web analytics

Tag Archives: nynazisme

Hummer og kanari

Mundus vult decipi

abraham-lincoln-quote

Nynorskens far, den kjende språkforskaren og diktaren, Ivar Aasen ga i 1856 ut ei bok som han kalte for Norske Ordsprog. Munnhell frå heile landet samla mellom to stive permar. Tanken var å vise fram visdommen hos folkedjupet. Auke vørdnaden for allmugen, som Wikipedia så vakkert skriv det. I boka finn ein fine ordtak som «Den som segjer A, fær og segja B», «Klenasta Bøkerna hava lengste namni», og ikkje minst «Ein lyt stundom spyrka Øyrom meir enn Augom». Det var i denne boka det først vart satt på trykk, ordtaket «Sanningi syner seg ikkje alltid, sjølv om nokon har satt eit sitat oppå eit bilete, og posta det på internett. Når sanninga kjem fram fær lygni skam».

Det er sparsomt med informasjon om kor i landet Ivar Aasen snappa opp akkurat dette ordtaket. Kanskje var det noko han fann på sjølv, men det som er interessant er at denne boka kom ut i 1856. Fleire år før den amerikanske presidenten Abraham Lincoln skal ha sagt at problemet med sitat på internett er at ein aldri kan vite om dei faktisk er sanne. Dette i følge eit bilde eg såg på internett, der nokon hadde klistra på eit sitat. Årstalet var 1864, og Ivar Aasen var altså først ute med å åtvare mot kor lett det er å la seg lure av ting ein les på Facebook. Ganske imponerande av ein sjølvlært kar frå fattigste sida av Ørsta, med lite anna utdanning enn livets harde skule.

Eg trur kanskje folk var klokare før. På sitt vis. Ordspråka. Visdommen. Vi hadde det i blodet. Frå Norske Ordsprog kom ut, skulle det gå nesten 150 år før nordmenn kasta gammal visdom til side. Frå 1856 og heilt fram til slutten av 1900-talet fanst det ikkje ein einaste nordmann som såg eit bilde med noko tekst på internett og trudde at det var gudsens sanning utan å ha sjekka kjelda først. Slik er det ikkje lenger. Etter at Facebook opna for norske brukarar i 2006 har det berre gått nedoverbakke. Vi har vorte dummare og dummare. Dei siste vekene har det florert med bilde som skal vise oss sanninga om dei som kjem flyktande over Europas grenser i desse tider. I beste fall er dei lykkejegerar på jakt etter betre tenner og gater av gull. I verste fall er dei terroristar som vil drepe, voldta og bombe oss til kalifat og sharialovgiving. Og dette deler folk heilt ukritisk. Ivar Aasen har allereie snudd seg i grava.

Britain First er ein britisk høgreekstrem organisasjon som har spesialisert seg på å spreie løgn på dette viset. I Norge har vi dei som kallar seg for frieord.no. Det er ei side som definerar seg som sterkt innvandringskritiske. Andre har påvist at redaktøren deira tidligare har fungert som leiar for den nazistiske organisasjonen Vigrid, og har velkjende kontaktar til det nazistiske Svenskarnas parti. Sjølv hevdar han at han har lagt den nazistiske ideologien bak seg, og no berre hatar svartingar på generelt grunnlag. Eg veit ikkje om det gjer saka så mykje betre. Eg har sett litt for mange lenker til desse, og liknande sider, dei siste vekene. Litt for mange bilde som freistar å få oss til å tru det verste om dei som kjem til Europa på flukt frå bombene i Syria. Det er på tide å sende ei klar melding: Slutt med det.

Ver så snill. Ikkje ver nyttige idiotar for høgreekstreme. Ikkje del ukritisk alt de kjem over, utan å sjekke om det er sant. Gjer eit søk på Google. Om kjelda er ein nettstad du ikkje har høyrt om, sjekk om det finst fleire og meir velrennomerte kjelder som skriv om det same. Det handlar ikkje om at ein ikkje skal få lov til å vere kritisk til islam, innvandring og politikarar. Det må ein gjerne, eg oppfordrar til det, men ikkje løp det ytterste høgre sitt ærend. Sett opp nokre gjerdestolpar. Ver redeleg. Ha eit hjarte. Hugs, det er eit barskt auge som aldri vil sjå godt. Ivar Aasen skreiv det.

Eg lurte vel ingen. Boka til Aasen har monge gullkorn. Det kjem ikkje steikte fuglar fljugande. Den som skal gjæta fær hava augo med seg. Og meir relevant i denne samanheng: Det ville færre ljuga, når færre ville lyda på. Men det finnest sjølvsagt ikkje eit einaste ordspråk om internett i forfattarskapet. Abraham Lincoln sa heller aldri noko om at det er lurt å vere kritisk til udokumenterte påstandar og sitat, sjølv om dei er posta på internett. Internett var ikkje særleg utbreitt på 1800-talet. Skulle dei ha fiber måtte dei bake knekkebrød sjølve. Det var berre eit triks av den billege sorten. Men hadde eg tillagt Aasen eit litt meir plausibelt sitat, og blanda det saman med fakta på same måten, hadde eg sikkert lurt langt fleire. Mundus vult decipi. Verda vil bedragast. Men vi treng ikkje hjelpe til. Bruk hovudet. Ikkje tru på alt de les.

Hummer og kanari

Bare trist

dans.jpg
Vi er ikke så veldig begeistret for nynazister, hvit makt og annen grums her på bloggen, men dette er bare trist.

Forrige mandag skrev James “Yankee Jim” Leshkevich sin aller siste bloggpost. Leshkevich hadde oppdaget at hans kone hadde et forhold til en annen mann, og han avsluttet posten sin på denne måten:

This will also be the last post on The Hudson Valley Freeman for a while. I’m just too depressed over all this to continue. Hopefully that’ll change in the future.

Why the fuck did it have to end like this?!!!

Morgenen etter fant politiet Leshkevich hengende død i hans garasje. På soverommet fant de hans kone sønderslått og kvalt.

Leshkevich var en selverklært “hvit separatist” som blant annet hadde vært med på å arrangere en nynazistisk demonstrasjon utenfor Kingston High School i 2005, og i sin overskrift skrev den lokale avisen: White separatist, wife dead in apparent murder suicide.

snappes saken opp av bloggen Hatewatch, en blogg som erklærer at den har tatt på seg jobben med å demaskere det radikale høyre. Posten i seg selv er det ikke noe å si på, den er holdt i en sober tone, men blant de få kommentarene finner man slikt som dette:

I hope it hurt like hell.

Og

I picture him kicking the chair over and feeling the noose tighten and thinking “oh shit, this was a mistake”. Then he flails around like a chimpanzee until his strength is gone. Finally he accepts his fate like a good slave and dies “dancing on the end of a rope”.
It lulls me to sleep at night.

På andre blogger kan man lese meldinger som You were a miserable hate-filled prick that probably ruined the lives of everyone around you. Then you killed them, og We wish “Yankee Jim” a pleasant journey on his sleigh ride to Hell. Sistnevnte publiserer et stort bilde av mannen med teksten Photograph of a dead asshole.

Nå er det forsåvidt ingen grunn til å tvile på at “Yankee Jim” var et rasshøl. Han var sannsynligvis ravende gal. Han trodde jødene sto bak 9/11, han oppfordret til drap på offentlige ansatte og andre personer. Han var faktisk gal nok til å bli utestengt fra diskusjonsforaene til Stormfront, en organisasjon for hvite nasjonalister antagelig ikke helt ulik Vigrid. Venninner av hans kone sier i etterkant at hun nok har hatt en del å slite med, og at hun ikke gikk fra ham fordi hun var redd for deres felles barns sikkerhet. For noen år siden forsøkte han å gi penger til en amerikansk kreftforening, men de ville ikke ta i mot dem. At man ikke akkurat føler den store sorgen ved hans død er nå så sin sak.

Men når man ikke har mer empati enn at man skriver hatefulle jubelrop for at fyren er død når man vet at han i samme slengen tok livet av sin kone. Uten tanke for at dette må være vondt for deres tre barn, (to felles, hun hadde et fra før)…

Det er nesten enda mer skremmende enn “Yankee Jims” forskrudde politiske meninger og ganske åpenbare psykiske problemer. Da er man ikke langt unna å være like koko selv?

Creative Commons License photo credit: jasonEscapist

Bok og Film

Hat, dagbøker og døde på nett

Nynazister trenger ikke tagge lenger, de kan bruke internett i stedet?
Nynazistene trenger ikke tagge lenger, de kan bruke nettet i stedet?

George A.Romeros siste eskapader ut i zombieland hadde nylig premiere i statene. Filmweb har ingen informasjon om eventuell norsk distribusjon, men det forhindrer oss ikke i å bikkjeglede oss til vi på en eller annen måte får mulighet til å se filmen.

Romero har alltid brukt sine zombier politisk, til å speile hva han ser i samfunnet, og dette ferske eventyret er ikke noe unntak i så måte. Tittelen har denne gangen blitt Diary of the Dead, og denne gangen er det internett, youtube og bloggsfæren som er temaet.

Man skulle kanskje tro at en gammel anti-autoritær aktivist som Romero var gjennomgående positivt innstilt til bloggrevolusjonen, new media, brukergenrering og hva det nå heter alt sammen. Men neida, til newsblaze sier Romero at han med filmen ønsket å gjøre noe med den blekkspruten som kalles bloggsfæren, der enhver gærning kan poste hva som helst. Hvis Hitler hadde hadde vært blant oss i dag ville han ikke trengt å gå på torget for å snakke, han kunne bare startet en blogg. Hvis Jim Jones var her nå ville det vært en million mennesker som drakk hans cyanidcocktail i stedet for “bare” de over 900 menneskene i Jonestown:

“You know, all the zombie films that I have made have grown out of my observations of what is going on out in the world at the time, and I had this sense that I wanted to do something about this emerging media, this octopus called the blogosphere. Which to me is full of dangers wherein any lunatic can post anything. If Hitler was around now, he wouldn’t have to go into the town square, he would just throw up a blog. If Jim Jones were here now, all of a sudden there would be a million people drinking Kool-Aid. So, that struck me as dangerous.”

diaryofthedead.jpgRomero melder seg dermed på i feltet av eldre mennesker som synes internett er fæle greier, og ved første øyekast er det kanskje fristende å avfeie påstandene hans som akkurat det? Gammel mann som ikke lenger lever i tiden? Men det er ingen ting som tyder på at Romero ikke har holdt sine sanser og sitt intellekt i god trim. Kanskje er han verdt å låne et øre til allikevel?

Internett kan brukes til så mangt. Mye av det bra, men man kan jammen også bruke det til en del mer tvilsomme fornøyelser. Og enda er vi kanskje bare i starten på hva som nå enn måtte komme? Rapporter om hvordan Al Quiada bruker nettet for å spre informasjon og rekruttere har så smått begynt å dukke opp, og de er langt fra de eneste ekstremistene her ute.

Ekstremister har alltid vært flinke til å kaste seg over tekniske nyvinninger for å spre propaganda. Internett utmerker seg ved at det er kjapt, det er billig, og det er lett tilgjengelig. Nettet gjør det lett å spre sitt budskap over store geografiske områder, og reguleringene er få.

Anti-Defamation League publiserte i 1996 The Major Vehicles and Voices on America’s Far-Right Fringe, en ganske omfattende katalog over ekstremistgrupper og individer på den ekstreme høyresiden i USA. Jødehatere, holocaustfornektere, anti-regjeringsgrupper, og andre skrullinger som har gått så langt til høyre at de nesten har blitt venstrevridde av det. Året etter, i 1997, var nær halvparten av alle i katalogen etablerte og aktive på internett. Det har neppe blitt færre i 2008.

Og da kommer religiøse tullinger, homohatere og vålerengasupportere i tillegg.

Det er ingen mangel på ekstremister i USA, men vi har da våre litt forvirrede individer her i landet også. Som f.eks “Fnugget” som på et forum jeg tilfeldigvis slumpet innom hevdet at h*n var “ganske siker på at de (Aftenposten og VG) bruker debattforaet til å overvåke personer, og at SOS Rasisme og SV betaler folk for å debattere “Fnugget” fikk forøvrig svar fra “Birgitta” som hadde debattert en del på TV2s Veggavisen tidligere, men hadde sluttet etter at hun oppdaget at en blogger kopierte ting opp derfra for å samle på “rasister” på Veggavisen. 1-0 til Konrad altså.

Dette forumet hevdet å tilhøre en portal for nordisk identitet, kultur og tradisjon, og der kan man blant annet finne invitasjon til et nystartet “Fria nationalister Göteborg”. Omtale om en minnestund for ofrene fra brannbombingen av Dresden. Oppfordringer til å skrive seg på protestlister mot bygging av moskèbygg, og dilemmaer som dette:

Pelle är född i Sverige, av svenska föräldrar. Han lever ett helt normalt liv, arbetar och försörjer sig själv.

Achmed kom hit som tvååring och hans föräldrar är från Iran. De bor i Rosengård. Achmed gick aldrig ut gymnasiet, och nu försörjer han sig på socialbidrag. Achmed är muslim.

Sara kom också till Sverige som tvååring. Hon är inte muslim, och lever ett helt normalt liv, som Pelle.

Anser ni att någon av de två sistnämnda borde utvisas? Varför?

Riktig svar er formodentlig begge de to siste, siden de ikke hører hjemme i svensk kultur.

Og de som deltar i debatten har tatt seg velklingende navn som Morgoth, Lebensraum, Njord, Svensk_seger etc. De skryter av at de nå har over 10000 medlemmer.

Nettet gjør det sannsynligvis lettere å rekruttere medlemmer til ekstremistiske organisasjoner. Men forhåpentligvis er det et begrenset antall ekstremister, de fleste av oss er da forholdsvis reflekterte individer. PST overvåker har sikkert bra kontroll på gærningene, så da kan vi andre slappe av og drive på med vårt?

Kanskje?

Eller er det sånn at nettkommunikasjonen virker polariserende? At den bidrar til å radikalisere oss alle og skyve oss lenger ut på flankene? At nettet i stedet for å bringe menneskene nærmere hverandre bidrar til å skyve dem fra hverandre?

Eller blir vi numme av å ferdes her ute slik at hver gang vi leser en rasisitisk betraktning så reagerer vi mindre på den?

Og ekstremister til tross, hva hvis et totalitært regime en gang skulle finne ut en jævlig smart metode å bruke nettet på for å manipulere befolkningen? Slik folkemordet i Rwanda vel fikk eskalere med betydelig hjelp fra radiostasjonen Radio Télévision Libre des Mille Collines?

Nå er det nok liten grunn til å advare mot Cowboy og Indianer på NRK på fredagskvelden fordi radio tidligere har blitt brukt til propaganda og promotering av folkemord, og det er heller ingen grunn til å advare mot internett selv om det brukes av ekstremister i relativt stor skala. Men Romero har et poeng har han ikke?

Jeg gleder meg uansett til filmen!

Creative Commons License photo credit: hdur

%d bloggers like this: