photo credit: Justis- og politidepartementet

En gang var det en narkoman fyr som forsøkte å bryte seg inn hos meg. To ganger. Den første natta hørte jeg noen lyder, gikk opp for å se hva som sto på, og fikk meg et skikkelig støkk da jeg plutselig så et ansikt i kjøkkenvinduet. Jeg gikk ut og snakka med fyren, og han dro en eller annen vill bløffehistorie om at han skulle besøke ei jente, og hadde gått feil. Dagen etterpå kom han tilbake, tydelig dopa og langt mer desperat lot han seg ikke skremme av at det var folk hjemme, men forsøkte å få brutt opp døra etter beste evne. Politiet kunne ikke komme siden de var opptatt med en mann som banka kona si på et hotell i utkanten av byen.

En nattevakt på hotellet hadde jeg besøk av en tvilsom fyr noen netter på rad. Han var ganske skummel om jeg så må si det, truet meg med både det ene og det andre. Heldigvis var jeg ikke alene første gangen han kom, direktøren var tilstede, og han ringte politiet. Det var ingenting de kunne gjøre sa de. Senere på natten kom han tilbake, banket på dører og vinduer, og virket relativt truende. Jeg var i grunnen ganske redd, så jeg gikk ikke ut til ham, i stedet så ringte jeg politiet. Til ingen nytte. De kunne, ville, gadd ikke gjøre noe før han eventuelt hadde knust en rute eller noe i den duren.

En annen nattevakt hadde jeg besøk av to kjøtthuer som plaget meg, plaget andre gjester, nektet å gå, nektet å roe seg ned. Jeg forsøkte å ta dem med det gode, jeg forsøkte å være streng, jeg forsøkte å kaste dem ut. ingenting nyttet. Politiet var opptatt på annet hold og gadd ikke kalle inn ekstra folk for å hjelpe meg med plageåndene mine. Det endte med håndgemeng, og først da ville politiet komme.

Så når Knut Storberget nå varsler en prioriteringsdebatt og sier at folk må ta større ansvar for egen sikkerhet så er det egentlig ikke noe nytt. Det er lenge siden jeg følte meg trygg på at politiet ville komme meg til unnsetning om behovet skulle oppstå. Allikevel så synes jeg justisministeren nå begir seg nedover en gate der han ikke burde gå, verken før eller etter mørkets frembrudd.

– Ja, jeg tror at alle – og særlig kommersielle aktører – må ta mer av ansvaret for sikkerhet og bidra til å forebygge kriminelle handlinger.

Sier Storberget, og legger til at det skulle bare mangle om ikke utestedene selv tok et ansvar for å redusere vold i forbindelse med skjenking. Man trenger ikke rope på politiet ved enhver anledning. I dag blir det ropt på politi når det vi egentlig står overfor er sosialpolitiske utfordringer, sier han til NTB.

Men hvis ikke politiet skal ta tak i disse sosialpolitiske utfordringene, hvem skal da gjøre det?

Jada, i en ideell verden burde noen gripe tak i de sosialpolitiske utfordringene før de ble en sak for politiet, men både du, jeg, bestemora di, og katta mi, vet at dette ikke kommer til å skje. Selv om det faktisk fantes vilje, kompetanse og penger til å gjøre det, så vet vi alle at det ikke er mulig å forhindre at politiet må ta tak i slike saker fra tid til annen. Antagelig ganske ofte. Skal vi liksom gi politiet lov til å si at dette ikke er vårt bord, dette må noen andre ta seg av?

I hvert fall ikke uten at det faktisk finnes noen andre de kan delegere jobben til, og det holder altså ikke med Securitas og dørvakter. Vi vet jo alle hvor flinke de er.

Det rare er jo at dette utspillet må være døden sånn rent stemmesankemessig, har han rett og slett fått solstikk? Eller har Siv Jensen blåst vuvuzuelaen sin inn øret hans? Hva er det som har skjedd? Sant og si er jeg litt bekymret for helsa til Sheriff-Knut, han virker litt…surrete for tida?

Det er vel et faktum at noe av det viktigste for befolkningen er å kunne føle seg trygg, vi må vite at politiet er der for å trygge oss, og at terskelen for å ta kontakt med dem er lav. Å si at politiet nå skal nedprioritere hverdagskriminaliteten for å konsentrere seg om de store fiskene,må da være å spille ballen rett i beina på Frp og Høyre, særlig når utspillet fikk den formen det gjorde?

Nå er dette helt hypotetisk siden Storberget vel er avholdsmann, men la oss nå si at jeg skulle slumpe til å treffe på justisministeren på et pøbben. Tatt i betraktning at vold på utesteder er at av de områdene som skulle nedprioriteres, da kan det kanskje være slik at jeg kan tømme øl i hodet på ham, kaste en kake i ansiktet på ham, kanskje gi ham et skikkelig ballespark, og så bestikke dørvaktene med litt kronasje, og rusle hjem som en fri og lykkelig mann?

Eller vent…om jeg bestikker dørvaktene så er det vel økonomisk kriminalitet, så da kommer vel Økokrim og tar meg?