web analytics

Tag Archives: Humor/Satire

Hummer og kanari

Regjeringen freder Norges eneste vulkan

Denne ukas moment of zen?

Klikk på bildet for større (og leselig versjon)

Hummer og kanari

Dødningehoder både her og både der

VG avslører i dag, eller rettere sagt i går, at norske soldater fra Telemark bataljon skal ha sprayet dødningehoder på Afghanske hus. Dette er fæle greier, særlig siden det virker som om, basert på dagens, eller rettere sagt gårsdagens, mediestorm, at de norske soldatene bare har fått utdelt dødningeskallen, men ikke har ringen med det godes merke på den andre hånden. Det kan jo ikke gå bra, man kan ikke være hard mot de harde, hvis man ikke samtidig er god mot de gode. Leser ikke Faremo Fantomet?

Men vi som liker å gå litt bak nyhetene. Lese litt mellom linjene. Tenke litt lenger enn nesetippen. Masturbere med både høyre og venster hånd for å unngå senebetennelese. Vi merket oss kanskje en liten sak i dagens, eller rettere sagt gårsdagens Dagblad.

Ja, se til høyre her dere. Her ankommer Mette Marit BI til sin første skoledag, og i følge alltid etterettelige Dagbladet, eller rettere sagt Gårsbladet, så har hun kastet seg på dødninghode-trenden.

Jeg blir litt i stuss kjenner jeg. Jeg ser for meg flere scenarioer her. Kan det tenkes at hele den saken med Afghanistan-dødningehodene er oppblåst som bare det? Man kan vel ikke klandre Telemark bataljon for å følge med i motebildet? Kan vår alles kjære Mette Marit bruke dødningehoder for å pynte seg litt og føle seg vel, så kan man vel ikke klandre våre beste menn for å prøve å pynte litt opp og gjøre det trivelig rundt seg der nede der opiumen gror?

Eller kan det være at det er Telemark bataljon som har merket Mette Marit med dødningehoder også? Nei, jeg vil ikke en gang tenke den tanken fullt ut…

En annen teori er at det slettes ikke er dødningehoder de har malt på husene rundt omkring i Afghanistan, men derimot bilder av Grete Faremo?

Forøvrig: Alle norske barn har jo de siste 20 årene blitt hjernevasket med historier og sanger om denne karen her, så jeg er i hvert fall ikke det minste overrasket over at det går litt over styr for våre tapre soldater.

Vær klar til kamp når alarmen går, vi jobber best når det dundrer…

Hummer og kanari

Johanna våknet opp til bursdagskake

Nå gleder hun seg til å begynne i full jobb i hjemmehjelpen igjen


Creative Commons License photo credit: *Kicki*

(Blabladet): Etter å ha vært aktivt sykemeldt på grunn av hjernerystelse i nesten tre uker, eklærte fastlegen Johanna Riis for helt frisk igjen, og hun er klar til å stille på jobb igjen mandag morgen.

Beskjeden fikk hun på sin egen bursdag, og nå ser 53-åringen frem til å svinge mopp og støvsuger igjen.

Tatt igjen det tapte

– Denne uken har jeg jobbet veldig hardt fysisk for å se om helsa tålte det. Hver dag har jeg økt mengden med støvsuging og gulvvask. Selv om jeg innerst inne har følt meg klar hele uken, har jeg samtidig respektert fastlegens råd om å vente til fredag med å ta en avgjørelse, skriver Johanna på sin blogg.

Etter å ha vært på jobb i dag dro Johanna på legekontoret for å gjennomføre de siste testene hos fastlegen.

– Jeg dro i ettermiddag etter jobb for å gjennomføre den siste testen hos fastlegen. Den gikk veldig bra og jeg fikk endelig det klarsignalet jeg håpet på.

– Mitt personlige mål har hele tiden vært at jeg skulle bli friskmeldt til mandag morgen og den beskjeden fikk jeg altså i dag.

«Koselig bursdag»

Den tidligere kassedamen på Kiwi beskriver bursdagen sin som koselig.

– Jeg våknet til gaver fra min mann og vår datter Ella, før Ella måtte skynde seg på skolen, der hun hadde prøve i eldre historie. Har også hatt en veldig koselig samtale på telefon med min datter Anna som bor i Kristiansund, skriver Johanna.

Etter å ha vært på legekontoret og kost seg med familien drar Johanna nå på syklubb med flere av arbeidskollegene.

– Jeg har savnet å stå opp om morgenen og spise frokost med mannen min før vi begge gikk på jobb. Jeg er veldig spent på hvordan arbeidsdagen blir på mandag og nå er det hvile og riktig inntak av mat og drikke som står på planen i helgen.

Hummer og kanari

200 år er mer enn nok

Jeg klarer visst aldri å venne meg til den der litt merkelige skikken med å gratulere hverandre med dagen på 17 mai. Jeg har da ikke bursdag før i august, tenker jeg, og så vet jeg ikke hva jeg skal svare, føler meg bare dum, og så blir hele situasjonen bare pinlig. Ikke er jeg helt sikker på hva vi egentlig driver på og gratulerer hverandre for heller. Joda, jeg vet at vi feirer Grunnloven, Eidsvoll, Falsen og hele den pakka der, men jeg har da for pokker ikke vært med og skrevet noen grunnlov. Jeg har vært oftere på Eidsfoss enn i Eidsvoll, og jeg kan bare så vidt synge første vers av nasjonalsangen uten å nynne noen av strofene. Sant og si så får jeg ikke klump i halsen av flagget som vaier i vind, og jeg driter en lang gammel jegermarsj i om Petter Northug vinner OL-gull eller ei.

Jada, kall meg gjerne en landsforræder, en Quisling, en tølper av verste klasse, men vent litt. Egentlig er jeg jo på deres side.

Dere ja. Bøgen. Folk flest. Dere vet, alle dere som er lei av kultureliter og andre eliter og nå krever å få komme til orde. Bli tatt på alvor. Hørt. Det er dere jeg snakker til, så skru nå ned de fordømte Vassendgutane og hør på hva jeg har å si.

Vi feirer liksom Grunnloven i dag, ikke sant, en grunnlov som snart skal feire 200-års jubileum. Er det ikke på tide at vi reiser oss nå og sier at 200 år er mer enn nok? Hæ?

For var det egentlig sånn at den grunnloven som gutta på Eidsvoll skrev ned i fylla var noe som kom som et krav fra folket? Nei, det var jo ikke det vet dere. Folket var ikke interessert i noen grunnlov. Bøndene ville bare pløye sauene sine i fred, næringslivet var konkurs etter napoleonskrigene, og folk flest, det vil si oss, ga vel jamt blaffen i om vi ble styrt fra Køben eller Stockholm. Eller embedsmenn neri Kristiania-gryta. Folk flest ville ha mat på bordet og en kald en i helgene, de var ikke interessert i noen grunnlov. Ingen fengsles uten lov og dom? Vissvass, vi har da hatt gapestokken i generasjoner, og den har gjort jobben fint. Ingen grunn til å kødde med noe som fungerer. Trykkefrihet? Det eneste som skal trykkes her på gården er lange brune kabler. Den eneste funksjonen grunnloven har er om man kan bruke den til å tørke seg bak etterpå.

Men tror dere de fisefine folka på Eidsvoll hørte på folk flest?

Nei, de gjorde jo ikke det, det vet dere vel, for dere har jo vært ute og gratulert hverandre med dagen i finstasen i dag.

Eidsvollsmennene trodde de visste bedre enn folk flest hva som skulle til, bare fordi de hadde utdannelse og de store hagers selvtillit, og vips så hadde de snekret sammen et dokument som visstnok var svært radikalt for sin tid, inspirert av Montesquieu, den amerikanske uavhengighetserklæringen, den franske revolusjonen og Gud vet hva. For det er jo så jævla fint bare det kommer fra utlandet, ikke sant?

Jævla fisefine flottenfeiere. Hva med en skikkelig NORSK grunnlov, man kunne jo basert den på Håvamål eller noe sånt, et eller annet vikinggreier, men neida. Det er ikke fint nok det vet du. Fine sauser, artisjokker og navn som knapt kan uttales skal det være. Ikke salt kjøtt og tørka fisk. Det er ikke bra nok for fiffen det vet dere. Grandiosa og pølser? Pøh!

Jeg for min del er i hvert fall grundig lei av det. Det er på tide å stå opp nå. Ta grunnloven tilbake. Gi oss en grunnlov for og av folket, ikke det derre skvipete elitegreiene skrevet av folk med briller. Norske mann i hus og hytte, reis eder mot elitene som tror det vet alt så mye bedre. Dette landet Harald berget, Håkon verget, og Olav kristnet, la oss ta det tilbake, kaste av oss brillejesusenes åk slik at vi atter en gang kan stå stolte og si at joda, visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til da vi prøvdes.

Først da kan vi gratulere hverandre med dagen uten brekningsfornemmelser.

Hummer og kanari

Ønsker debatt om rase og IQ

Ikke før Harald Eia har gått av skjermen, kommer forsker Jörg Haldor Svardalsmartnan med et heftig angrep på norsk innvandringspolitikk. Han mener dobermanpincheres intelligens kan være avgjørende for Norges fremtid.

– Problemstillingen i boken min (Dobermanpincher betyr hund som biter. Hardt. Red. anm.) er først og fremst ærlighet. Vi må våge å være ærlige om menneskelige konflikter, det har vi sluttet med i Norge, og det gjelder særlig to områder: kjønn og etnisitet. Og for å ta et kjønnsrelatert problemområde først: Vi har så lave fødselsrater i de fleste europeiske land at vi ikke kan reprodusere oss selv. Noen mener fødselsunderskuddet kan løses ved innvandring, men det er ikke noen bærekraftig løsning. Og det er nettopp det bærekraftige samfunnet jeg er ute etter, sier Jörg Haldor Svardalsmartnan.

– Hvordan vil du gjøre samfunnet bærekraftig, vil du tvinge kvinnene til å føde 2.1 barn?

– Nei er du gal, jeg driter i kvinnene! Men i stedet for å importere arbeidskraft som riktignok er menneskelignende, men som allikevel har et helt annet genmateriale, og som det fortsatt er et åpent spørsmål om det er mulig for den hvite europeer å leve ved siden av uten konflikt, så mener jeg vi må tenke helt nytt. Jeg mener vi kan avle og trene dobermanpinchere til å utføre mange oppgaver, både enkle og mer kompliserte, og at dette kan kompensere for fødselsunderskuddet. Dobermanpincher betyr “hund som biter hardt”, visste du det?

– Blir Norge noe mindre bærekraftig om vi blir fire millioner mennesker, og en million dobermanpinchere, enn om vi blir fem millioner mennesker?

– Ikke nødvendigvis. Men når dette samtidig fører til et fleretnisk og raseblandet samfunn, blir det et problem. Og vi forholder oss ikke ærlig til de problemene dette skaper. Da blir det heller ikke bærekraftig.

– Hvorfor er rase viktig?

– Jammen det er da åpenbart! Dobermanpincheren er en stor og intelligent hund, det finnes nesten ikke grenser for hva man kan lære den. Ikke for å si noe stygt om polske mynder, rhodesiske ridgebacks, chihuahuaer og papilloner, men der kommer det inn naturlige biologiske begrensninger som gjør dem langt dårligere egnet enn dobermanpincheren. Enten det nå handler om størrelse eller intelligens. Dobermanpincheren er rett og slett den hunden som egner seg best til formålet, i tillegg til at den biter veldig hardt!

– Nå tenkte jeg ikke på hunder, Svardalsmartnan, jeg tenkte på mennesker. Hvorfor er rase viktig?

– Jammen det svarte jeg da akkurat på gjorde jeg ikke? Det er politisk korrekt å prise mangfoldet, men jeg tror de fleste er enige i at det går en grense et sted for hvor mange forskjellige språk og lojaliteter et samfunn kan inneholde før det faller fra hverandre. Hvor denne grensen går, vet jeg ikke, men det må vi prøve å finne ut.

– Hva er rase?

– Rase er en kategori brukt i den biologiske systematikken. Noen, men ikke alle arter deles i raser. I de tilfeller der man har valgt å dele en art inn i flere raser, er dette gjort for å representere den geografiske variasjonen i artens morfologiske, økologiske og/eller genetiske egenskaper. Raser sameksisterer altså vanligvis ikke i det samme området. Grensene kan være flytende, men kriteriet er gjerne at vi snakker om befolkningsgrupper som har vært isolert i reproduktiv forstand. Altså at de i begrenset grad har fått tilført arvemateriale utenfra. Urhunder og pariahunder regnes som vår eldste hundegruppe. Den oppsto trolig for mer enn 8 000 siden siden. Et viktig poeng her er at paria betyr uren, eller uekte, visste du det? Forskning har vist at hvis man lar rasene parre seg fritt, så vil de etterhvert vende tilbake til et ur-utseende.

– Jaha?

– Går dette over hodet på deg Hjorthen? De vil etterhvert ligne mer og mer på pariahunder, og altså se uekte og skitne ut, og det ønsker vi vel ikke?

– Snakker vi egentlig om mennesker eller hunder her nå Svardalsmartnan?

– Det kan vel være skitt det samme?

– I boken skriver du at afrikanere i gjennomsnitt har lavere intelligenskvotient enn europeere. Hvorfor er du så veldig opptatt av rase og intelligens, eller rettere sagt, av intelligenskvotient?

– Fordi jeg mener at tilgangen på intelligens er viktig for samfunnets bærekraft.

– Mener du at vi skal sile innvandrere, flyktninger og asylsøkere etter intelligenskvotient?

– Ikke vi. Dobermanpincherene skal gjøre dette.

– Dobermanpincherene?

– Ja. Dobermanpincher betyr forresten “hund som biter hardt”, visste du det?

– Du skriver at norske politikere henter stemmekveg fra utlandet. Kan du dokumentere det?

– Ikke direkte. Men det finnes indirekte bevis. Blant annet et notat fra Labour-regjeringen i England, som viser at innvandring ble brukt som et bevisst virkemiddel for å forandre velgermassen, og dermed få en høyere andel velgere som støttet Labour. Det ville forundre meg mye om ikke norske politikere tenkte i samme baner, særlig i partiene som er mest liberale når det gjelder innvandring. Men det handler om indisier, ikke bevis.

– Tenker du i de baner at venstresidens stemmekveg bør passes på av høyresidens dobermanpinchere?

– Nei, men vi må våge å ta debatten! Vi har også andre forpliktelser, for eksempel mot våre etterkommere. Vi må kunne overlate et bærekraftig samfunn til dem. For meg er dette et etisk spørsmål. Jeg mener ikke at vi skal behandle mennesker dårlig fordi de er av en annen rase, men når flere gode formål støter sammen, må vi våge å ta en ærlig debatt. Boken min handler like mye om etikk som om ren vitenskap. Den handler om vanskelige moralske valg, der det ikke nødvendigvis er slik at ett alternativ løser alle problemer, sier Svardalsmartnan.

– Den europeiske menneskerettskonvensjonen sier at man ikke skal forskjellsbehandle mennesker på grunn av rase.

– Ja, er det rart jeg foretrekker bikkjer? De kan man behandle stort sett som man vil.

%d bloggers like this: