web analytics

Tag Archives: Media

Hummer og kanari

Sug meg!

Dagbladets sex-expert Gro Isachsen har takket for seg, og spalten hennes i søndags-Dagbladet er nå forsvunnet. Det plager ikke meg nevneverdig, men min spaltist, matologen Gorm tok beskjeden ganske hardt. Uvisst av hvilken grunn.

Isachsens farvel hindrer imidlertid ikke Dagbladet i å skrive side opp og side ned om sex og samliv. Hvor mange saker om hvordan man redder forholdet er det egentlig mulig for en enkelt avis å ha i løpet av et år? Jeg tror Dagbladet har passert sin kvote forlengst, og enda er vi bare i mars. I dag så er det ros som er nøkkelen til å bevare kjærligheten, og til å hjelpe seg med gode råd har Dagbladet tatt en liten prat med samlivsekspert Eva Henriette “Nå er det skikkelig superfrekt med en skikkelig busk der nede” Mohn.

Makan til idiotprat er det lenge siden jeg har lest. Enten så har journalist Janne Nerholm tolket Mohn helt ut på viddene, ellers så er den godeste samlivseksperten temelig blåst i hodet. Hør bare her:

– Det er viktig at mannen smiler når han møter kvinnen. Det er fint at han sier det er godt å se henne og at han så ofte som mulig gir henne bekreftelse på at hun er klok og det vakreste på jord.

Okay, en tredje mulighet er jo at Mohn driver og røsker litt i beinet til journalist Nerholm her, for dette kan da ikke være ramme alvor? Dette er jo som røsket ut av artikkelen i Housekeeping Monthly fra 1955 bare med mannen i kvinnens rolle.
goodwife.jpg

Det er bare det at verken artikkelen eller bladet noen gang har eksistert. Uheldigvis så virker det som om Mohn faktisk er virkelig?

Kvalitetstid er også viktig synes hun:

– Mannfolk flest takler ikke å være sammen med en kvinne mer enn 30 minutter sammenhengende pr.dag. Hvis han legger på et kvarter er det akkurat det som skal til for at hun skal få den vitamindrinken hun trenger. Da får hun følelsen av at hun fortsatt er en del av et kjærestepar.

Denne konklusjonen har Mohn antagelig kommet frem til etter å ha lest jevnlig på bloggen til Habben om hvordan han stikker av fra hjemmets lune rede ved hver minste anledning, men faktum er jo at han kun er tøff i trynet. Egentlig er han en familiens mann som bruker nesten hver kveld til å holde garnnøstet mens fru Habben strikker tjukke sokker til de sulten barna i Afrika. Hvis det er noen som har problemer med å holde ut mer enn 30 minutter der i gården så er det nok heller henne.

Nei ærlig talt. Dette er selvfølgelig det reneste røbbisj. Alle mannlige lesere oppfordres herved til å bruke kommentarfeltet til å fortelle hvor lenge du holder ut å være i samme rom som en kvinne sammenhengende. De fem minuttene som går med til å ha sex må dere gjerne telle med hvis dere føler for det.

Men Mohn har enda mer på lager før jeg kan gi meg. Hun mener nemlig at der kvinnene er mest fornøyd med ros i form av lytting, nikking, og smiling fra gutta når kvinnene prater til dem, så liker gutta best fysisk ros i form av oralsex.

– …men den aller beste måten å gi en mann ros på er å gi ham oralsex. Da føler han seg som en konge.

Jeg vet ikke jeg. I går sendte jeg Flopsy og Hagbarth ut på tur mens jeg ble igjen hjemme. Noen hyller på loftet skulle flyttes ned i gangen, og i samme slengen ryddet jeg i alt klesrotet der og vasket over gulvet. Hvis så Flopsy hadde kommet hjem og sagt henrykt

– Å så fint det ble i gangen Hjorthen! Ned med buksa og frem med kølla så skal du få en skikkelig omgang med skryt av meg!

Ja…det er ikke det at jeg har noe i mot å få skryt, men jeg tror jeg hadde følt meg mer teit enn kongelig. Ihvertfall til å begynne med.  Dessuten mener jeg å ha lest i en eller annen bok at også jenter kan trenes opp til å sette pris på oralsex. Men der må jeg ta forbehold. Jeg er jo ikke noen sex og samlivsekspert.

Nei, vi gutta vil ikke ha oralsex som ros, vi vil ha oralsex fordi dere rett og slett ikke klarer å la være, og til Eva Mohn har jeg bare en ting å si:

Rådene dine suger!

Hummer og kanari

Profetens skjegg

Som kjent gjennom flere medier de siste dagene så har altså Abid Q Raja gått hardt ut mot Oddvar Stenstrøm og Holmgang. Dagbladet satte av gårsdagens førsteside til bredsiden – Du er FEIG Stenstrøm, etter at Stenstrøm ikke ville møte Raja til debatt. Der får Raja støtte av valgforsker Frank Aarebrot som sier at Stenstrøm “gjemmer seg bak skjørtene” til TV2-sjef Kåre Valebrokk.

Vi lurer imidlertid mest på hvem som gjemmer seg i skjegget til Frank Aarebrot?

aarebrot.jpg

Hummer og kanari

Dagbladet i dag: Siv Jensen sloss mot voldsmann

Siv Jensen sloss mot voldsmann

Dagens Dagbladet.

Vanskelig å se hvem som ligger og spreller i tauene der borte? Her er et litt større bilde:

Siv Jensen sloss mot voldsmann

Jovisst er det ham…to akevitt og vekk med ham!

Hummer og kanari

Noen bare MÅ ha sex!

Noen bare MÅ ha sex, andre er mest opptatt av å skrive om det. Her er Dagbladet på lørdag:

sex.jpg

Rus mat og spill får andre ta seg av, men Hjorthebloggen kan hjelpe deg med sexlysten. Et klikk på “more” her skulle kanskje gjøre susen?

read more »

Hummer og kanari

Priviligerte kvinne: Hold kjeft!

Anne Lindmo og Helle Vaagland har skrevet bok sammen om det å bli mamma. Sist fredag var de på besøk hos Fredrik Skavlan på Først og Sist for å snakke om boka og mammarollen sammen med Gro Nylander, og dette har falt barnelege Ingvild Heier tungt for brystet.

I Aftenposten skriver hun at Lindmo og Vaagland var et pinlig og patetisk skue:

Dette er godt voksne damer, i stabile parforhold med politisk korrekte menn som tar bleieskift, de er velutdannede, artikulerte, i attraktive og høytlønte jobber, småkjendiser allerede – og ufattelig ureflekterte og navlebeskuende. Denne generasjonen har allerede utgitt flere bøker om hvilket traume det er å bli foreldre, og det har vært like pinlig hver gang. Vi er den mest privilegerte generasjonen verden har sett. Vi har absolutt alt: Enorm velstand, kvinnefrigjøring, bleieskiftende pappaer, utdannelse, valgmuligheter, husholdningsmaskiner, biler, betalt omsorgspermisjon, besteforeldre med AFP og god helse osv. osv. Barna til forfatterne er etter hva jeg kan forstå dessuten friske, ingen har misdannelser, hjerneskade, leukemi eller andre alvorlige sykdommer som kan ramme barn.

Heier forteller at gjennom sitt virke som barnelege møter hun daglig på mødre som virkelig sliter. Hverdagsheltene finnes der ute skriver hun, men verken Vaagland eller Lindmo er blant dem. At NRK lar disse personene presentere sitt ureflekterte og patetiske budskap i beste sendetid, er pinlig for Norge som samfunn.

Litt på den ironiske siden: Så jeg ikke Anne Lindmo i en eller annen avis nylig med overskriften “Slik skal det gjøres Skavlan”, og temaet var hvordan Lindmo klarer å ha en nogenlunde lik andel av menn og kvinner som gjester i sitt talkshow på mandagskveldene, mens Skavlan er et godt stykke unna å klare det på fredagskveldene. Løsningen er altså å invitere Lindmo og venninene hennes?

Men okay, mye har blitt skrevet om Skavlans valg av gjester. Mye av kritikken har vært velfortjent, og kanskje er det litt uheldig at kolleger av Skavlan som har skrevet bok slipper til i programmet hans slik Lindmo gjorde sist fredag. På den annen side så er man vel litt lei av den evige kritikken mot Skavlan, så jeg gidder ikke si så mye mer om den saken.

Derimot tenkte jeg at jeg skulle si noe om tonen til Ingvild Heier i hennes kritikk av de stolte småbarnsmødrene. For der er det noe som skurrer.

Boka som Vaagland og Lindmo har skrevet skal ifølge forhåndsomtalen være små øyeblikksbilder. Små polaroide shots fra man lurer på om man skal tørre å bli gravid, fra man er gravid, via amming til man har et barn på fire år. Sannsynligheten for at det er stor litteratur er vel ikke særlig stor, desto mer sannsynlig er det kanskje at det er en underholdende bok, med litt til ettertanke for dem som måtte befinne seg i målgruppa. Men Heier synes visst ikke dette er noe å skrive bok om:

De er blitt mammaer og må ta ansvar. Dette har de funnet så sensasjonelt og omveltende at de syntes det måtte meddeles oss andre i bokform.

Det kan selvfølgelig tenkes at jeg overtolker her, men jeg får en distinkt følelse av at Heier mener at det å bli mamma er noe av en naturtilstand. Noe som man ikke trenger å skrive hjem om. Ihvertfall ikke så lenge man er velutdannet, vellykket og egentlig ikke har noe å klage over. Kvinner er jo skapt til å føde barn, så klapp igjen den ureflekterte og patetiske kjeften din. Det er folk som lider her ute!

Dessuten så har Lindmo og Vaagland vært så heldige å skaffe seg “politisk korrekte” partnere som tar bleieskift!

For det er jo klart at dette er noe vi menn helst ville slippe. Vi gjør det bare for å tilfredsstille kravet til det herskende matriarkat. Egentlig vil vi jo helst slippe å ha noe med disse hylende små skapningene før de er store nok til å spille Zelda på siste spillkonsoll fra Nintendo. Men til pers må vi, for vi er jo politisk korrekte. Det er ingen vei utenom, selv om verken vi eller babyen har noe utbytte av det.

Blah! Her får keg litt assosiasjoner til den debatten som går i Sverige i disse dager. Annica Dahlström er professor i histiologi og neurobiologi ved universitetet i Gøteborg. Hun har skrevet en bok som heter Könet sitter i hjärnan, og her kommer hun med noen friske påstander. Blant annet hevder hun at fedre ikke kan ta seg av spebarn fordi vi har for dårlig følelse i fingertuppene, dårlig hørsel, og begrenset synsfelt.

Heldigvis er vi ihvertfall politisk korrekte nok til å avlaste mamma med et bleieskift i ny og ne, og derfor har vi heller ikke tid til å trekke dette i langdrag. (mer enn jeg allerede har gjort) La oss heller prøve å konkludere:

De som føler for det har en selvsagt rett til å skrive ned sine personlige og navlebeskuende opplevelser og betraktninger om hva det måtte være. Mange må nøye seg med å bruke f.eks bloggmediet, mens noen altså får gi ut bok og snakke med Gro Nylander hos Skavlan.

De som misliker personlige og navlebeskuende opplevelser og betraktninger, særlig fra priviligierte kvinner i sin beste alder, er i sin fulle rett til å kritisere dem i ufine ordelag. Mange må nøye seg med å gjøre dette i bloggform, mens andre altså slipper til med pjattet i Aftenposten. Særlig hvis man krydrer det med litt reaksjonære holdninger til slike ting som kan fyre opp Drusilla og Fjordfitte.
Heldigvis går det an å slå av TV og fyre opp med Aftenposten.

%d bloggers like this: