web analytics

Tag Archives: john carpenter

Bok og Film

Hjorthen ser film: Halloween (Natten da morderen kom hjem. Igjen)

Knask eller kniv?
Knask eller kniv?

Det tok bare seks år, men nå fikk jeg endelig mannet meg opp til å se Rob Zombies remake av John Carpenters  klassiske Halloween. Det er en av de filmene som av en eller annen grunn står mitt hjerte nær, sikkert fordi jeg så den i akkurat den alderen, så jeg kan ikke påstå at jeg har gledet meg til å se noen ny versjon av den. Snarere tvert i mot, men jeg ble positivt overrasket. Visst er det en unødvendig film å gjøre, men Zombie kommer godt fra det. Jeg liker faktisk filmen veldig godt.

Dere kjenner selvfølgelig historien. Michael Myers dreper søsteren sin, blir sendt på asyl, og femten år senere rømmer han og drar hjem for å drepe Jamie Lee Curtis, som viser seg å være Michaels yngre søster. Carpenter nøyer seg i grunnen med dette, Myers får ikke noen utbrodert backstory, han er ondskapen personifisert, og begår altså sitt første mord allerede som seksåring.

Zombie gir oss litt mer backstory. Myers kommer fra et alt annet enn ideelt hjem. Mora stripper for lønna. Faren er en ufyselig alkis. Storesøster er ei frekk tøyte. Lillesøster er baby. Michael selv liker å plage og drepe dyr. Samtidig blir han plaget på skolen, og har det ganske kjipt. Når han blir skuffet og ikke får gå Halloween fordi mora må på jobb, og storesøs heller vil bolle med typen sin blir det for mye for unge Michael. Han finner kniven og dreper faren, storesøster og typen hennes. Mora og baby-Myers er vel de eneste han har en slags kjærlighet for, så dem sparer han. Michael er noen år eldre når han plukker opp kniven i Zombies versjon. Etter drapene blir han naturligvis plassert på institusjon, der psykiateren Sam Loomis prver å behandle ham, men uten særlig hell. Myers glir etterhvert helt inn i galskapen, slutter å snakke, og bruker all fritid på å lage masker. Uten at han blir noe særlig flink til det altså, de er stygge og skumle alle sammen.

Og femten år senere skjer det noe som gjør at Michael Myers får muligheten til å rømme.

Herfra og ut er det stort sett bare slashing, omtrent som i originalen, men ikke det minste originalt altså. Men det er helt ok. Carpenters vidunderlige musikk dukker opp her og der, det er gresskar, blod, skrik og alt som skal være på plass er der. Jeg koser meg hele veien til målet. Dette er fint, og et godt alternativ til å se Carpenters versjon for n’te gang. Men litt innvendinger må vi vel kunne tillate oss?

I utgangspunktet er jeg positiv til det nye materialet i filmen. Prequel-delen om du vil. Det er kult at vi i noen øyeblikk faktisk får sympati for Michael Myers. Det skaper imidlertid problemer senere i filmen, for vil han egentlig drepe søsteren sin? Hva er det han vil? Hvorfor har han dratt tilbake? I Carpenters versjon er det ikke noe å lure på, han har reist tilbake for å gjøre ferdig jobben. Han skal drepe, og det er alt han skal. Zombies morder er ikke fullt så lett å lese, og det svekker nok filmen et lite hakk synes jeg?

Men tross alt: Veldig godt fornøyd!

%d bloggers like this: