web analytics

Tag Archives: rasisme

Klipp

Ål you need is love

Det var en “våken og lærd vossing” på toget som, via en åling som ikke var på toget, fikk slått politialarm. Nå påpeker Berg at det var den samme lærde vossingen som løste hele ikke-saken, idet han i Drammen noterte et bilnummer i påvente av politifolkene som aldri dukket opp.

“Saka løyste seg opp i glede, unekteleg med komiske trekk, og som både Mohamoud og alle involverte her på Ål ler godt av i dag,” skriver Berg.

Dog vil han ikke at politiet i Buskerud skal slå seg på brystet i etterpåklokskapens navn. Et minstemål må være at politiet raskt sjekker ut tips fra seriøse personer, fremholder han.

Halgrim Berg kan man imidlertid trygt ignorere også i fremtiden

Hummer og kanari

Brev til Hallgrim Berg fra Amerika

America, United States of
Washington DC
USA

27.10.08

Halgrim Berg
Hallingdal
Norge

VEDRØRENDE BREV AV FEBRUAR 2007, “AMERIKABREVET”

Vi takker for henvendelsen, og beklager at det har tatt oss litt tid å svare. Det er mange som skriver brev til oss, og det har vært travle tider på mange fronter. Men vi prøver å svare på alle henvendelser, selv om det noen ganger kan ta litt tid.

Vi har lest dine tanker om Europa, USA, og islam, med stor interesse, og vi er smigret over at du ser på oss som “den einaste makta som kan sikre demokratiet og dei frie nasjonane i verda”. Det må innrømmes at vi av og til deler den oppfatningen med deg, og har forsøkt etter beste evne å spre demokrati til mange av verdens bortgjemte hjørner med de midler vi til enhver tid har hatt tilgjengelig. Noen ganger i samarbeid med Europa, andre ganger på egen hånd, og slik kommer det nok til å være også i fremtiden. Ihvertfall inntil vi klarer å kvitte oss med avhengigheten av olje.

Vi er ikke fremmede for å samarbeide tettere med Europa enn det vi allerede gjør, så lenge dere bare gjør som vi sier. Vi er sikre på at dette ihvertfall ikke vil bli noe problem i forhold til deg, Hallgrim.

Det har imidlertid kommet oss for øre at du har skrevet flere brev etter dette brevet til oss, blant annet et leserbrev til avisen Hallingdølen? Etter hva vi har fått opplyst har du og flere av dine venner vært bekymret fordi en “svært mørk og kortvaksen” kar, “truleg afrikanar”, samt en “lengre og lysare, truleg arabar”, satt på Bergenstoget med lommene så fullstappet av sedler at det drysset. Utlendingene var i “sværande godt humør”. Vi tillater oss å sitere hva vi har blitt fortalt, i tilfelle det skulle ha skjedd noe galt i oversettelsen til amerikansk:

En harmdirrende Hallgrim Berg, kulturist og tidligere stortingsrepresentant for Høyre, satte seg til datamaskinen og skrev leserbrev til Hallingdølen. Det var “en vaken og lærd vossing” som sør av Nesbyen oppdaget de to utlendingene i vogn 5, forklarte Berg. Vossingen ringte straks en åling han kjenner. Ålingen, av Berg karakterisert som en “samfunnsborgar og skattytar”, ringte nødnummeret 112 og fikk snakket med operasjonsleder Lars Kr. Evensen.

Klokken var 12.35 da Evensen ble varslet. Men utlendingene ble ikke arrestert da toget kom til Hønefoss 13.03, og heller ikke i Drammen 13.53. I sjokk ringte ålingen til politimester Georg Isdahl på Hønefoss, uten at det hjalp, enda det natten i forveien hadde vært innbrudd på Statoil-stasjonene på Ål og Gol.

Berg forlangte svar: “Er det Buskerud-politiet som er særleg evnelaust? Når politiet får to gylne sjansar til å pågripe mistenkelege personar midt på blanke dagen, og droppar ut i beste arbeidstid, kva har me då i vente i helgar og på nattetid?”

Vi vet ikke om du noen gang har vært på besøk hos oss Halgrim Berg, vi burde selvfølgelig ha husket en koftekledd munnharpespillende nordmann med norsk aksent, men det er så mange som kommer på besøk. Noen ganger glipper hukommelsen litt, og det beklager vi.

I etterkant av dette leserbrevet til Hallingdølen finner vi det imidlertid nødvendig å presentere deg for et lite knippe av våre innbyggere som du kanskje ikke kjenner til fra før.

Et knippe personer som Halgrim Berg finner suspekte
Et knippe personer som Halgrim Berg finner suspekte

Unnskyld hvis du ble skremt nå Herr Berg, vi har forståelse for at det kan være skremmende å komme på et knippe med mørkhudede personer sånn helt uforberedt. Vi syntes bare det var riktig å gjøre deg oppmerksom på at her i Amerika er det en hel del mørkhudede personer som både har penger, og liker å vise dem frem, f.eks ved hjelp av såkalt bling-bling. Dette blir generelt ikke sett på som spesielt mistenksomt, eller et tegn på at man er kriminell, unntatt kanskje i mer bortgjemte deler av midt-vesten.

Dette bare til etteretning.

Som du nok er klar over, så står vi overfor et presidentvalg her borte i løpet av en drøy ukes tid. Vi har arkivert amerikabrevet ditt, og vil kanskje komme nærmere tilbake til dine synspunkter og forslag, så fort vi har fått en ny president på plass. Svaret vil nok avhenge mye av hvem som blir valgt. Blir det mannen som representerer Republikanerene, der 36 av 2380 delegater ved årets landsmøte var fargede, John McCain. Eller blir det han negeren som bruker penger i en størrelsesorden ingen kandidat før ham har vært i nærheten av?

Mistenkelig neger med mye penger
Mistenkelig neger med mye penger

Vi vet nok hvem du heier på.

Med vennlig hilsen

United States of America

Via Kle meg naken

Hummer og kanari

Å møte mennesker

rest / descansoDet er fortsatt tidlig kveld, og jeg har ikke vært så lenge på jobb når døra går opp og en godt voksen kar kommer inn i lobbyen. Jeg ser på blikket hans, det ustø ganglaget, og jeg tenker med meg selv at nå er det på’an igjen.

Han ser ikke meg der jeg sitter i hjørnet mitt bak resepsjonen, så i stedet setter han kursen mot noen høye herrer fra Aker som sitter rundt et av bordene i lobbyen. Han babler noe usammenhengende om at han trenger hjelp. En taxi. Herrene sier at han må spørre i resepsjonen, men jeg er allerede på beina og borte hos fyren for å hindre ham i å plage gjestene våre ytterligere.

Vi har et lite knippe med såkalte “fraggler” her i byen. Løse fugler, alkoholikere. Folk som med jevne mellomrom er i konflikt med loven, og som av og til selvfølgelig slenger innom oss på Byens Beste Hotell for å holde oss på tå hev. Dette er gjester vi verken trenger, eller ønsker oss.

Noen av dem kan være ganske ubehagelige å forholde seg til. En av mine kolleger utbrøt for litt siden, etter at en av de mest beryktede hadde vært innom en tur, at hun skulle ønske han bare kunne falle om og dø. Det var ingen som kom til å savne ham uansett mente hun, alt han gjorde var å lage bråk og spre uhygge i byen. Og hun er ikke den eneste som har gitt uttrykk for lignende tanker.

Akkurat når hun sa det kom jeg til å tenke på den natta han kom innom mens jeg var på jobb, og vi hadde en samtale som etterhvert kom inn på Quisling og Kong Harald. En samtale som jeg, på tross av fyrens litt forkvaklede ideer, faktisk syntes var litt interessant. Så jeg kunne ikke akkurat stemme i med at jeg ønsket livet av ham. Ikke sånn å forstå at jeg jubler av glede når jeg ser ham, men vi har stort sett en god tone, og selv om han kan være en pest og en plage, så har også denne karen flere sider.

Men jeg skal ikke gjøre meg bedre enn andre, det hender nok at jeg også tenker mitt. Blir provosert. Holder på å sprekke. Får lyst til å banke folk i asfalten, lukke dem inne bak lås og slå på livstid, hive dem på sjøen og se på at de drukner. Jeg prøver riktignok å holde meg i skinnet, og prøver å behandle alle mennesker som måtte dumpe innom på en menneskelig og respektfull måte.

Men noen ganger holder det hardt.

Mine reaksjoner er naturligvis påvirket av tidligere opplevelser i jobben. Bevisst og ubevisst blir den besøkende plassert i en eller annen bås. Kommer det en fyr inn sent på kvelden eller på natta, uten bagasje, og uten å ha forhåndsbestilt rom, så ringer varselbjellene, og man blir ekstra påpasselig med forhåndsbetaling etc. Utseende, klær, oppførsel, hva som blir sagt, hvordan det blir sagt. Man danner seg et bilde, som igjen er med på å bestemme hvordan man forholder seg til dette mennesket som står foran en. Enten man vil eller ikke.

Så jeg har en viss forståelse for at ambulansesjåfør Erik Schjenken og hans kollega gjør en feilvurdering i Sofienbergparken når de umiddelbart tenker ting som “aggressiv” og “rus” når de først møter Ali Farah. Jeg leser jevnlig om hvordan Tom Reynolds har det som ambulansesjåfør i London, og tror jeg har en viss forståelse av hvilke utfordringer Schjenken og hans kolleger møter daglig på jobb. Jeg forstår at situasjonen i Sofienbergparken må ha vært vanskelig.

Og Schjenkens historie i fredagens A-magasin er sterk lesning.

Sofienbergparken-chill
Sofienbergparken, her i vinterdrakt.


Når mediestormen rundt denne hendelsen raste som verst tenkte jeg at fokuset på rasisme var et villspor. At dette handlet mer om den, ofte ubevisste, forakten mange av oss gjerne har latent i oss. En forakt for dem som er under oss på rangstigen. Narkomane, alkoholikere, psykisk syke. De som ikke klarer å ta seg sammen. De som er annerledes. Jeg tenkte at hudfargen nok var en del av vurderingen som ble gjort av ambulansepersonalet, men neppe den viktigste.

Og det er helt naturlig at denne forakten, eller kan vi kalle det for den ubevisste silingen av pasientene i verdige og uverdige trengende, sniker seg inn i hodet på folk som har sitt daglige virke med å bistå narkomane, alkoholikere og aggressive pasienter. Nettopp derfor er det viktig at ambulansetjenesten, i alle ledd, har et stort og vedvarende fokus på å motvirke holdninger som kan medføre at noen pasienter ikke får den hjelp de trenger og har krav på. At de ikke blir behandlet på en verdig måte.

Helsetilsynet i Oslo var forsåvidt inne på dette i etterkant av dramaet i parken. I en rapport ble det påpekt at den harde hverdagen til ambulansepersonell kan gi grunnlag for at det utvikles usunne holdninger og en usunn «subkultur» i forhold til enkelte grupper. At den harde hverdagen kan bidra til å fremme diskriminerende holdninger.

Jeg mente den gangen at det var her fokuset burde ligge, ikke på en rasisme som kanskje, kanskje ikke, fantes, og uansett ville være utrolig vanskelig å bevise såfremt ambulansepersonellet ikke hadde en lang rekke med episoder bak seg der de lot være å kjøre fargede til sykehus. Og i alt rasismesnakket var det ikke plass til noe fokus på de mer generelle holdningene i ambulansetjenesten i Oslo.

Og nå som Schjenken har stått frem i media så kan vi nok tro ham på at rasismesporet var et villspor, selv om de som nå kritiserer mediene vel bør huske at den andre mannen i dette dramaet jo hadde en fortid i Boot Boys. Det ville garantert vært feil av mediene om de ikke fulgte rasismesporet et langt stykke på vei også.

Det har selvfølgelig vært en tøff tid for Schjenken, jeg har stor forståelse for at det har vært tungt å være vitne til alt oppstyret, følge med på at nær sagt alt som kan krype og gå har en mening om saken, å bli stemplet som rasist av alt fra bloggere, via egen arbeidsgiver, til både tidligere og nåværende statsråder. Uten å få muligheten til å fortelle sin versjon. Uten å kunne forsvare seg. Det må ha vært et helvete.

Og det hjelper ikke akkurat at personalbehandlingen hos arbeidsgiver ikke er den aller beste. Han får ikke lenger jobbe med pasientrettet virksomhet, i praksis er det et yrkesforbud, og dette får han vite via en pressemelding på nettet. Dette er såvisst uverdig behandling av mennesker.

Det som er synd er at nå som rasismeanklagene vel blir lagt døde, så er alt fokuset flyttet over på medienes “utilgivelige hardkjør”, og hvor urettferdig behandlet Schjenken har blitt. Plutselig er Ali Farah og “hans konkubine”, som en deltager i debatten her kalte Kohinoor Nordberg, fritt vilt for hissige nettdebattanter. Fokuset på hva slags holdninger man har i ambulansetjenesten er fortsatt stort sett fraværende.

Riktignok avfeier Schjenken påstander om dårlige holdninger i sin kronikk i Aftenposten i april, han har aldri sett rasisme, diskriminering, eller forskjellsbehandling på grunn av rus eller bakgrunn. Men når man husker hva som ble sagt mellom ambulansen og AMK i etterkant av avgjørelsen om la Ali Farah komme seg til legevakten på annet vis, så er det vanskelig å tro på ham i dette.

«Han har fått seg et slag over nesa og ligger nede og ynker seg og alt mulig sånn. Fullt av masse folk rundt – ikke sant – masse hippier og det ene med det andre…»

«Også bare reiser han seg opp når vi tar tak i og hjelper han i armene, og så bare plutselig drar’n fram snurrebassen og bare pisser over beina på meg, og bortover bilen våres».

«Han skal ikke vi ha i bilen. Når han miger meg på beina, der går grensa, uansett hvor hardt slag og tenna hans har gått».

«Men det er greit, han var kaldsvett og bleik, og om han har slått bakhue når han har gått i bakken, og han har hatt cerebralt… det, han kaldsvetta og lå der og ynka seg og alt mulig sånn, og plutselig reiste han seg opp og pissa på oss da, men politiet var også inneforstått med at det var et ordensproblem, at vi vil ikke ha han i bilen når han pisser på meg på gjørs».

Hendelsen i Sofienbergparken fikk Ullevål Sykehus til å hente inn et ekstert firma til å granske seg. Konklusjonen var at uakseptable og uforsvarlige hendelser i ambulansetjenesten hører til det absolutte unntak, men de kom også frem til at sykehuset mangler et etisk regelverk, felles standarder for gode verdier, tilfredsstillende kanaler for å varsle om kolleger som utøver uakseptabel adferd. Helt spesielt nevnes det at det er et dårlig samarbeid mellom AMK og ambulansetjenesten, og at den daglige dialogen er preget av ukultur.

Så la oss ikke miste fokus helt her da. At en feil ble gjort er udiskutabelt, og de som gjorde den har fått betale for det. Feilen skyldtes ikke rasisme, men det blir for enkelt å avfeie den som en ren medisinsk feilvurdering også. Mitt tips vil være at feiltolkningen av situasjonen der Farah urinerer på Schjenkens partner, og på ambulansen, er et utslag av at man har hatt for lite fokus på etisk standard, og på å motvirke dårlige holdninger og ukultur. Således så blir Erik Schjenken en litt tilfeldig og uheldig representant, og ikke minst syndebukk, for sykehusledelsens unnlatelsessynder, selv om han kanskje ikke ser det sånn selv?

10 000 oppdrag uten anmerkninger bør være verdt noe, og muligens bør Schjenken nå få slippe til på jobb igjen, mens ledelsen tar seg en pause på ubestemt tid?

man and his bottle


Før fyren har rukket å snu seg mot resepsjonen er jeg borte hos ham og spør om jeg kan hjelpe ham med noe. Han snur seg mot meg, og griper hardt rundt overarmen min. Han vil ikke slippe igjen. Du må hjelpe meg, sier han.

Han lukter ikke alkohol, men virker ganske uttafor. Forvirret. Han vil ikke slippe armen min.

Du må hjelpe meg å få tak i en Taxi, sier han. Broren min er død!

Creative Commons License photo credit: Janrito Karamazov
Creative Commons License photo credit: slurv
Creative Commons License photo credit: RebelBlueAngel

Lokalavisa

Nasjonal dugnad

En samlet unasjonal maktelite, med Aftenposten i spissen, maner for tiden til nasjonal dugnad, for en endeløs asylsøkerstrøm. De siste i rekken er Ida Børresen og Siv Kjelstrup i UDI. De ber for sine farende fanter som bløffer seg inn i landet med nedslipte fingertupper og passet i do. Pr.definisjon, og ifølge militær terminologi, er denne grensekrenkelsen en ikke vennligsinnet invasjon, og skal da møtes med rettsstatens militærmakt.

Hvor lenge skal Firdaposten fortsette å krenke anstendige menneskers grenser ved å la Ole Kulterstad komme på trykk tro?  Heldigvis for dere legges ikke leserbrevene ut på nett, så dere får klare dere med dette utdraget.

Hummer og kanari

Ingen tvil

Tons of stuff like this at the market.
Creative Commons License photo credit: Unity Gain

Ikke uventet var Frps innvandringspolitiske talsmann Per-Willy Amundsen kritisk til utnevnelsen av Abid Q. Raja til åremålsposten som nemdleder i Utlendingsnemda. Amundsen kunne kanskje tenkt seg jobben selv?

– Konteksten i denne saken kan sammenlignes med om jeg, som innvandringspolitisk talsmann i Frp, hadde blitt nemndleder i UNE. Den politiske venstresiden hadde reagert med forskrekkelse og motstand

Noe som medførte en skarp reaksjon fra SVs Amir Payan, han kunne godt tenkt seg Amundsen som nemndleder dersom Amundsen faktisk hadde vært jurist, og ikke bare en skarve siviløkonom.

– Dersom Per-Willy Amundsen faktisk hadde vært jurist, hadde det vært helt ok. Det er stor forskjell på å være politiker og forvalter, og det er her Amundsen blander kortene. Jeg hadde stolt på at han hadde klart å skille mellom rollene

Amir Payan sitter i bystyret i Bergen og følger altså ikke nevneverdig godt med på rikspolitikken, blanding av kortene er en paradegren for Fremskrittspartiet. Nå er de i ferd med å stokke seg helt inn i regjeringskontorene.

Payan synes Amundsens uttalelse er uheldig, og tror at den kan svekke tilliten til Frp hos “de som forventet at Siv Jensen skulle føre en rausere og mer anstendig innvandringspolitikken enn sin forgjenger Carl I. Hagen” Hvem nå det måtte være. Jeg aner ikke hvem Payan snakker om her, men hvis vedkommende leser dette: Du kan slutte å sette ut grøt til nissen også, og det blir ikke seriemesterkap til Brann i 2008.

Payan møter liten forståelse hos Frp-formann Siv Jensen:

– Uttalelsen hans står seg fint, og endrer ikke vår politikk. Hvis Payan med rausere politikk mener at vi noen gang skulle foreta en politikkendring som går mot våre interesser, har han tydeligvis misforstått.

Jensen sier til VG-nett at hun tror folk godt vet hvor Frp står i innvandringspolitiske spørsmål, noe hun nok har helt rett i.

Ingen er vel i tvil om at Frp ikke vil ha noe av at svartingene får seg gode jobber i forvaltningen?

%d bloggers like this: