web analytics

Tag Archives: jul

Hummer og kanari

Well tonight thank God it’s them instead of you

Jeg hadde tenkt å ta blogge-juleferie nå, men det kommer nok både en film og en bokpost før nyttår ihvertfall, sånn for årsregnskapets skyld. Så helt stille blir det nok ikke i høytiden.

Men uansett:

God jul alle sammen, både nye og gamle lesere. God jul til slibrige google-søkende også forresten, dere trenger det kanskje mest. Vær snille med dyrene i jula!

Hummer og kanari

Panikken brer seg

Så var det blitt bittelillejulaften, og panikken begynner vel å bre seg i de tusen hjem. Riktignok så er det vel søndagsåpent rundt omkring i det ganske land, men hvis du fortsatt ikke har begynt på julegavene så har jeg vel egentlig bare ett råd til dere:

Duck and cover

…og mer enn dette har ihvertfall ikke jeg tid til akkurat nå!

Hummer og kanari

Grådige jævler, skal dere ha to julesanger i dag da liksom?

I dag er det bursdagen til Hagbarth, og foreløpig er han vel lykkelig uvitende om den blodige urettferdigheten som har blitt ham til del. Jeg tenker naturligvis på det horrible faktum at han har bursdag bare fire dager før julaften, med alt det måtte innebære av reduserte julegaveinnkasseringer. For oss foreldre så er det jo forsåvidt en velsignelse, året sett under ett, men jeg antar at dette året er første og eneste gangen vi slipper unna med å gi ham en sang i bursdagsgave.

Sorry for at den hjemmelagde videoen der vel ikke er all verden å hvile øynene på, men dere kan jo lese videre mens dere hører på musikken. På den måten slipper dere jo å se på den ubehjelpelige animasjonen.

Det er grådig urettferdig med bursdag tett opp til julaften, det er det ingen tvil om, men så er jo hele julegreia da også basert på nettopp det. Grådighet. Og det bringer oss kjapt over på det som er dagens egentlig julemusikk, denne første videoen var jo egentlig en bursdagssang. Dagens sang er valgt ut for å minne oss på at vi i disse dager alle er grådige bastarder. Eller greedy bastards om du vil.

The Greedy Bastards var navnet på en av tidenes mer obskure supergrupper. De oppsto i 1978 mens Phil Lynott hadde litt fritid fra sitt andre band, Thin Lizzy, og besto av en rullerende gjeng med stjernemusikere (?) fra den tidens punkmiljø, krydret med andre Thin Lizzy-medlemmer uten noe bedre å ta seg til. Ganske kjapt ble navnet på gruppa forandret til The Greedies, og det var jo greit nok. Så kortlivet som dette prosjektet ble så var det greit om man hadde et kort navn. The Greedy Bastards rakk man nesten ikke å si ferdig før det hele var over.

Bandet beskrives gjerne som en mashup av Thin Lizzy og Sex Pistols, og det er jo ikke så rart. På sin første gig besto bandet, foruten Lynott, av Lizzymedlemmene Scott Gorham, Gary Moore og Brian Downey. I tillegg hadde man med Steve Jones og Brian Cook fra Sex Pistols. Dessuten var Chris Spedding med, i tillegg til ex-Rainbowbassisten Jimmy Bain. Bandet spilte stort sett Lizzy og Pistols-låter naturlig nok.

Andre som var innom dette prsosjektet var folk som Bob Geldof, Rat Scabies fra The Damned, og ikke minst “vår egen” Gary Holton, men når bandet gikk i studio seint i 1979 var bandet krympet til Lynott, Gorham og Downey fra Lizzy, og Cook og Jones fra Pistols. Og platekarrieren til denne supergruppa ble ikke så mye å skrive hjem om. En eneste singel fikk de ut av det, i tillegg til tre-fire konserter, og den singelen var atpåtil en julesang. Det er nok lite sannsynlig at de grådige musikerne fikk noe særlig med penger ut av den heller. Den solgte ikke stort, selv om våre venner slapp til på Top of the Pops, og fikk æren av å spille åtti-tallet inn på The Kenny Everett Show.

Så mine damer og herrer, dagens julesang er altså The Greedos og deres A Merry Jingle, her i versjonen fra Top of the Pops.

Hummer og kanari

Julemusikk, peniser på barne TV, og dobbeltgjengere.

Ja,har jeg lovet dere julemusikk hver dag frem til jul så skal dere jo få det, men la meg bare få snakke om en ting som opptar meg litt først. Det har seg jo slik at nå som jeg er hjemme på formiddagen så blir det jo til at man har på TV-driten. Etter Date my mom så hender det at jeg lar Hagbarth få lov til å se på noe barne TV-greier. Han er egentlig mest interessert i reklamen, så her gjelder det å passe på. Får Citibank snusen i dette så blir han vel oversvømmet av tilbud om kredittkort og billige lån. Siden han ikke er ansvarlig for gjeld stiftet før han blir atten så håper jeg han kaster seg over dette og skaffer oss en Wii jo før jo heller.

Men altså Barne TV. Før var vi prisgitt Disney Channel, og jeg tilstår gjerne at jeg er litt småforelska i Kim Possible. Det er greit for Flopsy, vi har en sånn greie med at vi har laget hver vår liste med fem tegneseriehelter som vi har lov til å ha oss med hvis sjansen skulle by seg. Jeg har Kim Possible, Jessica Rabbit, Modesty Blaise, Elektra og Icemaiden på min liste. De fire første fordi de er hotte, og Icemaiden fordi hun liker jenter også.

Men nå har NRK startet sin Barne TV-kanal, og da blir det jo ofte til at det er den vi tyr til. Og ved første øyekast så er det jo ganske uskyldige greier. Ikke så mye action, og dårlig med sexy tegnefilmheltinner. Men gjett om jeg gjorde store øyne her om dagen når jeg oppdaget at de faktisk hadde en tegnefilm som går daglig der alle karakterene er hoppende mannlige kjønnsorganer!

Dere tror jeg tuller nå, men sjekk bare her:

Dette er karakteren som har gitt navn til tegnefilmen, Peppa Gris, men alle som noen gang har sett et mannlig kjønnsorgan ser jo at dette ikke er noen gris. Ikke la dere lure av den krøllete halen, dette vesenet burde selvfølgelig hete Peppa Penis i stedet.

Og hele familien til Peppa består altså av slike kjønnsorganer. Virkelig skremmende ble det imidlertid ikke før pappaen til Peppa Penis dukket opp på skjermen.

Det sies at vi alle, et eller annet sted på jorden, har en dobbeltgjenger. Et menneske som er klin likt oss selv. Det kan være litt skummelt å tenke på at et eller annet sted på finnmarksvidda finnes det antagelig en kortvokst og illsint same som er som en blåkopi av Reino. Et eller annet sted i Hollywood eller omegn finnes en kvinne som en gang, før hun ble ødelagt av alle de plastiske operasjonene, var kliss lik Minneapolise. Vel, dere kan tenke dere for et sjokk det var for meg å oppdage at min dobbeltgjenger befinner seg i en tegnefilm kalt for Peppa Penis… her er pappaen i den lille penisfamilien:

Akk ja…jeg tror vi heller kjører litt julemusikk. Skjønt, dagens sang er ikke egentlig noen julesang. Jeg mener jeg leste noe i avisa her om dagen om at noen hadde funnet ut at en overveldende del av gavene vi får er noe forbanna møl som vi aldri har ønsket oss, og som mest sannsynlig blir stuet innerst i skapet helt til neste jul. Da pakker vi det inn på nytt og gir det videre til en annen stakkar. Noen gaver er rarere enn andre dog, John Prine f.eks fikk et år en skilsmisse til jul. Det resulterte i at han gikk ut og kjøpte seg en modelljernbane, for det hadde han aldri hatt før, og sammen med en kompis spikret han den fast på spisestuebordet. Bare fordi han kunne.

Det resulterte også i denne sangen her, som altså ikke er noen julesang selv om det dukker opp både julekort og juletre i teksten. Fin er den uansett.

Hummer og kanari

Julekort fra ei hore i Minneapolis

Det er sånn ca seks og en halv dag igjen til jul, så det er vel på tide å fyre opp litt julemusikk på Hjorthebloggen? Heretter og ut blir det julemusikk hver dag, og vi begynner pent og rolig med et julekort fra ei hore i Minneapolis.

Vi kan jo småprate litt siden vi først er i gang. Er det jul så er det jul, og jeg har bytta ut bildet i headeren med et litt mer julepreget et. Skjønt, det eneste som har med jul å gjøre der er vel at det er snø der? Ikke det at julen er så veldig hvit lenger, men vi har da julekort. Og hvis vi legger godviljen til så kan vi kanskje si at selv om bildet verken har noen far eller noen sønn så har det i det minste en hellig ånd?

Hele bildet ser forøvrig slik ut:

Det er hentet fra websiden til kunstnerne Walter Martin & Paloma Munoz, og de driver visst på og lager morsomme, rare og/eller skumle sånne snøglober eller hva det nå heter. Sånne kuler som man kan riste på og så snør det i den lille verdenen inne i kula. Her er et eksempel til:

Flere slike finner dere på siden deres, og jeg lurer meg på om ikke dette her er inspirert av en viss bok om noen merkelige skapninger som bare finnes i Finland som går og venter på at jorden skal bli truffet av en komet?

Sannsynligvis er det vel bare mine egne assosiasjoner som lurer meg. Stilig var det nå uansett.

Nåvel, mer julemusikk i morgen. Inntil da…kanskje enda mer blogging. Hvis jeg har tid.

%d bloggers like this: