web analytics

Tag Archives: selvmord

Hummer og kanari

Lev!

Morning Light - San Francisco David Yu via Compfight

Kevin Hines tok bussen til Golden Gate Bridge. Det var ein sein septemberdag i året 2000, han var 19 år gamal. Legene til Hines hadde nyleg fortald ham at han hadde ein bipolar lidelse, og i hovudet hadde han ein stemme som fortalde ham kva han skulle gjere. Hines gjekk ut på brua, tok laupefart, brukte armane til å skyve seg over rekkverket i eit einaste hopp, og styrta med hovedet først mot den sikre død. Han angra seg med ein gong, strakk seg etter rekkverket, men det var borte. Han fall i 120 kilometer i timen mot vannflata snaue 70 meter under brua. På veg nedover gjentok han til seg sjølv fleire gonger. Kva har  eg gjort? Eg vil ikkje døy. Gud, vær så snill og redd meg!

Vi har alle noko vi slit med. Noko som er vanskeleg. Har vi det ikkje får vi det nok snart. Ein morgon eg gjekk forbi rutebilstasjonen såg eg eit kvitt ark ligge på parkeringsplassen utafor vinmonopolet. Det var noko handskrift på det, det såg ut som eit brev, og nysgjerrig som eg er gjekk eg bort for å ta ein titt. Ganske riktig såg det ut til å vere starten på eit brev, ein kladd kanksje, frå ein far til eit born. Ingen detaljar, men det var noko som var vanskeleg. Foreldra var fortvila, dei ville det beste, men dei kunne ikkje hjelpe sonen om han sjølv ikkje var med på notene. Ein historie omtrent like gamal som mennesket sjølv, og som dette brevet på den regnvåte asfalten gjorde så alt for tydeleg. Når ting er vanskeleg klarar vi ikkje å snakke saman om det. Vi bygger opp våre forsvarsverk. Vi åpnar ikkje opp. Ingen slipper inn. Vi kjempar på aleine til det går over. Eller til vi ikkje orker meir.

Selvmord er eit vondt og vanskeleg tema. Vi skyver det fra oss. Det der får fagfolka ta seg av tenker vi. Og det gjer dei jo. Noreg var tidleg ute med ein nasjonal plan mot selvmord. Det er tjuge år sida, og i den tida har vi hatt ein viss utbygging av det psykiske helsevernet nettopp for å forebygge selvmord. Effekten er diskutabel. Nyare forskning gjer eit hint om kvifor. Opptil 40 prosent av selvmordsofre har ikkje ein identifiserbar psykisk lidelse i forkant. Dei har ikkje vore i kontakt med noko psykisk helsevern, ikkje gjett uttrykk for at dei har nokon drastiske planar. Sjølvsagt har dei slitt med noko, men dei har ikkje funnet det naturleg å søke hjelp. Korleis kan vi hjelpe dei? Ein start kan vere å slutte å tenke på selvmord som kun ein sak for psykiatrien?

Det finst dei som har ein heilt rasjonell forklaring på kvifor dei ønsker å gjere slutt på livet, men oftast er det nok snakk om ein dyp fortvilelse. Alt blir håplaust. Ein finn ingen glede nokon stad. Ingen veg ut. Det er ikkje det at ein har noko stort brennande ønske om å døy, ein orker berre ikkje leve mer. Eg kjenner den følelsen, kanskje gjer vi det alle. Det er som om det er ein kjellerlem bak i hovudet ein plass, og nokon ganger åpnar den seg på gløtt. Mogleg det er gjennomtrekken frå øyrene mine som gjer at den bles opp av og til. Da gjelder det å få lukka den igjen med eit smell, for bak den er det berre ein altoppslukande tomhet, og om man ikkje får huka på låsen igjen fortare enn svint siv gifta ut i tankane. Alt blir tungt, og meiningslaust, og det tar tid å få lufta det ut att. Sjølv har eg klart å ha ein viss kontroll på den kjellerlemmen. Fått den igjen på eiga hånd når den har blese opp. Men nokon gonger er det for tungt. Nokon gonger må ein ha hjelp frå andre.

Vi vil ikkje vere til bry. Vi vil ikkje at andre skal vere til bry heller. At vi sjølv har ei høg terskel for å søke hjelp for psykiske lidelser kan vere greit. At hjelpeapparatet har ei like høg terskel for å gje hjelpa når vi ber om den er verre. Ofte får ein ikkje hjelp før ein har krasja skikkeleg. Det er forventa at ein tek seg saman, så da gjer man det. Tek seg saman so mange ganger at man til slutt er så frynsete at ein blir vanskeleg å teipe ordentleg saman igjen. Kostnaden? Mellom 500 og 700 selvmord i året. Vi må bli bedre til å be om hjelp, og vi må bli flinkare til å tilby den.

For ingen vil eigentleg døy. Kevin Hines fekk vridd seg i fallet slik at han traff vannflata med beina først. Han ødela ryggen, kunne ikkje bruke beina, men fekk karra seg til overflate med armane. Der klarte han å halde seg flytande til ein båt kom og plukka ham opp. Han blei heilt bra igjen, og har brukt livet etterpå til å freiste å hindre andre i å gjere den same feilen han gjorde. På 75 år reknar man med at over 2000 menneske har hoppa frå Golden Gate Bridge. Berre 33 av dei har overlevd. Dei som har fortald historien sin i etterkant seier alle det same. I det augeblikket dei slapp taket i rekkverket skjønte dei at dette var feil. Det var ikkje dette dei ville. Dei skjønar at dei vil leve. Dei vil ikkje døy. At uansett kor mørkt det ser ut kan det fiksast. Er du død kan du ikkje fikse noko som helst. Lev.

Hummer og kanari

Selvmord på norsk

Her er ukas spalte i Journalisten, nå også på bloggen. Alltid kjekt når man får tilbakemeldinger på det man skriver, og det fikk jeg på denne. Gode greier. Og med bakgrunn i disse tilbakemeldingene legger jeg til en liten presisering her på toppen. Jeg mener at det er den som tar livet av seg som har ansvaret for selvmordet. Klart man kan påpeke og kritisere om det er grunnlag for det, som f,eks bruken av personlighetstester på sårbare personer selv om man ikke har kompetanse til det, eller mangelfull oppfølging i helsevesenet, men når det kommer til stykket er det den som velger å ta livet av seg som bærer ansvaret. Tross alt.

Murder
Da den amerikanske internettaktivisten Aaron Swartz tok sitt eget liv tidligere i år, var det en såpass spesiell nyhet at også norske medier fattet interesse. Selve saken tør være kjent for de fleste. Det som imidlertid slo meg da jeg leste de norske kommentarene var måten de omtalte dødsfallet.  De var så befriende rett frem i sin omtale av selve selvmordet. Når kjente nordmenn tar sitt eget liv, er vi vant til å måtte lete etter kodeordene for å finne ut av hva som egentlig har skjedd. “Politiet mistenker ingen kriminelle forhold”. “En personlig tragedie”. Eller rett og slett at vedkommende er “funnet død”, uten at det knyttes sykdom eller ulykke til dødsfallet. I tilfellet Swartz fikk vi tilfredsstilt nysgjerrigheten, uten at det ble utbrodert unødvendig eller gjort til en sensasjon. Ja, det dreide seg om et selvmord. Han hadde hengt seg. Årsaken var antagelig en nært forestående rettssak der han risikerte en lengre fengselsstraff, men det ble også skrevet at det fantes en historie med psykiske problemer. Man kan sikkert diskutere om det strengt tatt var nødvendig å omtale metoden, men i den nøkterne settingen det ble skrevet synes jeg det må være greit. Hvorfor kan vi ikke være like rett frem når det handler om nordmenn?

Vær Varsom-plakatens selvmordspunkt ble endret i 2005. Før skulle selvmord som hovedregel ikke omtales. Nå er det lov å omtale, men det oppfordres til varsomhet. Bakgrunnen for endringen var at tabuene rundt selvmord var svekket. Pressen ønsket å bidra til større åpenhet og mindre skam. Noe har da også endret seg. Da sønnen til Gro Harlem Brundtland tok sitt eget liv i 1992, førte det til at statsministeren ble sykemeldt en periode. Senere trakk hun seg også som partileder. En stor sak med interesse for allmenheten. Selvmordet ble likevel ikke omtalt andre steder enn i det noe tvilsomme organet Søndag Søndag. Da datteren til Olav Gunnar Ballo i 2008 begikk selvmord etter en personlighetstest hos scientologene, fikk det bred omtale. Vi har også sett flere oppslag der den avdøde har vært under behandling for psykiske lidelser, men likevel har tatt livet av seg. Da gjerne med et kritisk søkelys mot helsevesenet. Endringen i Vær Varsom-plakaten synes altså å ha ført til at pressen nå kan skrive om selvmord, i hvert fall der pårørende ikke har for store innvendinger, og ansvaret for gjerningen kan plasseres hos noen andre enn avdøde. Samtidig fortsetter praksisen med å unngå å bruke ordet selvmord i saker der avdøde er så kjent at det må omtales, men hendelsen forøvrig ikke bærer noen spire til sensasjon i seg. Dette bidrar ikke til større åpenhet. Om noe bidrar det heller til å opprettholde, kanskje til og med forsterke følelsen av skam.

De aller fleste selvmord forbigås i stillhet. Sånn må det være, de er personlige tragedier uten offentlighetens interesse. Så hender det at det dukker opp tilfeller der det er riktig av media å gå inn i saken. Når det i disse tilfellene oppfordres til varsomhet i omtalen, har det hovedsaklig to årsaker. Det er hensynet til pårørende, og det er tanken på den smitteeffekt man antar kan oppstå ved bred og detaljert omtale av selvmord i media. Akkurat de samme innvendingene kan man bruke ved andre alvorlige hendelser. Vi har sett eksperter advare mot smitteeffekt ved medieomtale av skoleskyting, barnevoldtekt og bortføringssaker. Det er alltid god grunn til å vise hensyn, men det er ingen god grunn til at media skal vise mer hensyn overfor pårørende til et selvmordsoffer, enn de gjør med pårørende til et barn som er blitt bortført. Og hva med Aaron Swartz? De etterlatte bekymrer seg neppe over hva som står om ham i en norsk avis, men det er ingen grunn til å anta at smitteeffekten ved å omtale selvmordet hans blir borte bare fordi han er amerikaner. Smitteeffekten synes ellers å være knyttet mest til omtale av metode. Det er ikke slik at bare ordet i seg selv er nok til at noen velger å ta livet av seg.

De færreste selvmord begås av personer i psykose. Det er et bevisst valg av et fortvilet menneske. Å fortie det valget fratar mennesket verdighet og hjelper ingen som er i tilsvarende situasjon. Jeg forstår at det kan være vanskelig, men svaret er ikke å feige ut. Selvmordet trenger ikke utbroderes, men om noen har tatt sitt eget liv, må det være greit å skrive akkurat det.

Hummer og kanari

Jonestown

Jim Jones: I’ve tried my best to give you a good life.

In spite of all that I’ve tried, a handful of our people, with their lies, have made our life impossible. There’s no way to detach ourself from what’s happened today.

Not only are we in a compound situation; not only are there those who have left and committed the betrayal of the century; some have stolen children from others and they are in pursuit right now to kill them, because they stole their children. And we are sitting here waiting on a powder keg.

So, to sit here and wait for the catastrophe that’s going to happen on that airplane – it’s going to be a catastrophe. It almost happened here. Almost happened when the Congressman was nearly killed here. You can’t steal people’s children. You can’t take off with people’s children without expecting a violent reaction. And that’s not so unfamiliar to us, either, even if we – even if we were Judeo-Christian – if we weren’t Communists. The world opinion suffers violence and the violent shall take it by force. If we can’t live in peace then let’s die in peace.

[Applause.]

We’ve been so betrayed. We have been so terribly betrayed

[Music and singing.]

What’s going to happen here in a matter of a few minutes is that one of those people on that plane is going to shoot the pilot – I know that. I didn’t plan it, but I know it’s going to happen. They’re gonna shoot that pilot and down comes that plane into the jungle. And we had better not have any of our children left when it’s over. Because they’ll parachute in here on us.

I’m going to be just as plain as I know how to tell you. I’ve never lied to you. I never have lied to you. I know that’s what’s gonna happen. That’s what he intends to do; and he will do it. He’ll do it.

What’s with being so bewildered with many, many pressures on my brain seeing all people behave so treasonous – there was just too much for me to put together. But I now know what he was telling me. And it’ll happen. If the plane gets in the air even.

So my opinion is that you be kind to children, and be kind to seniors, and take the potion like they used to take in Ancient Greece, and step over quietly; because we are not committing suicide – it’s a revolutionary act. We can’t go back; they won’t leave us alone. They’re now going back to tell more lies, which means more Congressmen. And there’s no way, no way we can survive.

(…)

Jim Jones: Free at last. [crowd clapping] Please, keep your emotions down, keep your emotions down…Children, it will not hurt if you will be, if you’ll be quiet, if you’ll be quiet. [children crying in background, humming, music] It’s never been done before you say? It’s been done by every tribe in history, every tribe facing annihilation. All the Indians in the Amazon are doing it now. They refuse to bring any babies into the world. They kill every child that comes into the world, because they don’t want to live in this kind of a world. So be patient, be patient…death is…I tell you I don’t care how many screams you hear, I don’t care how many anguished cries…Death is a million times preferable to ten more days of this life. If you knew what was ahead of you, if you knew what was ahead of you, you’d be glad to be stepping over tonight. Death, death, death is common to people…And the Eskimos, they take death in their stride. Let’s, let’s be dignified. If you’ll quit telling them they’re dying, if you adults will stop some of this nonsense…Adults, adults, adults, I call on you to stop this nonsense. I call on you to quit exciting your children when all they’re doing is going to a quiet rest.

Mann: All I’d like to say is that my so-called parents are filled with so much hate.

Mann: I think you people out here should think about how your relatives was and be glad that the children are being put to rest, and all I can say is that I thank Dad for making me strong to stand with it all and make me ready for it. Thank you.

Jim Jones: All that’s, let me—all they’re doing is taking a drink, that takes, to go to sleep…That’s what death is, sleep…I know, but I’m tired of it all.

Kvinne #1: …loving thing we could have ever done, the most loving thing all of us could have done and it’s been a pleasure walking with all of you in this revolutionary struggle. No other way I would rather go than to give my life for socialism, communism, and I thank Dad very, very much.

Kvinne #2: That, that Dad’s love and mercy, goodness and kindness and bring us to this land of freedom, his love, his mother was the advanced, the advanced guide to socialism and his love, his mercy will go on forever, unto the…

Jim Jones: Where’s the vat, the vat, the vat? Where’s the vat with the green C thing? CN…The vat, with the green CN please. Bring it here so the adults can begin…beg you, don’t, don’t, fail to follow my advice, you’ll be sorry…You’ll be sorry…[unintelligible word]…that we’ll do it than that they do it.

Stemmer i bakgrunnen: That’s right, that’s right.

Jim Jones: …Must trust, you have to step across…We used to sing, “This world, this world’s not our home.” Well, it sure isn’t…We were saying it sure wasn’t…really doesn’t want, you’re telling me. All he’s doing is what we’ll tell him. Assure these…Can some people assure these children of the relaxation of stepping over to the next plane? That’d set an example for others. You set one thousand people who say, “We don’t like the way the world is…”

Stemmer i bakgrunnen: That’s right, that’s right.

Jim Jones: Take our life from us, we laid it down, we got tired. We didn’t commit suicide. We committed an act of revolutionary suicide protesting the conditions of an inhumane world.

Klipp

Tenåring tar selvmord live på Justin.tv

Abraham K. Biggs, 19 from Florida committed suicide live on Justin.tv Wednesday after being encouraged by viewers to do so.

The story as best we can follow it is that Biggs threatened to overdose on pills live on Justin.tv on a bodybuilding forum at bodybuilding.com. According to eyewitness reports, moderators didn’t believe him, and other users either on bodybuilding.com, Justin.tv or both egged him on to do it. Biggs, known as “candyjunkie” then posted a suicide note (copy here), downed a pile of pills then “went to sleep” all on camera. According to a report here, “he breathes for a few hours, people think he’s going to be alright and keep joking and trash talking him on Justin.tv”. Some time later people realize he was not moving, someone tracks down his details, calls police and paramedics, who then broke into his house to come to his aid…with that all being streamed live as well.

NewTeeVee has confirmed Biggs’ death with the Broward County medical examiner.

Det er en syk syk internettverden

Dagbladet snappet opp saken til slutt også

Klipp

Shoppinglivet er knallhardt for Sveriges største blogger

Därefter blev det en fika innan jag mötte upp mamma igen för att åka hem. Blev världens jobbigaste hemresa som tog 1,5 h. Någon hade hoppat framför tåget. Varför var den personen tvungen att göra det idag?

Så er det kanskje ikke bare janteloven som gjør at Blondinbella får en del pepper?

Page 1 of 212
%d bloggers like this: