web analytics

Tag Archives: prostitusjon

Hummer og kanari

Det flytande horehuset frå Nashville

unnamed
Kaia i Nashville, fotografert like etter borgarkrigen. Her kasta «Idahoe» loss i 1863

 

I 1860 skal det ha vore 207 prostituerte kvinner i Nashville. Om ein skal tru på den offisielle folketelninga. Ni av dei var klassifiserte som mulattar. Resten var kvite i huda. Dette er kunnskap du aldri kjem til å få bruk for, men det kan vere gøy å vite likevel.

I 1861 braut den amerikanske borgarkrigen laus. Tennessee var den siste staten som slutta seg til sørstatane. Nashville blei den fyrste statshovudstaden som fall, og vart overteken av dei nordamerikanske styrkane. Byen vart fort ein plass der soldatane fekk lov til å ta seg ein permisjon, medan dei venta på å bli sende ut til fronten igjen. Folk stima til byen. Krigsprofitørar, bønder og andre som fann ut at byen var ein tryggare plass å vere enn landsbygda medan krigen rasa. Og prostituerte. I 1862 hadde talet på prostituerte i byen stige til 1500, og dei hadde meir enn nok å gjere. Soldatane var langt heimanfrå, og kva anna skulle dei bruke pengane på enn lause kvinner, sprit og kortspel?
Generalane var ikkje glade for situasjonen. Det florerte med kjønnssjukdommar. Syfilis og gonoré var utbreitt. Minst 8,2 prosent av soldatane drog på seg ein av delane innan krigen var over, fleire i dei garnisonane som heldt til i nærleiken av byar som Nashville. Til samanlikning var det 17,5 prosent av soldatane som vart skada i kamp. Det var nesten like farleg å ha perm som å vere ved fronten. Hæren trengde alle soldatane «fit for fight». Dei kunne ikkje risikere at ti prosent eller meir vart liggande på lasarettet med syfilis. Men kva skulle dei gjere? Dei kunne kanskje nekte soldatane å ha seksuell omgang når dei hadde permisjon, men ville soldatane høyre på det øyret? Kanskje ville det vere enklare å få jaga dei prostituerte frå byen?
Ordren kom i juli 1863. Alle Nashvilles prostituerte skulle samlast saman, og sendast til Louisville. Det var lettare sagt enn gjort. Finne dei var ikkje så vanskeleg, men korleis skulle dei få frakta dei ut av byen? Svaret vart eit luksuriøst dampskip ved namnet Idahoe. Myndigheitene tok beslag i skipet, stappa det fullt med 111 av dei mest kjende og berykta prostituerte i Nashville, og gav dei og mannskapet på tre akkurat nok rasjonar til at dei skulle kunne komme seg til Louisville. Etter det var dei på eiga hand.

Det viste seg å vere ein dårleg plan. Ein sak var det at når dei kvite prostituerte kvinnene vart jaga frå byen, opna det seg ei luke for dei farga kvinnene i staden. Ein løyste ikkje problemet, men ein hadde lukkast i å skape eit nytt. Idahoe brukte ei veke på reisa mellom Nashville og Louisville. Meir enn nok tid for historia om dei forviste kvinnene til å komme fram før dei. Når skipet kom til Louisville vart det nekta å legge til kai, men fekk i staden ordre om å fortsette vidare til Cincinnati. Det gjekk ikkje betre der. Dei måtte legge seg på andre sida av elva, i Kentucky, men fekk ikkje gå i land. Nokre freista å symje i land, andre å sjarmere sørstatssoldatane til å hjelpe dei å flykte. På heile turen heldt dei fram dei å tilby sine tenester til dei som hadde pengar å avsjå. Skipet returnerte til Louisville, der dei nok ein gong vart nekta å legge til. Men det gjekk rykte om at Washington hadde trekt tilbake ordren om at alle prostituerte i Nashville skulle forvisast. Kapteinen på skuta sette kursen tilbake til Tennessees hovudstad, og her viste det seg at rykta var sanne. Idahoes passasjerar fekk gå i land att, og reisa var over for det flytande horehuset.
I Nashville la generalane ei ny strategi. Dei legaliserte og lisensierte prostitusjonen. For å jobbe som prostituert trengde du no ei godkjenning. Den kosta fem dollar, og innebar også ukentlege undersøkingar av ein lege godkjend av hæren. Dei måtte betale 50 cent for den tenesta, men om dei fekk ein kjønnssjukdom fekk dei komme til eit sjukehus oppretta berre for dette formålet, der dei fekk medisinar og opphald gratis. Om ein dreiv som prostituert utan lisens, eller ikkje møtte opp til dei ukentlege undersøkingane, risikerte ein 30 dagar i fengsel. Ordninga var ein kjempesuksess. Hæren blei kvitt problemet med syfilis og gonore. Kvinnene var nøgd, og systemet viste seg å vere sjølvfinansierande.

Den einaste som ikkje var glad var eigaren og kapteinen på Idahoe. Den ein gong så luksuriøse båten var ramponert innvendig, og båtens rykte var øydelagt. Han fekk krangla til seg ein kompensasjon på 6000 dollar, og så selde han båten. Den gjekk ned på Washita-elva i 1869. Då var borgarkrigen for lengst slutt, og med den også det fyrste eksperimentet med legalisert prostitusjon i USA.

Hummer og kanari

Dagbladet og Aftenposten akkurat nå:

Skammelig er det. Skammelig!

Hummer og kanari

Hovedstad vs. Høljeby

Neida, jeg skal ikke dra de aller dypeste analysene her, men helgen for to uker siden befant jeg meg i Oslo av en eller annen grunn. Og det kan ikke benektes at det er forskjell på Hovedstad og Høljeby. Jeg kom sent inn til byen, det var bikkjekaldt, men jeg hadde med meg GalaxyTabben min, og ved hjelp av GPSen på den så fant jeg hotellet fort som bare det. Stordalens nye “Sosiale medier-hotell”, og jeg skjønner hvorfor det er et “Sosiale medier-hotell”, for når jeg kom og forsøkte å sjekke inn så virket ikke innsjekkingsautomaten. Resepsjonisten var ikke å oppdrive, så jeg hadde ikke noe annet å gjøre enn å henge nede i resepsjonen der og Twittre.

Ikke at jeg klandrer respesjonisten altså, for utenfor døren sto det to ambulanser, og mens jeg hang i resepsjonen og Twittret så løp det ambulansepersonell fram og tilbake til heisen med bårer og bærestoler og gud vet hva. Ikke at jeg vet hva som hadde skjedd, men jeg følte meg hensatt til en episode av CSI Oslo. Heldigvis uten David Caruso.

Litt mer dramatisk enn en standard kveldsvakt på Byens Beste Hotell var det i hvert fall.

Til slutt fikk jeg nå sjekket inn da, og etter å ha slengt bagen fra meg på kottet la jeg på vei ut i storbynatten for å finne meg en burger. Omtrent tvers overfor hotellet lå det noe som het Illegal Burger, som hevdet å ha byens beste burgere, og uten å ha testet på langt nær alle burgerne i Hovedstaden så kan jeg ikke gå god for den påstanden, men god var den i hvert fall. Ulovlig eller ei. Bedre enn burgerutvalget i Høljebyen var den utvilsomt!

Relativt mett i vommen tenkte jeg at det var for galt å gå rett til sengs uten i hvert fall å ha tatt en liten kveldstur nedom Karl Johan. Som sagt så gjort som det heter, jeg gikk ned på Karl Johan, rundt ett kvartal, og opp til hotellet igjen. På den tiden rakk jeg å bli tilbudt kokain av en svær neger, og sex av tre litt mindre ditto. Den ene av de litt mindre fulgte etter meg omtrent hele veien opp til hotellet igjen og virket genuint opptatt av  at jeg skulle ha det bra, bonde i byen som jeg jo var. Hun var skikkelig iherdig, var proaktiv, og tok ikke et nei for et nei. Akkurat slike folk jeg trenger i butikken min, men når jeg spurte om hun var interessert i en ekstrajobb så takket hun nei og gikk sin vei. Hvilket jo var bra, for jeg begynte å bli litt redd for at jeg aldri skulle bli kvitt vedkommende.

Det var synd med den jobben da, men vi hadde vel uansett ikke kunnet matche lønna.

Og nå kommer jeg endelig til det som skulle være poenget med denne posten i utgangspunktet. Morgenen etter la jeg veien mot Oslo Plaza, og på veien dit tok jeg dette bildet.

Ganske illustrerende for hvordan jeg opplevde Oslo sentrum denne hustrige januarhelgen altså.

Denne helgen har jeg fri igjen, men har altså holdt meg hjemme i Høljebyen. Egentlig skulle jeg vært på fest med kultur og kommuneeliten, men siden jeg har 38.5 i feber så har jeg bestemt meg for å tilbringe mine siste dager sammen med familien. Håper så mange som mulig av dere har anledning til å komme i begravelsen. I formiddag var jeg en liten tur ute i byen for å kjøpe morsdagskake til det storforlangende vesenet jeg bor sammen med, og i dag tok jeg dette bildet:

Jeg tror ikke jeg gidder å bruke flere ord på dette her, men der har dere det altså. Forskjellen på hovedstad og høljeby oppsummert i to bilder.

Jeg vet hva jeg foretrekker…

Hummer og kanari

Mener serievoldtektene kan skyldes ny sexlov

Minst tre østeuropeiske prostituerte er ranet og voldtatt de siste dagene. Lørdag ble en russisk kvinne overfalt i en leilighet, mandag ble to ungarske kvinner bundet fast, voldtatt og ranet på Frogner.

Politiet frykter at gjerningsmennene er de samme, og at de har pekt seg ut utenlandske prostituerte som enkle mål.

Og dette mener nå altså Astrid Renland i PION og Høyres justispolitiske talsmann kan skyldes forbudet mot sexkjøp.

Særlig Høyres André Oktay Dahl lar følelsene flomme over når han snakker med VG:

– Det er nettopp dette jeg advarte mot da rødgrønne politikere sto der – nærmest med tårer i øynene – og skulle være solidariske med kvinner. Nå ser vi hvor lite verdt dette var.

Men ærlig talt, dette er da slappe saker. Det er ganske sikkert riktig når Renland sier at forbudet mot sexkjøp har gjort prostitusjonen mer skjult. Men derfra til å hevde at disse serievoldtektene kunne vært unngått om det fortsatt var lov til å kjøpe sex er det et ganske langt sprang, og så det er ikke noe i saken til VG her som tyder på at Renland og Oktay Dahl har spenst nok til å klare det hoppet.

Oktay Dahl sier at prostitusjonsmarkedet har blitt mer uoversiktlig, men politiet virker tvert i mot å ha bra oversikt. De sier at forbudet virker, at markedet har blitt mindre, flyttet til mindre områder, og at handelen nå foregår senere på natten. Jeg tror på politiet her, det er ulovlig å kjøpe narkotika også, og markedet er nok ganske uoversiktlig der. Allikevel har nok politiet bra oversikt over hvor det foregår, hvem som selger og hvem som kjøper.

Det var dessuten ikke akkurat noen solskinnsjobb å være prostituert før sexkjøpforbudet kom heller. En snart ti år gammel dybdestudie fra utekontakten i Bergen konkluderte med at volden mot prostituerte hadde blitt grovere.

– Volden er blitt grovere og langt mer omfattende enn vi trodde. Kundene går lengre enn de har gjort før.

Fortalte Marit Sagen Grung, og snakket om Gruppevoldtekt, kidnapping, spark og slag. I 2002, mens prostitusjonsmarkedet altså burde være mer åpent og oversiktlig. Det hindret åpenbart ikke at prostituerte fikk bank.

Det er ingen grunn til å  tro at serievoldtektene kunne vært unngått uten sexkjøpsloven.

Hummer og kanari

Den nye virkeligheten

OPPDATERING: Dette er faktisk post nummer 3000 her på Hjorthebloggen så jeg nå. Skremmende, ikke sant?

Nå er det ikke mange dagene til forbudet mot sexkjøp trer i kraft, men her i Sunnfjord har vi allerede fått en liten forsmak på hvordan den nye virkeligheten kommer til å bli.

Rett før jul ga jeg mitt bidrag til handelslekkasjen til Lyskrysset, og på ICA Maxi kom jeg over disse bananene som lå og bød seg frem.

Single bananer trenger også et hjem

Single bananer trenger også et hjem står det. Og det skulle ikke forundre meg om det er dette som blir resultatet av den nye sexloven. Når de litt brunflekkete og lite innbydende mennene som har falt igjennom i kjønnslivets fruktavdeling ikke lenger får muligheten til å kjøpe seg noen minutters påtatt ømhet og hurtig kroppskontakt, kommer de kanskje til å stille seg opp på supern og by seg frem i stedet?

Ett steg frem og to tilbake?

Page 1 of 212
%d bloggers like this: