web analytics

Tag Archives: julenissen

Hummer og kanari

Opp alle jordens bundne treller

Forrige samtale med Hagbarth utviklet seg til å bli denne helgas spalte i Firdaposten. Sånn kan det gå.

... praying for deliverenceCreative Commons License James Vaughan via Compfight

Eit stykke ut på jolekvelden, etter at alle gåvene var åpna og det var på tide å komme seg heim att gjekk det opp for meg. Det var ein gåve som mangla. Boka Dyr du skulle ønske ikke fantes, som kom i posten i siste lita på julaften. Eg pakka den inn rett før vi skulle køyre inn til svigers, og var sikker på at eg hadde lagt den i posen med dei andre gåvene. Eg tok feil som vanleg. Når vi kom heim lå den på spisebordet, under noko tiloversblevent jolepapir. På merkelappen sto det Til Hagbarth, frå Julenissen.

– Kvifor står det at den er frå Jolenissen, spurde sonen min, som ikkje heiter Hagbarth til vanleg. Berre når eg skriv om ham.

– Jau, det er vel fordi den kjem frå Jolenissen det. Den låg i kvart fall i peisen når eg kom heim frå jobb i dag, så han har nok sluppet den ned pipa til deg.

– Ja, men kvifor står det at den er frå Jolenissen. Han har jo mange som hjelper til. Det er ikkje han som har laga den.

– Nei det er vel sant. Han har jo en haug med små alver som hjelper til med å få alle gåvene klare til jolafta.

– Nemlig. Det er urettvist at det berre er Jolenissen som står på lappen og at han får all æren for gåvene. Alt han gjer er jo å levere dei.

Eg veit ikkje kor disse sosialistiske tendensene, denne kimen til klassekamp kjem i frå. Eg gjettar på at det er skulen som har skulda. Alt verkar tilforlateleg nok når vi er innom klasserommet, men når vi er ute av døra kjem dei frem. Marx, Lenin og Che. Kari tek på seg bereten og fyrar opp ein diger sigar frå Cuba. Læreboka i norsk blir lagt i sekken, og fram kjem Maos lille røde. Om nokon protesterer tek Sølvi av seg eine skoa og smeller den i kateteret som ei annan manipulert Khrustsjov. Den skal tidleg krøkast som god rød-grønn sosialistdemokrat skal bli, og høgreavvikarar må lukast ut så fort som råd er. Sjølv Ikkje jolenissen er altså heilag.

Fullt så gale er det nok ikkje, men eg tek på meg oppgåva med å balansere det kollektivistiske bodskapet som sonen min altså no er så opptatt av. Eg forklarar at alvene sjølvsagt er viktige i jolegaveprosessen, men at det er jolenissen som har investert sine midlar i denne bedrifta. Det er han som har tatt risikoen, og det kunne jo ha gått galt. Kven skulle vel tru at ein forretningsidé basert på hemmeleghald, flygande reinsdyr og massiv overvakning av barn i heile verda skulle bli ein suksess? Eg hadde ikkje satsa pengane mine på det, men Jolenissen gjorde det, og han vant. Skulle berre mangle at ikkje han tek æra for det?

Men sonen min høyrer ikkje etter. Han er opptatt med å skyte armane av ein angripande zombierobot som han har fått i gåve frå besteforeldrene. Eg tenker eit sekund eller to på om eg skal gjere samanlikninga. Er det rettvist at det står frå Bestemor og Bestefar på etiketten når zombieroboten kanskje er skrudd saman av små barnehender på ein slaveliknande fabrikk ein plass i Asia?

Eg lar det ligge. Verda blir komplisert tidleg nok slik som det er. Ein gong kjem han til å oppdage at nærast alt det kule han ønsker seg er produsert for luseløn under arbeidsforhald som han sjølv aldri kjem til å kjenne på kroppen. Vil han fortsatt vere opptatt av kor urettvist det er? Nok til at det endrar noko på kva han vil ønske seg? Kva han vil bruke pengane på? Vil han freiste å endre verda, eller vil han gjere som dei fleste av oss gjer? Trekke på skuldrene og trekke kortet ein gong til? Kanskje er det like greit, for det er ikkje sikkert det blir noko enklare å være arbeidar i Kina om vi ikkje kjøper varene deira.

Verda hadde i grunnen vore mykje enklare om det verkeleg var alvane til Jolenissen som produserte varene under joletreet, og alt som skulle til for å gjere det rettvist var å la dei få namnet sitt på gåvene.

Hummer og kanari

Samtaler med Hagbarth #17 Den sosialistiske indoktrineringen ser ut til å virke

image

Vi har åpnet julegavene, og jeg oppdager at det er en gave som mangler. Dyr du skulle ønske ikke fantes, som kom i posten på julaften, og jeg pakket inn rett før vi dro inn til svigers for mat og gaveåpninger. Viser seg selvfølgelig at den ligger igjen på spisebordet under noe tiloversblevent julepapir. På merkelappen står det Til Hagbarth, fra Julenissen.

– Hvorfor står det egentlig at den er fra Julenissen?

– Det er vel fordi det er ham som har gitt deg den da? Den lå i hvert fall i ovnen tidligere i dag, så han har sikkert kastet den ned gjennom pipa.

– Men det er jo ikke Julenissen som lager julegavene. Han har jo mange som hjelper seg.

– Du tenker på alle de små alvene som jobber på nordpolen med å få alle gavene klare til jul?

– Ja, det burde jo stå at det er fra dem også. Det er urettferdig at det står at det er fra Julenissen, alt han gjør er jo å levere dem.

Hummer og kanari

Si NEI til nissen!

Det er dessverre alt for få mennesker som er skeptiske til julen. Synd, for det er det all grunn til å være, men i desember ser vi altså folk med kommunistiske tilbøyeligheter omfavne kapitalismen, tømme kreditten på kortet, og fylle skapet med både to og tre slag. Presumptivt intelligente folk som resten av året vier store deler av tiden til å argumentere mot innføringen av datalagringsdirektivet har ingen problemer med å hylle Julenissen, selv om han er kjent for et overvåkningsapparat som gir Bjørn Jarle Røberg-Larsen ereksjon, og overgår både Stasi, den amerikanske ambassaden og bøttekottene på Youngstorgetmed soleklar margin.

Ja, det er i grunnen all grunn til å være skeptisk til Julenissen. Jeg blir i hvert fall mørkeredd av å tenke på at en overvektig skjeggete fyr ser meg når jeg sover, og vet når jeg er våken. Og dette her med at man må være snill for å få julegaver?  Det ene øyeblikket nekter du ungene julegaver fordi de ikke har vært snille nok, det neste sender du dem i gasskammeret bare fordi de ikke har pusset nesen sin. Er det ikke noe temmelig ekkelt og småfacistisk over det hele? For ikke å si smånazistisk?

JO DET ER DET!

Her er Hitler og Julenissen som planlegger verdensherredømme julen 1944. Planene møtte et lite tilbakeslag i en bunker i Berlin i 1945. Hitler er død, men Julenissen er fortsatt aktiv, og har jobbet videre med sin onde plan i alle årene siden. Han står nå sterkere enn noensinne. Våkn opp Norge, det er på tide å få stukket noen kjepper i horna til Røde Rudolf!

Han er en slu jævel, Julenissen. Egentlig burde han vært avslørt for lenge siden, vi skal ikke grave oss så veldig langt tilbake i historien før vi ser at denne såkalte nissefar ikke bare har gode hensikter. Det er velkjent at Julenissen egentlig er St.Nicholas, tidligere visste også folk flest at St.Nick ikke red alene. Han hadde følge av flere, der den mest kjente gikk under navnet Knecht Ruprecht, og der Julenissen gjorde et poeng av å holde skjegget sitt rent, så var ikke Ruprecht og de andre kumpanene det minste redde for å få møkk under neglene. Knecht Ruprecht opererte på samme måten som Julenissen, tok seg inn i folks hjem på julaften, hadde skjegg, og en sekk over skulderen. Men Knecht pleide å vekke barna for å spørre om de kunne noen salmevers. Kunne de det så var det greit, da fikk de epler, nøtter og kanskje en pepperkake. Men kunne de det ikke ble det bråk. Noen ganger dengte han ungene med sekken, andre ganger lurte han dem med å gi dem gaver allikevel, men når barna åpnet gavene så var det bare småstein, eller av og til en hundebæsj. Hadde han det travelt lot han det bare stå igjen en kjepp som foreldrene kunne bruke til å banke ungene med etterpå.

En annen av vennene til Julenissen er han dere ser til høyre her, en kjekk kar som går under navnet Krampus. Han var enda verre enn Knecht Ruprecht, der var det kun straff som gjaldt. Ingen pepperkaker der i gården, og så du ham med en sekk over skulderen så var den sannsynligvis full av uskikkelige barn som skulle kastes i elven.

Av de andre i gjengen til Julenissen kan vi nevne Pelznickel, Weinachtsmann, Zvarte Piet, Hans Muff, Horst Hrubesch, Rumpelklas og Uwe Rösler. Dette er folk som kan skremme fanden på flatmark på egenhånd, samlet finnes det knapt ord for å beskrive for fryktinngytende de er.

Problemet med disse folka var at de ga mye dårlig presse. Uansett hvor uskikkelige barna er så er det gjerne noen som mener det er for galt å putte dem i en sekk og kaste dem i elva. Nissemann skjønte at noe måtte gjøres for å bedre omdømmet.

I 1823 ble diktet A Visit From St.Nicholas publisert. Der fremstår St.Nicholas mer slik som ukritiske nordmenn kjenner Julenissen i dag.

He was chubby and plump, a right jolly old elf,
And I laughed when I saw him, in spite of myself.
A wink of his eye and a twist of his head,
Soon gave me to know I had nothing to dread.

Her er Knecht Ruprecht, Krampus og de andre byttet ut med Dasher, Dancer, Prancer, Vixen og de andre reinsdyrene. Det er ingenting å være redd for. Ingen grunn til å være redd.

Diktet var skrevet av en anonym forfatter, ikke ulikt pakistanerbrevet til Carl I Hagen, men senere har det blitt hevdet at det er Clement Clark Moore som skrev det. Noen vil imidlertid hevde at det er Henry Livingstone jr som har skrevet det, men kan man være sikre? Nei det kan man ikke. Min påstand er at dette er et falsum, at dette er ren propaganda, at diktets opprinnelse kan ledes tilbake til Julenissen selv.

En kilde fra Nordpolen som vil være anonym, Blitzen Reinsdyr, uttaler på e-post at diktet var en genistrek, det eneste som kunne gjort dette enda mer perfekt var om diktet hadde blitt filmatisert av Leni Riefenstahl.

Siden da har propaganda-apparatet til Julenissen aldri sett seg tilbake, men jobbet jevnt og trutt for å bedre Julenissens omdømme. Med stor suksess må det sies. Men det er altså ingen grunn til å tro at Nissen plutselig har fått edle hensikter. Nordpolen er enda mer lukket enn Nord Korea (og er det tilfeldig at Nordpolen og Nord-Korea begge to begynner med Nord?!?!), det er sparsomt med informasjon, man blir tvunget til å spekulere. Men hva har egentlig skjedd med Knecht Ruprecht og gjengen? Ble de skviset ut tilbake i 1823 når strategein ble lagt om, ikke ulikt utrenskningen i Fremskrittspartiet på Bolkesjø den gangen, eller er de fortsatt i kulissene? Ventende på den dagen Nissen tar over verden, og de atter kan operere i det åpne igjen?

Jeg er redd for at mye taler for at Knecht Ruprecht og de andre fortsatt er en faktor å regne med på Nordpolen.

Når man nå ser på de som styrer verden i dag, så er det lett å tenke at det ikke kan bli så mye verre med en godlynt nisse med skjegg og ho ho ho, men ikke la dere lure. Hvor lenge har egentlig den nissen styrt Nordpolen med hård hånd? Har det noen gang vært valg der opp? Demokrati? I think not! Når han først har kommet til makten kan det vise seg vanskelig å bli kvitt ham igjen.

Våkn opp Norge, si NEI til nissen før det er for sent!

Hummer og kanari

Radovan Karadzic arrestert

SKIFTET UTSEENDE: Slik så krigsforbryteren ut mens han levde i skjul.

Millioner av barn frykter for julepresangene sine.

Hummer og kanari

Rudolfs røde nese

Det nærmer seg tiden der julenissen tørker støvet av sleden, finner frem seletøyet, og normalt bruker pusseskinnet på nesa til Rudolf. Ihvertfall gjorde han det før i tida, men nå er det nye tider.

Man har spekulert mye opp igjennom årene på hvorfor nesa til Rudolf er så rød og fin, og Falsk/Mathiesen hetset Rudolf på det groveste i sin tid når de insinuerte at det skyldtes heftig og langvarig inntak av alkohol. Dette er imidlertid bare en gammel myte som har vist seg vanskelig å avlive.

Rudolfs tilstand betegnes på doktorsk som rhinophyma, en tilstand som kjennetegnes av stor, klumpete og ikke minst rød nese. Årsaken er som oftest at man har gått med hudsykdommen rosacea over lengre tid uten å få behandling. Det har ingenting med alkoholmisbruk å gjøre, og Herodes Falsk og Tom Mathiesen burde definitivt be Rudolf om unnskyldning.

Det har vært en stor belastning for Rudolf å gå rundt med dette fyrtårnet av en nese i alle disse årene. Kjekt på julaften, javel, men det er en vond kjensgjerning at året tross alt har flest dager som ikke er julaften. Så i fjor oppsøkte Rudolf fastlegen sin. Etter å ha ventet på time i trekvart år kom han endelig til, og tilstanden ble utredet og kur ble satt i verk. Plutselig var ikke Rudolfs røde nese like rød lenger!

Jippi for en solskinnshistorie tenker du da, men neida, det endte i fortvilelse. Uten den røde nesen til å vise vei ble det vanskeligere for julenissen å se, og det gikk utover en stakkars gammel bestemor. Dr.Elmo har hele historien:

Vi får bare håpe julenissen har gjort noe med kjørelysene sine i løpet av året som har gått.

%d bloggers like this: