web analytics

Tag Archives: Religion

Hummer og kanari

Ønsker død over svenskene

Håper på 20 000 døde svensker – Dagbladet.no

For et par måneder siden fortalte vi her på Hjortheblogg om den gøyale gjengen med baptister borte i kansas som virkelig har puttet Fun tilbake på plass i Fundamentalismen. Ja, jeg snakker selvfølgelig om Westboro Baptist Church og deres gudfryktige leder Fred Phelps, mannen som får Enevald Flåten til å fremstå som Gunnar Stålsett. Nå har jammen meg gjengen klart å få spalteplass i dagbladet også! Phelps og co er nemlig også opptatt av tsunamien, og mest opptatt er man av at flest mulig svensker skal ha mistet livet i bølgene.

Med en slik Gud så har man vel ikke noe behov for Satan?

Hummer og kanari

Bad Religion

En gang for lenge siden så presenterte bladet MAD sine lesere for en tegning hvor Julenissen og Jesus sto mot hverandre på toppen av et hustak med revolvere på hoftene, klare til å trekke. Teksten på tegningen var "This town ain't big enough for the both of us". Hvem som gikk seirende ut av denne gunfighten i OK Christmas Carol gikk ikke frem av tegningen, men mye tyder vel på at det var Julenissen som var raskest med revolveren. Noe som er greit for meg, jeg skal ikke benytte denne anledningen til å klage over julas påståtte mangel på åndelig innhold.
Hvert år får vi jo de samme advarslene om forbrukersamfunnet, gavepresset og presangstresset. De samme gamle formaningene om å huske på hva jula egentlig handler om. Hvorvidt det er disse formaningene som får folk til å fylle opp kirkene i jula vet jeg ikke, men det er ihvertfall et faktum at mange av oss fortsatt slenger innom en gudstjeneste i løpet av julefeiringen. Eller i det minste en liten julekonsert med Sissel, Eidsvåg eller hvem det nå måtte være som er ute på turne dette året. (Satyricons juleturne i Canada ble vel avbrutt av et lite hyggelig fengselsopphold for to av musikerene i år forresten?)

Selv er jeg ikke blant dem som frekventerer Guds hus i tide og utide, men i dag så våknet jeg tidlig og ble liggende og høre på radioen mens jeg ventet på at Flopsy skulle våkne. Der var det først et religiøst program med sanger som gikk omtrent slik: "En jul uten Jesus er uten magi, det blir som en pakke med ingenting i", etterpå var det gudstjeneste. Gud hjelpe meg!

Mange hevder jo at religion er roten til alt ondt. At den er årsak til langt de fleste tilfeller av krig og undertrykkelse opp igjennom menneskenes blodige historie. Det er en oppfatning jeg ikke umiddelbart deler. Hadde det ikke vært religion så hadde man vel blitt nødt til å finne på noe annet, roten til alt ondt ligger i mennesket og ikke i bibelen eller koranen. Mankind is kept alive by bestial acts heter det jo hos Kurt Weill og Berthold Brecht, og religionen er kanskje bare en vikarierende årsak. Ofte er den kanskje også en forsterkende årsak, men å hevde at religion er roten til alt ondt blir litt for enkelt. Tvert imot mener jeg at religion kan være et fabelaktig redskap på mange måter, når det da ikke blir misbrukt. Bibelen er full av fantastiske historier med en potensiell kraft til å få oss til å forstå hva det vil si å være et menneske. Sette ting i perspektiv. Tvinge oss til å tenke igjennom tilværelsen. Antagelig er det derfor jeg merker med en viss forbauselse at jeg blir mer og mer provosert ettersom radioens gudstjeneste skrider frem. Jeg merker faktisk at jeg etterhvert blir nesten litt sånn aggresivt irritert, og jeg tror det kommer av at hele gudstjenesteprossesen forekomemr meg fullstendig intetsigende og irrelevant. En masse "æreværegudidethøyes-te" vrøvl avlevert i et tonefall som minner mistenkelig om tonefallet til min paranoid-schizofrene bror, og så en preken som ikke er i stand til å formidle noe som helst. Ikke noe budskap, ikke noen ting, og det virker ikke som presten tror noe særlig på det han sier heller. Det har rett og slett ingen mening for meg. Alt blir bare floskler og rein rutine, og jeg merker at det gjør meg nesten litt sint!

Nå kan det naturligvis være at det bare er meg, jeg tror ikke på noen Gud, og kanskje hadde jeg opplevd det annerledes hvis jeg så hadde gjort? Men allikevel…jeg ville forventet av en preken at presten ihvertfall ga et inntrykk av at han hadde noe han ønsket å formidle? At han hadde noe han ønsket å fortelle oss? Noe han brant for?

Som sagt, jeg tror ikke på Gud, og jeg renner ikke ned kirkene i nærmiljøet, så jeg kan ikke si hva som er standarden rundt om på prekenene. Men hvis det jeg av og til hører på radioen er standarden så er det ikke å undres over at kirkebesøket ikke er så mye å skryte av på en vanlig søndag. Jeg forstår heller ikke hvorfor det skal være noe mer åndelig å bruke tiden på en prest som snakker på tomgang fremfor å bruke den hjemme i stua med sine nærmeste på hver sin side i sofaen og litt god mat og drikke. Med litt Tom Waits på øret santidig så kan det vel knapt bli mer åndelig?

Hummer og kanari

Rabalder om formålsparagrafen

Regjeringen har nå et forslag til ny barnehagelov ute på høring, og siden Laila Dåvøy har unnlatt å fjerne formålsparagrafen så har det vært litt murring rundt om i organisasjonene. Etter at Høybråten var ute og talte i tunger om saken i går så er det vel bare et tidspørsmål før murringen går over til å bli knurring og glefsing. Minst.
Saken er nemlig den at mange ønsker å ta konsekvensen av at Norge har blitt ett pluralistisk og flerkulturelt samfunn. Formålsparagrafen er en levning fra fortiden og bør fjernes. I barnehageloven heter det at barnehagen skal være med på å gi barna en oppdragelse i i samsvar med kristne grunnverdier. Loven forteller oss at disse grunnverdiene er kristne normer som ærlighet, toleranse, rettferdighet og tilgivelse. Formodentlig også et eller annet om din nabos esel? Uansett, Dåvøy avviser at det misjoneres i norske barnehager, og hun avviser at formålsparagrafen gir kristendommen enerett på humane verdier. Så kan man jo spørre seg om hva man da skal med en formålsparagraf, og svaret er vel at det er rein kosmetikk? Hvorvidt man er så veldig gode på å lære bort toleranse og tilgivelse er vel også diskutabelt, men det er en annen skål. Dagens skål går nemlig til herrene Høybråten og Hagen. Makan til sludder skal du lete lenge etter! (vel, kanskje ikke så veldig lenge, men det er nå sludder på høyt plan allikevel)

Høybråten sier: “- I dag foregår det et formidabelt angrep på vår kristne kulturarv. Sterke krefter arbeider for å erklære det norske samfunnet verdinøytralt. ( . . . ) De dekker seg bak fine ord om antidiskriminering og toleranse. ( . . . ) Det de i realiteten gjør, er å gå til angrep på en tusenårig kulturarv – røttene til vårt moderne samfunn.”

Bakgrunnen for disse harde ordene er at utdanningsforbundets leder har kritisert lovforslaget fra regjeringen, og på spørsmål om hvem han sikter til når han snakker om de sterke kreftene som vil verdinøytralisere Norge så repliserer han at det er del av en større analyse, men at man kan begynne med å lese Dagbladets ledere. Så da gjør vi det. Gårsdagens leder i Dagbladet handler ganske riktig om formålsparagrafen, som de er mot, men man ønsker å fremme toleranse, likestilling og likeverd. Blir samfunnet verdinøytralt av å fremme likestilling? Eller blir samfunnet verdinøytralt hvis toleransen man fremmer ikke er en kristen toleranse? Er det bare de som kaller seg kristne som har lov til å snakke om verdier? Er alle vi andre som ikke er så kristne at det gjør noe verdiløse? Ønsker vi å rasere en tusen år gammel kulturarv? Ønsker vi å slippe Varg Vikernes løs på de gjenværende stavkirkene og spikre dagbladets ledere rundt om på dørene til steinkirkene og prestegårdene? Hva er det egentlig for slags konspirasjonslektyre som Høybråten leser seg i søvn på for tiden? Minner meg litt om en kar jeg snakket med på kinoen her om dagen. Han var rystet over at det var så lite folk på en film som hadde fått bare femmere og seksere på terningene undt om i avisene, (Tiden etter Otar het filmen) og siden han hadde studert almenn psykologi i Bergen for tyve år siden så hadde han svaret på hvorfor. Det var røykeloven! Siden man ikke kunne røyke ute lenger så holdt man seg hjemme, og holder man seg hjemme så er man ikke på kino, og vips så har vi mafia i Norge! (Jeg overdriver faktisk ikke det minste!) Konklusjonen må være at det er ikke alle som bør begi seg ut på de største analysene uten å si i fra til kjentfolk…

Jeg nevnte Hagen også, gjorde jeg ikke? Kong Carl har jo selvsagt også en mening om formålsparagrafen, og nå finner jeg ikke det nøyaktige sitatet igjen, men han er som vanlig langt klarere i talen enn mannen fra Rogaland. Hagen synes ikke vi skal droppe formålsparagrafen bare fordi det er kommet utlendinger til landet. det får da være måte på kryping for disse svartingene!

Det er så en hører Enevald klappe der nede i Bergen…

Hummer og kanari

Tordentale mot islam

«Bare evangeliet om Jesus kan sette muslimene fri fra det åndelige djevelske slaveri som til sist fører dem i undergangen», skriver teologiprofessor Aksel Valen-Senstad i en ny bok, som også KrF-leder Dagfinn Høybråten bidrar i.

Riktignok står det i forordet av denne boka at skribentene bare står ansvarlige for sine egne innlegg, og Høybråtens bidrag prøver å overbevise om at «Menneskeverdet er det samme, uavhengig av rase, religion, alder, produktivitet, sivil eller sosial status.» Allikevel så spørs det om måten å få oppslutningen til KrF opp igjen fra sensasjonelt dårlige 5% i siste meningsmåling er at partilederen menger seg med de mest konservativt kristne på denne måten. Ikke at det bekymrer oss så veldig…

Hummer og kanari

Islam i endring?

Utroskap straffes med steining. Falske anklager om utroskap med 80 piskeslag. Tyveri medfører avkutting av høyre hånd. Drikking av alkohol gir 80 piskeslag og skulle du finne på å skifte religion er det dødsstraff. Man skiller ikke mellom voldtekt og utroskap, og kvinner som har blitt voldtatt ender gjerne opp med pisking mens mannen som voldtok slipper straff. Dette er eksempler fra den såkalte Hudood Ordinansen som ble innført i Pakistan i 1979 av Muhammad Zia ul-Haq under press fra de islamistiske partiene. I 1983 ble 15 år gamle Jehan Mina voldtatt av en onkel og hans sønn. Hun ble dømt til ti år i fengsel og hundre piskeslag, redusert til tre år og femten slag på grunn av hennes unge alder. At hun var gravid ble brukt som bevis på at en seksuell handling hadde funnet sted, men mennene ble frikjent fordi man lot tvilen komme tiltalte til gode. Senest i 2002 ble Zafran Bibi i Kohat dømt til døden ved steining. Dommen ble dog senere omstøtt.

Dette er skrekkeksempeler som kritikerene av Islam gjerne viser til for å forklare hvorfor vi må bekjempe og frykte nettopp denne verdensreligionen. Og det er klart at slikt som dette må vi stå opp i mot. Menneskerettighetene må styrkes i mange stater i verden, mange av dem muslimske. Bildet er imidlertid litt mer nyansert enn man gjerne vil ha det til. Dag Herbjørnsrud hadde en artikkel i Aftenposten i forrige uke hvor han viser til rapporter fra Freedom House som påpeker en positiv utvikling i mange muslimske land. En utvikling som de som gjerne hevder at demokrati, toleranse og menneskerettigheter er uforenlig med Islam helst lukker øynene for. Hvis det er mulig å trekke noe som helst positivt ut av terrorhandlinger som 9/11 og Beslan så må det være at de kanskje kan fremskynde en reformering av Islam? Ihvertfall har flere fremtredende muslimer oppfordret til selvransakelse i kjølvannet av Beslan, så det er ihvertfall lov til å håpe.

Og Islam ER i endring mange steder. Fortsatt er det for tidlig å snakke om noen reformsjon, men det er utvikling å spore. I India f.eks, hvor den sekulære staten tillater muslimene å ordne sine interne saker etter egen lov, forandrer man nå “Trippel Talaq” loven. Dette er loven som gir en mann rett til å skille seg fra sin kone ved å si “Jeg skiller meg fra deg” tre ganger, enten det nå er via brev, telegram, telefoen eller SMS. I juli slo imidlertid The All India Muslim Law Board fast at trippel talaq er galt og har lovet å lage en standard ekteskapskontrakt som vil kreve at både mann og kone ikke skilles uten en lovlig prosess og har bedt menn sørge for at kvinner får sin del av evt. jordbrukseiendom. Kanskje ingen stor endring, men signalet den gir om at islamsk lov ikke er reformbar er svært gledelig. Selvfølgelig har det satt sinnene i kok hos mer konservative muslimer og lederen for Muslims for Secular Democracy ble i avisen Urdu Times advart om at han snart ville bli satt i samme bås som den “beryktede blasfemisten” Salman Rushdie. Alikevel er puristene i India, både de konservative og de mer aggressive radikale på retrett.

I nabolandet, Pakistan, hvor jo eksemplene i starten av denne posten var hentet i fra, ser det ikke fullt så lovende ut. Allikevel så har protestene mot Hudood Ordinansene økt i styrke de siste tre årene. Demonstrasjoner har blitt holdt over hele Pakistan som sier at disse lovene sverter både Islam og Pakistan for hele verden. General Pervez Musharraf har ofte lovet å gjøre noe med dem, men så langt har han bukket under for presset fra puristene. Musharraf sier at man må følge Koranen og profeten Muhammeds eksempler. Sannsynligvis betyr dette at Musharraf selv er motstander av disse lovene, men at han overlater tolkningen av Islam til “Rådet for Islamsk Ideologi”. Kanskje er det synd, men det er en forståelig handling fra Musharrafs side. For majoriteten av muslimene må forandringer i islamistisk lovgivning skje innenfor Koranens grenser for å betraktes som legitime. Uten samarbeid med de religiøst skolerte vil ikke massene omfavne noen forandringer.

I Marokko har man imidlertid gått foran med et godt eksempel. I Februar introduserte man en ny familielov som sveiper bort århundrer med dobbeltmoral og kvinneundertrykkelse. Alt med aktiv deltagelse av både kvinner og de religiøst skolerte. Kong Mohammad måtte først gi opp planene om endring etter massiv kritikk for at han forsøkte å innføre sekulær lov og vestlig kultur i Marokko. Våren 2001 satte han imidlertid med en komite med oppdraget å komme opp med ny lovgivning basert på Islams prinsipper. De produserte et nærmest revolusjonært dokument som ga støtet til nye prinsipper som slår fast at kvinner og menn er likeverdige partnere i ekteskapet. Mannen er ikke lenger familiens overhode og kvinnen er ikke lenger underlegne som trenger veiledning og beskyttelse. Minimumsalderen for inngåelse av ekteskap for kvinner ble hevet fra 15 til 18 år. Det samme som for mannen. Kvinner trenger ikke lenger tillatelse fra en verge for å gifte seg. Verbal skilsmisse er nå ulovlig og kvinner har nå nøyaktig de samme rettighetene som menn. Eiendom skal heretter deles, kvinner kan få omsorgen for barna og kan kreve underholdningsbidrag. Arveretten har blitt omgjort slik at også kvinner kan arve land. Dessuten har man i praksis avskaffet polygami. Menn må heretter bevise i retten at de kan behandle sine koner med absolutt rettferdighet og må ddessuten ha tillatelse fra sin første kone for å skaffe seg en til. Hver eneste lovendring er begrunnet og forklart gra Koranen og fra Muhammeds eksempler oig tradisjoner. Hver eneste endring har fått full tilslutning fra de religiøst skolerte. Til og med de Islamistiske politiske organisasjonene har omfavnet endringene.

Før valget i Malaysia i Mars uttalte statsminister Badawi at Islam var nesten bare assosiert med vold og ektremisme og trengte å bli formulert på nytt. Han kalte sitt prosjekt for “Islam Hadhari”, eller progressivt Islam. Det største opposisjonspartiet, the Islamic Pas, sto for en konservativ Islam med full implementering av sharialovene. Ved valget vant Badawis koalisjon valget med mer enn 90 prosent. De konservative ble omtrent utradert. Badawis progressive Islam bygger pgså på Koranens fundament, og appelerer til muslimer om å være inkluderende, og tolerante.

I Indonesia har organisasjonene Muhammadiyah og Nahdlatul Ulama tilsammen mellom 60 og 80 milioner tilhengere i skoler, moskeer og universiteter. Opprinnelig har disse organisasjonene vært motsetninger. NU har vært tradisjonalister, mens Muhammadiyah har vært dominert av intellektuelle modernister. Etter 9/11 har de imidlertid opptrådt omtrent nærmest som en samlet organisasjon på mange områder. Begge to ønsker en reformulering av sharialovene. De jobber sammen mot korrupsjon i det offentlige og for åpent demokrati. Den nye organisasjonen Liberal Islam Network, som har blitt dannet som en motvekt mot radikale grupperinger som Laskar Jihad (Army of Jihad) , og består hovedsaklig av unge muslimer. De følger også et lignenede program for reformasjon.

Disse tre organisasjonene mener også at all fokusen på de formelle sidene ved Islam har tappet religionen for sin etiske og humane dimensjon. Man ønsker en “deformalisering” og man ønsker å skile islam fra politikk. Denne deformaliseringen har mye til felles med Malaysias progressive Islam, og det er grunn til å tro at dette vil spre seg også til muslimske samfunn i Thailand og på Fillipinene. Marokka forsøker å overtale Egypt, Jordan og Emiratene til å adoptere ders nye modell for familielovgivning.

Det er langt igjen, men millioner av muslimer verden over ønsker og anerkjenner nødvendigheten av radikale endringer innen Islam. Forsøk på å gjøre Islam til vestens fiende kan bare bidra til å bremse den prossesen.

Kilde: Can Islam change? Ziaduddin Sardar, New Statesman

Page 18 of 18« First...10...1415161718
%d bloggers like this: