web analytics

Tag Archives: rasisme

Hvis Jan Garbarek var en revolvermann...

I Just Want To See the Elephants

Her henger elefanten Mary, morderelefanten fra Sparksbrødrenes sirkus. Hengt etter halsen til hun døde etter å ha tatt livet av sin nye elefantpasser Red Eldridge.

Stedet er Erwin, Tennessee, sirkuset hadde holdt sin forestilling, etterpå tok man elefantene med seg til en dam, der de kunne drikke og sprute vann med snablene sine. På vei tilbake igjen skal Mary, som Sparks hevdet var det største dyret som gikk på jorden, hele tre tommer høyere enn P.T.Barnums Jumbo, ha strukket seg etter en vannmelon. Eldridge ga henne et rapp med staven, og dermed ble Mary sint. Hun løftet Eldridge i været med snabelen, og kastet ham i bakken. Deretter satte hun foten på hodet hans, og tråkket til så blod og hjernemasse skvatt.

Dermed var det klart at tiden var omme for Mary som sirkusattraksjon. Charlie Sparks, sjefen for sirkuset skjønte det, hvem ville vel la et sirkus med en mannevond morderelefant holde forestillinger i sin by. Og rettferdigheten måtte skje fyldest. Folkemengden ropte på elefantblod, og smeden Hench Cox prøvde å skyte henne med sin 32-20. Den var ikke kraftig nok til å skade elefanten. Sheriffen forsøkte med sin 45, men heller ikke den gjorde nytten. De måtte finne på noe annet.

I 1903, ved hjelp av Thomas Edison, hadde de tatt livet av elefanten Topsy med strøm. Dette skjedde på Coney Island, men i Erwin Tennessee hadde de ikke nok elektrisk kraft til at det var en mulighet. Man diskuterte muligheten for å binde henne til to lokomotiver, og så la dem kjøre hver sin vei, og dermed rive elefanten i filler, men konkluderte med at det fikk være måte på dyreplageri. De bestemte seg for å henge dyret i stedet, ved hjelp av en såkalt derrick, dagen etter.

En derrick er en løfteanordning, (wikipedia oversetter det til boretårn på norsk, men det er vel ikke helt dekkende tror jeg? som er oppkalt etter en type galge, som igjen er oppkalt etter den kjente bøddelen Thomas Derrick. Dette er en avsporing, men den får vi bare ta, Thomas Derrick var nemlig en slaskete slask, en dømt voldtektsmann, og langt i fra mors beste barn. Men han hadde litt teknisk innsikt. Og han hadde flaks. Jarlen av Essex trengte en ny bøddel, men det var dårlig med søkere til jobben. Derfor fant han ut at han like godt kunne gi jobben til en av fangene i fangehullet sitt. Thomas Derrick ble benådet, under forutsetning av at han tok jobben, og han gikk til arbeidet med glød og lyst. Og initiativ. I stedet for bare å slenge repet rundt en grein og henge folk på den måten, konstruerte Derrick et komplisert system av tau og trinser som gjorde jobben mye enklere.

Litt senere fikk han forresten også æren av å henge Jarlen av Essex, og man må jo beundre elsabethianerene for sitt reformprogram. Derricks oppfinnelse er fortsatt i bruk, om enn ikke så mye til henrettelser lenger?

Uansett var det altså på sett og vis passende at det ble en derrick som skulle få jobben med å henrette elefanten, det var jo det som var dens opprinnelige funksjon. At de fisefine folke på østkysten besluttet at det var dyreplageri å henge Topsy får gå for deres regning, i sørstatene var de ikke nøye på det.

Dagen etter skulle man altså henge Mary, men først var det matineforestilling. Uten Mary naturlig nok, hun var tjoret fast utenfor sirkusteltet, og skal ha svaiet nervøst under hele forestillingen. Publikum var litt skuffet over at de ikke fikk se dyret under forestillingen, men misnøyen ble snudd til entusiasme når det ble opplyst om at Mary skulle henges ved jernbanen senere på dagen, og alle var velkomne til å bivåne dette, uten å måtte betale noe ekstra!

Etter forestillingen ble Mary drevet ned til jernbanen. De lenket henne fast til sporet, fikk etter litt strev lagt en kjetting rundt halsen på henne, og så begynte de å løfte. Det gikk ikke så bra. De hadde nemlig glemt å løsne lenken rundt foten. De fikk til slutt gjort det, men når de så løftet igjen, røyk kjettingen. Hun deiset i bakken med et brak, og ble sittende på rumpa ute av stand til å røre seg, etter at de antagelig hadde ødelagt hofta hennes i det første forsøket på å løfte henne.

Dette visste ikke tilskuerene, så panikken bredde seg når de så den stakkars morderelefanten sitte der uten å være bundet på noe vis.De løp i alle retninger. Men en fyr løp opp ryggen på elefanten og fikk slengt en ny kjetting rundt halsen på henne. De løftet igjen, og denne gangen døde hun. De lot henne henge en halv time før de tok henne ned igjen og begravde henne langs jernbanen.

La det ellers være sagt at det er noe mystisk med dette bildet. Mary skal ha hatt støttenner når hun drepte Eldridge, men elefanten på bildet har på et eller annet tidspunkt fått dem fjernet. Enten må de altså ha fjernet dem før de henrettet henne, eller de må ha hengt henne opp på nytt senere, etter at de var blitt fjernet, og tatt bildet da.

Eller bildet kan være falsk naturligvis, det vet jeg ikke. Men det er en god historie.

Noen hevder forøvrig at de skal ha hengt to negere samtidig med at de hang Mary, mens andre hevder at Mary ikke ble begravet, men derimot brent på et bål av jernbanesviller. Det er nok ikke sant. Sannsynligvis blander de sammen med et annet tilfelle av henrettelse i Erwin, Tennessee. Ei femten år gammel jente og hennes yngre bror skal ha spasert langs jernbanelinja da en farget mann ved navn Tom Devert skal ha kidnappet jenta. Han prøvde å svømme over elva med henne, men ble skutt i hodet av en fyr som spilte poker med vennene sine i nærheten. En av karene skal deretter ha slept liket opp av vannet, bundet det til lokomotivet, og slept det avgårde noen kilometer, opp til jernbanens hovedkvarter. Der samlet det seg en mobb, og stemningen var ganske dårlig. Byens fargede befolkning ble tvunget til å se på mens mennene slang jernbanesviller og annen ved over den døde kroppen, helte olje på, og fyrte opp.

Når det var gjort beveget mobben seg over mot skurene til den fargede befolkningen, med planer om å brenne alt ned til grunnen, men da grep sjefen for Clinchfield Railroad Company inn. Husene ble ikke brent, men de som bodde der fikk beskjed om å forlate Erwin og Unicoi County. 

Men Mary hadde ingenting med det å gjøre.

 

 

Klipp

– Finner meg ikke i å bli kalt rasist

–Jeg tror alle har sine tanker, men man tør ikke å diskutere i frykt for å bli kalt rasister. Men jeg finner meg ikke i å bli kalt rasist.

–Har vi blitt for feige?

–Visst har vi blitt det. Skal man ikke kunne diskutere slike aktuelle samfunnsproblemer og gi uttrykk for sin mening? Det er utrolig provoserende og skremmende. Det handler om ytringsfrihet.

 Kan vi skrinlegge det argumentet der nå snart? Det er mulig Bleken har vært mest opptatt av bildene sine, men vi andre har jo ikke gjort noe annet enn å diskutere slike aktuelle samfunnsproblemer de siste ti åra. Til det kjedsommelige?

Hummer og kanari

Ønsker debatt om rase og IQ

Ikke før Harald Eia har gått av skjermen, kommer forsker Jörg Haldor Svardalsmartnan med et heftig angrep på norsk innvandringspolitikk. Han mener dobermanpincheres intelligens kan være avgjørende for Norges fremtid.

– Problemstillingen i boken min (Dobermanpincher betyr hund som biter. Hardt. Red. anm.) er først og fremst ærlighet. Vi må våge å være ærlige om menneskelige konflikter, det har vi sluttet med i Norge, og det gjelder særlig to områder: kjønn og etnisitet. Og for å ta et kjønnsrelatert problemområde først: Vi har så lave fødselsrater i de fleste europeiske land at vi ikke kan reprodusere oss selv. Noen mener fødselsunderskuddet kan løses ved innvandring, men det er ikke noen bærekraftig løsning. Og det er nettopp det bærekraftige samfunnet jeg er ute etter, sier Jörg Haldor Svardalsmartnan.

– Hvordan vil du gjøre samfunnet bærekraftig, vil du tvinge kvinnene til å føde 2.1 barn?

– Nei er du gal, jeg driter i kvinnene! Men i stedet for å importere arbeidskraft som riktignok er menneskelignende, men som allikevel har et helt annet genmateriale, og som det fortsatt er et åpent spørsmål om det er mulig for den hvite europeer å leve ved siden av uten konflikt, så mener jeg vi må tenke helt nytt. Jeg mener vi kan avle og trene dobermanpinchere til å utføre mange oppgaver, både enkle og mer kompliserte, og at dette kan kompensere for fødselsunderskuddet. Dobermanpincher betyr “hund som biter hardt”, visste du det?

– Blir Norge noe mindre bærekraftig om vi blir fire millioner mennesker, og en million dobermanpinchere, enn om vi blir fem millioner mennesker?

– Ikke nødvendigvis. Men når dette samtidig fører til et fleretnisk og raseblandet samfunn, blir det et problem. Og vi forholder oss ikke ærlig til de problemene dette skaper. Da blir det heller ikke bærekraftig.

– Hvorfor er rase viktig?

– Jammen det er da åpenbart! Dobermanpincheren er en stor og intelligent hund, det finnes nesten ikke grenser for hva man kan lære den. Ikke for å si noe stygt om polske mynder, rhodesiske ridgebacks, chihuahuaer og papilloner, men der kommer det inn naturlige biologiske begrensninger som gjør dem langt dårligere egnet enn dobermanpincheren. Enten det nå handler om størrelse eller intelligens. Dobermanpincheren er rett og slett den hunden som egner seg best til formålet, i tillegg til at den biter veldig hardt!

– Nå tenkte jeg ikke på hunder, Svardalsmartnan, jeg tenkte på mennesker. Hvorfor er rase viktig?

– Jammen det svarte jeg da akkurat på gjorde jeg ikke? Det er politisk korrekt å prise mangfoldet, men jeg tror de fleste er enige i at det går en grense et sted for hvor mange forskjellige språk og lojaliteter et samfunn kan inneholde før det faller fra hverandre. Hvor denne grensen går, vet jeg ikke, men det må vi prøve å finne ut.

– Hva er rase?

– Rase er en kategori brukt i den biologiske systematikken. Noen, men ikke alle arter deles i raser. I de tilfeller der man har valgt å dele en art inn i flere raser, er dette gjort for å representere den geografiske variasjonen i artens morfologiske, økologiske og/eller genetiske egenskaper. Raser sameksisterer altså vanligvis ikke i det samme området. Grensene kan være flytende, men kriteriet er gjerne at vi snakker om befolkningsgrupper som har vært isolert i reproduktiv forstand. Altså at de i begrenset grad har fått tilført arvemateriale utenfra. Urhunder og pariahunder regnes som vår eldste hundegruppe. Den oppsto trolig for mer enn 8 000 siden siden. Et viktig poeng her er at paria betyr uren, eller uekte, visste du det? Forskning har vist at hvis man lar rasene parre seg fritt, så vil de etterhvert vende tilbake til et ur-utseende.

– Jaha?

– Går dette over hodet på deg Hjorthen? De vil etterhvert ligne mer og mer på pariahunder, og altså se uekte og skitne ut, og det ønsker vi vel ikke?

– Snakker vi egentlig om mennesker eller hunder her nå Svardalsmartnan?

– Det kan vel være skitt det samme?

– I boken skriver du at afrikanere i gjennomsnitt har lavere intelligenskvotient enn europeere. Hvorfor er du så veldig opptatt av rase og intelligens, eller rettere sagt, av intelligenskvotient?

– Fordi jeg mener at tilgangen på intelligens er viktig for samfunnets bærekraft.

– Mener du at vi skal sile innvandrere, flyktninger og asylsøkere etter intelligenskvotient?

– Ikke vi. Dobermanpincherene skal gjøre dette.

– Dobermanpincherene?

– Ja. Dobermanpincher betyr forresten “hund som biter hardt”, visste du det?

– Du skriver at norske politikere henter stemmekveg fra utlandet. Kan du dokumentere det?

– Ikke direkte. Men det finnes indirekte bevis. Blant annet et notat fra Labour-regjeringen i England, som viser at innvandring ble brukt som et bevisst virkemiddel for å forandre velgermassen, og dermed få en høyere andel velgere som støttet Labour. Det ville forundre meg mye om ikke norske politikere tenkte i samme baner, særlig i partiene som er mest liberale når det gjelder innvandring. Men det handler om indisier, ikke bevis.

– Tenker du i de baner at venstresidens stemmekveg bør passes på av høyresidens dobermanpinchere?

– Nei, men vi må våge å ta debatten! Vi har også andre forpliktelser, for eksempel mot våre etterkommere. Vi må kunne overlate et bærekraftig samfunn til dem. For meg er dette et etisk spørsmål. Jeg mener ikke at vi skal behandle mennesker dårlig fordi de er av en annen rase, men når flere gode formål støter sammen, må vi våge å ta en ærlig debatt. Boken min handler like mye om etikk som om ren vitenskap. Den handler om vanskelige moralske valg, der det ikke nødvendigvis er slik at ett alternativ løser alle problemer, sier Svardalsmartnan.

– Den europeiske menneskerettskonvensjonen sier at man ikke skal forskjellsbehandle mennesker på grunn av rase.

– Ja, er det rart jeg foretrekker bikkjer? De kan man behandle stort sett som man vil.

Hvis Jan Garbarek var en revolvermann...

Slik ser en feminist ut #9

Rebecca Latimer Felton er kanskje ikke mest kjent som feminist, men hun var en respektert leder i Georgias kvinnebevegelse for snart hundre år siden. Hun var ikke imponert over Georgias menn, som gjerne snakket både høyt og lenge om sørstatmennenes “chivalry”, men ikke var særlig interessert i å gi kvinnene politiske rettigheter. Georgia var blant de siste statene i USA som ga kvinnene stemmerett.

Felton er imidlertid mest kjent fordi hun i 1922 ble den første kvinne i Senatet. Ikke det at hun ble valgt inn, det skjedde på den måten at Georgias senator Thomas E. Watson døde, guvernøren i staten, Thomas W. Hardwick, var Demokratenes førstevalg når det skulle holdes nyvalg om den ledige plassen, og man trengte noen som kunne hoppe inn og ta Watsons plass inntil valget kunne holdes. Det måtte være noen som ikke kunne utfordre Hardwick i valget, og siden Hardwick ikke var spesielt populær i den kvinnelige delen av befolkningen etter at han stemte mot å gi kvinnene stemmerett ved presidentvalget i 1920, så tenkte han at han kunne rette opp det ved å la Felton ta den ledige plassen.

Nå var det ikke meningen at Kongressen skulle samles før etter at valget var holdt, så sjansen for at Felton skulle bli formelt innsatt som sentor var i praksis liten. Men så tapte Hardwick valget, Walter F.George vant plassen i sentatet, og han lot seg overtale av Felton til å vente en dag med å stille på jobb. Dermed ble Felton innsverget som senator, som den første kvinne i USA noensinne, den 21 november 1922. 22 november var George på plass, så Felton ble historisk ikke bare fordi hun var den første kvinne, men også fordi hun er den senatoren som har hatt jobben kortest.

Ja, Felton var faktisk rene kinderegget, hun var også den siste slaveeieren som fikk en plass i senatet. Hun var født før borgerkrigen, og var 87 år, ni måneder og 22 dager gammel den dagen hun ble senator. Det gjorde henne også til den eldste nyinnsatte senatoren noensinne.

Felton tilhørte ellers den relativt sjeldne kombinasjonen av kvinnesaksforkjemper, og god gammeldags sørstatsrasist. Rettigheter for kvinner var hun for, rettigheter for fargede….vel…not so much. Hun mente at om de fargede fikk utvidede rettigheter, så ville det bare føre til en ting: Flere voldtekter av hvite kvinner.

Hun døde i 1930, godt og vel 94 år gammel.

Klipp

VG gjør det igjen

vg

VG gjør det igjen, først rasistiske kryssord, og nå dårlige muslimvitser.

%d bloggers like this: