web analytics

Tag Archives: sosialhjelp

Hummer og kanari

Sirkus sosial

Denne laurdagen hadde eg tenkt å skrive om korleis eg var på nippet til å selge både sambuar og barn til sirkuset som var i byen på andre påskedag. Men det var før eg las Firdaposten denne veka. Om ein skal tru på avisa er det altså slik fatt at Flora kommune no betalar rektor Torleik Stegane ved Eikefjord skule to årsløner for å late vere å jobbe frem til pensjonsalderen. Samtidig meiner ordførar-Bengt at ein skal kutte ytingane til sosialhjelpsmottakarar for å tvinge fleire ut i jobb. Eg treng visst ikkje selge familien til sirkus likevel. Vi bur allereie i et.

Bengt seier at å redusere sosialstønadane til naudhjelpssats på 70 kroner per dag er noko som kan motivere det han kallar «frisk ungdom» inn i arbeidslivet. Dette er folk som har komme skeivt ut og som treng ein kickstart for å komme i gjenge igjen. Lat meg kome med ei tilståing her. Ein gong for lenge sidan var eg sjølv nettopp ein slik ein, ein som kom skeivt ut av startblokkene. Eg droppa ut av vidaregåande, gjekk arbeidsledig ei stund, og har vore på min del av meiningslause aktivitetar i regi av det som den gong heitte Aetat.

Ein gong vart eg kasta ut av eit jobbsøkingskurs fordi eg ikkje ville skrive fiktive jobbsøknadar på jobbar som ikke eksisterte. På sosialen måtte eg klare meg med rekvisisjon på matbutikken, der det var klart spesifisert at eg ikkje hadde lov til å bruke den til å kjøpe øl, etter at sakshandsamaren på sosialkontoret hadde sett meg køyre bil. Han meinte at eg umogleg kunne trenge hjelp til livsopphald når eg hadde ein bil å køyre rundt i. Eg kunne jo selge bilen, ikkje sant? Og det kunne eg sjølvsagt, men han eg hadde lånt den av hadde nok ikkje blitt så glad for det. Sakshandsamaren gadd ikkje sjekke om det faktisk var min bil. Kan hende skuldast det at eg var ein ung mann med langt hår, kva veit eg. Men dette veit eg: Å bli behandla som ein slask utan verdi, sett til oppgåver utan mål og meining, og avspist med rekvisisjon på matbutikken og mindre enn eit minimum med pengar til livsopphald gjer noko med ein som menneske. Og ikkje på ein god måte. Eg blei ikkje meir motivert av det, tvert i mot, eg starta å kjenne meg ubrukeleg sjølv. Det gjekk på sjølvrespekten og sjølvtilliten laus.

Greit. Ein skal vere varsam med å trekke generelle konklusjonar ut av personlege erfaringar. La oss heller løfte blikket og sjå litt vidare. Sosialhjelp er meint som ei midlertidig yting. Det er ei støtte meint til å hjelpe deg over kneika, og den er derfor lågare enn andre trygdeytingar. Det er ikkje meininga at ein skal gå på den i lengre periodar. Og for dei fleste som er innom sosialkontoret fungerar den som tilsikta. I snitt mottek folk sosialhjelp i litt over fem månader. Dessverre fungerar ikkje systemet like bra for alle. Ein ganske stor del av dei som mottek sosialhjelp er langtidsmottakarar. Men er dei latsabbar og unnasluntrarar? Neppe. Høgskolen i Oslo har gjort studier som viser at folk på sosialhjelp er sjukare enn mange på uføretrygd. Kan hende skulle fleire i denne gruppa ha vore på uføretrygd, og dei blir i alle fall ikkje friskare av å få utbetalingane kutta til 70 kroner dagen, samt bli tvinga til å jobbe.

Problemet med utspela til Høgre er at dei ikkje har noko substans. Dei konstruerar ein sosialhjelpsmottakar som alle elskar å hate; ungdommen som ikkje gidd å gjere noko med livet sitt fordi han får så mykje penger av NAV at han har det bra som han har det. Det er berre det at han ikkje fins. Frisk ungdom “navar” ikkje. Frisk ungdom jobbar eller går på skule. Og skulle dei vere uheldige og måtte innom sosialkontoret, er dei fleste av dei ute av den døra igjen i løpet av eit halvår. Frisk ungdom vil ta dei sjansane dei får, og kome ut att på andre sida. Bengt vil ha arbeidsplikt, men lova gir allereie kommunane høve til å kreve at mottakaren av ytinga gjer ein arbeidsinnsats til gjengjeld. Det er faktisk deira plikt, om det er det som skal til for å få dei ut av problema. Han har sjølvsagt heilt rett når han seier at  lang lediggang kan føre til at vi får varige klientar i sosialsystemet, men fins det noko som helst forskning som tilseier at svaret på den utfordringa er å gjere dei fattige endå fattigare? Tvert i mot vil ein nok finne at å leve i fattigdom heller fører til passivitet, marginalisering og isolasjon. Systemet med sosialhjelp fungerer bra for eit flertal av dei som brukar det. Det vi treng er ein debatt om korleis vi best hjelper dei andre. Da må vi snakke om røynda slik den er; ikkje om giddalause ungdomar, men om menneske med rusproblem og psykiske lidingar, og korleis vi best hjelper dei.

Svaret er ikkje arbeidsplikt og mindre pengar i lomma.

Hummer og kanari

Dumme avisoppslag fra i går

Hotell som ikke trenger å skrive brev til kommunen

Det var et par usedvanlig dumme saker på forsiden av avisene i går. Akkurat det er vel ikke noe nytt forsåvidt, men det var liksom sånn ekstra-ekstra dumt i går. Ta nå hovedoppslaget i Bergens Tidende f.eks. Hoteller i krise trygler om hjelp står det, og avisen skriver:

Kriserammede hoteller bønnfaller kommunene om å kjøre flere kurs og konferanser. Alvoret blir understreket i et brev til alle kommunene i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane.

Inne i avisa leser vi at bransjesjefen i NHO Reiseliv Vest-Norge, Wenche Salthella, resonnerer slik:

– Hvis kommunene kjøper flere tjenester, sikrer det arbeidsplasser i lokalsamfunnene. Kommunene vil på sin side kunne heve medarbeiderenes kompetanse.

Dette er jo så dumt at man lurer på om det er torsdagskveld allerede, og er vi i Nydalen kanskje? Har noen noen gang hatt faglig utbytte av et hotellseminar? Jojo, det kan vel ikke helt utelukkes, men langt vanligere er det at resultatet er fyll, utroskap, bondeanger, tredagers egenmelding og brutte ekteskap. Halvparten av kursdeltagerene møter opp i tide, en tredjedel når aldri frem til hotellet, og dem som hører på foredragsholderen sitter uansett bare med Bubble Shooter på iPhonen sin.

Rent bortsett fra det, så har altså ikke kommuner flest all verdens kroner til å holde kurs og konferanse for. Skulle de ha noe til overs så er det antagelig lurere om de bruker de pengene til å opprettholde egne arbeidsplasser, heller enn å sørge for at distriktshotellene overlever. Ja faktisk er det vel bedre at man rett og slett lar hoteller som sliter med inntjeningen gå dukken, slik at de som jobber der kan begynne i kommunen i stedet. Vi har jo tross alt en eldrebølge på vei, så arbeidskraften som i dag skifter sengetøy på hotellene kan vi gjøre oss nytte av i eldreomsorgen i stedet.

Det er til og med bedre betalt.

Nei, jeg har liten sympati med distriktshotell som sliter gitt, og det er i hvert fall ikke kommunens oppgave å holde dem i live.

Lokale Høyrepolitikere Bengt Solheim Olsen og Jacob Nødseth under Florø Grilldressfestival 2008. Foto stjålet fra Firda og Simon F.Solheim

Men det spørs om NHO reiselivs brev til kommunene på vestlandet kan konkurrere med det siste utspillet fra Jacob Nødseth og Hølje-Høyre. På forsiden av tirsdagens Firdapost kan vi lese dette:

Vil ha mottakarar av sosialhjelp i arbeid

Det blir færre og færre psykisk utviklingshemma som kan gjere manns arbeid på Miljøhuset. Jacob Nødseth og fleire i Flora Høyre meiner at arbeidskrafta kan erstattas av sosialhjelpsmottakarar.

Orker vi si noe mer? Trenger vi det?

La gå da. Miljøhuset er et aktivitetstilbud for psykisk utviklingshemmede i Flora kommune. De gir et dagtilbud til ca 35 brukere, og et av tilbudene de har der er noe som heter Sogn og Fjordane Gjenvinning AS. Når det snakkes om Miljøhuset her, så er det egentlig dette selskapet de mener. De tar i mot og sorterer papir, papp og plast fra husstander og næringslivet i kommunen, og sleger det videre til andre. De baserer seg på arbeidskraft fra varig yrkeshemmede, psykisk utviklingshemmede, og har helt siden starten gått med overskudd.

Så langt er alt vel og bra, selskapet har to ansatte, og dette er etter alt å dømme et fint tilbud. Men så leser vi inne i avisa at det blir færre og færre utviklingshemmede som kan gjøre vanlig arbeid. De som er der blir eldre og dårligere med åra, og situasjonen på papirmottaket er nå at de bare har en person fra PU-gruppa som kan bidra. De andre er bare innom og prater og kjefter. Andre ansatte må stå for det meste av produksjonen. Dette er en situasjon som bare vil bli verre sier lederen for Miljøhuset.

Og løsningen Nødseth og Høyre kommer med er altså å erstatte arbeidskraften med sosialhjelpsmottakere.

Jeg gidder ikke en gang kommentere stigmatiseringen her.

Det som er det store spørsmålet er vel heller hva slags selskap Sogn og Fjordane Gjenvinning skal være. Hvis det skal være en del av dagtilbudet til psykisk utviklingshemmede i Flora kommune, og det ikke lenger er brukere som kan nyttiggjøre seg tilbudet, så er det vel så enkelt at tilbudet rett og slett legges ned?

Skal det være et vanlig selskap, der man ønsker å levere en tjeneste og gå med overskudd, så burde vel Høyre strengt tatt være for at det ble privatisert. Det er ikke en kommunal oppgave å drive bissniss som dette. Men det betyr vel at man må begynne å betale lønn til dem som gjør jobben som brukerne gjør i dag, og da er det kanskje ikke så lett å få noe overskudd ut av det.

Men hvis man derimot tenker slik at dette tilbudet skal endres fra å være et dagtilbud til psykisk utviklingshemmede, til å bli et tilbud rettet mot sosialhjelpsmottagere som trenger arbeidstrening, (og i rettferdighetens navn så er det vel det Nødseth egentlig mener, han (eller avisa) formulerer det bare så fryktelig dumt og klønete) så er det ikke gitt at det er så enkelt at man bare kan bytte ut de psykisk utviklingshemmede med sosialhjelpsmottagere. Målet må jo være at man skal jobbe på Miljøhuset i en begrenset periode for så å komme seg ut i det normale arbeidslivet, og da trenger man kanskje ansatte med en annen kompetanse enn den man har i dag? Kanskje trenger man flere ansatte, og man trenger et tettere samarbeid med NAV?

Av det som står på Firdapostens forside får man nesten inntrykk av at hovedpoenget her er å sikre arbeidskraft til Miljøhuset, ikke å hjelpe sosialhjelpsmottakere, og hvis det er det som er målet så er det nok en bedre løsning om man erstatter arbeidskraften, ikke med sosialhjelpsmottakere, men med lokalpolitikere.

De er jo uansett godt vant med å flytte på papir.

Hummer og kanari

Sosialklienter og sosialkontor skal bort

Bjarne Håkon Hanssen var målløs etter å ha besøkt Nopro på Notodden melder Telemarksavisa. Dette hindret ham ikke i å forsikre tilhørerne om at han og regjeringen jobber for å få fjernet både sosialklienter og sosialkontor.

%d bloggers like this: