web analytics

Tag Archives: scampi

Hummer og kanari

Denne ukas Firdapostspalte er en gammel resirkulert bloggpost som er shaina opp litt og oversatt til et ubehjelpelig nynorsk. Eller rettere sagt er den vel en kombo av to gamle bloggposter. Jaja. Dere finner originalene her og her med bilder!

Forvokste rekejævler

I dagens spalte tenkte eg at vi skulle snakke litt om mat. Vi kan jo ikkje berre tøyse og tulle her, nokre gonger må vi ta for oss viktige saker også. Her om dagen var eg så dum å seie til ei slags venninne, vi kan jo kalle ho for Spurven, at eg hadde lyst på scampi. Då fekk eg meg ein god omgong med kjeft. Scampi kunne eg ikkje ete, meinte ho, for scampi-produksjonen held ikkje hennar etiske standard for matproduksjon. Eg har lenge hevda at scampien er ein sleip rakkar, og eg har difor tenkt å spise han med godt samvit når eg kjenner for det. Eg skal utdjupe, men først er vi nødt til å avklare kva vi eigentleg snakkar om her. Scampi er fleirtalsforma av scampo, det italienske namnet på sjøkreps, den er også kjent som Dublin Bay-reke, eller som langoustine på fransk. Kjøper du scampi i USA eller Storbritannia kan det hende du berre får reker, for der er scampi eit ord som fortel om ein måte å tilberede ein rett på, heller enn om sjølve krepsen. Spør du ein brite og ein amerikaner om scampi, så vil dei imidlertid tenke på to heilt ulike rettar. Dette kan være noko forvirrande, så eg kallar dei stort sett for forvakste rekejævlar, men for å fjerne ein kvar tvil, eg snakkar om nephros norvegicus, sjølvaste sjøkrepsen her.

Ein ting det er viktig å vite om denne krabaten er at den er ein slu, utspekulert og manipulativ faen som ikkje likar å bli spist. For å unngå å hamne på fatet til feite nordmenn om laurdagskveldane har den sjølv spreidd eit rykte om at den moderne scampi-produksjonen er øydeleggande for miljøet, og at det florerer med slavehandel og uverdige arbeidstilhøve for dei som jobbar i denne bransjen. Slikt tar eg med ei klype salt, og kanskje ei loffskive med godt smør. Om eg får tak i smør då. For kva skjer om du tek ein pakke scampi frå frysedisken på Eurospar, oppsøker butikksjefen og krev å få vite om desse scampiane har hamna i butikken hans utan at verken miljø eller arbeidarar vart øydelagt? Ikkje at eg har freista, men eg vil tru han berre vil sjå dumt på deg, og ikkje ane kva i all verda du bablar om. Berre løgn og fanteri altså. Butikksjefen ville sjølvsagt visst det om scampien i disken hans var plukka av arbeidarar som var låst inne, utan nokon måte å komme seg ut på, og blei slått med bambusrøyr om dei skulle forsøke å rømme. Eg vel å tru at det faktisk er butikksjefen sjølv som plukkar scampiane før han opnar butikken sin, og at dette er noko han gjer med glede. Det er jo så deilig å stå opp tidleg, ein får så mykje ut av dagen! Nei, eg et scampi med godt samvit, og når eg tenker på kor billeg den er smiler eg litt for meg sjølv, og når eg tenker på at eg ikkje har latt meg lure av ein liten scampijævel som er livande redd for å bli spist, ja då er det nesten så eg tek til å le høgt.

Men korleis lage middag av dei forvakste rekejævlane? Jau, høyr no på meg så skal eg fortelle. Dette treng du:

Scampi så klart, eg brukar helst dei som du finn i frysedisken, og sist eg gjorde dette var dei kokt på forhånd. Min betre halvdel meinar dog at dei ofte er litt vel mykje kokt, og at ein heller bør bruke dei som er rå. Hun plar ha rett.
Ein raud paprika.
Kvitlauk, så mykje som du tør.
Kvitvin. Eit par desiliter i maten, resten i kokken, tjuven, hans kone og elskaren hennar.
Olivenolje til steiking.
Mel, til å dyppe scampien oppi før du steiker dei.
To tomatar, ein sitron, nokre spiseskeier med smør, og ein persillekvast om du vil vere fin på det.

Hugs på at scampien gjer alt den kan for å unngå å bli spist. Den er full av sleipe triks. Ofte vil den freiste å dra det gode gamle frossen-trikset. Det vil seie at når du kjem heim frå butikken, og åpnar scampi-posen, vil du ofte kunne oppleve at scampiene er kaldare enn kona på ein vekedag. Men her gjeld det å ikkje la seg lure. Legg jævlane ut på eit kjøkkenpapir og sjå kva som skjer. Du må vere tolmodig, scampien er standhaftig, men etterkvart vil du sjå at han vert blautare og blautare å ta på. Han var ikkje frossen likevel. Det var berre eit usselt knep!

Medan du ventar på at scampien skal bryte saman kan du bruke daudtida på preparering. Kutt paprikaen i bitar, ta så mange kvitlauksfedd du gidd å kutte opp, og gjer det samme med dei. Når du er ferdig med det kan du finne fram ein suppetallerken, og slenge litt mel opp i den.  Ta så et par tomatar, og hakk dei i bitar. Når du har klart å få scampiane til å bryte saman og medgje at dei ikkje var frosne likevel kan du sette plata på middels varme og starte å steike paprika og kvitlauk i ei steikepanne. Medan dette står og surrar på medium til lav varme kan du ta scampien myndig i halen, og dyppe han i melet. Legg dei på vent til du har dyppa alle saman. Når du er klar tek du scampiane og dei hakka tomatane og slenge dei opp i panna saman med paprikaen og kvitlauken. Skru opp varmen, og la dei frese til scampien blir rosa. Det tek kanskje fem minuttar, men om du er kjapp kan det hende du får det til på tre. Når du er nøgd med scampiane sleng du eit par desiliter med kvitvin opp i panna, tek ein slurk sjølv, kuttar sitronen i to, og skvisar safta fra den eine halvparten over godsakene.Sleng tre gode skeier med smør opp i panna og la det koke i omlag fem minutt medan sausen tjuknar.  Du rekk å tømme vinflaska medan du ventar. Dryss over persille, og server med loff og salat.

Så er det berre å vente på applausen. Velbekomme, og ha ein makelaus laurdag alle saman.

Hummer og kanari

Hjorthen lager mat: Kylling med forvokste rekejævler

Dedikerte lesere vil huske at scampien er en sleip jævel, som kanskje ikke en gang er en scampi. Det avhenger av hvor i verden man befinner seg. For å hindre forvekslinger kan det ofte være lurt å kalle dem for forvokste rekejævler i stedet for scampi. Dessuten høres det ikke så fordømt jålete ut, og når du skal lage en middag som er en mashup av jålete scampi, og kylling, som jo er noe av det mest harry du kan spise, så må du på en måte ta et valg. Hvis du er en maldonsaltsniffende jålebukk så kan det være greit å bare kalle denne retten for Meleagris gallopavo Marengo, men om du vil at folk flest både skjønner hva du sier, og dessuten skjønner at mat er noe du (tror) du har greie på, så kan du forenkle det til Kylling Marengo.

Hvis du derimot lager mat til et selskap av eliteforaktende harryfaenskap som ikke ville kjenne igjen en trøffel om de så satte den i halsen og ble kvalt av den, så kan det være lurt å legge lista litt lavere. Kylling er alltid en vinner blant disse folka, så det går greit, men Marengo har de aldri hørt om, og scampi gir straks assosiasjoner til besserwissere, kulturelite, og oslojævler. Det eneste rette er da å kalle dette for Kylling med forvokste rekejævler.

Men egentlig er det ikke så viktig hva du kaller det, det eneste som teller er at dette var svinaktig godt!

Dette trenger du:

Kylling: Kjøp den gjerne på harrytur til Svinesund, for på Spar er den svinedyr. For ikke å si fjærkredyr. Jeg hadde fire fine fileter, men det går fint an å bruke hel kylling også.

Boks med tomater: Tomatboksen er amatørkokkens beste venn. Jeg brukte to bokser, men dette kan justeres etter hvor mye kylling du har, og hvor mange som skal spise. Hvis du gidder kan du selvfølgelig hakke og flå dine egne tomater, men fankern heller da.

Hvitløk: Ta så mye du tør, eventuelt gidder å kutte opp, men ikke vær pysete!

Sjalottløk: Det er ikke mange som vet det, men sjalottløken er faktisk oppkalt etter Charlotte the Harlot, som oppdaget at denne lille rare løken fungerte fint som afrodisiak. Det var ikke måte på hvor mange løk som gikk med i 22 Acacia Avenue i hennes storhetsdager. Ryktene vil ha det til at Charlotte the Harlot også fant mange alternative måter å bruke sjalottlauken på, men det overlater jeg til din egen fantasi å fundere videre på. TIl denne retten trenger du fire-fem stykker, de skal grovhakkes, og bør helst ikke ha vært innom noen kroppsåpninger før de havner i gryta.

Scampi: Eller forvokste rekejævler da. Det går også fint å bruke vanlige reker eller kreps av et eller annet slag. Kjøp så mange som du har råd til.

Vann: Et par desiliter. Kan gjerne byttes ut med hvitvin om du har vinbuksa på.

Ferskt brød, eller hvorfor ikke foccacia?

Salt, pepper, persille, og gjerne litt timian hvis du har, men det hadde ikke jeg. Olje til steking.

Ta en stor gryte, sett den på plata, hiv oppi litt olje og skru på plata. Så slenger du oppi den grovhakkede løken og kyllingstykkene, og lar dem frese av sinne helt til de har blitt sånn passe påskebrune.

Når du er fornøyd med utseendet så tar du tomatboksene, åpner dem, tømmer dem opp i gryta, og sper på med vannet. Eller vinen hvis det nå var de buksene du hadde på da.

Skru ned varmen, sleng på med krydder til sausen smaker ganske godt, og la gryta stå og godgjøre seg på småkok i en halv times tid. Hold et øye med den så du ikke tørrkoker den, tørrkoking er ikke noe spesielt tilfredsstillende. Kanskje må du spe med litt mer vann eller vin underveis.

Mens denne småkokingen foregår kan man foreksempel lese i Dag og Tid om hvordan rederene har fått skattefritak, kan stikke inntektsskatten til de ansatte i lomma, men allikevel ikke tjener noe særlig penger. Det er ganske interessant, særlig når Hurtigruta får de samme gode ordningene og tar store jafs av julebordmarkedet. Men jeg jobber ikke i hotellbransjen lenger, og gir egentlig blaffen i akkurat det.

Når kyllingen og tomatene har kokt seg sånn omtrent ferdig, da er det tid for å finne frem de forvokste rekene.

Ja, egentlig bør du jo ha funnet dem frem for lenge siden, for de skal helst være ferdig tint før du går i gang med å steke dem, men det vet du jo.

Uansett så slenger du olje og hvitløk i en stekepanne, og steker rekejævlene slik at de ber om nåde. Krydre dem gjerne med litt salt og den slags. Når de er ferdig så er i grunnen maten også ferdig. Dander kyllingen og tomatsausen på tallerken, dryss persille på toppen, og server med ferskt og godt brød av en eller annen art.

Ja, det er faktisk enda bedre enn det ser  ut, dette er det beste jeg har laget på veldig lenge. Eventuelt var jeg bare ekstra sulten da…

Flere bilder av maten og prosessen på Flickr

Hummer og kanari

Hjorthen lager mat: Scampi og greier

Scampi og greier
Scampi og greier

Bloggen fyllte fem år i går, og jeg skulle gjerne sagt at det ble feiret med en god middag, men det ville være en liten løgn. På menyen sto det en helt vanlig kjedelig torsdagsmiddag bestående av litt rester herfra og derfra. Spisbart, men ikke noe mer.

Så dette er ikke torsdagens middag, den er fra forrige lørdag hvis jeg ikke husker feil, og egentlig skulle jeg vel postet dette i går, men det rakk jeg ikke. Men skit i det, vi later som om det fortsatt er torsdag, at dere er på besøk for å feire bloggens femårsdag, og at jeg har tatt kontroll over kjøkkenet. I dag har jeg nemlig tenkt å servere scampi og greier.

Scampi er flertallsformen av scampo, det italienske navnet for sjøkreps, den er også kjent som Dublin Bay-reke, eller som langoustine på fransk. Kjøper du scampi i USA eller Storbritannia kan det hende du bare får reker, for der er scampi et ord som beskriver en måte å tilberede en rett på, heller enn selve krepsen. Spør du en brite og en amerikaner om scampi så vil de imidlertid tenke på to forskjellige retter, men alt dette trenger du ikke tenke på. Jeg snakker nemlig om Nephrops norvegicus her, selveste sjøkrepsen, og jeg kaller den scampi uansett om det er en eller flere, og uansett hva de gjør med den i resten av verden.

Men for min del må du gjerne kalle den hva du vil altså. Jeg er grei sånn.

Det er en ting som er greit å vite om scampien, og det er at den er en slu og utspekulert faen. Den er manipulativ som få, og den liker ikke å bli spist. For å unngå å havne i magen på en feit nordmann på nesten hundre kilo har scampien klart å plante et rykte om at moderne scampi-produksjon skader miljøet, og at det florerer med slavehandel og uverdige forhold for dem som jobber med scampiproduksjonen.

Dette er det nok best å ta med en klype salt, og kanskje en loffskive med godt smør. For hva skjer om du tar en pose med scampi fra frysedisken på Eurospar, oppsøker butikksjefen, slenger scampiene i bordet og krever svar på om disse scampiene er dyrket på en måte som ikke skader verken miljø eller arbeidere?

Jo ganske riktig: Butikksjefen aner ikke hva du snakker om.

Løgn og bedrag altså. Selvfølgelig ville butikksjefen visst det om scampiene i frysedisken hans var plukket av arbeidere som var låst inne uten mulighet til å komme seg verken inn eller ut, og ble slått med bambusrør om de forsøkte å rømme!

Spis altså scampien med god samvittighet, og når du tenker på hvor billig den var så kan du smile litt ekstra godt i skjegget, og så kan du tenke på at du var for smart til å la deg manipulere av en liten scampifaen som ikke vil bli spist, og nesten begynne å le.

Men la oss komme i gang med oppskriften. Dette trenger du:

Scampi så klart, de jeg kjøpte fant jeg i frysedisken, og de var kokt på forhånd.
1 Rød paprika
Hvitløk, så mye du tør
Hvitvin, et par desiliter i maten, resten i kokken, tyven, hans kone og hennes elsker.
Olivenolje, til steking.
Mel, til å dyppe scampiene i før steking.
2 Tomater
1 Sitron
Smør,
tre spiseskjeer.
Persille, littegrann til pynt på toppen.

Husk på at scampien ikke er til å stole på. Den er full av triks, og vil gjøre alt for å unngå å bli spist. Ofte vil den prøve det gode gamle frossen-trickset. Det vil si at når du har kommet hjem fra butikken, og åpner scampiposen, så vil du ofte kunne oppleve at scampien er kaldere enn kona på en ukedag. Men ikke la deg lure.

Legg heller scampien på et kjøkkenpapir, og vent litt og se hva som skjer. Scampien er tålmodig, den gir seg ikke med det første, så du må være standhaftig. Du må stirre scampien i senk. Være coolere enn den, uansett hvor lang tid det tar. Kom igjen, du klarer det. Smør deg med tålmodighet så vil du se at scampien blir bløtere og bløtere å ta på. Den var ikke frossen allikevel, det var bare et knep!

Her ligger den sleipe scampien og later som den er frossen
Her ligger den sleipe scampien og later som den er frossen

Mens du venter på at scampien skal bryte sammen kan det være lurt å bruke dødtiden på preparering. Finn frem den røde paprikaen og hvitløken.

Hvitløk og paprika. Har du blåbær også kan du synge scampi i rødt hvitt og blått
Hvitløk og paprika. Har du blåbær også kan du synge scampi i rødt hvitt og blått

Kutt paprikaen i biter, ta så mange hvitløksfedd du gidder å kutte opp, og gjør det samme med dem. Når du er ferdig med det kan du finne frem en suppetallerken, og slenge litt mel opp i den.  Ta så et par tomater, og hakk dem i biter.

Faktorenes orden er så langt fullstendig uvesentlig, føler du deg gæren må du gjerne kappe opp hvitløken først, og ta melet i bollen til sist. Jeg bryr meg i hvert fall ikke.

Når du har klart å få scampiene til å bryte sammen og tilstå at de ikke er frosne allikevel kan du sette på plata på middels varme, slenge oppi litt olje, og begynne å steke paprika og hvitløk i en stekepanne.

Sjå kor fin og raud paprikaen er! Ein paprika er alltid rød,alltid rett. Når den ikke er grønn eller gul da. Men da tar den feil.
Sjå kor fin og raud paprikaen er! Ein paprika er alltid rød,alltid rett. Når den ikke er grønn eller gul da. Men da tar den feil.

Mens dette står og surrer på medium til lav varme så tar du scampien bestetemt i halen og dypper den godt i melet. Legg dem på vent til du har dyppet alle sammen. Da skal kjøkkenbenken din se ut som en variant av dette her.

Her er det noe som ikke stemmer?
Her er det noe som ikke stemmer?

Hakket tomat, og melkledd scampi i skjønn forening.

Men den skarpe observatør har allerede lagt merke til at deres gode kokk har gjort en liten tabbe her. Jeg har nemlig glemt å plukke av halen til scampiene. Ingen stor krise, men det er klart best å gjøre dette før man kommer så langt som til å dyppe dem i melet.

Til mitt forsvar kan det sies at jeg spurte Flopsy om det var nødvendig å rense scampiene før middag, og hun sa nei, men i så fall må det også sies at hun ikke visste hva jeg planla å lage, og hadde hun gjort det hadde hun nok svart annerledes.

Jeg må altså ta den feilen på egen kappe, men det er greit, det kan vel være greit for dere lesere å få se at selv jeg altså er menneskelig. Det hender innimellom at også jeg gjør ørsmå tabber.

Men tilbake til oppskriften. Skru opp varmen på plata, og sleng scampien og tomatene opp sammen med paprikaen og hvitløken. La dette surre til scampien blir rosa, det skal ikke ta mer enn 5 minutter, kanskje klarer du det til og med på 3 minutter. Hvor mange 100-metere klarer Usain Bolt å løpe på den tiden tro?

Nå er tiden kommet til å hive på med vin. Sleng på et par desiliter, og ta deg en god støyt selv. Så tar du en sitron, deler den i to, og skviser ut saften fra den ene halvparten over stekepanna.

scampi3

Jeg kjørte på med saften fra begge de halve sitronene, og det ble nok en liten tøtsj for mye. Jeg tipper en halv er perfekt, men er du i tvil så kan du ta den ene halvparten først, smake, og trenger du mer så tar du den andre også.

Men dette er vel elementært for en mesterkokk som deg.

Vinen er forresten en Maubet, den er tørr og fruktig, og ganske god til å være hvitvin. Siden den er husets vin på hotellet regner jeg med at den ikke er avskrekkende dyr heller, men det billigste er selvfølgelig å få den, slik som jeg har gjort.

Sleng forresten også tre spiseskjeer med smør opp i panna, og så kan dette få stå og koke til sausen begynner å tykne. Det tar sånn ca fem minutter. Akkurat nok til å drikke resten av vinen.

Dryss så over litt persille, og server med loff og litt salat.

Den observante leser vil registrere at jeg glemte hele persillekvasten
Den observante leser vil registrere at jeg glemte hele persillekvasten

Og så er det bare å vente på applausen, og sjansen for at den vil oppstå ved første munnfull er ganske stor. Særlig hvis du passer på å smake til retten med litt salt, pepper, og hva du ellers måtte ha av passende krydder i krydderhylla.

Gratulerer med dagen Bloggen!

%d bloggers like this: