber på er hjemsøkt av den tidlige eieren Mathilda Moran. Husøkonom Therese Vie forteller:

– Eg skulle ha ei omvising av eit rom i gamlefløya, og då eg skulle opne døra inn til soverommet stod den bom fast. Etter ein del dytting gav eg nesten opp, men valde å gje ein siste trøkk med skuldra. Då fòr døra opp, og eg ramla nesten inn i rommet. Det var som om nokon heldt døra frå innsida, og brått sleppte henne. Eg vart livredd.

Alle ansatte vet visst at det spøker i gamlefløyen, og kokkene Grethe Helle og Ingvild Hammer har opplevd merkelige hendelser i sene kvelder på kjøkkenet som ligger i den delen av bygget som er fra 1860:

– Ofte kan ein ense at nokon står i dørkarmen ut mot restauranten, men når ein ser etter er det ingen der, forklarer Grethe.

– For nokre dagar sidan datt ei lampe ned i hovudet på meg, og ingen kan forstå korleis den lausna, supplerer Ingvild.

Dette blir jeg litt misunnelig på. Det hadde jo vært atskillig kulere å jobbe på et hotell hvor tidligere eiere gikk igjen, enn å jobbe på et hotell hvor nåværende eiere bare av og til slenger innom for en gin og tonic. Og la meg ikke en gang begynne med Petter Stordalen. Men det er klart, Byens beste hotell feiret jo tiårsjubileum i år, (ja, vi feiret vel strengt tatt ikke noe som helst?) og det tar nok litt lenger tid å opparbeide seg et ordentlig spøkelse. Den eneste som går igjen hos oss er Fru Træen, og hun er ikke dau en gang, bare pensjonert.

Så når jeg ler av spøkelseshistoriene på Førde Hotell så må det sees i lys av denne misunnelsen.

Kommende hotellsjef der inne i Lyskrysshotellet, Tore Solbakken, har merket seg at de ansatte er redde, men selv tror han ikke noe større på gjenferdets eksistens. Han sier ikke noe om hvorvidt han har planer om å sjekke hvordan det ligger an med svinn på øl, vin og brennevin på hotellet, men jeg anbefaler ham ihvertfall å holde et våkent øye på disse tallene. Bare sånn for sikkerhets skyld.

Til Firda sier Solbakken:

– Alle som jobba her over tid har opplevd mykje uforklarleg, og når det skjer noko plar ein å skulde på Mathilda.

Kjekt for ham det. Når det skjer noe uforklarlig hos oss pleier vi å skylde på ledelsen.

Hummer og kanari

Hoff?

Når jeg for snart seks år siden fikk en bestilling i baren på en GT, og ikke visste at det kunden ville ha var en Gin Tonic, da var det jeg som var bonde i byen og gudsord fra landet.

Men når en kunde i dag ber om en Hoff, og jeg ikke skjønner at det er en flaske med Carlsberg han mener, da er det vel ikke jeg som er idioten?

%d bloggers like this: