web analytics

Tag Archives: kung fu

Hvis Jan Garbarek var en revolvermann...

Kung Fu Halloween

Hvis Jan Garbarek var en revolvermann...

Pulp Art and Bad Movies #8

DeathPromise

Å, denne filmen har jeg tenkt på lenge uten å komme på hva den het, eller hvem som spilte hovedrollen. Så den i videvoldperioden på tidlig åttitall og har ikke hørt om den siden. Men så begynte jeg å lure på om ikke skuespilleren kunne hete noe med Charles, og dermed kunne Google hjelpe meg videre til målet.

Enkelt og greit, noen slemme eiendomsspekulanter tar livet av en fyr som nekter å selge en rønne som står i veien for et større utbyggingsprosjekt. Uheldigvis for disse brave representanter for næringslivets kapitalisme og eiendomsrett, så hadde denne fyren en sønn som kunne karate. Dermed blir det amatørmessig action hele veien til rulletekstene starter.

Men denne filmen dukker vel aldri opp på DVD er jeg redd?

Hummer og kanari

Ekorn with Attitude

Squirrels

Hils på Kung Fu-ekornene

Bok og Film

Katakombene 08: My heart’s as warm as a baked potato

Ingen oppdateringer siden sist onsdag, og allikevel var det nesten 600 unike sjeler innom her i løpet av gårsdagen. Uten at jeg kan se at det skal være noen link noe sted som sørger for trafikken. Hva er det som skjer? Har verden gått av hengslene? Har TV-tilbudet vært så føkkings dårlig den siste uka? Har Virrvarr lagt ned bloggen sin mens jeg har vært borte og sendt hundrevis av lesere på hvileløs jakt ut i nettets krinkelkroker? Kan jeg rett og slett la være å skrive noe, og allikevel vil folk fortsette å renne ned dørene her?

Neppe.

Årsaken til mitt fravær har vært en kombinasjon av ærend på østlandet, hvorav Fred Uts årlige arrangement for filmbloggere og andre utryddingstruede arter er mest naturlig å blogge om. Som vanlig så var det en Shpadoinkle dag. Dette var tredje året hvor dette arrangementet, som stort sett bare blir kalt for Katakombene, gikk av stabelen, og det var faktisk første gangen jeg har fått med meg absolutt alle langfilmene. Det vil si film fra klokken 12.00 på formiddagen, til omtrent klokken 02.15 på natten. Her kommer en gjennomgang av programmet:

Vi begynte relativt tungt med den ikke helt ukjente Vargtimmen. Bergman altså. Liv Ullmann altså. Horror altså.

Vent…Horror?

Jo, Fred Ut insisterer på det, og jeg er enig. Dette er skrekk, og noe av det mest creepy jeg har sett på en god stund. Jomfrukilden inspirerte Wes Craven til å lage The Last House on the Left, noe som på en måte gjør Bergman til en slags gudfar for den skitnere delen av horrorsjangeren, men Vargtimmen er en mye bedre film enn Jomfrukilden, og langt mer skremmende. Andre filmer var kanskje mer underholdende i årets program, men jeg lurer på om ikke dette allikevel var den beste filmen vi så denne lørdagen.

Men det passet godt med noe lettere mens vi fordøyet knallstarten, og overgangen til The King of Kong var stor, men perfekt.

Denne filmen surrer rundt i filmklubbuniverset i disse dager, Bergen filmklubb viste den for en måned siden, og det er ikke så rart. Dette er en fascinerende dokumentarfilm om kampen om verdensrekorden i Donkey Kong. Billy Mitchell hadde rekorden i 20 år, men når Steve Wiebe blir arbeidsledig og setter seg til i garasjen med en spillemaskin så begynner ting å skje.

En enkel og billig dokumentar, men fryktelig underholdende. Her er det vinklet slik at Wiebe blir den gode som kjemper en kamp mot systemet, og mot den onde Mitchell som ikke skyr noen midler for å beholde rekorden sin. Filmen er sannsynligvis vinklet urettferdig ufordelaktig for Mitchell, så resultatet er kanskje mer fiksjon enn fakta, men hva gjør vel det? Her er det uansett lærdom å hente nå som vi snart skal i gang med Tordenblogg igjen.

Billy Mitchell har forresten fortsatt rekorden for verste hockeysveis noensinne.

Mister Moto Takes a Chance var neste film ut, en glemt liten billigfilm fra 1938, del av en serie på åtte filmer eller noe sånt, om den japanske luringen Mr.Moto. Noen ganger detektiv, noen ganger hemmelig agent, og alltid med et godt grep om hva som foregår i kulissene. Filmen ga meg flashbacks til barndommens Tarzanfilmer, jeg ventet hvert øyeblikk å se Johnny Weissmuller svinge seg fra tre til halv fire, men han kom dessverre aldri.

Hvilket får meg til å lure på om det er en god ide å gå til anskaffelse av et par gode gamle Tarzanfilmer?

Vi mistet ikke motet av Mister Moto, men dette er jo en bagatell og ren kuriosa. Ganske underholdende er den, men jeg kommer neppe til å se de andre syv filmene i serien.

Noe av det beste med Katakombene, etter min mening, er at dette er noe som gir inspirasjon til å gå litt utenfor de opptråkkede stiene når man velger film. Siden i fjor så har jeg sånn delvis sett film med tanke på å finne aktuelle forslag til årets arrangement, og jammen klarte jeg å snike en film med i programmet. Noe jeg ser som en stor ære.

Filmen jeg fikk med var White Sun of the Desert, russernes svar på Flåklypa, i det at det sannsynligvis er den mest populære russiske filmen gjennom alle tider. Jeg hadde altså sett denne før, og det kan dere lese mer om her. I stedet for å nyte filmen ble jeg dermed sittende og prøve å analysere stemningen blant resten av publikummet, for om mulig å finne ut om den falt i smak eller ei.

Til tross for at plotet er, som Fred Ut sa, omtrent på nivå med en middels epsiode av A-team, så synes jeg dette er en sjarmerende film, med en fin og lavmælt humor, som passet fint inn i denne sammenhengen. Og kanskje hadde Sarah Palin hatt bedre kontroll på Russland og utenrikspolitikken om hun hadde sett denne filmen i stedet for å sitte på verandaen med kikkert og skue over til Putin?

Jeg tror den falt sånn nogenlunde i smak, folk lo på de rette stedene, og det blir selvfølgelig nødvendig å prøve å snike en film inn i programmet neste år også.

Så var det klart for en liten kortfilm, men den gikk jeg glipp av siden det var matpause etterpå, og Habben og jeg fant det opportunt å bruke denne kortfilmen til å finne en minibank, og dessuten ta en svipp forbi mekka, eller Skagerak Arena da, som den jo heter nå.

Etter matpausen var det klart for Cannibal the Musical, en musikalsk b-film av herrene bak South Park, Trey Parker og Matt Stone. Alfred Packer skal guide et lite følge gjennom fjellene til Colorado en vinter, men alt går galt, og til slutt er det bare Packer igjen, resten av følget er spist opp, og Packer er dømt til døden for å ha drept og spist dem.

På sitt beste er det noe nesten Pythonsk over humoren, og filmen er absolutt verdt å se,men akkurat som med South Park-epiosodene så har jeg litt trøbbel med å holde interessen oppe hele veien fra start til mål. Mulig jeg begynte litt for sent på whiskyen.

Once Upon a Time in China 2 er en av de aller beste kung fu-filmene jeg har duppet av til, og det jeg så før og etter min lille powernap gjør meg også ganske sikker på at det er en av de aller beste kung fu-filmene jeg har sett. Det er bare det at jeg er bittelitt lei av kung fu-filmer nå.

Også var det litt i overkant mye dialog på bakerste benk mens det sto på.

Et klassisk eksempel på at “det er ikke deg, det er meg”, det der altså. Jeg hadde antagelig digga den veldig hadde jeg sett den før f.eks House of Flying Daggers eller hva den nå het igjen, men denne gangen ble ikke dette helt fulltreff.

Så var det avslutningen da, The Holy Mountain av den ikke helt rettvendte regissøren Alejandro Jodorowsky. En kristuslignende fyr vaser rundt fra den ene uforståelige scenen til den andre. Mye religiøse bilder, mye syke syke greier, og en film som trekker seg unna  enhver normal vurdering og/eller klassifisering.

Ja, det er antagelig det sykeste og særeste jeg noen gang har sett, og det mener jeg positivt. Det er åpenbart at det er en tanke bak det hele, men man skal nok se den et par-tre ganger før man får noe vettugt ut av den?

Uansett en ubegripelig og fantastisk film, som sammen med Vargtimmen nok er den filmen jeg kommer til å ha med meg lengst fra dette selskapet.

Ellers så synes jeg arrangementet nå har satt seg ganske bra, Iversen serverte kviss der mitt lag kom på en knepen andreplass, og jeg venter med spenning på resultatet av dopingtesten av vinnerlaget. Jeg frykter ugler i mosen der, enten var det doping, ellers så var dommeren kjøpt og betalt.

Og et år til neste gang er egentlig fryktelig lenge.

Fred Ut og Iversen har allerede avlevert rapport, og er det bare meg, eller er Fred Ut og Kung Fu-pandaen kliss like?

Hummer og kanari

Kung Fu Election

Jeg så den første debatten mellom Obama og McCain, og den var så dørgende kjedelig at jeg ikke prioriterte å sitte oppe for å få meg meg runde to som gikk av stabelen natt til i dag. Etter hva jeg forstår så gikk jeg ikke glipp av stort, og at resultatet var omtrent som i første runde. Jevnt, men at de nøytrale holder en knapp på Obama som vinner.

Mange, meg selv inkludert, har trodd at McCain ville dra dette i land, men de siste ukenes utvikling har gjort at tvilen har begynt å melde seg. Trøsten får være at om debattene ikke går slik som du vil, og heller ikke valget gir ønsket resultat, så har du muligheten til omkamp.

Everybody was Kung-fu fighting
Everybody was Kung-fu fighting

Her ser du Joe Biden prøve å hanskes med en hockeykøllesvingende og hagleskytende Sarah Palin, og etter å ha forsøkt meg på dette et par ganger så har jeg oppdaget at Palin ikke har noen skrupler når det gjelder å skyte folk i ryggen.

Utenrikspolitikk er kanskje ikke det viktigste i dette spillet, og økonomien gir man nok også blaffen i, her gjelder det kun å være last man (or woman) standing, og jeg ser enkelte umiddelbare fordeler om det hadde vært slik i RL også.

Men da hadde vel McCain vært ute for lenge siden, han har jo visse problemer med guarden.

Spill Kung-fu Election her.

Page 1 of 212
%d bloggers like this: