web analytics

Tag Archives: patty griffin

Hummer og kanari

Hjorthens julekalender: Luke 23 – Servant of Love

Vi nærmer oss slutten på denne julekalenderen. I den nest siste luka finner vi denne dama.

griffin

At Patty Griffins Servant of Love skulle plassere seg inn så høyt på denne lista er i hvert fall en overraskelse for meg. Det var ikke planen når jeg åpnet den første luka den første desember. Da hadde jeg et lite knippe plater som jeg visste jeg ville ha på toppen av lista, og så hadde jeg et litt større knippe med plater som jeg likte godt, men som ikke helt var bra nok til å være øverst på noe som helst. Og så hadde jeg noen få åpne luker der jeg rett og slett måtte lytte meg litt opp på ting som hadde gått meg hus forbi tidligere i året.

Servant of Love var en av disse platene.

Jeg har aldri hørt på Patty Griffin før, må jeg tilstå. Jeg har selvfølgelig visst om henne, men har avfeid henne som en av mange flinke men ikke veldig interessante countrydamer der ute. Men Servant of love dukket opp her og der på årslister rundt omkring. Jeg satte den på, og det ble fort klart at det var en het kandidat for en av de åpne plassene i kalenderen.

Og hver gang jeg har tenkt at nå, nå skal jeg putte den i kalenderen, så har jeg satt den på for å spille den mens jeg skriver. Og hver jævla gang har åpnings og tittelsporet nærmest umiddelbart overbevist meg om at denne plata er alt for god for en så lav plassering. Sånn har jeg holdt på, og nå har vi altså kommet helt til 23 desember. Patty Griffins Servant of Love er årets nest beste plate.

Nå har vi kommet til det punktet i julekalenderen der vi skal si hvem dette ligner på, men det gidder vi fankern ikke i dag. I stedet sier vi at Servant of Love er en sånn plate som ber  Kacey Musgraves om å gå og sette seg ned og være stille mens de voksne snakker. Er det en countryplate? Americana? Sikkert, men den balanserer på sjangergrensene. Her er det noir-blues, jazz og rock’n roll. En fin og ganske nedstrippet produksjon. Bandet spiller med stor autoritet, når de slipper til, men det er like fint når de holder seg i bakgrunnen og overlater lydbildet til Griffins uttrykksfulle stemme, og hennes akustiske gitar.

Det er en plate som trenger noen gjennomhøringer før den virkelig sitter, men når den sitter, sitter den som ei kule. En plate du ikke blir ferdig med sånn helt med en gang. Kan ikke anbefales nok!

%d bloggers like this: