web analytics

Tag Archives: islam

Hummer og kanari

Danske aviser prøver igjen

Danske aviser sliter i motbakke. Kampanje kunne sist høst melde at opplagsutviklingen ser svart ut for både Ekstra Bladet, Berlingske Tidene, Politiken og Jyllands-Posten. Avisene ser nå etter muligheter for å kutte i utgiftene uten å gå til oppsigelser.

Tirsdag ble tre personer arrestert i Danmark, for å ha planlagt drap på Jyllandspostens karikaturtegner Kurt Westergaard – etter hans tegning av profeten Muhammed.

Da får man prøve igjen. Flere danske aviser, deriblant Politiken og Berlingske Tidende, vil i morgen trykke karikaturtegningen av Muhammed på nytt – for å «forsvare ytringsfriheten»

Samt kanskje bli kvitt noen lønnsutgifter ved naturlig avgang i samme slengen.

Hummer og kanari

Osama og jeg

Det er mulig jeg har fortalt om Ali før, men i så fall får dere bare unnskylde meg. Jeg har kommet i den alderen hvor det begynner å bli akseptabelt å gjenta seg selv, dessuten er det vel ikke så mange av dagens lesere som har vært med helt fra børjan og lest hvert eneste ord jeg har skrevet her på siden.

Men altså Ali.

For 15 år siden eller deromkring hadde jeg ambisjoner om å skaffe meg studiekompetanse via et såkalt AMO-kurs. Det gikk i vasken fordi jeg fikk et tilbud jeg ikke kunne si nei til, men noen måneder på skolebenken rakk jeg. På pulten bak meg satt Ali. 

Ihvertfall var det Ali han sa han het, men for hvert år som går blir hukommelsen mer blurry, så når jeg nå tenker tilbake på det så lurer jeg på om ikke det var selveste Osama som satt der så fredelig bak meg og forsøkte å lære seg norsk historie og vanskelige ligninger.  Ihvertfall så hadde han en stor grønn militærjakke på seg hver eneste dag, og en lue som jeg mener bestemt at jeg har sett Osama med når han av og til sender oss livstegn fra en eller annen grotte i Afghanistan. Skjegg hadde han også.

På pulten sin hadde Ali spredd ut flere religiøse skrifter, koranen var sikkert en av dem, men hva vet vel egentlig jeg? Skolebøkene ble plassert over disse igjen slik at det var kjapt å vende tilbake til de hellige skrifter når anledningen bød seg.

Og i det lange frikvarteret midt på dagen så var det tid for bønn.

Ali var ikke så god på å be inni seg, og selv om han ikke snakket høyt så var det vel ikke til å unngå at noen av de andre elevene etterhvert fant det plagsomt at han satt der ved pulten sin, vugget litt frem og tilbake, og messet et eller annet på ord som ingen av oss forsto. Det plaget ikke meg, men så brukte heller ikke jeg frikvarteret til å gjøre lekser. Andre brukte imidlertid disse tre kvarterene eller hvor lenge det nå var til å gjøre skolearbeid, og de fant Alis daglige rutiner mildt distraherende.

Så noen snakket med noen, og noen må ha sagt fra til Ali, for en dag var det slutt på bønnene i klasserommet. Ali pakket militærjakka rundt seg, satte lua på hodet og forsvant. Til neste time var han tilbake, men hvor han hadde vært i mellomtiden var det ingen som visste.

Men vi fant det ut.

En dag hadde nemlig noen vært ute i byen for å kjøpe seg noe, og når de skulle tilbake til klasserommet så sto heisen. Dette var litt merkelig, for den hadde fungert fint når de dro ut av bygget, men nå sto den bom fast. 

Mens de sto der litt i villrede og lurte på om de skulle ta trappene, eller forsøke å ringe noen for å gi beskjed hørte de en velkjent messing fra heissjakta…

Det viste seg at Ali hadde funnet seg sitt eget lille bønnerom, han hadde stoppet heisen mellom to etasjer, og lot det stå til. Så viktig var det for ham.

Dette skjedde i den lille glipen av menneskelig historie hvor vi ikke var redde for noen. Muren hadde falt, og kommunistene var ikke skumle lenger, samtidig var det ingen som hadde hørt om sivilisasjonsklasket slik at de var blitt redde for muslimer ennå. Heldigvis for Ali. I dag hadde sikkert noen ringt til politiet, og før vi visste ordet av det hadde bygget vært oversvømmet av politifolk, bombehunder, og Johan Christian Elden. På 90-tallet ble det hele bare til en morsom historie. Det var en fin tid.

Dette kom jeg på fordi Hildring henledet oppmerksomheten min til en artikkel i Dagsavisen der to somaliere fikk ultimatumet slutt å be i arbeidstiden eller finn deg en ny jobb. Det ble jobben som måtte vike, og dermed kan man begynne å argumentere for hvem man mener bør tilpasse seg mest i slike situasjoner.

De aller aller fleste muslimer er vel egentlig såpass pragmatiske at dette ikke er noe problem. Man samler opp bønnene til etter jobb, og enda har ingen blitt slått til bakken av lynet. Men etterhvert som den muslimske delen av befolkningen øker så vil det naturlig nok også bli flere som ikke er fullt så pragmatiske i sin omgang med religionen sin. Dette kan skape uante problemer.

I England f.eks, der helsedepartementet nylig kom med nye forskrifter som slår fast at leger skal ha bare armer under albuene. Dette er for å stoppe spredningen av infeksjoner, ved å ha bare underarmer kan man vaske hendene og armene grundigere, og dette mener man skal kunne redde liv. Problemet er bare at dette skaper problemer for kvinnelige muslimske leger og legestudenter. Da det skal være mot deres religion å blotte underarmene.

Forskriftene er helt nye, så hvordan dette vil slå ut er foreløpig litt uvisst, men flere engelske universiteter melder om at man har hatt problemer tidligere med å få kvinnelige muslimske studenter til å rulle opp ermene slik at de får vasket hendene skikkelig. Dokumenter fra Universitetet i Birmingham viser at noen studenter heller vil slutte på skolen heller enn å blotte armene, og at dette kan medføre søksmål mot skolen.

Og der står saken. Eksperter på hygiene sier at ingen unntak bør gjøres fra forskriftene, mens Islamic Medical Association insisterer på at tildekning av kroppen, unntatt ansikt og hender, er en av grunnstenene i religionen. De viser til bevis som hevder at det er bedre å dekke til huden for å hindre overføring av bakterier, og antyder at løsningen kan være engangshansker som går til albuen.

Og en eller annen konservativ doktor sier at studentene får sin utdannelse via skattebetalerenes penger, og har å gjøre det som er til pasientens beste. Hvis de ikke klarer å følge samme retningslinjer som alle andre bør de kanskje velge en annen yrkesvei?

Selv heller jeg egentlig mest til samme synspunkt som den konservative legen her, men så er det noe med at det betyr at det som vanlig er de muslimske kvinnene dette går utover, og det er selvfølgelig dumt.

Også tenker jeg at i en rasjonell verden så burde det jo være mulig å forklare en legestudent at bare underarmer redder liv, og at Allah, Gud eller Det flyvende Spaghettimonsteret, hvem man nå måtte velge å tro på, nok heller vil at du blotter underarmene og hindrer spredning av sykdommer enn at du insisterer på at flere skal bli syke i vedkommende høyere skapnings navn.

Samme tenker jeg med bønner i arbeidstiden. Allah kan sikkert se mellom fingrene med en bønn eller to slik at du får penger på kontoen til mat. Dermed lever du lenger, og kan levere bønner i mange flere år enn du ville gjort om du sluttet på jobben til ære for ham, og endte opp med å sulte ihjel. Eller bekymre deg ihjel fordi trygda er lav da, som vel er den norske modellen.

Dessverre er nok ikke alle like rasjonelle som meg.

Og Ali?

Jeg fikk som sagt et tilbud jeg ikke kunne si nei til, og sluttet før jeg lærte meg matematikk og diktanalyse skikkelig, og vet dermed ikke hvordan det gikk med Ali.

Men hvis det virkelig var Osama som satt bak meg i klasserommet der tilbake på midten av nittitallet så kan han vel aldri ha fått fullført AMO-kurset sitt han heller? I så fall tenker jeg at verden jammen hadde vært spart for mye bryderi hvis han bare hadde fått lov til å lese bønnene sine i fred i storefri.

Hummer og kanari

Islams sanne ansikt, eller bare Yemens svar på Fremskrittspartiet?

Jeg er nordmann, født og oppvokst i furet værbitt, og enten jeg nå vil eller ikke så er jeg altså glad i Norge på et eller annet plan. Ihvertfall nok til å felle en tåre når Kjetil Rekdal senker Brasil i Marseille en sommerkveld, og gud hjelpe meg, det er ti år siden til sommeren!

Klart det er sider ved det norske samfunnet, den norske kulturen, som jeg setter større pris på enn andre. Jeg er ikke redd for at landet skal “bli muslimsk” om femti eller hundre år, jeg er ikke opptatt av at “det norske” (hva nå enn det måtte være for noe) skal bevares for enhver pris, tvert i mot tror jeg det bare er positivt med litt innflytelse her hjemme, også fra andre steder i verden enn Storbritannia og USA.

Samtidig så ønsker jeg at det norske samfunnet skal forbli norsk, (igjen, hva nå enn det måtte innebære) jeg har ikke noe ønske om å bo i Yemen.

Sannsynligvis så har flertallet av innbyggerne i Yemen heller ikke noe stort ønske om å bo i vesten?

I forrige utgave av Yemen Times skrev en Maged Thabet Al-Kholidy en kronikk om hvorfor det er nødvendig med vold mot kvinner. Det er ganske hårreisende saker, og artikkelen har blitt tatt til inntekt for islams kvinnesyn og ellers generelle iboende faenskap rundt om på islamkritiske blogger nært og fjernt. Og det er ikke så vanskelig å forstå. Al-Kholidy kritiserer menneskerettsorganisasjonene for at de oppfordrer kvinner som har blitt slått av fedre, brødre eller ektemann til å gå til politi og rettsvesen. Han lurer på hva slags familier det Yemenske samfunn ville hatt om kvinner skulle begynne å følge den oppfordringen:

I just wonder what kind of families our societies would have if Muslim women started doing this regarding their husbands.

Relationships between fathers and daughters or sisters and brothers also provoke argument from human rights organizations, which propose the suggested solutions for all relationships. Personally, I don’t think fathers or brothers would undertake such behavior unless there was a reason for it.

Fathers are responsible for their daughters’ behavior, but human rights organizations deny this too. Brothers also should take action regarding their sisters’ behavior, especially if their parents are too old or dead. If a daughter or sister makes a mistake – especially a moral one – that negatively affects the entire family and its reputation, what’s the solution by such organizations?

According to them, women should complain to the courts about any type of violence against them. Likewise, should fathers and brothers complain to police if their daughters or sisters violate moral, Islamic or social norms?

Fathers should handle their daughters via any means that suits their mistake; thus, is it better to use violence to a certain limit or complain to the police? Shall such women then complain to the police against their fathers or brothers? It’s really amazing to hear this.

Årsaken til at Al-Kholidy skriver dette er, ifølge ham selv, ikke at han hater eller er i mot kvinner. Han er bare opptatt av å bevare islams, (eller er det Yemens?) moral og prinsipper.

I hope my message is clear, since it’s really quite relevant to the future of our societies, which must be protected from any kind of cultural invasion.

Akkurat som Fremskrittspartiet er opptatt av å bevare norsk kultur så er altså Al-Kholidy opptatt av å bevare Yemens kultur. Det er jo forståelig nok forsåvidt, mennesker er ikke alltid like glade i forandringer. Så spørs det da, om Al-Kholidy representerer den generelle oppfatning i Yemen, eller om han rett og slett bare er landets svar på Per Willy Amundsen.

Også spørs det jo hva kvinnene synes om å bevare Yemens moralske prinsipper og deres kultur. Siden bare 30 prosent av kvinnene i landet kan lese og skrive, i motsetning til 70 prosent av mennene, så er det vel ikke sikkert at vi får lese om det i Yemen Times i særlig grad?

%d bloggers like this: