web analytics

Tag Archives: Musikk

Hvis Jan Garbarek var en revolvermann...

Allman and Woman

Jeg trodde Gregg Allman var død, og hadde vært det i mange år. Ikke er det fordi jeg blandet ham sammen med broder Duane heller, jeg har rett og slett vært for lite interessert i The Allman Brothers Band til å få med meg essensielle fakta. Jeg visste at Duane døde i en motorsykkelulykke, og jeg visste at Gregg var på kjøret med Cher, dop og alkohol på syttitallet. Så tok jeg det vel for gitt at han hadde tatt en overdose eller et eller annet da.

Så når jeg kom over en haug med kule bilder fra tiden da Gregg Allmann og Cher var det hotteste paret i showbiz, så hadde jeg tenkt å lage en liten bloggpost der jeg skrev at Allmann og Cher var omtrent som om Amy Winehouse skulle giftet seg med Kurt Cobain. Men så viser det seg at Gregg Allmann altså lever i beste velgående, så sammenligningen med Cobain halter litt.

Etterpå slår det meg at Cher heller ikke er død, bare balsamert, så la oss bare glemme hele greia.

Men bildene er fine da, og det ekteskapet der var vel dømt til å bli kort og stormfullt.

De giftet seg selvfølgelig i Las Vegas, bare tre dager etter at Chers skilsmisse fra Sonny Bono var endelig. Ni dager senere gjorde hun det slutt, og søkte om å få ekteskapet opphevet. Cher har senere sagt noe om at hun falt for Gregg Allman fordi hun i ekteskapet med den 11 år eldre Bono hadde blitt kontrollert i mange år, da føltes det trygt å finne en mann som ikke var i stand til å kontrollere seg selv, for da var han i hvert fall ikke i stand til å kontrollere henne.

Men så kom hun altså på andre tanker ganske kjapt etter bryllupet, og bestemte seg for at dette ikke var det lureste hun hadde gjort. Når hun ringte for å fortelle Gregg at dette gikk ikke, så var han så høy at han ikke skjønte hva det var hun forsøkte å fortelle ham.

Men det skal han ha Gregg, han tok seg sammen, tørka opp, og klarte å vinne Cher tilbake. Men det kostet. Fansen så på henne som en Yoko Ono, da bandet gikk til helvete. Gregg ble dessuten forferdelig upopulær etter at han vitnet mot Allman Brothers road manager, Scooter Herring i en narkotikasak, i bytte for immunitet. Dødstrusler florerte, Gregg Allman var en tyster, og mange luktet ugler i mosen. Hovedpersonen selv hevdet seg uskyldig, at forholdet mellom ham og Herring var godt, og at Herring forsto hvorfor han gjorde det han gjorde. Hva som egentlig var sant vet vi vel ikke helt, men Cher sto i hvert fall ved sin manns side, og hevdet at Gregory var en perfekt skurk i allmenhetens øyne, siden alle visste han hadde drevet med narkotika.

I People Magazine snakker Cher og Gregg ut om den tøffe tiden, men ser fremover. De har fått et barn, holder på å spille inn en plate sammen, og fremtiden virker lys. “Gregory’s going to get screwed up from time to time, and so am I.” sier Cher, men Gregg er uenig. “I really, honestly think all that is over. It seems we have really reached a good plateau.” Dette var i september 1976. Tre år senere var de skilt.

Jeg må innrømme at jeg aldri har fått helt fot for The Allman Brothers, det er selvfølgelig derfor jeg aldri har engasjert meg nok i bandet til å finne ut at Gregg Allman fortsatt er blant oss. Litt dårlig er det allikevel, for jeg har hørt nok på de tidlige soloplatene hans til å vite at han er en fin artist, en god sanger. Sjekk for eksempel ut Laid Back fra 1973 på Spotify. En nydelig blanding av R&B, Folk og Gospel, rett og slett en deilig plate.

Allman and Woman altså, som de kalte seg når de spilte inn sin eneste plate sammen, kan virke som en snodig match. Ekteskapet ble ikke så langt, og plata ble heller ikke noen suksess. Hard medfart av kritikerene fikk den også, kanskje fortjent, kanskje ikke? Kanskje var kritikerene drittlei av kjendisstatusen og det personlige livet til paret? Jeg vet ikke, jeg har ikke hørt hele plata, bare et par spor fra den, og jeg synes egentlig den høres ganske ålreit ut. Selv om jeg nok hadde likt det noe bedre om Cher hadde holdt seg litt mer i bakgrunnen, jeg finner stemmen hennes ganske enerverende til tider.

Nå må jeg runde av denne posten med å si noe fint om Cher føler jeg, etter at jeg sikkert har vært litt slem med henne i resten av posten. Nei jeg er ikke noen stor fan, i hvert fall ikke av sangeren og popstjernen Cher, men hun er jo en ganske ålreit skuespiller mener jeg å huske, fra Masken og Moonstruck. Kanskje ikke noen Meryl Streep, men hei, det holder i grunnen fint med en Meryl Streep. Jeg har jo også lest intervjuer med henne der hun virker oppegående nok. Så nei, jeg er ikke fan, men jeg har ikke noe i mot henne heller, og av en eller annen grunn så blir jeg glad når jeg ser på disse bildene av henne og Gregg Allmann. Jeg vet ikke helt hvorfor?

Nå som jeg har oppdaget at denne kule kisen fra det glade syttitallet fortsatt er i live skal jeg bruke litt tid på den siste soloplata hans tenker jeg. Low Country Blues kom i år, er produsert av T-Bone Burnett, og virker lovende ved første gjennomlytt i hvert fall.

Hvis Jan Garbarek var en revolvermann...

She looked like Eve Marie Saint

Eve Marie Saint har bursdag i dag. 86 år blir hun, uten at noen av denne bloggens lesere bryr seg nevneverdig om det. Ikke bloggens forfatter heller egentlig, annet enn at navnet hennes alltid bringer opp noen assosiasjoner hos meg.

Hun er mest kjent for sin Oscar-vinnende rolle i Elia Kazans klassiker On the Waterfront, der hun spilte mot Marlon Brando. Jeg så filmen i barndommen en gang, og den gjorde et kjempeinntrykk på meg. Siden har jeg ikke sett den, så jeg kan ikke si jeg egentlig husker Eve Marie Saint eller hvordan hun egentlig så ut. Men en gang på åttitallet dukket Lloyd Cole and the Commotions opp med knalldebutplata Rattlesnakes. I tittelsporet synger han om jenta som ser ut som Eve Marie Saint i On the Waterfront:

She looks like Eve Marie Saint
In On the Waterfront
She reads Simone de Beauvoir
in her American circumstance

Og selv om jeg altså ikke helt kunne huske hvordan Eve Marie Saint så ut i den filmen, så lagde jeg meg bilder i hodet av denne jenta. Jeg hadde jo sett filmen og blitt berørt av den.

Siden gjorde en Tori Amos en veldig annerledes, og minst like fin versjon av Rattlesnakes Strange Little Girls. Jeg husker fortsatt ikke hvordan Eve Marie Saint ser ut i On the Waterfront, men hun har en liten plass et eller annet sted langt bak i det nostalgihelvete som er hjernen min allikevel.

Så gratulerer med dagen Eve!

Hummer og kanari Musikk Video

Tear Stained Lyrics #1: Anchorage

Jeg er en sippeguri, la det være slått fast en gang for alle. Når jeg kjører rundt alene i Toyotaen, med musikk på stereoen, så hender det både titt og ofte at tårene presser seg på. Alltid utløst av en eller annen tekstlinje. Noen sanger vet jeg har den effekten hver eneste gang, andre ganger blir jeg tatt på sengen. Som her forleden da klumpen i halsen og tårene i øynene plutselig presset seg på under avspilling av Michelle Shockeds fine Anchorage.

Hvor ble det av Shocked forresten, hun var da ganske hot shit på sent åttitall, men nå kan jeg ikke huske å ha hørt noe fra den kanten siden Arkansas Traveler i 1992 eller deromkring? Jeg får Google etterpå, for dette handler jo om meg, ikke henne.

For de som ikke kjenner Anchorage, så er det altså en en liten vise der Michelle Shocked synger om at hun satte seg ned og skrev et brev til en gammel venninne som hun ikke har sett på lenge. Hun sender brevet avgårde til Dallas, Texas, men svaret kommer fra Anchorage, Alaska.

Det er en melankolsk stemning her, naturligvis, Michelle og venninnen har vokst fra hverandre. De har ikke sett hverandre siden venninnens bryllupsdag, Michelle lever musikerlivet som a skateboard punkrocker, venninnen har en splitter ny baby, og et barn som skal begynne på skolen. Hun husker ikke lenger hvordan den kjærlighetssangen Michelle sang i bryllupet gikk. Mannen hennes fikk en bedre jobb, så de flyttet. Hun har ankret opp i Anchorage. Hey Chel, I think I’m a housewife.

Den linjen som får tårene til å presse på her kommer ute i siste vers:

Hey girl what’s it like to be in New York
New York City, imagine that, tell me
What’s it like to be a skateboard punk rocker
Leroy says send a picture
Leroy says hello
Leroy says keep on rockin’ girl
Yeah keep on rockin’

Det er keep on rockin’ som gjør det. Det klumper seg til i halsen. Hvorfor akkurat den er vanskelig å si, men det er noe med melankolien her. Noe med lengselen mellom linjene her. Venninnen og mannen hennes, kjernefamilien, som lengter tilbake til en svunnen ungdomstid, the all night rockin’ and rollin, hey Chel we was wild then. Men også lengselen den andre veien, en lengsel etter familielivet, stabiliteten, kjærligheten, etter å være ankret opp i en trygg havn, ikke nødvendigvis i Anchorage, men et eller annet sted?

Jeg vet ikke, men noe er det i hvert fall som gjør det.

Ellers så viser det seg at Michelle Schocked fortsatt rocker på. Hun ga ut sin trettende og foreløpig siste i 2009. At det meste hun har gjort siden Arkansas Traveler har gått meg hus forbi skyldes nok at hun har hoppet av karusellen med multinasjonale plateselskap og den slags. Nå gir hun ut musikken sin selv, og klarer visst å leve fint av det. Bra!

Hummer og kanari

The Big Man Joined the Band

Bruce Springsteen og the E-Street Band forandret livet mitt en kveld i Drammenshallen våren 1981. Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at mye ville vært annerledes om jeg ikke hadde oppdaget Springsteen og musikken hans.

Livet mitt ville ikke vært det samme uten.

Og The E-Street band vil aldri bli det samme igjen nå som Clarence “The Big Man” Clemence har pakket ned saksofonen for siste gang.

Det er rart å tenke på at to av E-Street-medlemmene nå er borte. Danny Federici har vært død i over tre år, og nå altså Clarence Clemons. Man begynner åpenbart å dra på årene både den ene og den andre.

Egentlig skulle denne posten bare være på et par setninger. RIP liksom, men jeg blir sittende og google litt, og i dag finner jeg gull. Først på NRKs sider, der de har et innslag om konserten i Drammenshallen fra det gamle pop og rock-programmet Zikk Zakk. Mye fint her, blant annet han fyren de intervjuer som sier at hen mener Springsteen synger om, og står for, mye av det vi ungdom står for. Nå har kanskje ikke jeg lov til å si vi ungdom lenger, men kunne man sagt dette i dag? Det vi ungdom står for? Hva står ungdom for i dag, og hva sto vi for i 1981? Jeg vet ikke.

Så ser man at verden har forandret seg mye på 30 år. Konserten i Drammen var femte mai, innslaget på NRK ble sendt over en måned etterpå. I dag hadde vi fått denne reportasjen på nyhetene.

NRK-klippet slutter i det bandet går på scenen, sikkert noe rettighetsgreier, for jeg husker de viste et glimt fra konserten den gang da. Vi så på det hjemme i TV-gangen. Noen spør om det er han som er Bruce Springsteen, og jeg som svarer ja, selv om jeg ikke er helt sikker, for jeg sto jo alt for langt unna til egentlig å se hvordan han så ut. Storskjermer hadde man ikke den gang, og alt jeg hadde sett av fyren var bildet på omslaget av The River. Men så introduserer han The River, drar i gang munnspillet, og da er det ingen tvil lenger.

Det får vi ikke se i NRK-innslaget på nett, men her ligger et videoklipp som begynner omtrent akkurat der NRK-innslaget slutter, og det som er temmelig åpenbart her er at dette klippet ikke stammer fra Drammenshallen. Dette er nok fra en konsert året før, men det spiller vel ingen rolle i den store sammenhengen.

Jeg husker egentlig ingenting annet enn følelsen fra den konserten, den eneste sangen jeg med hundre prosent sikkerhet kan si at han spilte var Point Blank, og vel også Cadillac Ranch. Jeg er også ganske sikker på at han ikke spilte I Wanna Marry You, som alle jentene på skolen syntes var så fin. Men på nettet ligger setlista, så nå kan jeg eventuelt pugge den, og late som om jeg husker mer enn jeg egentlig gjorde.

Drammenshallen var der det skjedde den gangen, før stadionkonsertene gjorde sitt inntog her i landet også. I 1981 spilte Bob Dylan, Dire Straits, Status Quo, Styx, Santana, Manfred Mann’s Earth Band, Status Quo og Stevie Wonder i denne forvokste gymsalen.

Og altså Bruce Springsteen, med Clarence Clemons og resten av The E-Street Band. Som aldri blir det samme igjen.

Hummer og kanari

Samsung Galaxy Tab: Hvordan legge offlinemusikk i Spotify på det eksterne SD-kortet

Jeg har riktignok en Galaxy Tab, og har hatt det mye morsomt med den. Ikke minst har Hagbarth hatt det veldig morsomt med den. Men denne posten har jeg ikke skrevet selv. Jeg bruker nemlig ikke Spotify på Tab’en og har ikke utforsket dette. Nei, denne posten er skrevet av noe så sjeldent som en gjesteblogger. Nærmere bestemt er den skrevet av en kar med litt tvilsom musikksmak, som kaller seg for selveste radiohode på Twitter. Så dermed kaster vi ikke bort mere tid på innledning, og går rett på folkeopplysningen:

Samsung Galaxy Tab: Hvordan legge offlinemusikk i Spotify på det eksterne SD-kortet

Spotify eller WIMP? Android eller iDingser? Dette handler ikke om slike eksistensielle spørsmål. Dette handler om hvordan man tar i bruk den kanskje nyttigste funksjonaliteten i Spotifys seneste versjon av deres Androidapp (versjon 0.4.9.181), nemlig det å kunne legge låter som kan spilles av i offlinemodus ut på det eksterne SD-kortet. I tidligere versjoner har disse blitt lagt på den interne disken, enten man ville eller ei. Det har heller ikke vært mulig å flytte dem via apper som App 2 SD (eller liknende).

 

Så har det seg dessverre sånn at det Spotify sier om denne nye funksjonaliteten er ”Ability to choose storage location on devices with more than one memory card”.  Ikke akkurat en bruksanvisning, med andre ord. Siden jeg gjennom diverse forsøk med prøving og feiling har klart å få til å legge offlinelåter ut på SD-kortet, så kunne det være en idé å dele dette med flere, noe tvitreren @JensOttar foreslo jeg burde gjøre. Men jeg har ingen blogg, og siden både Hjorthen og jeg har Samsung Galaxy Tab, så foreslo jeg å skrive noen ord som han kunne legge ut. Han tok ballen, og her er vi.

 

Denne fremgangsmåten er skrevet med tanke på Galaxy Tab, men vil sannsynligvis fungere på alle Samsungmodeller med Android. Fremgangsmåten betinger at du har Premium abonnement.

 

Forberedelser du må gjøre på taben

  1. Gå inn i Spotify og sett alle låter og spillelister til onlinemodus. Dette gjør du ved å fjerne offlinevalget. (Edit offline playlists > fjerne kryssene i spillelistene/låtene > Done)
  2. Slett Spotifys interne cache: Velg More (nede til høyre på startbildet i Spotify) > Settings > Clear saved data. Det kan to-tre minutter å tømme cachen, avhengig av hvor mange offlinelåter/-lister du har.
  3. Avslutt Spotify.
  4. Avinstallere Spotify. Jeg tror du må gjøre dette også om du har installert den nyeste versjonen.

 

Så litt jobbing på pc

  1. Koble taben til en pc ved hjelp av usb-kabelen. (Det er mulig du kan bruke bluetooth, men det har jeg ikke forsøkt.)
  2. Bruk utforskeren og navigér deg frem til mappen med Spotifydata. Hos meg het denne mappen spotify2. Det er mest sannsynlig bare én mappe (med undermapper). Slett denne mappen. Dette kan være unødvendig, men de av oss som har nerdefakter liker å ha ryddige disker, så man taper ikke noe på det.

Det skal innrømmes at disse to trinnene eventuelt kan utføres via filbehandling direkte på taben. Jeg valgte å bruke pc fordi det er lettere å navigere på den måten.

 

Tilbake til taben

  1. Last ned/installér Spotify fra Market.
  2. Starte Spotify, men når du blir spurt om brukernavn og passord, så skal du ikke logge på.
  3. Velg i stedet options-knappen på taben – den lengst til venstre, nedenfor skjermen – og velg SD location. (Det er det høyre menypunktet helt nederst på skjermen.)
  4. Skriv sdcard/external_sd som location. Dette er mest sannsynlig det punktet hvor de fleste har gjort feil, blant annet ved å legge til mnt først i adressen. (Altså: mnt/sdcard/external_sd.) Men dropp mnt, skriv nøyaktig det som står med fet skrift.
  5. Logg på Spotify, og test at det virker ved å sjekke forbrukt plass på det eksterne SD-kortet, laste ned en liten spilleliste, og deretter sjekke forbrukt plass på SD-kortet på nytt.

 

Husk at du fortsatt maksimalt får lagre 3.333 låter offline. Om dette inkluderer musikkfilene du har på pcen utenom Spotify, og som du importerer til taben gjennom Spotify vet jeg ikke.

%d bloggers like this: