web analytics

Tag Archives: regjeringen

Hummer og kanari

Nye kostar

Trash

Denne veka vart spenninga utlaust. Vi får ein ny regjering utgått frå Høgre og Framstegspartiet. På Sundvolden hotell la dei frem erklæringa som skal ligge i botnen for korleis blond og blondare skal styre landet dei neste fire åra. Syttifem sider med fine ord og vage formuleringar som få kjem til lese, og endå færre kjem til å bry seg om når vi kjem litt ut i neste veke. Det er leit for dei politikarane, desse våre fremste bland likemenn, som har ført ho i pennen, men slik er det diverre. Kven hugsar vel i dag kva som eigentleg sto i Soria Moria-erklæringa som den no avtroppande regjeringa ein gong var so stolte av? Ikkje eg i kvart fall, og ikkje du heller kjenner eg deg rett.

Ein regjeringserklæring har si funksjon. Den peikar ut ein retning. Men først og fremst er den ein reklameplakat. Like lite som det er grunn til å tru på One Calls utruleg irriterande forsikringar om at dei er like bra, berre billigare, er det nokon grunn til å tru på dei blå-blonde når dei seier dei vil tette hola i sikkerhetsnettet for grupper som fall igjennom i dag. Dei legg lista høgt, og dei kjem til å rive, men slik er regjeringserklæringar. Dei skal sikte mot stjernene, sjølv om alle veit at dei skal være bra nøgd berre dei klarar å karre seg opp i et lite tre. Det er ikkje nokon grunn til å gjere narr av Sundvolden-erklæringa, dei har i det minste gjort seg flid med den. Det minste vi kan gjere er å ta ein titt.

Ja, eg har altså lest dokumentet. Og det første eg så etter var om dei hadde noko om rehabilitering. Det er ein skade eg har pådratt meg etter fjorten år saman med ein fysioterapeut, og akkurat den rehabiliteringa går ikkje så bra. Mogleg at det kjem til å gå betre med regjeringa Solberg. Dei har i kvart fall nemnt ordet rehabilitering heile 12 gonger i dokumentet sitt. Det er bra, og det kjem dei til å trenge. Regjeringa har nemleg tenkt å løfte tungt og mykje. Heile 19 gonger har dei nytta ordet løft i erklæringa. Det er lærarløft, yrkesfagløft, velferdsløft og kompetanseløft. Nå veit vi ikkje enno kven som blir statsrådar og skal ha ansvaret for løftinga, men om ein til dømes ser på heite kandidatar som Torbjørn Røe Isaksen og Ine Marie Eriksen Søreide, så ser ein jo at dette er folk som ikkje har løfta mykje i sitt liv. Da er det viktig at dei får opplæring i riktig løfteteknikk, slik at ikkje alle dei ekstra pengane som er tenkt å brukast på rehabilitering må brukast for å få dei ferske statsrådane tilbake på jobb igjen. Feil løft er ein av hovedårsakane til ryggplager. Ein gong skulle eg løfte ein lecablokk i kvar hånd, og det gjekk bra det, heilt til eg vrei på overkroppen og plutseleg måtte ta taxi heim. Tenk kor ille det kunne gått om eg hadde freista å lærarløfte Bjørn Angell-Jacobsen i staden! Eg fryktar at med all den løftinga dei legg opp til i denne erklæringa, kjem brorparten av maktapparatet til å være sjukemeldt før jol. Sjukemelding er forøvrig berre nemnt fire gonger i erklæringa, og det er jo fint at dei heller vil rehabilitere enn å sjukemelde. Eit tredje alternativ kunne ha vore aktiv dødshjelp, som landsmøtet til Frp har vedtatt at partiet er for, men dette er heldigvis ikkje nemnt ein einaste gong. Dei freistar berre å snike det inn bakvegen, snikeutanasiering om du vil, gjennom å åpne for segway og meir snøskuter i utmarka, men det monnar lite i den store samanhengen. Men eg treng kanskje ikkje uroa meg. Erklæringa brukar ordet styrk i ulike variantar heile 167 gonger. Styrketrening kan kanskje gjere underverker for dei pinglete blå.

Allereie i den femte setninga i dokumentet seier den nye regjeringa at dei vil bygge sin politikk på fridom og tillit til enkeltmennesket. Difor har dei tenkt å væpne politiet. Av tillit til at vi ikkje vil gjere noko dumt som får politiet til å skyte oss. Tillit er ellers berre nemnt ein gong til, i samanheng med at dei kuttar i pappapermen. Regjeringen Blondie er ellers uttalte anti-byråkratar, og vil no vurdere etablering av ein uavhengig effektivitetseinhet for offentlig sektor med ståande fullmakt til å revidere blant anna nytte-kostnadsanalyser for å sikre god kvalitet og konsistent praksis. For den beste måten å auke effektiviteten i byråkratiet er sjølvsagt å ansette byråkratar til å overvåke dei andre byråkratane. Det er logisk. Dette er vakkert. Dette blir bra!

Alt i alt er det likevel ikkje så ille. Alle var lei av dei rød-grønne nå. Eg trur dei var lei av oss også. Det blir kjekt med nye kostar. Og nye hekser til å fly på dei. Friske pust som kjem til å dumme seg ut på jevnleg basis. Mykje moro ein stund. Men det blir nok kjedeleg i lengda denne gongen også. Eg gler meg til det.

Hummer og kanari

Inkluderende arbeidsliv, også i politikken?

The Parliament's Lion
Creative Commons License photo credit: BjørnS

Norge skal visst være et representativt demokrati. Vi velger et mindre antall folk til å representere oss på tinget, men hvor representativt er det egentlig? En stund så det ut som om Stortinget skulle ble blendahvitt i denne perioden, men til slutt så kom i hvert fall Hadia Tajik inn og reddet stumpene. Det burde vært flere, men en er jo bedre enn ingen.

Men det er dem som er enda dårligere representert.

Gjennomsnittsinntekten til de nye stortingsrepresentantene er i følge ABC Nyheter på 551 165 kroner. Nesten 230 000 mer enn gjennomsnittsinntekten til folket. Det sier kanskje noe om hvor de nye politikerene ikke er rekruttert fra? Her er det ikke mange som har satt sine bein på et sosialkontor, verken på den ene eller andre siden av skranken. Her finner du ikke folk fra hotellgulvet. Du finner ingen av de 340 000 uføretrygdede, hvor er de funksjonshemmede?

Om det blir noen ny avtale om inkluderende arbeidsliv ved årsskiftet så skal regjeringen undertegne den, men hvor inkluderende er de rød-grønne partiene selv? Hvor mange av dem som sto på listene deres ved valget nå er funksjonshemmede, uføretrygdede eller ute av arbeidslivet?

Hvor mange har de inkludert i partiorganisasjonene sine?

Kutt i uførepensjonen blir det antagelig flertall for i denne stortingsperioden, i det den skal tilpasses pensjonsreformen og levealderjusteres, spørsmål om dette avfeide tusseladden Jensemann Stoltenberg med at det var “No’ teknisk, ganske kompliserte saker” i partilederdebatten. Pensjonsreformen tar fra de fattige og gir til de rike.

Og så lurer man på hvorfor årets valg hadde den laveste valgdeltagelsen siden 1927?

Jeg driter i det inkluderende arbeidslivet, det vi trenger er mer inkluderende politiske partier. På lokalplan i Florø fikk vi ved forrige kommunevalg muligheten til å stemme på Demokratisk Solidaritet, et parti som har som formål å stille seg på de såkalte taperne eller ”outsiderne” sin side. som vil tale for unge og gamle, syke eller funksjonshemmede, uansett grunn, fysisk eller psykisk. Den nedkjørte alkoholikeren. Narkomane og kriminelle. De hjemløse som er totalt uten trygghet eller privatliv 365 dager i året.

De fikk en mann inn i bystyret.  Kanskje trenger vi et slikt alternativ på riksplan også?

Ja…ikke at jeg hadde stemt på dem da, men allikevel?

Hummer og kanari

Dette skjønner jeg ikke

På baksiden av onsdagens Dagens Næringsliv spør avisen hvem denne “sliteren” egentlig er. Bakgrunnen er selvfølgelig den pågående drakampen om hvorvidt vi skal ha en avtalefestet pensjonsordning, og i så fall, hvor god den skal være. LO nekter å godta en afp-ordning som er dårligere enn i dag, mens regjeringen antagelig kunne tenkt seg å bli kvitt hele greia hvis de bare slapp unna med det.

En av de man spør er 58 år gamle Per Østvold, leder i Norsk Transportarbeiderforbund. Han har sikkert noen slitere i forbundet sitt som har lyst til å gå av ved fyllte 62. Her er hans svar på spørsmålet om hvem denne “sliteren” egentlig er:

– Sliter’n er en person som har hatt et tungt fysisk og/eller psykisk arbeid gjennom mange år. Ikke bare industriarbeideren eller bussjåføren, men like gjerne en middelaldrende dame innen helse og sosialsektoren som har pådratt seg senebetennelser og ødelagt rygg etter tunge løft og lange nattevakter i 35 år og mer, og som ikke greier å fortsette etter 62 år. Hun skal ha en verdig avslutning på livet, ikke uførepensjon.

Her ser vi nok en gang hvordan uføretrygdede stigmatiseres i samfunnet vårt, selv av folk som strengt tatt burde vite bedre. Hvorfor i all verden skal det være mer verdig å velge selv å gå av med pensjon når man når 62, enn å gå over på uføretrygd når man er 59 fordi man har hatt en tung jobb i mange år og ikke lenger klarer å jobbe?

Dette betimelige spørsmålet stiller Bergens Tidendes politiske redaktør, Trine Eilertsen, i en kronikk denne uken:

Et viktig premiss i kampen for AFP er at arbeidstakerne selv definerer når de er utslitt, og det er kun de reelt utslitte som går av. Logikken er at AFP-pensjonistene velger å gå ned i lønn fremfor å jobbe fem år til, noe som ikke er en åpenbar gulrot. Spørsmålet er om ordningen virkelig er så målrettet, og om den aldri benyttes av ikke fullt så utslitt arbeidskraft. I tillegg er det påfallende at AFP omtales som «verdig», mens uføretrygd er uverdig. Det er jo også en melding å sende til alle dem som jobber seg ikke bare sliten, men helt i stykker, før pensjonsalder.

Hadde det ikke egentlig vært mest rettferdig om de som kunne jobbe sto i jobb til de ble 67, tjente penger og betalte skatt. Så kunne de som har jobbet seg i stykker eller på annet vis blitt for syke til å fungere i arbeidslivet fått uføretrygden sin uten å bli hengt ut som snyltere, tjuvradder og uverdige pengesluk?

Ikke for det, jeg unner alle lange formiddager med god frokost og Signe Tynning på frokost-TV jeg, men hvis det nå er sånn som det blir hevdet, at vi har for mange uføretrygdede, og for store pensjonsforpliktelser i forhold til antall yrkesaktive, så er det da ganske meningsløst om staten skal betale friske 62 åringer for å sitte hjemme og høre på Nitimen?

For min del kan de godt ta hele afp og sende den med ftp opp i et sort hull på internett slik at hackere og andre nørds kan kose seg med den.

Jeg har talt, la min vilje skje!

%d bloggers like this: