web analytics

Tag Archives: kvinnedagen

Hummer og kanari

Kvinnedagen

feminism photo
Photo by thisgeekredes

I si vise «Hello in there» syng den amerikanske poeten og visesongaren John Prine om korleis det er å bli gammal. I andre verset har han ei linje om korleis avisene og Dagsrevyen berre gjentek seg sjølv. Som i ein gammal og gløymd draum. Den linja kjem ofte til meg når eg av og til gjer ein innsats for å orientere meg i nyheitsbiletet. Ein har på ein måte sett alt saman før. Det er ein evig syklus der dei same sakane går på repeat. Kvar høgtid må vi minnast om at det kanskje er ekstra tungt for dei som er åleine. Dagbladet gir oss åtvaringar om flåtten når det dreg seg mot sommar. Ikkje før er statsbudsjettet presentert, før journalistane står i kø for å fortelje kva som blir billegare og kva som blir dyrare. Som om ikkje alle veit at det vi får i den eine lomma, har staten allereie fiska ut av den andre, slik at balansen uansett blir mykje den same. Men aldri er kjensla av å ha lese, sett, høyrt alt saman før, sterkare enn i dagane rundt 8. mars. Den internasjonale kvinnedagen. Plutseleg liknar medieflata mest på eit omreisande freakshow som kjem på sin årlege visitt. Dette skjer:

Kvart år er det nokre jyplingar frå den norske liberalistiske ungdomsfløyen, gjerne frå Unge Venstre, som freistar å få vere med på parolemøte i forkant av dagen. Dei vil ha med parolar som dei veit vil stryke dei raudare feministane mothårs. «Hurra for prostitusjon», til dømes. Krangel bryt ut. Nokon vil klage til ei eller anna avis. Kari Jacquesson vil seie noko dumt.

Andre vil påpeike det urettferdige i at dei forbanna sosialistane har kuppa kvinnekampen.

Ei eller anna priviligiert, kvit og velståande kvinne vil seie noko dumt om korleis ho ikkje ønskar å bli kalla for feminist, for det er visst eit ord med eit forferdeleg negativt stigma, og kanskje er det ikkje nokon som vil ligge med ho om ho kaller seg for det. I allfall ingen frå høgresida, og det er dei som har pengane. Og det er jo dette alt handlar om. Penger og puling.

Ein fyr vil skrike ut noko skit om at likestillinga har gått for langt, og norske kvinner bør lære eit og anna om det å være kvinne frå sine søstre i Thailand.

Bergens Tidende vil skrive noko om ein strippeklubb.

Nokon vil kritisere feministane for å vere navlebeskuande og bortskjemte kvinnfolk som berre snakkar om sitt eige kjønnshår, medan kvinner frå andre plassar i verda blir banka opp, brende på bål, omskorne og valdtekne kvar einaste dag. Dette trass i at kvinner har gått med paroler mot omskjering i førti år. Denne nokon har som regel ikke gjort noko særleg sjølv for å bedre situasjonen for kvinner nokon plass i verda, men tek seg likevel tid til å kritisere dei norske feministane. Litt sånn som dei folka som helst vil hjelpe flyktningane der dei er, i staden for å hjelpe dei her, og difor stemmer på eit parti som helst vil kutte i bistandsmidlane i statsbudsjettet.

Ja, og så er det alltid nokon som må spørje om kvifor vi ikkje har ein mannedag også. Denne gongen måtte eg riktignok leite litt for å finne vedkommande, men til slutt fann eg varaordfører Ingvill Dalseg i Oppdal kommune som sa til avisa at vi ikkje trengde kvinnedagen for å vise at samfunnet var likestilt, og om vi skulle ha det, måtte vi ha mannedagen også. Dalsegg representerar Høgre, og den internasjonale mannedagen er forøvrig den 19. november.

Dei same oppslaga. Dei same oppgulpa i ein evig loop. Som i ein gammal og halvvegs gløymd draum gjentek det seg. Igjen og igjen. Det er akkurat som far min, som fortalde dei same vitsane om igjen og om igjen. Og lo høgt av dei sjølv. Noko som kanskje var bra, for dei siste åra han levde var det ingen andre som lo. Han lo åleine.

13 prosent av leiarar i privat sektor er kvinner.

Under 20 prosent av styremedlemmene i aksjeselskap.

Gjennomsnittleg bruttoinntekt for ein mann er 503 600 og for ei kvinne 338 900.

I Bangladesh blir meir enn kvar fjerde kvinne tvungen til å gifte seg før ho fyller 15.

Kvinnedagen er ikkje irrelevant, og lite tyder på at den blir det med det første. Dekninga av den er ei heilt anna sak.

Hummer og kanari

Når går toget?

Downing StreetCreative Commons License Leonard Bentley via Compfight

Det er den internasjonale kvinnedagen i dag. Åttande mars altså, og det gjer meg atter ein gong sjansen til å ta på meg rolla som sur og grinete feminist. Eg gjer det med glede. Eg er jo mann, og sur og grinete til vanleg, eg slepp unna med det. Kvinna derimot, det er ein heilt anna sak. Kvinna skal helst vere sprudlande blid og smilande. Særleg er dette viktig om dei erklærar seg som feministar. Ingenting øydelegg stemninga som ein bitter og humørlaus feminist.

Eg synest dette er noko tull. Det må vere lov å vere litt sinna i stemmen om ein snakkar om ting ein ikkje er heilt nøgd med. I kvart fall treng ein ikkje vere lattermild med glimt i auget heile forbanna tida. Kvifor er det berre feministane som har dette kravet på seg om ikkje å vere sur? Anti-rasistar kan vere så sure dei berre vil utan at nokon reagerer. Det var ingen som kritiserte dei som var ueinige i vedtaket om å la basen få bygge vestover for å mangle humør. Når rikfolka er ute og klagar på formuesskatten får dei lov til det, utan å kle seg i blomstrete kjole, servere cupcakes med eit flørtande smil rundt munnen, og forsikre om at dei brukar stringtruse og barberar leggene. Det er berre dei som er opptatt av noko som på eit eller anna vis kan karakteriserast som kvinnekamp som har dette kravet på seg om å vere blide. Helst bør dei vere pene og velstelte også. Aller best hadde det sjølvsagt vore om dei berre haldt kjeften sin lukka.

Men eg som er mann, og ikkje tar meg bra ut uansett kva eg gjer, kan vere så grinete eg berre vil. I dag er eg faktisk litt sur på kvinna også. For her i Florø trur eg ikkje det er nokon markering av kvinnedagen i det heile tatt. Eg har i kvart fall ikkje funne noko om det, utover at Jan Thomas kjem til Quality Hotel for å lære Florø-kvinna å gløyme jantelova. Med mingling og goodiebag. Kvifor går det ikkje noko tog? Finnest det ikkje feministar att i Florø? Eller er dei berre nøgd med ståa? Er vi ferdig med likestillinga no? Er det ikkje fleire kampar verdt å kjempe for? Eg skulle meine at det fortsatt er nok å ta av. Ja, faktisk er det så mykje å ta av at i år hadde eg lyst til å gå i tog sjølv for å markere det. Men eg blir altså ståande på perrongen og vente på noko som ikkje kjem. Kvifor ikkje? Har kvinnefronten overlata drifta til NSB? Er det ein signalfeil nokon plass?

Kanskje er det ikkje så rart om ein tenker etter? Tal i frå ein Norstat-unndersøkelse viser at det berre er 11 prosent av oss nordmenn som definerar oss sjølv som feministar. 19 prosent av kvinnene gjer det, medan eg er i ein faretruande liten minoritet blant dei 4 prosentane med menn som gjer det same. Det er hårreisande lave tal. Caitlin Moran refererar til lignande undersøkelser i USA og Storbritannia. 29 prosent av dei amerikanske kvinnene, og 42 prosent av dei britiske kallar seg gladeleg feministar. Og ho er overraska over kor låge dei tala er. Ho lurar på om fleirtalet av dei intervjua var fulle og medvitslause når dei svarte på spørsmålet. Kva skal vi da seie om dei norske tala? Vi lever i ein tid der regjeringa setter ein håndfull lækjarars samvite høgare enn kvinnas lovfesta rett til å velge abort, og dei er villige til å bruke den same lovfesta retten til abort som eit forhandlingskort i regjeringsforhandlingar. Ein av tre kvinner i EU har opplevd seksuell eller fysisk vold. Ofte frå ein partner, eller tidlegare partner. Og skal vi tru på tala er det verst i Skandinavia. Kanskje av di vi tross alt er fri nok til å svare ærleg på ein slik undersøkelse? Ein av ti norske kvinner har vorte valdtatt. Kvinner som stikker hovudet frem i samfunnsdebatten risikerar ein skittstorm utan like i mailboksen. Ein kompis av meg såg Unni Rustad på TV ein gong på åttitalet, og ropte ut: Ho der skulle hatt seg eit pressluftbor opp i…ja, eg tør ikkje skrive det, men dykk skjønar vel kor det skulle. Han hadde sikkert høyrt det av far sin. I dag hadde han kanskje leita opp ein mailadresse eller eit telefonnummer og overlevert meldinga personleg. Sånn har det blitt. Menn er livredde for at kvinner skal le av dei og dei rare penisane deira. Kvinner er redde for at menn skal slå dei i hjel eller skyte dei med hagle. Men feministar skal dei ikkje vere. Eg skjønar det ikkje.

Eller kanskje skjønar eg det likevel, men eg likar det ikkje. Karikaturfeministen har fått for stor plass. Vi må ta ordet tilbake og gjere det til noko positivt. Feminismen er større enn Ottars 500 medlemmar. Vi må gjere det no, føyr Jan Thomas og Bent Høie tek heilt over. Eg vil gå i tog på kvinnedagen!

Lokalavisa

Redder kvinnedagen

Krokane sanitetslag redder kvinnedagen i Flora, skriver Firdaposten, og da er det vel bare å rope hurramegrundt! Åttende mars setter de søkelys på hudpleie, kosthold og helse, og krydrer kvelden med loddsalg, mannekengoppvisning, og et berg av gevinster. Allers sin “Fornyelsespatrulje” kommer på besøk, i form av stylist Hilde Ottem og biopat/coach Mona Olsen, så dette må bli suksess! Gratulerer med dagen jenter!

Overskuddet skal forøvrig gå til krisesenteret i Florø.

Hummer og kanari

Kampen fortsetter

Kvinnedagen er over, men kampen fortsetter. Hvem er verst? Mannen? Kvinnen? Er vi kommet noe nærmere en konklusjon etter kvinnedagen 2009, eller brant problemstillingen opp med hijaben til Sara Mats Azmeh Rasmussen? Vi tar debatten!

hjortholoid

Programleder Hjorthe Teige: Den internasjonale kvinnedagen feiret hundreårsjubileum i år, og like lenge har vi hatt debatten. I dag tar vi den her i Hjortholoid. Kjønnsforsker Mennske Blåveisen, hvem er verst, er det mannen eller kvinnen?

Mennske Blåveisen: Ja om dette kunne jeg snakket mye om, men siden jeg bare er invitert til denne debatten som seriøst alibi før de rabiate hundene slipper til, så skal jeg nøye meg med å si lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum. Altså er de individuelle forskjellene større enn kjønnsforskjellene.

Programleder Hjorthe Teige: Nils Ole Oftebro, på søndag sto du frem i VG og sa at du hadde blitt slått og sparket av en tidligere kjæreste. Hvem synes du er verst av mann og kvinne?

Nils Ole Oftebro: Vi er nok ganske ille begge kjønnene, menn slår jo hardere stort sett, men det er ikke tvil om at hvis vi regner med lugging, spytting og sparking, så er menn oftere utsatt for mishandling enn kvinner.

Tove Smaadahl: Dette stemmer ikke.

Programleder Hjorthe Teige: Tove Smaadahl, du leder Krisesentersekratariatet og har jobbet med vold mot kvinner i en mannsalder…

Tove Smaadahl: Kvinnealder.

Programleder Hjorthe Teige: Unnskyld?

Tove Smaadahl: Du sa mannsalder, men jeg foretrekker kvinnealder siden jeg er kvinne.

Nils Ole Oftebro: Med all respekt, dette er jo det reneste sludder. En mannsalder er et helt vanlig uttrykk som er definert som et tidsrom mellom to generasjoner, altså omtrent tredve år. Men siden kvinner lever lenger enn menn, så må også en kvinnealder være lenger enn enn mannsalder. Og SÅ lenge har du da tross alt ikke jobbet med dette.

Programleder Hjorthe Teige: Jeg tror vi skal spare denne avsporingen til et annet program. Tove Smaadahl, hvem er verst av mann og kvinne?

Tove Smaadahl: Det er ikke tvil om at mannen er verst. Han slår hardest, han slår mest, han dreper mye oftere, mange kvinner og barn lever i et skrekkregime av redsel…

Nils Ole Oftebro: Kvinnene er fysisk svakere, men de bruker ord. Ord som sårer og stikker. Psykisk mishandling. De later som om de er bare snille og gullegode, og fremstår slik utaf, men så fort de får deg der de vil ha deg, og ingen andre kan se det, så stikker de kniven i ryggen på deg.

Tove Smaadahl: Menn voldtar…

Nils Ole Oftebro: Kvinner voldtar også…

Tove Smaadahl: Men proporsjonene er så forskjellige at det knapt er noe argument…

Nils Ole Oftebro: Kvinnene undertrykker mannen, de knuller seg til penger, pen søker trygg. De trenger bare kaste på håret så står mennene klare til å bli utnyttet.

Tove Smaadahl: Menn er noen kåte griser som velter seg i avføring bare de øyner muligheten til litt fitte.

Nils Ole Oftebro: Men kvinnene ligger jo i avføringen med fitta si!

Tove Smaadahl: Menn slår ihjel kattunger og river vingene av fluer, du vet rett og slett ikke hva du snakker om her Oftebro, kan du ikke heller vise oss noen bilder av tarmen din?

Nils Ole Oftebro: Jeg vet hva sånne som deg trenger Smaadahl, dere trenger å bli tvangspult med et jævla pressluftbor. Kjørt rett opp i…

Tove Smaadahl: Nei vet du hva, dette finner jeg meg rett og slett ikke i. Denne debatten er over for mitt vedkommende.

Nils Ole Oftebro: Du kan da ikke bare gå!

Tove Smaadahl:

Programleder Hjorthe Teige: Og det var alt vi rakk i denne omgang, vi er tilbake i morgen til samme tid. Følg med oss da.

%d bloggers like this: