web analytics

Tag Archives: jordan

Bok og Film

Hjorthen ser film: When I Saw You

when-i-saw-you-02

Jeg så at Folkemusikkfestivalen i Førde har valgt “På flukt” som tema i år, og når jeg leste det tenkte jeg at det hadde vært et kult tema også for Filmklubben å gjøre noe på. Ikke minst fordi det er så tidsaktuelt. Så jeg begynte å tenke på filmer som kunne passet til det temaet, og kikke litt rundt etter ting jeg ikke har sett, eller kjente til fra før. En av de jeg kom over var When I Saw You, av den palestinske regissøren Annemarie Jacir.

Det viste seg å være en veldig fin liten film.

Tarek på elleve år er filmens hovedperson. Vi er tilbake i 1967. Seksdagerskrigen har har drevet ham og moren avgårde til en litt stusselig flyktningeleir i Jordan. Far er savnet, vi vet ikke hvor han befinner seg, men vi vet at Tarek savner ham. Hver lastebil med påfyll av flyktninger som ankommer leiren blir møtt med håp og forventning. Og påfølgende skuffelse når det viser seg at faren ikke er med denne gangen heller.

Filmen er ganske konsekvent filmet fra Tareks synspunkt. Han er en smart gutt. Har et naturlig talent for tall og matematikk. Er frihetselskende og sta. I flyktningeleiren finner han seg ikke til rette. Til tross for sitt åpenbare intellekt, som får ham til å virke smartere enn alle andre vi møter, har han ikke lært å lese ennå. På skolen får hans evne til å ikke holde kjeft når læreren sier noe galt ham i trøbbel, og han blir kastet ut derfra. Uten skolen å gå til kjeder han seg i leiren. Krangler med moren. Prøver å få kontakt med ei av jentene på skolen, med lite hell. Lengter hjem til huset og hagen som de har flyktet fra. Er ikke i stand til å ta innover seg at det ikke lenger finnes noe hjem han kan vende tilbake til. En dag gidder han ikke mer. Han pakker sekken sin, og begir seg i vei ut på veien. Han skal hjem.

På veien støter han på en gruppe Fedayeen, under ledelse av marxisten Abu Akrbar. Frihetskjempere som trener for å kunne ta opp kampen. For å reise hjem igjen. Tarek får være hos dem, de lar seg sjarmere av den lille gutten, og han av dem. Noen vil sikkert kritisere Jacir for å gi et alt for lyst og positivt bilde av disse geriljasoldatene in spe, terrorister som noen sikkert vil kalle dem, men husk at vi ser dem gjennom Tareks uskyldige øyne. For ham er det en lek, når de poserer villig for fotografen i krigsmundur, når de skyter på blink, eller trener på nærkamp.

Det er en styrke ved filmen at den aldri gir plass for håpløsheten. Vold, blod og død holdes på en armlengdes avstand, det er der, men aldri i forgrunnen. Filmen er politisk, så klart er den det med dette temaet, men den vifter ikke med noen flagg. Den hamrer ikke inn poeng med hammer. Det er et varmt og fint portrett av et barn som holder fast ved frihetstrang og livsglede i en vanskelig situasjon.

Det er forsåvidt en bagatell av en film. Ikke noe stort episk drama. Men jeg liker den godt. Ikke minst er dette skuespilleren som spiller Tareks fortjeneste. Han har et ansikt som kameraet elsker. Moren hans er også en fin karakter som gir filmen noe ekstra. Når hun får vite at Tarek befinner seg hos Feyadeen drar hun for å hente ham tilbake, men ender opp med å bli værende hos geriljasoldatene. I hvert fall for en stund.

Flotte bilder, godt skuespill, det er i det hele tatt en veldig fin film dette.

%d bloggers like this: