web analytics

Tag Archives: likestilling

Bok og Film

Hjorthen ser film: Fastfood for fjortiser

Jeg juger ikke, så stor var kveita, og jeg hadde den halvveis oppe i båten da snøret røyk.

Mellom to forestillinger på kinoen på søndag overhørte jeg en fyr som spurte kompisene sine om hvordan noen kunne velge å se Varg Veum – Dødens drabanter, i stedet for den femte installasjonen av Fast and Furious. Kompisene hans ble svar skyldige. De kunne ikke fatte det. Hadde de spurt meg kunne jeg sikkert sagt noe om hvordan folk som leser og liker bøker gjerne vil se de samme historiene på film, og veldig mange er jo glade i den litt slitne privatdetektiven fra Bergen. Dessuten er filmen delvis spilt inn i nabolaget, og mange Høljeværinger ser på seg selv som liksombergensere.

Allikevel kom det altså to ganger så mange på Fast Five, og jeg kan godt forstå det. Hjelpeløs dialog blir litt mindre plagsom på engelsk enn på norsk, og man kan si hva man vil om Trond Espen Seim, men sammenlignet med Vin Diesel og The Rock er og blir han en pusekatt.

Men det mest interessante med Fast Five er egentlig det faktum at også Vin Diesel og de andre gærningene også har blitt noen skikkelige pusekatter etterhvert.

For innimellom all fleksingen av muskler og hestekrefter er det plenty med kos, klem og gode sunne famileverdier her. Der helten i gamle dager forlot jenta og red ensom inn i solnedgangen etter at støvet hadde lagt seg,  tar den moderne helten ansvar for seg og sine. Selv ikke når jenta varsler at det er familieforøkelse på gang får han kalde føtter. Her skal det bygges rede. Det kan faktisk virke som om statsfeminismen har fått strukket klørne sine inn i Hollywood her. Vi har hørt til det kjedsommelige hvordan feministene har tvunget frem den myke mannen, men når det kommer til stykket så er det ikke ham de vil ha. Her viser imidlertid Vin Diesel og Paul Walker at det ikke trenger å være noen motsetning mellom å være myk og hard. At man tar ansvar på hjemmebane betyr ikke at man ikke kan banke opp slemminger og kjøre fra purken når det trengs. Sytepavene kan bare klappe igjen.

Men selv om det er innslag av både romance og bromance her, så er det ingen grunn til å la seg skremme. Det er aller mest av action og halloi her, det meste av det kompetent nok utført. Det har blitt en sånn kuppfilm der våre venner skal gjøre en siste jobb for å sikre fremtiden. De skal robbe den mektigste skurken i Rio, og det blir det mye action ut av. Plottet er vel bare så som så, skurken er ganske slapp, og dør dessuten forbausende lett, men det gjør i grunnen ikke så mye. Det er ingen som ser denne filmen for å bruke hjernen, eller komme med dyptpløyende analyser etterpå uansett. Dette er rein underholdning, og det funker faktisk bra. Langt bedre enn man skulle tro at en Fast og Furious film kunne gjøre etter den temmelig slakke tredje filmen i hvert fall.

Fjortisene var i hvert fall svært så godt fornøyd med fastfoodfilmen sin.

Denne er også publsert på Fusblogg, der Jacob også har skrevet om denne filmen

Hvis Jan Garbarek var en revolvermann...

Fra Ladies Home Journal i 1966

Husmorlivet var ikke bare bare på sekstitallet heller?

Hummer og kanari

Sånn helt malapropo…

I statsfeminismens høyborg, det likestilte Norge, er det helt vanlig når det inviteres til barnebursdag at man inviterer bare guttene i klassen. Eller bare jentene da, om den håpefulle er av det rosa kjønn.

Uten å gjøre noe poeng av noe som helst, så syntes jeg allikevel det var litt morsomt når Hagbarth møtte opp i bursdagen til han gutten med det arabiske navnet i går kveld, og det viste seg at alle de store på avdelingen hans var invitert. Både guttene og jentene.

Men jeg regner med at familien som inviterte til bursdag lærer etterhvert, og snart begynner å oppføre seg som ordentlige nordmenn.

Hummer og kanari

Nå har likestillingen gått for langt

ChristinaLindberg

Jeg visste ikke om det når jeg skrev om kvinner som slår her om dagen, men i Dagbladet i går skriver Trude Ringheim at krisesenterloven fra nyttår vil pålegge kommunene å etablere et likeverdig og atskilt tilbud til menn som utsettes for vold i nære relasjoner. Jeg tror ikke den ligger på nett dessverre, men Ringheim er skeptisk. Hun skriver at lovendringen er en stor sosialpolitisk reform, som gjennomføres landet rundt uten at det ligger solid empiri til grunn. Et standpunkt hun deler med Tove Smaadahl som leder Krisesentersekretariatet.

Selv har jeg vel tidligere tatt til orde for at menn burde få lov til å søke jobber på krisesentere, og som Ringheim må vel jeg også påpeke at det selvfølgelig finnes kvinner som er slemme med partnerene sine, og jada, menn som sliter må også få hjelp. Men dette er allikevel et tullete pålegg.

Organisasjonen Reforms mannstelefon mottar rundt 45 telefoner i året fra menn som er rammet av vold i nære relasjoner, eller deres pårørende. Flere krisesentere tar i dag i mot menn, og i 2008 var det bare tre av dem som hadde hatt mannlige beboere.  I Vancouver åpnet man et krisesenter for menn på nittitallet, men de måtte stenge igjen, det var rett og slett ikke klienter nok til å holde det åpent. Det samme skjedde i Storbritannia, ingen brukte tilbudet. Men i Norge skal vi altså nå legge krisesenterfinansieringen inn i kommunenes rammetilskudd, og samtidig pålegge alle kommunene å lage et likeverdig pg atskilt tilbud for menn. 430 kommuner skal bruke tid og ressurser på å legge til rette for at de snaut 50 mennene som ringer til Reform-ressurssenter for menn har et sted å dra til.

Ja, jeg spissformulerer selvfølgelig, men tror man virkelig at bare man stabler et tilbud på beina så vil de mishandlede mennene komme strømmende til fra alle kanter?

Jeg tror ikke det. Selv om man utvider begrepet til ikke bare å gjelde menn som får juling av partneren sin, men også menn som tvangsgiftes, misbrukes seksuelt, etc., så tror jeg ikke krisesentere er den mest fornuftige måten å hjelpe disse mennene. Omfanget er litt uklart, men hjelpebehov har de. Men sammenlignet med kvinnene vil jeg anta at beskyttelsesbehovet er forsvinnende lite. Det er fortsatt sånn at det er menn som dreper sine partnere, eller eks-partnere. Det er kvinner som bor på hemmelig adresse, på flukt fra tidligere partnere.

Menn som sliter må få hjelp, men det gjøres antagelig bedre utenfor krisesenterene.

Hummer og kanari

Nei nå har likestillingen gått for langt dere

ba

I BA i dag står tømrerlærling Karen Fossheim frem mes sin historie. Hun har søkt lærlingplass over 60 steder uten å få napp, til tross for strålende karakterer. Blant annet søkte hun plass som lærling ved bygg og vedlikeholdsavdelingen i Bergen kommune, hun var den ene av tre jenter som søkte, og fikk avslag med begrunnelsen at de ønsket kun en jente som lærling i denne omgang fordi de ville se “hvordan jenter passet inn i miljøet”.

Fossheim blir ellers gjerne møtt med spørsmålet “Du vet dette er et byggefirma, ikke sant?”, og nå nettopp søkte hun en lærlingeplass hos et firma i Åsane. Der fikk hun beskjed om at de ikke hadde ledige plasser igjen, men når faren hennes ringte og spurte så var det plutselig ledige plasser allikevel.

Jeg synes dette er hårreisende. Når en atten år gammel, blond og vakker jente får plass på forsiden av BA uten å ta av seg på overkroppen, da har likestillingen gått for langt. Nå må noe gjøres!

Page 1 of 212
%d bloggers like this: