web analytics

Tag Archives: michael eastman

Hummer og kanari

Vanishing

vanishing.jpg

Det jeg egentlig skulle skrive om tidligere i dag, når jeg ble avledet av gangstafugledansen, var at jeg kom over noen bilder av fotografen Michael Eastman her forleden. Han har holdt på i tredve år, og begått kunstfotografier av europeisk arkitektur, og butikkfasader i midt-vesten. I tillegg til en hel del annet antagelig. Det som fanget min interesse var en serie fotografier kalt for Vanishing America, bilder av et amerika som en gang var, og som er på vei til å forsvinne.

vanishing2.jpg

Nå har jeg aldri vært i USA, så for meg handler det vel mer om drømmen om Amerika. Man har jo vokst opp med Elvis, Springsteen, Hollywood og drømmen om en amerikaner med rumlende V8er, men Elvis spiste seg i hjel, Springsteen ga ut Human Touch/Lucky Town, Hollywood er ikke hva det en gang var, og Detroit taper en million dollar hver gang noen sier Toyota.

Så drømmen om Amerika er ikke hva den en gang var? Drømmer dagens ungdom om Amerika, og i så fall hvilket USA er det de drømmer om?

vanishing3.jpg

Flotte bilder, han har en serie fra Cuba også som er vel verdt å kaste et blikk på. Ja, egentlig er vel alle bildene hans verdt å se på.

Men det er jo ikke bare det gamle amerika som forsvinner sakte men sikkert. Jeg gikk en tur med kameraet her i Høljebyen sentrum i fjor sommer, og det er nok av bygninger her også som er ferd med å forvitre. Jeg satte sammen et lite slideshow av dette “vanishing Florø”, og som alltid gjør det seg med en liten musikksnutt ved siden av:

[audio:cheer.mp3]

Jeg er jo innflytter her i byen, og disse bildene av gamle hus med avflasset maling fyller meg ikke med noe særlig vemod. Til det har jeg nok ikke bodd her lenge nok. Men i Telemarksavisa trykker man til stadighet gamle bilder. Som dette fra Larsen kafeteria og pensjonat, bildet er fra 1979 og jeg ble sittende og lure på om jeg noen gang var innenfor dørene der. Jeg er ikke sikker, men jeg husker godt at stedet var rimelig beryktet som en plass for de tørstere delene av Skiens befolkning.

larsen.jpeg

Jeg husker at det var platebar og musikkforretning i første etasje, og jeg innbilte meg at jeg kjøpte min første LP i denne butikken, men tenker jeg nøye etter så tror jeg nok at det egentlig var i en annen butikk litt lenger oppe i gata. En dobbel LP med Elvis Presley. Men jeg kjøpte min første gitar her under Larsen, det er jeg helt sikker på. En nylonstrenger til snaut 1000 1987-kroner.

shell.jpeg

Her er Shellstasjonen på Landemannstorvet, og hvor mange timer har man ikke slått i hjel omtrent akkurat utenfor den, stampende med føttene i snøen for å holde varmen, og med blikket opp på de røde tallene på den kombinerte klokka og temperaturmåleren på Bøndernes Bank på andre siden av torvet for å se hor kaldt det var. Mens man drømte om hvor kjekt det skulle bli når man ble gammel nok til å kjøre bil og kunne befinne seg på stripa om vinteren uten å fryse på seg blærekatar.

TA har flere bilder av et vanishing Skien.

Og så kom jeg til å tenke på denne evinnelige bloggebyen da, og som alle andre ting så er den også i konstant endring. Folk kommer, folk går, og det finnes millioner av forlatte blogger her ute på veven. Noen har en avskjedsmelding, mens mange andre er forlatt uten et ord til varsel eller adjø. Kanskje man venter på å få tid til å blogge igjen, kanskje har det skjedd noe som har skapt så store omveltninger at man ikke lenger har mulighet til det? Kanskje gir man bare blaffen?

deadblogs.jpg

Og en dag skal vel også denne bloggen bli en slik forlatt blogg, overlatt til spammere og roboter på forgjeves søken etter nye bloggposter.

Men ikke enda.

%d bloggers like this: