Vi lever i interessante tider. Fjordman har visst fått masse plass og bilde på debattsidene til Adresseavisa i dag, Bruce Bawer gir ut bok som slår fast at Norge har blitt styrt av Quislings etterkommerre omtrent siden krigen, og at talløse norske tenåringer har blitt drept av muslimer gjennom årene. På lederplass anklager Aftenposten Eivind Trædal for å ha sjikanert Frps Tybring-Gjedde rett inn i sykmeldingen gjennom skriving av ubehjelpelige kronikker, samtidig som det slås fast at det er helt urimelig å holde Fjordman og andre skribenter ansvarlige for massakren på Utøya og bomben i regjeringskvartalet.

Endelig, sier jeg bare. Endelig!

Endelig begynner klimaet å bli slik at det går an å børste støvet av en av ytringsfrihetens største martyrer. En mann som sto på sitt til the bitter end, som aldri bukket under for PK-mafiaen, og til slutt måtte bøte med livet for sin kamp for retten til å si sin ærlige mening. Ja, også noe annet småtteri da.

Det er denne mannen jeg tenker på:

Julius Streicher. Mannen som utga det beryktede magasinet Der Stürmer fra 1923 til 1945. En relativt tabloid blekke som hadde som hovedformål å skrive negative ting om jødene. Best kjent er nok karikaturene som bladet til stadighet trykket, som f.eks kunne se slik ut:

Her ser vi hvordan den tyske juleengelen er bundet på hender og føtter, mens jødene stikker av med alle penga skjult bak et juleglis.

Eller denne, der det slås fast at der noe er råttent finner man en jøde som har skylda:

Avisen passet også på å skrive på forsiden av hvert nummer at Die Juden sind unser Unglück! At jødene er vår ulykke. Dette tok de da også konsekvensen av, og argumenterte heftig for at jødene måtte utryddes. Streicher skal også ha ment at Hitler var for veik i sin behandling av jødene.

Nå må dere ikke misforstå meg altså, jeg er jo ikke enig i noe av det Streicher og bladet hans sto for. Men som vi har lært gjennom all debatten om debatten om debatten de siste årene, så betyr ytringsfrihet at man også må tåle å høre de ufyselige meningene. Som at jøder er brutale mordere som utnytter de svake og gjerne begir seg ut i bisarre sexleker og ritualdrap når de måtte føle for det. Og så kan de som er uenige selvfølgelig ta til motmæle, og hvis de har gode nok argumenter vinner de. Så lenge de ikke kaller motstanderen for søppelmennesker eller noe sånt da. Da taper de på poeng.

Når Nazi-Tyskland falt ble Streicher tatt til fange av amerikanske soldater fra kompani “unge venstre”. I følge Streicher skal de ha tvunget av ham klærne i cellen, brent ham med sigaretter, ikke gitt ham annet vann enn det vannet som var i toalettet, og tvunget ham til å kysse føttene til en neger. Siden ble han stilt for retten i Nurnberg, og dømt til døden.

Dømt til døden, hva gir dere meg?!? Mannen var jo ikke med i militæret, hadde ingenting med planleggingen av Holocaust å gjøre, alt han gjorde var jo å bruke sin ytringsfrihet. Allikevel finner retten ham skyldig i forbrytelser mot menneskeheten:

“…For his 25 years of speaking, writing and preaching hatred of the Jews, Streicher was widely known as ‘Jew-Baiter Number One.’ In his speeches and articles, week after week, month after month, he infected the German mind with the virus of anti-Semitism, and incited the German people to active persecution… Streicher’s incitement to murder and extermination at the time when Jews in the East were being killed under the most horrible conditions clearly constitutes persecution on political and racial grounds in connection with war crimes, as defined by the Charter, and constitutes a crime against humanity.”

Her ser vi hvordan venstresiden etter krigen brukte Holocaust for alt hva det er verdt til å, ikke bare kneble, men faktisk henge kritikere til døde. For hva annet hadde Streicher egentlig gjort enn å bruke sin hellige ytringsfrihet?

Nei, her føler jeg en unnskyldning er på sin plass. Streicher må få sin ære gjenopprettet. En unnskyldning er på sin plass.