web analytics

Tag Archives: stortinget

Hummer og kanari

Guten som ikkje ville rope ulv

werewolf photo
Photo by mooglet

Det var ein gong ein gut som fekk eit viktig oppdrag. Dra til Oslo, sa dei, der skal du vere vår mann på Stortinget. Kvar dag skal du gje deg ned på Løvebakken, saman med dei andre sauene. Gjere det dei seier du skal gjere. Mesteparten av tida kan du gjere som du vil der nede, men hugs! Du er vår mann. Sogn og Fjordanes gjetergut. Om du ser ulv, eller andre rovdyrkapitalistar på veg vestover for å rasere, sentralisere, byggje ned, eller snikfilialisere oss, då må du rope ut. Høgt. Det er alt vi ber om. Det og kanskje nokre kroner til ein Kystveg. Skjønar du? Og guten forsto. Han dro til Oslo. Kvar morgen dro han saman med dei andre sauane ut i hovudstadens gater, og inn på Stortinget. Kvar kveld gjekk han saman med dei same sauane ut i byen, og heim til sitt lille krypinn. Det var ikkje fritt for at han lengta heim av og til, men han holdt hovudet høgt. Kvar dag jobba han for Sogn og Fjordane.

Somme dager kunne det være fint der nede i hovudstaden, og tida gjekk fort. Andre dager kjeda han seg, og tida falt lang, av di han ikkje hadde anna å gjere enn å sjå på sauene som gjekk der og susa frå morgon til kveld. Det var nok av tid til å tenke, og ofte mens han satt der og stirra ut av vindauget kom han til å tenke på ei historie mora pleide å fortelle ham når han var mindre. Det var ein av Æsops fabler, om ein gjetargut som kjeda seg så mykje når han passa på sauene til landsbyen, at han ga seg til å rope “Ulv Ulv”, sjølv om det ikkje var noko ulv å sjå. Berre for å sjå landsbyfolka komme stormande med greip og børse, heilt ville i blikket. Dette gjorde han så mange gonger at til slutt var det ingen som gadd å høyre på ham lenger. Til slutt kom ulven, og før guten hadde fått henta hjelp hadde ulven spist opp alle sauene. Guten syntes det var mykje visdom i den fortellinga, og ein dag fortalde han den høgt i kantina på Stortinget. Dermed gjorde dei ham til rovdyrpolitisk talsmann.

Heime i Sogn og Fjordane var dei nøgd med at guten hadde skapa seg bra. Dei tok ham til side, og sa at han skulle få lov til å sitte i ein periode til, om han berre hugsa på hva dei sa til ham sist. Gjer kva du vil der nede i syndas pøl, men om du ser noko som trugar Sogn og Fjordane, då må du skrike ut. Jau, ikkje noko problem. Guten skulle no seie i frå om han såg noko skummelt sa han, og dermed bar det i veg til hovudstaden igjen. Men noko hadde festa seg i tankene til guten. Han tenkte på historia om ulven og gjeterguten igjen. Var det eigentleg nokon grunn til å vere så redd for den ulven? Som rovdyrpolitisk talsmann hadde han lært at Norge var forplikta av internasjonale avtaler, og at det dermed skulle kunne finnes ulv i Noreg. Det var ikkje det at han ønska seg ulv til Sogn og Fjordane, men var det eigentleg so farleg? Var det noko å skrike for? Gjaldt det ikkje heller å sjå moglegheitane? Ingen likte vel ein gut som ropte “Ulv Ulv” heile tida?

Guten dro tilbake til hovudstaden, men det var ikkje like god stemning denne gongen. Landet hadde fått nye sjefar. Folk var urolege. Nokon meinte dei hadde sett ein ulv i Naustdal, og på Stortinget var det ein del snakk i krokane. Dette her fylket, Sogn og Fjordane. Fantes det verkeleg? Budde det folk der? Kvifor blei det overført penger dit? Her måtte det være noko som kunne kuttast? Noko som kunne sentraliserast? Noko som kunne fileteres og filialiseres? Guten høyrde alt snakket, men han sa ikkje noko. Han ville ikkje vere den som skremte folk unødig. Det var berre preik. Ikkje noko å bry seg om. Det gjaldt å sjå moglegheitane. Gripe dei sjansane man fekk. Selge huset mens det fortsatt var nokon som var villege til å kjøpe. Kome seg til byen. Ikkje svartmale situasjonen. Ikkje rope på ulven. Det var sikkert berre ein jerv. Eller ein litt stor hund. Kanskje var det berre Bengt Solheim-Olsen som skulle sove i friluft?.

Men så, seint ein vinterkveld, nettopp som guten skulle til å reise heim på vinterferie kom ulven verkeleg. Han merka det fyrst på sauene i kommunal og forvaltningskomiteen, som med eit blei urolege og ga seg til å breke. Like etter kunne han skimte ein lang grå skygge som satte kursen mot trivselsfylket gjennom halvmørket. Nå var guten ordentleg redd, for ulven så stor og farleg ut, og han hadde berre ein attachekoffert å slåss med. Han ropte så høgt han kunne. “Ulven kjem! Ulven kjem”. Det er ein ulv her som vil øydelegge fylket vårt! Men det var ingen som kom for å hjelpe. Det var for seint. Han skulle ropt før. Alle i arbeidsfør alder hadde reist frå Sogn og Fjordane for lenge sida. Alt som var att var gamleheim og asylmottak.

Og når ulven var ferdig var det også borte.

Hummer og kanari

Der er han igjen!

Du blokkerer og blokkerer og blokkerer den irriterende fyren, men han finner alltid en måte å trenge igjennom på.
Hummer og kanari

Inkluderende arbeidsliv, også i politikken?

The Parliament's Lion
Creative Commons License photo credit: BjørnS

Norge skal visst være et representativt demokrati. Vi velger et mindre antall folk til å representere oss på tinget, men hvor representativt er det egentlig? En stund så det ut som om Stortinget skulle ble blendahvitt i denne perioden, men til slutt så kom i hvert fall Hadia Tajik inn og reddet stumpene. Det burde vært flere, men en er jo bedre enn ingen.

Men det er dem som er enda dårligere representert.

Gjennomsnittsinntekten til de nye stortingsrepresentantene er i følge ABC Nyheter på 551 165 kroner. Nesten 230 000 mer enn gjennomsnittsinntekten til folket. Det sier kanskje noe om hvor de nye politikerene ikke er rekruttert fra? Her er det ikke mange som har satt sine bein på et sosialkontor, verken på den ene eller andre siden av skranken. Her finner du ikke folk fra hotellgulvet. Du finner ingen av de 340 000 uføretrygdede, hvor er de funksjonshemmede?

Om det blir noen ny avtale om inkluderende arbeidsliv ved årsskiftet så skal regjeringen undertegne den, men hvor inkluderende er de rød-grønne partiene selv? Hvor mange av dem som sto på listene deres ved valget nå er funksjonshemmede, uføretrygdede eller ute av arbeidslivet?

Hvor mange har de inkludert i partiorganisasjonene sine?

Kutt i uførepensjonen blir det antagelig flertall for i denne stortingsperioden, i det den skal tilpasses pensjonsreformen og levealderjusteres, spørsmål om dette avfeide tusseladden Jensemann Stoltenberg med at det var “No’ teknisk, ganske kompliserte saker” i partilederdebatten. Pensjonsreformen tar fra de fattige og gir til de rike.

Og så lurer man på hvorfor årets valg hadde den laveste valgdeltagelsen siden 1927?

Jeg driter i det inkluderende arbeidslivet, det vi trenger er mer inkluderende politiske partier. På lokalplan i Florø fikk vi ved forrige kommunevalg muligheten til å stemme på Demokratisk Solidaritet, et parti som har som formål å stille seg på de såkalte taperne eller ”outsiderne” sin side. som vil tale for unge og gamle, syke eller funksjonshemmede, uansett grunn, fysisk eller psykisk. Den nedkjørte alkoholikeren. Narkomane og kriminelle. De hjemløse som er totalt uten trygghet eller privatliv 365 dager i året.

De fikk en mann inn i bystyret.  Kanskje trenger vi et slikt alternativ på riksplan også?

Ja…ikke at jeg hadde stemt på dem da, men allikevel?

Hummer og kanari

En helt vanlig dag på jobben

The Parliament's Lion
Creative Commons License photo credit: BjørnS

Papir-Dagbladet har en temmelig meningsløs sak i dag som da har gitt overskriften En helt vanlig dag på jobben. Finaskrisa har gjort mange jobber usikre. Er du på utkikk etter noe nytt? Slik er en vanlig arbeidsdag for ti ulike yrkesgrupper, skriver de, og slik situasjonen er i Dagbladet er det vel ikke så unaturlig at dette temaet kommer opp.

Blant de ti yrkesgruppene så finner vi en sjefsredaktør i Cosmopolitan, i tilfelle mange av Dagbladets lesere drømmer om å hoppe av jobben som kantineassistent for en lederstilling i mote-media, og dessuten får vi være med på Abid Q.Rajas tette program som leder for Utlendingsnemda.

Og i tilfelle noen skulle ha planer om å skifte jobb til f.eks stortingsrepresentant så har man spurt Karita Bekkemellem hvordan hun får tiden til å gå. Først da blir det litt interessant.

Karita Bekkemellem sier at hun har fått bedre tide etter at hun gikk av som statsråd, men skal vi tro det hun sier til Dagbladet, så er det fortsatt litt å henge fingrene i.

Står gjerne opp i 06.00-06.30-tida, lager frokost og får ungene av gårde på skolen. Tar åtte eller nitoget til byen. Det første møtet i Stortinget begynner klokka 10.00, og jeg går rett i fraksjonsmøte klokka 10.30. Transport og kommunikasjonskomiteen har møte klokka 13, og før og etter det må jeg ta mange telefoner og svare på en rekke e-poster.

Og så videre om hvor uforutsigbart stortingslivet er etc. Men kan det hende at Bekkemellem er litt lemfeldig med sannheten her? I denne ukas Dag og Tid skriver nemlig Morten Søberg om et grunnlovsframlegg som skal behandles etter valget, der det åpnes for at det skal bli lettere å trekke seg som stortingsrepresentant. Der skriver Søberg om Karita Bekkemellem:

Ho laut ta opp at stortingsombodet då ho vart kasta som statsråd. Sidan dess har ho knapt møtt på dei faste gruppemøta til Arbeiderpartiet kvar onsdag. Mest like sjeldan er visstnok oppmøtet hennar i transportkomiteen på Stortinget, der ho eigentleg pliktar å representera samferdslefylket Møre og Romsdal.

Søberg har ført privat statistikk som viser at det hører med til sjeldenhetene at noe særlig mer enn 60 prosent av de folkevalgte befinner seg på Stortinget samtidig.

Så kanskje ser Bekkemellems arbeidsdag egentlig slik ut?

Står gjerne opp i 06.00-06.30-tida, lager frokost og får ungene av gårde på skolen. Legger meg i sengen igjen og ser litt på TV-Shop. Sovner, og våkner igjen i 11.00-11.30 tiden. Tar en kaffekopp mens jeg planlegger hva jeg skal ha på meg. Tar 13.00 eller 14.00 toget til byen, og spiser en sen lunsj. Hvis det passer seg med flyrutene til Stein så møtes vi kanskje for en kvikk en på kontoret på Stortinget. Hvis ikke blir det gjerne en runde opp i Bogstadveien for å shoppe litt. Prøver å tenke ut geniale utspill som kan få meg på forsiden av avisene, og kanskje på Tabloid eller RedaksjonEN. Innspilling av Studio 5 på kveldstid av og til, eller jeg drar hjem med 16.00 eller 17.00 toget. Heldigvis har jeg hjemmekontor slik at jeg slipper å slite meg ut på Stortinget hver eneste kveld.

Bare hårfint mer glamorøst enn nattevakt på Byens Beste Hotell. Men dessverre langt bedre betalt.

Klipp

Mykporno fra Stortinget

«I forbindelse med de siste dagers snøfall, advarer politiet i Telemark mot to svindlere. Svindlerne utgir seg for å være snøryddere og narrer deg til å betale 200 kroner for å få ryddet innkjørselen din. Så snart du har betalt begynner de å klage over kulden, for deretter å mase om å få komme inn og varme seg.

Det er nesten umulig å bli kvitt dem. Ryktet sier at de også har lurt til seg seksuelle tjenester hos naive menn. Heldigvis har man lykkes med å få tatt et bilde av svindlerne, så alle vet hvordan de ser ut og kan passe seg.

Bildet følger vedlagt og du bes videresende det til venner og bekjente så denne form for svindel kan bli stoppet!»

Aps Sigvald Oppebøen Hansen tramper i klaveret

TA har sladdet bildet for oss!

Som om noen noen gang har mistenkt stortingsmenn fra Telemark og Arbeiderpartiet for å ha humor?

Saken er rett og slett den at Sigvald har videresendt denne “festlige” mailen fra Stortingets PC, med sine stortingsakkreditiver på norsk og engelsk og med den offisielle e-postadressen og stortingsmobilen. Huff og huff, må han gå av tro?

Neida, nissedølen legger seg flat, innrømmer at han var både barnslig og ubetenksom, og mer blir det vel ikke om den saken.

Men snøen må han nok måke selv.

Page 1 of 212
%d bloggers like this: