web analytics

Tag Archives: sverige

Klipp

Snikfascistiseringen av Sverige er i full gang

Frykten for forferdelse i den kristne delen av befolkningen er grunnen til at en orgasmekirke i Sverige nektes godkjenning.

via Får ikke starte orgasmekirke – VG Nett om Sverige.

Bok og Film

Hjorthen leser bok: Snabbgrabbnoir i feberrus

work_in_progress_snabba_cash

Jeg har gått ned for telling denne jula. En stygg halsbetennelse har sørget for høy feber og nedsatt allmenntilstand i en uke, og det som er fortærende er at der jeg vanligvis synes det er ganske digg å ha feber siden jeg da gjerne drømmer at jeg kan fly, så har denne raptusen i stedet sørget for marerittlignende drømmer i de korte periodene jeg faktisk har fått sove.

Flyvedrømmene er bare morsomme, de har jeg hatt så lenge jeg kan huske, og begynner gjerne med at jeg løper lett og ledig av gårde, og etterhvert som farten blir større så er det mer som om jeg hopper bortover i grasiøse byks, det ene høyere og lengre enn det andre, helt til jeg til slutt letter på ordentlig og bare flyr avgårde oppe i himmelen og nyter feberlivet.

Akkurat hvordan jeg kommer meg ned igjen er gjerne litt diffust.

Men feberdrømmene denne gangen har vært langt mer forvirrende. Det har dreiet seg om å løse noen slags teite puslespill som minner litt om den derre skumle kuben fra Hellraiser som det jo ikke var så lurt å åpne, og i hvert fall ikke så lurt å ikke klare å lukke igjen. Bare at min skumle kube har vært mye større, på størrelse med foten på en oljerigg, og hver gang jeg tror jeg har fått alle bitene på plass, kikker jeg oppover foten, og ser en tagg langt der oppe som stikker ut og lyser.

I tillegg så er det noe greier med Donald Trump, og jaggu tror jeg Ivana Trump også pleier å dukke opp.

Men andre juledag så hadde de doble dosene med antibiotika og de mystiske smertestillende tabelettene som Dr.Omar kalte Ibux, men som ikke lignet på noen Ibux jeg har sett før, tatt såpass av toppen av sykdommen at jeg orket å lese et par hundre sider før jeg sovnet for natten. Jens Lapidus, Snabba Cash. Jeg hadde lest en del fra før også da, så når jeg la bort boken for natten og sovnet inn så var det bare slutten som gjensto. Klimakset. Løsningen.

Og i stedet for å drømme om Donald Trump, Pinhead og umulige puslespill, så drømte jeg slutten på Snabba Cash. Det var klokkerent! 

Alle biter på plass. Ingen løse tråder som kunne ødelegge bildet. En kul liten twist som ingen hadde tenkt på ga historien en helt ny dimensjon. Å for en deilig drøm det var!

Så våknet jeg på morrakvisten, tok medisinen min, og leste ferdig boka. Det ble et skikkelig antiklimaks. Jeg likte min egen versjon bedre.

Ikke at jeg husker hvordan den gikk da, men skit samma. Bedre var den uansett.

9789146219385Ellers så er Snabba Cash et helt greit forsøk på å være James Ellroy i Sverige. Her går det fort unna, alle karakterene er på feil side av loven, har sitt å stri med, og sliter etter beste evne med å følge sine respektive moralkodekser.

JW er jyplingen fra distriktssverige som menger seg med den rike boysen på Stureplan. De tror han er av like god avl som dem, men sannheten er at JW er en skikkelig medel-Svenne som kjører pirat-taxi for å skaffe penger til sin livsstil blant de rike og berømte. Dessuten prøver han å finne ut hva som egentlig skjedde med sin søster Camilla, som dro til Stockholm noen år tidligere og forsvant.

Jorgelito, J-Boy, Jorge, kjært barn har mange navn, sitter i fengsel. Syndebukk for noe kokaingreier der den serbiske mafiaen ikke hadde noen problemer med å la en ubetydelig latino ta noen år i fengsel. Men Jorge vil ut, og klarer å iscenesette en spektakulær rømning. Så langt så vel, men hva skal han gjøre med friheten? Han trenger penger, og en mulighet til å komme seg ut av landet. Hvorfor ikke skaffe dette ved å legge litt press på selveste juggebossen?

Vel, en av grunnene til å ikke gjøre akkurat det er bokas tredje hovedperson, serberen Mrado. Han er en steinhard jævel på steroider, med bakgrunn fra Srebrenica og Arkans Tigere. Han tar seg av pengeinnkreving og hva som ellers måtte kreves av dirty work for juggebossen Radovan. Men når han ikke er opptatt med å banke opp horer eller trene på gymmen, så drømmer han mest om et rolig liv sammen med datteren sin.

Disse tre skjebnene kommer etterhvert til å barke sammen i et durabelig oppgjør om kokainkontrollen i Stockholm.

Det gjelder å kjenne sine begrensninger. Å lese James Ellroy på engelsk er for meg helt på grensen, og kanskje litt over. Jeg har hatt større utbytte av ham i oversatt utgave. Det samme tror jeg er tilfelle for Jens Lapidus her. Jeg tror jeg hadde likt denne boka bedre på norsk.

Ikke fordi jeg ikke skjønner svensken, jeg får med meg alt som skjer, men her er det mye slang, er det Rinkeby-svensk man kaller det, og meningen er vel at dette skal bidra til autensitet. Noe det antagelig gjør, om man er svensk, men for meg så blir det mer som en liten fartsdump i lesningen. Og her er det egentlig ment å gå fort unna.

Nei, la oss se om vi kan få lagt ferdig dette puslespillet av en post her nå da. Jens Lapidus Snabba Cash er en helt ålreit, om enn noe opphausset, svensk krim. At Lapidus prøver å skrive som Ellroy skal vi nok ikke holde mot ham, hvor ofte leser man egentlig en ordentlig original kriminalroman? Men kanskje hadde det vært greit å forsøke å markere litt avstand også? Å kalle dette for Stockholm Noir, varsle er trilogi, og dermed oppfordre til sammenligninger med Ellroys LA Noir-ditto er neppe lurt. Lapidus er ikke på det nivået. I hvert fall ikke ennå.

Snabba Cash har vært en stor suksess både blant lesere og kritikere, og resultatet er naturligvis at boka nå har blitt film. Premiere 15 januar tror jeg, og her ligger faktisk alle forutsetninger til rette for å lage en strålende film. Selve historien er ikke veldig innfløkt, det er mye action og noen gode karakterer.

Det er nesten så jeg angrer på at jeg ikke lot boka ligge og heller ventet på filmen.

Bok og Film

Hjorthen ser film: Att angöra en brygga

Noen folk jeg kjenner har mast om hvor fortreffelig Att angöra en brygga en er i flere år nå, men jeg har vært skeptisk. Jeg har sett for meg noe traust og møllspist Fleksnes-aktig, og ikke gjort den alt for store innsatsen for å få tak i filmen. Men i sommer fant jeg den til en billig penge på Platekompaniet, og røsket den med meg. Det var lurt.

brygga

Att angöra en brygga er en veldig enkel historie, det handler helt enkelt om et planlagt krepselag på en øy langt ute i Stockholms skjærgård. Noen av festens deltagere befinner seg i land på hytta, noen ankommer i seilbåt, men de har store problemer med å få lagt båten til ved bryggen.

Det blir ikke lettere av at øyas eneste fastboende nærer et illsint hat mot disse jævla stockholmerene som forpester øya om sommeren.

Ut av denne strengt tatt ganske tynne historien klarer legendariske Tage Danielsson og Hasse Alfredsson, samt resten av skuespillerene å stable på beina en film som rett og slett er fantastisk morsom. En blanding av slapstick, absurde situasjoner, og nydelig sommeratmosfære.

Og stort mer er det vel egentlig ikke å si enn at nå har altså jeg også blitt en av dem som maser om Att angöra en brygga. Se den!

Bok og Film

Hjorthen leser bok: Enda mere natt og tåke på Öland

2009415523810_1Jeg likte den første boka til Johan Theorin ganske godt. Skumringstimen var en kriminalroman med mange kvaliteter, men kanskje hadde den vært enda bedre om Theorin ikke hadde skrevet boka som en kriminalroman? Uansett så likte jeg den godt nok til at jeg hadde lyst til å lese den neste boka hans også. Det er også en kriminalroman, handlingen er fortsatt lagt til Öland, og det er flere fellestrekk mellom Skumringstimen og Nattefokk.

Det starter med den lille familien som flytter fra Stockholm til Öland, der de har kjøpt den gamle fyrvokterboligen Åludden. Far i huset må bli igjen i Stockholm noen uker for å avslutte en jobb og rydde ut av det gamle huset deres, som de har solgt. Mor og deres to små barn installerer seg på Åludden, og går i gang med å pusse opp huset.  Men idyll blir det aldri noe særlig ut av, ganske snart ligger en av dem død i fjæresteinene.

Den nyansatte politibetjenten Tilda, som er i slekt med Gerlof fra den første boka, er ikke sikker på at det var en ulykke. Kan det ha vært et mord? Ja, sier Gerlof, og siden det står at dette var den beste kriminalromanen i Sverige i 2008 på forsiden, så er vi nok ganske sikre på at det var et mord vi også.

I tillegg så er det tre rabbagaster som kjører rundt i en varebil i mørket og bryter seg inn i hus og hytter på øya, og som om ikke det er nok, så aner vi at værvarselet spår snøstorm og nattettåke. Hvordan skal dette ende?

I tillegg så bidrar Tildas problemer med å løsrive seg fra et forhold til en gift mann til å skape forviklingar, og kanskje er det noen spøkelser som vil ha et ord med i laget også?

Som i Skumringstimen så demonstrerer Theorin at han er en mester på å male frem stemninger. Det er hans aller største styrke. Han er ganske god på mennesker også, selv om jeg nok tror at Skumringstimen var hakket kvassere på persontegningene. Selve krimintrigen derimot, er ikke der Theorin scorer poengene sine. Akkurat som i debuten så føler jeg at selve krimhistorien blir litt som et nødrim. Noe som slenges på for å gjøre boka lettere å selge.

Etterhvert synes jeg også at Theorin gir spøkelsene sine litt for mye plass. Selv om man forsåvidt kan velge selv om man vil tro på dem eller ikke, så er forfatteren litt for tung på labben. Jeg digger den perfekte krimspøkelseshistorien, der det overnaturlige elementet ligger i bakgrunnen og skaper uhygge, og aller helst så skal de ikke få en forklaring som er udiskutabel. Når man lukker boka så skal man, i den ideelle krimspøkelsesroman, sitte igjen med en naturlig forklaring, og et men kanskje… Nattefokks spøkelseshistorie begynner omtrent der den skal være, men etterhvert kommer den for langt frem i historien.

Innvendingene til tross, Nattefokk er en kriminalroman som går utenpå det meste av det som utgis i sjangeren for tida. Den er spennende og den er en fryd å lese.

Og det er en slags tilfredsstillelse i å lukke igjen boka og vite at Johan Theorin fortsatt har tilgode å skrive sin beste bok?

Klipp

Spenstig utspill fra Sverige

– Demokrati är bara skendemokrati. Att samla folk, som tycker och tänker och skriver ner. Det är så pinsamt jag kan inte beskriva det med ord ens. Det är ett hån egentligen. Vi har inte mer demokrati än vi har i Kina

via Bert Karlsson: “Gör Göran Johansson till diktator” – Göteborg – www.gp.se.

Spenstig utspill fra Bert Karlsson, hvem han nå måtte være, som vil gjøre Sverige om til et diktatur. Ja, vi har vel alle tenkt tanken om at folk egentlig er for dumme for at demokratiet er en god ide, så vi ønsker ham selvfølgelig lykke til med sin politiske visjon.

Page 1 of 3123
%d bloggers like this: