web analytics

Tag Archives: Lokalnytt med (eller uten) Kåre

Hummer og kanari

Statuer og snømenn

Creative Commons License photo credit: Clearly Ambiguous

De morsomste postene å skrive er de hvor det bare renner ut av seg selv. De postene der jeg slipper å sitte å gnikke og gnure på tekst og tanker før det blir noe jeg er sånn passe fornøyd med. Når jeg tenker etter så er det lenge siden disse instant-bloggpost-postene har dukket opp, men lørdagens spalte til Firdaposten var en slik. Jeg hadde egentlig tenkt å skrive om noe annet, jeg hadde to alternativer, og utsatte skrivingen litt i lengste laget i påvente av at jeg skulle klare å velge en av variantene. Torsdag ettermiddag satte jeg meg ned, og når jeg begynte å skrive så ble det ingen av dem.

I stedet ble det denne her, jeg vet ikke hvor morsom den er for dere som ikke er lokale, men selv var jeg i hvert fall godt fornøyd. Henvisningen til Yoko Ono i siste linje der er ikke tatt ut av løse luften, det er et lite nikk til den lokale fritenker Rune Amundsen, som i avisa på torsdag ville ha et fredstårn i byen, med utsikt i alle himmelretninger. Drømmen var at Yoko Ono kunne komme og åpne dette tårnet. Så derfor…

Statuer og snømenn

Eg kjem opphavleg frå Skien, Ibsens fødeby veit de, og det er ikkje ei overdriving å seie at dette prega byen på mange vis. Ikkje minst så prega det lokalavisene, der det knapt gjekk ein einaste dag utan at ein lokal Ibsen-entusiast hadde eit langt lesarbrev der ho sparka i alle retningar, særleg til politikarane, og klaga på at dei ikkje gjorde meir for å vise verda at det var akkurat her diktarhøvdingen kom til verda. Det einaste vi som budde i Skien var meir lei av enn Ibsen, var alle Ibsen-entusiastane. Dei var nok ein minoritet, men dei gjorde mykje av seg.

Slik sett så var det ei lette når eg kom flyttande hit til byen. Her er det ingen som bryr seg verken om Ibsen eller teater, alle er einige om at alle statuer i byen skal ha innslag av fisk og/eller sydvest, og det einaste ein kranglar om når det gjeld statuane er kven det var som først kom opp med ideen.  Men eg fekk eit lite flashback når eg las i torsdagens avis at Bjørg Mikalsen ikkje var så begeistra for alle desse fiskarstatuane, og tok til orde for å sette opp ei statue av Jens Helmers i byen.

Ikkje at eg veit kven han var, men av bildet i avisa ser eg jo at han delte Ibsens fascinasjon for kinnskjegg, og namnet hans minnar dessutan frykteleg om han tusseladden Helmer i «Et dukkehjem». Som sjølverklært feminist vil eg på det sterkaste protestere mot å sette mannssjåvinistar på sokkel, og den kinnskjeggmoten trur eg ikkje vi skal oppfordre nokon til å ta opp att.  Men det eg reagerar sterkast på er at Bjørg Mikalsen seier at namnet hans er borte frå bybildet, med unntak av ein parkeringsplass. No har det seg nemleg slik at eg bur i eit gamalt hus midt i byen, eg har verken garasje eller parkeringsplass, og må gå gjennom halve byen kvar gang eg skal bruke bilen. Men Jens Helmers derimot, han har vore død i 112 år, og har fortsatt eigen parkeringsplass i sentrum. Dette er ikkje rettvist, eg opplever det rett og slett som eit slag i ansiktet!

Så om vi no på død og liv må ha ei statue av Jens Helmer i byen, så meiner eg at det ikkje er meir enn rett og rimeleg at eg får parkeringsplassen hans.

Men eigentleg er det noko litt gamaldags med statuer. Det passar liksom ikkje heilt inn med vårt moderne sosialdemokratiske sinnelag å sette folk på sokkel. Det var slikt dei dreiv med i gamle dagar det. Hadde det vore for hundre år sida hadde vi til dømes hatt ei statue av Håvard Lothe på plass i byen for lenge sida, særleg etter at han vann Luttpris og vart årets fylkestopp.  Mogleg at han hadde hatt sydvest på seg, og fisk i nevane, men statue hadde det blitt, det kan du sverge på. Men i det moderne Noreg lagar vi heller kunstverk som ingen skjønar kva skal likne på, og dette bind folket saman i felles forakt for moderne kunst. Nasjonsbygging i praksis, og eit klart framsteg spør du meg. Statuanes fremste funksjon er vel uansett å vere toalett for fuglane, og det synes eg faktisk ikkje vi skal bruke skattepengar på.

I staden for ei statue av Jens Helmers, så vil eg audmjukt foreslå at vi gjer oss nytte av den unormalt snørike vinteren vi har i år. La oss alliere oss med brøytemannskapa, samle ein enorm haug med snø på Jens Helmers plass, og så bygger vi ei enorm snømannstatue av brøytesjef Willy Stenbakk. Snøen som blir til overs lager vi snøballar av, og så kan alle som er frustrert over vinterens snømåking kaste ein snøball på Stenbakk når dei er ute og handlar.

Kanskje kan vi til og med få Yoko Ono til å komme og kaste den første stein?

Klipp

Bilgjømsle i helga?

Difor har ein gjeng nokså kreative, unge rånarsjeler kome på det som kanskje blir eit nytt lokalt fenomen for ungdom med bil: Bilgjømsle.

Ja, du leste riktig: Bilgjømsle.

via Bilgjømsle i helga? – firdaposten.no.

Det er når det dukker opp saker som denne at jeg angrer litt på at jeg pensjonerte lokalavisspalten min her for litt siden.

Hummer og kanari

Overhørt

Mandag formiddag slenger jeg innom Spar for å kjøpe meg en kjapp frokost før jeg planlegger å stupe i seng etter 15,5 time på jobb. Det er tidlig på dagen og lite folk i butikken, men i kassa må jeg allikevel stå og vente. Foran meg står nemlig en av byens beryktede helter, han har tatt båten inn til byen, og  har handlet litt småtteri. Men det virker som om det er noe problem med betalingen.

Spar har et sånt nymotens kassesystem som skal være ranssikkert, der man må fore papirpengene inn i en slags automat, og automaten vil ikke ha 500-lappen som vår beryktede helt har betalt med.

Kassedamen prøver igjen og igjen, men den vil ikke.

Hun reiser seg og prøver en av de andre kassene med samme resultat. Så går hun tilbake til sin kasse, ringer på hjelp, og sier:

– Den vil visst ikke ha seddelen, det virker som den er litt fuktig.

– Ja, jeg datt på sjøen.

– Datt du på sjøen? Nå?

– Nei, på lørdag.

Og akkurat rett før det kommer noen som kan hjelpe så bestemmer automaten seg for å akseptere den fuktige femhundrelappen allikevel, og vår helt kan fornøyd tusle videre ut i dagen.

Forhåpentligvis uten å havne på sjøen igjen.

Hummer og kanari

Skal innflyttarane regjere byen?

Denne lørdagen var det min tur til å levere lørdagens såkalte Fritt levert-spalte til Firdaposten. Fritt levert fordi vi som bytter på altså gir honoraret vårt til en eller annen organisasjon hver gang. Forrige gang gikk pengene mine til Leger uten grenser, denne gangen har jeg gitt dem til Høljebyens nystartede støttegruppe for Gaza.

Og dermed er det atter en gang duket for nynorsk på hjorthebloggen:

1229862454000_ksf1990_00221_nett_2328460510x510r
Skal innflyttarane regjere byen?

Her ein kveld eg sat ved datamaskina mi og såg på gamle bilete hos firdaposten.no, slo det meg at eg skuldar dei snikislamifiserande muslimane ei stor takk. For i samlinga til lokalavisa var der eit bilete av ein kiosk i Florø på 50-talet, og der hadde einkvan hengd opp ein plakat i samband med nokre tre som skulle, eller kanskje ikkje skulle, hoggast ned. På plakaten stod følgande tekst:

“Skal innflyttarane regjere byen?”

Sjølv vil eg nok meine at mangt og mykje hadde vore betre om i alle høve denne innflyttaren hadde fått regjert litt meir, men det er grunn til å tru at spørsmålet helst var meint retorisk. Biletet minna meg uansett om noko eg las tidlegare, frå den tida det var gnisningar mellom innflyttarar og etniske naustedølar, for å låne eit omgrep frå dagens ordskifte. Den gongen gjekk ein av dei innbarka naustedølene hardt ut, og skulda innflyttarane for å drive med både gruppesex og konebyte der borte i det nye byggefeltet.

Innflyttarplage var ordet Andreas Hompland i si tid valde å kalle desse omveltningane som gjekk føre seg når lærarar, sosionomar og byråkratar snikinnflyttariserte distrikts-Noreg, tok makta frå bøndene, innførde barnehagar og all slags styggedom, og ikkje reint sjeldan vart sett på som ei pest og ei plage av dei innfødde.

Men verda snurrar vidare, og The Times They Are A-Changing. No for tida er det muslimane som får all merksemda, medan det ikkje lenger er noko problem å vere austlending i Sunnfjord. Eg har vore her i eksil i snart ti år no, og er i ferd med å utvikle typiske vestlandsrefleksar. Som til dømes akuttt kvalme når eg høyrer Oslo-fruer på tur som med skingrande stemmer høglytt uttrykker overrasking over å finne Aftenposten på den lokale bensinstasjonen.

Med unntak av at eg vekentleg må gjere greie for kvifor eg med mitt austlandske målføre held til i Florø, kan eg gå rundt i gatene her tilnærma lik ein vanleg mann, utan å bli møtt korkje av skeive blikk eller ukvemsord frå dei innfødde. “Du er ikkje her frå byen du”, seier dei, og gjer det klart for meg at eg nok aldri vil kunne seie at eg er frå Florø. Men det er greit det, for så lenge eg passar på å seie negative ting om Førde, så er eg nesten ein av dykk likevel.

Og når eg så svarer at eg har havna her ute i havgapet på grunn av eit kvinnfolk, så kan eg trygt gjere det utan å risikere juling for at eg kjem hit og stikk av med damene deira. Eg får til og med vere med på å snakke skit om dei arrogante Oslo-folka som trur dei bur i verdas navle, og som ikke veit kor på kartet Florø ligg. Samstundes held eg klokeleg kjeft om at ein urovekkande stor del av dei som spør meg om kor eg kjem frå ser ut som store spørjeteikn når eg svarer Skien. Om eg fyller på med Odd Grenland, går det opp eit lys for somme. Henrik Ibsen derimot, det har sjeldan effekt.

Så det at eg som innflyttar til Florø kan leve det gode liv, utan å bli kalla ei plage verre enn rovdyrplaga, trur eg rett og slett kan tilskrivast innvandrarane. Det er dei som har auga på seg no. Driv dei med snikislamisering? Kva skjular dei under burkaen? Kvifor drikk dei ikkje alkohol? Er dei kanskje for ølpol også? Mistenkeleg gjeng!

Så idag vil eg nytte høvet til å rette ein stor takk til alle byens innvandrarar. Kva skulle eg ha gjort utan dykk?

Ekstramateriale: I den første versjonen av denne teksten hadde jeg en annen punchline der jeg takket de snikislamifiserende innvandrerene for innsatsen, takket være dem så kan jeg ha så mye gruppesex jeg bare vil uten at noen bryr seg. Konsulent Flopsy syntes ikke det var noen god avslutning i det hele tatt, så da endret jeg den til den ovenstående. Det var kanskje like greit?

Når jeg skriver mine memoarer kan den kanskje få tittelen: Men gruppesexen min får du aldri?

Hummer og kanari

Høstens skomote for Høljebyens kvinner er nå i butikkene

Page 1 of 612345...Last »
%d bloggers like this: