web analytics

Tag Archives: Media

Hummer og kanari

BT på sykebesøk

Fishing
Creative Commons License photo credit: Karva Javi

Når journalistene skal skrive om helsevesenet og eldreomsorgen så vet man jo at man ikke skal ha all verdens forventninger til resultatet. Ofte blir det veldig tydelig at de trer inn i en verden de ikke har noen som helst kjennskap til, de skjønner ikke hvordan ting fungerer, og kanskje er de for opptatt av hvordan de skal vinkle saken til at de klarer å skaffe seg den kunnskapen de trenger for å skaffe seg den innsikten som de strengt tatt er avhengig av for å formidle historien på en ordentlig måte.

Bergens Tidenes førstesidesak fredag er et godt eksempel på dette.

På forsiden står det med store bokstaver at 100 unge tvinges til liv på sykehjem. Overskriften bygger på at Stortinget for snart ti år siden vedtok at ingen under femti skal bo på sykehjem mot sin vilje, og så har man skaffet til veie tall som viser at det er 100 personer under 50 år som i dag er plassert på sykehjem.

Det tallene til Bergens Tidende ikke sier noe om er hvor mange av disse hundre det er som bor på sykehjem mot sin vilje.

For løftet sa jo ikke at ingen skulle bo på sykehjem, det var at ingen skulle bo der hvis de heller vil bo en annen plass. Så at det er 100 stykker som er under 50 og bor på sykehjem sier i seg selv ikke så veldig mye. Noen av dem bor der kanskje midlertidig i påvente av at annet tilbud skal bli klart, noen av dem bor antagelig på sykehjem og er såre fornøyd med tingenes tilstand.

Og noen av dem skulle sikkert også ønske at de bodde et annet sted, men hvor mange vet vi ikke.

Men i desember 2006 skrev Dagsavisen om den samme problematikken, og da var situasjonen slik at det ved inngangen på året 2006 var 130 unge mennesker på sykehjem, men bare 12 av dem ønsket å bo en annen plass. I begynnelsen av desember var det fire stykker igjen, og daværende helseminister Brustad mente det var gode muligheter for at også disse ville ha fått annet bosted innen året var omme.

Hvis det ikke har skjedd noe dramatisk på de drøye to årene som har gått siden da, så er det altså ingen særlig grunn til å tro at det er veldig mange av de 100 som bor på sykehjem mot sin vilje. BT koker suppe på en dykkspiker.

Og enda har jeg ikke begynt på selve artikkelen.

Spør dere meg, så mener jeg at alt dette fokuset på at unge ikke må bo på sykehjem er en smule overdrevet. Det man burde fokusere på er hvilket tilbud man får, ikke så mye hvor det er plassert. Det er ikke noe i veien for å lage et godt tilbud til en trafikkskadd 30 åring i tilknytning til et sykehjem, og det er godt mulig å gi et dårlig tilbud i en ellers tilrettelagt bolig for den samme pasienten.

BT har valgt å gi de hundre unge på sykehjem et ansikt gjennom å sende to journalister ut for å besøke en 36 år gammel kvinne som fikk MS som 18-åring, og i dag er fullstendig hjelpetrengende, og hennes 57 år gamle nabo på sykehjemmet som også er hard rammet av MS. Det blir det en ganske meningsløs sak ut av.

For det første så er det diskutabelt hvorvidt det i det hele tatt dreier seg om et sykehjem.

Kvinnene bor i noe som heter Bokollektivet, journalistene skriver selv at det er en avdeling for unge funksjonshemmede ved Midtbygda sjukeheim i Åsane. Pårørende anklager politikerene for å ha unnlatt å skille Bokollektivet fra sykehjemmet, gjøre det til en selvstendig enhet i Helse Bergen, med eget budsjett og egne stillingshjemler. Styrer for sykehjemmet bekrefter at Bokollektivet er organisert som en sykehjemsavdeling, men kommunaldirektør i Bergen Finn Strand avviser kritikken. Han viser til at det er snakk om frittstående avdelinger, selvstendig drift, eget budsjett, egne ansatte, og en hverdag som ikke influeres av den øvrige virksomheten ved sykehjemmet.

Det blir litt diffust det hele, det viktige er jo strengt tatt ikke hvordan denne enheten er organisert, men hvilket tilbud de gir sine brukere, og det klarer ikke Bergens Tidende helt å fortelle oss. Ja, Bergens Tidende forteller oss egentlig ikke noe som helst. Det de gjør er å la pårørende få fritt spillerom til å legge ut om hvor dårlig det står til.

Det kan jo være vel og bra det, men det er nå en gang slik at det ikke alltid er de pårørende som er de beste sannhetsvitnene. I denne saken synes jeg det kommer mye rart som kanskje burde vært luket bort av journalisten før det kom på trykk. Som f.eks dette utsagnet her:

– Når du er 80–90 år og havner på sykehjem, har du som regel levd et langt liv som frisk. Slik er det ikke for pasientene i Bokollektivet. Tilbudet må være  annerledes enn for de gamle.

Underforstått: Det er ikke så farlig med de gamle?

Nå er det ikke riktig heller, 80-90 åringer som havner på sykehjem kan godt ha hatt både 10 og 20 år i forkant med sykdom og plager, og tilbud skal gis etter individuelle behov, ikke etter alder. At behovet vil være annerledes i 30-årene enn i 80-årene er vel ellers ganske opplagt.

Så var det kanskje ikke ment så ille, men det provoserte i hvert fall meg.

Så vidt jeg kan skjønne er det heller ikke riktig at en MS-pasient har krav på 80 timer fysioterapi i året. Jeg har ikke kvalitetssikret dette med Flopsy, men dette er antagelig en misforståelse. Det er en bestemmelse i folketrygden som sier et eller annet om at kronikere kan få et begrenset antall timer fysioterapi årlig, muligens 80, dekket av NAV, men det er ingen blankofullmakt. Det skal rekvireres av lege, og gis etter behov. Fysioterapi utover dette må man betale for. Det er altså snakk om et maks antall timer, ikke noen gullstandard. Det er behovet som skal avgjøre.

Når man så klager på at bydelstjenesten prioriterer opptrening av eldre med lårhalsbrudd blir det atter en gang litt sånn ekkelt synes jeg.

– Eldre pasienter som trenger opptrening etter lårhalsbrudd blir prioritert. Janicke får bare fysioterapi når vi i familien presser på.

Bergens Tidende kunne ha kontaktet fysioterapitjenesten i Åsane og fått avkreftet at man har et automatisk krav på 80 timer fysioterapi med en MS-diagnose. Kanskje kunne de også fått høre litt om hvordan man hver dag må prioritere pasienter opp mot hverandre, hvilke vurderinger som gjøres, hvilke kriterier man bruker. Den de snakket med kunne helt sikkert forklart hvorfor det er slik at den ene av kvinnene mistet et tilbud om ukentlig fysioterapi når hun flyttet fra omsorgsbolig til institusjon.

Bergens Tidende kunne fortalt oss hvor mange ansatte man har på Bokollektivet, og hvor mange som bor der. Hvilke tilbud de egentlig gir, og hvordan er dette i forhold til det som er vanlig på tilsvarende enheter andre steder i landet.

Bergens Tidende lar de pårørende komme med sine krav om økt bemanning, om fysioterapi, og miljøarbeider på fulltid, og de lar kommunaldirektøren slippe til med sin påstand om at opplegget er fullt ut forsvarlig.

Men Bergens Tidende gir oss ikke innsikt nok til selv å kunne vurdere hvem som har rett, og gjennom form, vinkling og overskrift om at dette er massiv omsorgssvikt bidrar de til å bygge opp under oppfatningen om at helsevesenet i verdens rikeste land er i full krise.

Uten at de klarer å rettferdiggjøre dette gjennom det de skriver.

Men Frp er selvfølgelig forlengst på ballen.

Hummer og kanari

Skjermdump fra Internett

Ifølge NRK: Skjermdump fra Internett
Ifølge NRK: Skjermdump fra Internett

NRK er på et lite korstog mot Internettet for tiden ser det ut til. Torsdag meldte de at det har vært en kraftig økning av overgrep på nett. En påstand basert på at henvendelsene til Kripos’ tipsmottak har økt de siste årene, og altså ikke all verden å legge vekt på. En henvendelse til Kripos er ikke nødvendigvis synonymt med et overgrep, og selv om antallet henvendeleser har økt de siste to-tre årene, så er mengden fortsatt et godt stykke unna 2004-nivå, da Kripos etablerte sitt tipsmottak.

Samme dag hadde de en sak om hvordan overgriperene opererer i chatterom på nettet.

Fredag ble det fulgt opp med en sak om gjerningsmenn som har funnet sin arena på nett. Igjen basert på tips til Kripos, og igjen uten å understreke at et tips om seksuell utnytting av barn ikke nødvendigvis betyr at et barn har blitt seksuelt utnyttet. Hvor mange saker som har blitt etterforsket av politiet på grunnlag av tips via tipsmottaket, eller den røde Kripos-knappen, sies det ingen ting om. Har man tiltalt noen? Fått noen dømt? Det kunne vært interessant å vite.

Lørdag var det duket for den klikkskapende overskriften Lager overgrepsfilmer på pikerommet, her er saken at voksne lokker barn med kontantkort hvis de sender nakenbilder av seg selv, filmer seg selv med webcam mens de masturberer etc. Lite smart av barnet, råttent gjort av den voksne, men er det overgrepsfilmer? Og er det bare på pikerommet det foregår? Hva med bildene som lastes opp på Deiligst.no og lignende sider, er det overgrepsbilder kanskje?

Det er mange unge jenter eller gutter som får for eksempel kontantkort for å kle av seg. Og det er mange som ikke tenker over konsekvensene av å sende nakenbilder av seg selv,  sier seksjonsleder ved Rogaland politidistrikt Bjørn Thorleif Vanvik til nrk.no. Men hvor mange er egentlig mange? Har man tiltalt noen for dette? Sikkert. Hvor mange er dømt? Noen få antar jeg. Mørketall? Sikkert nok, men finnes det noen som helst form for kunnskap om dette som er litt mer å støtte seg på en kvalifisert gjetting?

Så på søndag er det duket for en sak om hvordan mødre, tanter eller barnevakter i fattige land legger barna sine ut for salg, til glede for overgripere i vestlige lang. Her kan man i det minste berette om at en nordmann har blitt arrestert for å ha bestilt bilder av en liten jente fra Fillipinene.

Og man rekker en sak til før helgen er omme med en sak der man ber foreldre involvere seg i barnas internettbruk, og jammen fortsetter de ikke i dag også med en sak om at det er mange ulver der ute. Egentlig bare en sak som repeterer det som man allerede har tværet ut til det kjedsommelige i de tidligere sakene. Overgrep mot barn og unge som skjer på Internett, har økt kraftig, og lite tyder på at den negative utviklingen vil snu. – Vi har bare sett toppen av isfjellet, mener politiet. Fakta å slå i bordet med har man fortsatt ikke så mye av.

Nå skal jeg ikke underkjenne, eller på noen måte ufarliggjøre det at det finnes overgripere på nett, men denne massive suppekokingen på samme spiker blir nesten komisk. Med unntak av saken om barn i tredje verden er alle disse sakene skrevet av samme journalister. Hver sak består av resirkulerte sitater, de viser den samme videosnutten i flere av sakene. Illustrasjonsbildet er det samme i flere av sakene, en skjermdump fra Internett skriver NRK.

Hadde det bare vært en artikkel hadde det kanskje ikke vært så ille, men omfanget kombinert med vinklingen og mangelen på noe egentlig nytt her gjør at man får inntrykk av at man er ute etter å opplyse det norske folk om hvor farlig dette Internettet egentlig er.

Et av sitatene som går igjen:

Og i flere av landets politidistrikter fortelles det om voksne som oppsøker barn og unge på Internett, og får dem til å sende nakenbilder av seg selv, kle av seg foran webkamera, masturbere eller penetrere seg selv med gjenstander.

Her får jeg assosiasjoner til The Ring, og ser for meg skumle menn med frakk og ereksjon som kryper ut av dataskjermer over det ganske land og tvinger barna til både ditten og datten, men det jeg egentlig reagerer på er hvordan man så totalt nedvurderer barna her. Man får inntrykk av at i det øyeblikket de slår på PC’en så mister de enhver tankekraft og bare sitter der i påvente av at en voksen skal komme og be dem om å ta av seg klærne. Noe de da gjør fullstendig viljeløst. Det er noe med fremstillingen her som skurrer?

Elisabeth Staksrud ved Institutt for medier og kommunikasjon jobber for tiden med en doktoravhandling om barn og risiko på Internett. Til NRK sier hun at de som er mest utsatt er jenter i alderen 13 til 16 som startet å bruke Internett sent, som i mange tilfeller sliter sosialt. Hvilket vel burde være en god indikasjon på at det ikke er nettet som er trusselen? At man heller burde bli introdusert for nettet så tidlig som mulig?

At jenter i alderen 13 til 16 som sliter litt sosialt er mer utsatt enn andre for overgrep antar jeg forresten ikke bare gjelder på nett? Det var ikke noe ukjent fenomen når jeg var i ungdommen at gutter på 18-20 og enda eldre også kjørte rundt med 13-14-15 årige jenter i bilen. Neida, de var ikke overgripere alle sammen, og man skal passe seg for å generalisere, men disse gutta var nok ikke alltid de som fungerte best sosialt. Og ikke alle jentene heller vil jeg tro?

Jeg lurer på om ikke det kan være sånn at en god del av dem som i dag bruker chattesider for å komme i kontakt med unge jenter er de samme gutta som når jeg var i ungdommen kjørte rundt med 13 år gamle jenter i Taunusen?

Som alle tidligere rånere vet så er bilen, blant mye annet, også et middel til å komme i kontakt med jenter. Slik internett er, blant mye annet, også er et middel mange bruker til å komme i kontakt med jenter. Det er ingen som mener at alle bilførere er pedofile potensielle overgripere som må overvåkes sterkere selv om noen bruker bilen til å sjekke opp småjenter.

Når man leser disse artiklene fra NRK så kan man få inntrykk av at det er akkurat det man mener om Internett. At det renner over av onde pedofile, og dermed bør det settes inn tiltak?

Selv om det fortsatt er farligere å sette seg inn i bilen til en fremmed mann, enn å snakke med ham på MSN?

Her må jeg nok en gang understreke at jeg ikke synes det er noe ålreit at 25 år gamle menn sjekker opp 13 år gamle jenter på nett og begår overgrep mot dem. Jeg er også klar over at det å snakke med en fremmed på MSN kan føre til at du setter deg inn i bilen til vedkommende ved en senere anledning. Det kan nok også være at nettet forsterker problemet, gjør det lettere å være overgriper, eller gjør det lettere for sosialt vanskeligstilte voksne å gå over streken med ditto sosialt vanskeligstilte barn.

Men omfanget er høyst usikkert, og for de fleste av oss, også barn og unge, så er Internett en fantastisk oppfinnelse. Foreldre bør selvfølgelig involvere seg i barnas nettliv, akkurat som de involverer seg i andre deler av barnas liv, men det er ingen grunn til å gå rundt og være livredd for at noe skal skje bare fordi poden har laget seg en Facebookprofil. Problemet med disse artiklene fra NRK denne helgen er at de skaper inntrykk av det motsatte.

At ikke alle er like vel bevandret på Internett ser man forresten i kommentarfeltet der en av kommentatorene legger igjen link til sin blogg på WordPress.com, og får følgende svar tilbake av en annen kommentator:

Litt vel patetisk å lenke til en artikkel skrevet på WordPress.com, som selv hoster massevis av rene porno siter.

Her dokumenterte du veldig godt at mange av kritikerne her har en skjult agenda. Dere jobber for pornoindustrien, og ønsker ikke denne debatten velkommen. Skam dere.

Og i en annen kommentar:

Her ser vi sexindustriens sanne ansikt. De velger bevisst et navn som høres ut som en ung person. De angriper NRK og journalistene, mens de egentlig har en skjult dagsorden. Se innlegget ovenfor, med lenke til WordPress.com. WordPress.com er et selskap som driver mange store nettsteder som trenger stor båndbredde. De drifter flere rene porno nettsteder, som bl.a tilbyr naken chat. WordPress.com er således en interessent i denne saken, og deres kritikk ikke objektiv. WordPress.com holder til i Texas, USA, men artikkelen det er lenke til er på norsk. Den som har lagt inn lenka kan godt ha skrevet artikkelen. La dere ikke forlede av at det ser ut som en blogg. Det er enkelt å fikse.

Nettparanoien er fortsatt godt tilstede rund omkring, og NRK synes visst det er like greit? Hvor mange saker vil de klare å skvise ut av dette? Skal vi gå for tosifret?

Hummer og kanari

Al-Qaida la ikke terrorplaner på studentvisum

Seems Odd
Creative Commons License photo credit: Rubin 110

Dere husker kanskje nyheten fra tre uker tilbake? Al-Quaida la terrorplaner på studentvisum skrev Dagbladet og VG med, mens de siterte villig vekk fra BBC og CNN om hvordan et stort terrorplot mot England nå var blitt avverget? Gordon Brown var informert, og brukte anledningen til å oppfordre Pakistan om å aksjonere mot terrorister.  Demokratene lurte på når vi kunne vente det samme her til lands, mens Siv Jensen ikke trengte å si noe som helst antar jeg.

Men skulle du ha sett. Ingen av de pågrepne ble tiltalt for noe som helst, og er for lengst sluppet fri igjen. Uten at det blir store overskrifter i avisene av den slags. VG har omtalt at ni av dem ble sluppet, men ikke de siste tre. Dagbladet har så vidt jeg kan se ikke funnet det for godt å videreformidle utviklingen i saken i det hele tatt?

Nå ønsker britene å utvise elleve av de tolv av “hensyn til nasjonal sikkerhet”, men dette kan vise seg å bli vanskelig all den tid man åpenbart ikke har nok på dem til å sikte dem for noe som helst. Storbritannia er da fortsatt en rettsstat.

Eller?

Hummer og kanari

Skal Stoltenberg delta i nettdebatten?

Breaking news on Twitter
Creative Commons License photo credit: Mickipedia

Nå til påske er det syv år siden jeg begynte som nattevakt. Det markerer på en måte også starten på min ferd ut i nettdebattenes grumsete farvann. Fra stort sett hyggelige stunder, riktignok ispedd noen skikkelig episke krangler,  på et Ringenes Herre-forum, via jobb som frivillig og ubetalt moderator for Dagbladets gamle diskusjonsforum for Midt-Østen og internasjonal politikk, en kort periode som moderator for Dagbladets gamle chattetjeneste, og så til egen blogg. Ispedd mer eller mindre vellykkede forsøk på å bidra til bloggsamfunnet gjennom Bloggblogg, Sonitus og Tordenblogg. Blant annet.

Mye har forandret seg på disse syv årene. I starten var det å bruke tid på å kommunisere med andre på nett noe fryktelig obskure greier. Ihvertfall tror jeg det var det inntrykket alle dem som ikke var på nett satt igjen med. Og de var jo i flertall. Kommentarer av typen “skaff deg et liv” florerte, de er det mye sjeldnere å se nå til dags. Fortsatt dukker det opp presumptivt intelligente folk som snakker om nettet som om det er en kloakk, noe fullstendig meningsløst som det ikke er grunn til å bruke tid på, men de blir færre og færre. Og kjennetegnes gjerne av at de selv aldri har prøvd å svømme på dypt vann på nett, og ikke egentlig vet hva de snakker om.

Mitt eget syn på nettdebattene har gått i bølger. Fra å være happy-go-lucky “hei, dette er jo dritkult”, og masse glede og optimisme, til noe mer pessimisme og tvisyn. Fra å sette veldig pris på det sosiale aspektet ved blogging og nettdebatt, til også å innse at det sosiale aspektet like gjerne kan oppleves hemmende og kanskje til og med ødeleggende. Og kritikerene har jo av og til rett, noen ganger er det kloakk. Men ikke så ofte som de tror, og i den senere tid synes jeg oftere og oftere at den virkelig gode debatten har fåregått på nett. Ikke i massemedia.

Men man må vite hvor man skal finne den, og det er ikke så ofte at det er i leserkommentarer under avisartikler akkurat.

Oldskool-nettdebatt
Oldskool-nettdebatt

Massemediene har gått fra å se på nettdebatt som noe greier som kanskje kan generere klikk, men som de ellers ikke helt vet hva de skal gjøre med, til å snakke varmt om nettdebattens viktighet. Når jeg var moderator for Dagbladet forsøkte jeg flere ganger å kontakte de ansvarlige for å få hjelp til å klargjøre hvor grensene skulle gå, hvordan man skulle reagere på overtramp, hva de egentlig ville med diskusjonsforumene sine. Som oftest fikk jeg ikke en gang svar på spørsmålene mine. Det fantes verken tid eller vilje til å prioritere nettdebatten.

Dette har endret seg, nå debatteres nettdebatten opp, ned og i mente, Jens Stoltenberg er på Twitter, Siv Jensen er på Facebook, og Bård Vegar Solhjell blogger jevnlig, og spør leserene sine om hvordan man kan oppnå samtale og demokratisering, ikke enveiskommunikasjon og hype. Dagbladet er i ferd med å få skikk på sine kommentarfelt, og i Teknisk Ukeblad skriver nettsjef Anders Brenna at Jens Stoltenberg bør delta i nettdebatten. For nettdebatten er lik samfunnsdebatten. Og omvendt.

Anders har nok tatt litt mye Møllers Tran, for fortsatt er det nok sånn at det er debatten i massemediene som er viktigst for politikerene. Men gjør det noe? Stoltenberg vil aldri ha noe problem med å få en kronikk på trykk i en av de store avisene, og gjennom nettutgaven, Twingly, Bloggurat og avisenes kommentarfelt, så kan en kronikk være et  godt bidrag til nettdebatten, selv om den ikke er publisert eksklusivt på nett.

Om politikerene vil bruke tid på å være tilstede på nett, og i nettdebatten, så er det brillefint det, men om de av en eller annen grunn finner det meningsløst, bortkastet tid, så synes jeg i grunnen det er helt greit om de får slippe også. Selv om jeg også mener at de i det minste kan ha mye utbytte av å lese litt nettdebatt innimellom.

Nå debatteres nettdebatten over alt. Moderering, ikke-moderering. Fullt navn eller anonym? Hva med pseudonym? Hvordan gjør vi nettdebatten bedre? Hvordan utnytter vi dens demokratiske potensiale? Hvordan gjør vi nettdebatten viktig?

Jeg har brygget på det en stund, og nå kjenner jeg det kommer for fullt. Jeg begynner å bli skikkelig lei av debatten om nettdebatten.

For trenger den være viktig? Kan vi ikke la det demokratiske potensialet seile sin egen sjø? Trenger nødvendigvis nettdebatten være så fryktelig bra for å være viktig? Og hva er egentlig viktig?

Bloggehypen, som i sin tid bygget på ideen om at bloggere skulle være et korrektiv til media, og en mulig politisk maktfaktor, har ridd bloggsfæren som en mare. Vi trenger ikke overføre den hypen til den generelle nettdebatten.  Nettdebatten trenger ikke være verken bra eller viktig. Alle aktører som i disse dager klør seg i hodet og lurer på hva de kan gjøre for å skape en bedre nettdebatt kan notere seg denne setningen:

God nettdebatt handler om å skape en arena der folk møtes for å snakke sammen, ikke forbi hverandre.

Så enkelt, og så vanskelig er det.

For meg har nettdebattenes gevinst vært nettop det at det har vært en arena der jeg har kunnet møte folk med erfaringer og kunnskaper som jeg ikke finner i eget nærmiljø. Jeg deltar ikke i nettdebatter fordi jeg tror at jeg vet best, og ønsker å overbevise andre om at det er slik. Jeg gidder ikke bruke tid på den typen debatter der det handler om å vinne.  Sånt er moro en stund, men blir etterhvert bare slitsomt. Jeg deltar i nettdebatten for å kunne komme med mine perspektiver på ting, og for å kunne få andres perspektiver i retur. Jeg deltar fordi jeg liker å snakke med mennesker som liker å snakke med meg.

2397881577_27e294dca9_mPetter Stordalen er på Twitter. Han har 1548 followers, hvorav jeg er en av dem. Selv følger han nå 13 stykker, blant andre Al Gore, Barack Obama, Demi Moore, Ashton Kuchter og Regnskogsfondet. Det blir ikke så mye dialog av det. Det blir enveis kommunikasjon bare, og det er ikke særlig interessant. Her forleden åpnet han det nye hotellet sitt i Larvik, sammen med Hagen og Treschow. Da twittret han om det:

Ps sjekk ut Farris Bad på nett. Utrolig hva man får for 500 millioner!!!

Da hadde jeg fryktelig lyst til å twittre et svar tilbake med et bilde av meg selv i hotelluniformen, og teksten: Utrolig hva man får for 20 kroner i nattillegg. Men jeg gadd jo ikke det, siden Stordalen gjennom hvem han følger på Twitter ganske åpenbart signaliserer at han ikke er interessert i å bruke dette mediet til å føre dialog med folk flest.

Nå har ikke jeg noe i mot Stordalen, tvert i mot egentlig, men dette illustrerer hvilke fallgruber som ligger i deltakelse i nettdebatten. Hvis du ikke gjør det ordentlig, så slår det tilbake på deg selv. Da er det bedre å la være, og la folk få prate videre i fred.

PS: Her generaliserer jeg så klart, ut i fra hva det er jeg setter pris på ved å delta i samtalen på nett. Det finnes flere perspektiver, og flere veier til målet om en god nettdebatt. Jeg kunne sikkert skrevet noen tusen ord til om dette, men denne posten er vel strengt tatt alt for lang allerede. Jeg kommer nok tilbake til saken før eller siden. I mellomtiden anbefaler jeg f.eks Hannes post om Twitter,  eller FjoseBergs post om det samme. Mer om sosiale medier via Bloggurat her.

Hummer og kanari

Konstruerte konflikter?

Ulmer det i partiet, eller er det bare fryd og gammen?
Ulmer det i partiet, eller er det bare fryd og gammen?

I Dagbladet i dag skriver Veslemøy Lode og Lars Molteberg Glomnes om SVs nestledere. Bård Vegar Solhjell og Audun Lysbakken. Dagbladet har snakket med “en rekke sentrale kilder i partiet”, og samtlige av dem peker på Lysbakken som den som er i tet når det gjelder å ta over etter Kristin Halvorsen. En ikke navngitt kilde sier at Auden er den med mest sjarm og mest velgertekke, mens en annen kilde er mer bombastisk og sier at det bare finnes en reel kandidat akkurat nå. Audun Lysbakken.

Men skal Kristin Halvorsen gi seg?

Nei hun skal jo ikke det. Selv om hun har sittet som SV-leder i 12 år eller deromkring virker Halvorsen fortsatt full av pepp og energi, hun er ikke lei av verken politikk eller parti, og det er absolutt ingenting som tyder på at partiet er lei av henne heller? Dette kan fort snu hvis valgresultatet til høsten blir dårligere enn for fire år siden og det rød-grønne samarbeidet faller i fisk. (Eller olje) Men uansett hva som skjer blir hun nok sittende som leder frem til 2011.

I Morgenbladet er Frank Rossavik inne på det samme, han har ikke snakket med Dagbladets “sentrale kilder”, men spår at et godt valgresultat til høsten betyr at Solhjell, som den mest sentrumsorienterte av de to nestlederene, vil kunne etterfølge Halvorsen i 2011 uten rabalder. Blir valgresultatet dårlig blir det oppvask, baluba, og Lysbakken i stedet.

Forutsatt at Halvorsen da velger å gi seg i 2011.

Dagbladets dekning er konfliktorientert, med sine anonyme kilder og sitater, men hvor interessant er egentlig dette akkurat nå?

Rossaviks spådommer er greiere å forholde seg til sånn sett, men mesteparten av artikkelen sin bruker også han på konflikter i SV. De er delt i to fløyer skriver han, en som vil lite, og en som kan lite. Konflikten mellom SVs høyreside og venstreside, og Rossavik avslutter med det han kaller en begrunnet mistanke om at en tredjedel av salen innerst inne håper på et saftig valgnederlag.

Fløykamp engasjerer mest sersjantsjiktet i partiet, samt pressen, skriver Rossavik. Det forklarer i så fall hvorfor pressen er så konfliktorienterte, mens jeg, her jeg suser rundt i SVs landsmøtes ytterste sirkler, opplever alt som meget harmonisk. Nesten merkelig lite konfliktfylt. Mine egne “sentrale kilder” ser også ut til å dele min oppfatning, noen synes nesten det er for harmonisk. Det blir for mye av det gode, man får nesten senebetennelse av all klappingen.

Spørsmålet er da om det virkelig ulmer i partiet, eller om pressen er så konfliktorienterte at de finner konfliktene selv der det ikke er noen, og kanskje til og med bidrar til å skape dem?

Det har ikke gått Rossavik hus forbi at det er rolig i partiet, men i følge ham er dette vanligvis et tegn på at noe er galt. Noen føler de må holde kjeft, men snart kommer det nok en ny utblåsning.

Og før eller siden får han selvfølgelig rett.

%d bloggers like this: