web analytics

Tag Archives: terje lyngstad

Hummer og kanari

Da jeg ble høvding for Igungustammen

Kikuyu Medicine Man
Creative Commons License photo credit: javic

Siden jeg sitter i luka på kinoen/samfunnshuset sånn ca 30 timer i måneden ble jeg beæret med en invitasjon til seminar sammen med resten av dem som sysler med kultur og fritid her i Hølja Kommune, og siden familiemottoet er “Spis mens det er gratis”, så har jeg altså tilbragt det siste døgnet på Skei Hotell. Det ble en selsom opplevelse.

Det er jo mye man kunne skrevet om, f.eks at dagen begynte med en halvtimes “Kom i humør og bli glad”-økt, der kulturhusleiar Håpløs fikk oss til å håndhilse på hverandre mens vi lo som hysteriske hyener, plasserte oss i ring og fikk oss til å late som om vi var elefanter, trær, eller evt.james Bond, i tillegg til å lære oss hvordan vi skulle zippe, zappe, eller eventuelt boinge hverandre.

Etter at vi var ferdig med denne forgården til helvete hadde jeg mest lyst til å finne tilbake til rommet mitt og legge meg i fosterstilling resten av dagen. Dessverre er man jo alt for godt oppdratt til å gjøre verken det, eller det man burde gjort, si at dette gidder jeg faen ikke være med på.

Det er alt for liten plass for surpomper i dagens samfunn. Jammen godt vi får lov tilå skrive blogg og ringe inn beskjeder til Tabloid. Enn så lenge.

Men det jeg egentlig hadde tenkt å skrive om var det som fulgte etter at vi var “kommet i godt humør”.

Da var det nemlig klart for første post på programmet, Teatersjef for Sogn og Fjordane Teater, Terje Lyngstad, skulle snakke om “Å vera ein god kulturarbeidar”, og vi var sannelig ikke ferdige med å leke enda. Nå var det nemlig tid for rollespill!

Kjapt ble vi delt inn i tre grupper som alle skulle illudere å være afrikanske stammer. Jeg havnet i Igungustammen, og vi fikk utdelt et ark med et scenario, og en oppgave. Høvdingens favorittkonkubine var blitt bitt av en giftig slange, og den eneste kuren var å lage motgift ved hjelp av et stoff som kun fantes i en vannbøffels nyre. Vi hadde ingen vannbøffel, men vi hadde 7500 ingu. En av de andre stammene hadde imidlertid en vannbøffel som de kanskje kunne være interessert i å selge. Men til hvilken pris?

Og for å gjøre det litt vanskelig så var også den tredje stammen, våre arvefiender, på jakt etter en vannbøffel. Men hadde de mere penger enn oss? Hvor mye var de villige til å gi? Hvorfor trengte de en vannbøffel?

Så oppgaven vår var da, først å velge en høvding, og så bli enige om en strategi om hvordan vi skulle få tak i den vannbøffelen til en lavets mulig pris, før høvdingens favorittkonkubine døde av slangebittet. Og i møter med de andre stammene så var det kun høvdingene som fikk lov til å snakke. Vi skulle utarbeide strategien sammen, men når vi først var inne for å forhandle med de andre, så var det kun høvdingene som skulle snakke.

Rollespillet var forsåvidt morsomt nok det, men jeg skal ikke plage dere med så mange flere detaljer her. Valget av høvding derimot, det kan vi snakke litt mer om.

Det er en overvekt av kvinnelige ansatte i Kultur og fritid. Vi var vel seks menn, og ti kvinner som var med på dette seminaret hvis jeg har talt og husket riktig. Jevnt fordelt i gruppene. Igungustammen besto av to menn og tre kvinner. Tilsvarende i de andre gruppene.

Og allikevel så var det i alle tre gruppene en mann som ble valgt som høvding.

Nå kan det jo være at selve oppgaven, med høvding og konkubiner, hadde en viss betydning i dette, men egentlig tror jeg ikke det var så viktig. Det forekommer meg at kvinner generelt har en høyere terskel for å stikke hodet frem i slike sammenhenger enn det gutta har?

Jeg er jo godt dressert av Flopsy og Drusilla, så jeg prøvde å være meg mitt ansvar bevisst i høvdingforhandlingene i Igungustammen. Konkubinene var fast bestemt på å velge vaktmester-Kurt til høvding, men jeg mente at vi burde velge en kvinne i likestillingen og kjønnsfordelingens tegn. Kvinner kan, og kvinner vil liksom.

Men kvinnene i Igungustammen ville ikke.

De mente at en mann ville ha større gjennomslagskraft i forhandlingssituasjonen. Jeg prøvde meg med at kjønn i denne sammenhengen var helt uvensentlig, men det ville de ikke være med på.

Ja, det kan selvfølgelig ha vært vikarierende argumentasjon dette da, noe de sa for å slippe å stikke hodet frem, hva vet vel jeg.

Resultatet ble uansett at i Igungustammen ble likestillingen satt på vent av kvinnene selv, og undertegnde ble utpekt som Høvding.

Ugga Bugga. Resultatet av forhandlingene ble at jeg fikk kjøpt vannbøffelen til en høyst akseptabel pris, fikk reddet min favorittkonkubine, og fikk i tillegg byttet bort vaktmester-Kurt med en kvinne fra abombostammen.

Godt fornøyd med innsatsen altså, men jentene må skjerpe seg!

Hummer og kanari

Ein, zvei, drei, memesatan, la oss heller snakke om noe annet

Det verserer et meme rundt i dette golde bloggelandskapet for tiden der man skal røske til seg den boka som ligger nærmest, slå opp på side 123, og så skrive ned setning nummer 5, 6 og 7.

Hvorfor?

Jeg vet sannelig ikke, men nå har jeg blitt tagget av to stykker, hvorav Lasse påsto det ville bli spennende å se hvilken bok jeg hadde nærmest, og Avil prøvde seg med uforskammet smiger ved å påstå at jeg er forfatter.

Jeg er ikke det vet du, men det virker.

Så her er det bare å få det overstått. Jeg strekker hånden ut og finner disse tre setningene:

  • There were just about no council flats for old people in the area, and none being built.
  • They couldn’t afford to rent anywhere else.
  • Some of them couldn’t bear to move, abandoning their memories and moving in to a strange place.

Dette var kanskje ikke så sprekt? Det er fra Nick Davies bok Dark Heart -the shocking truth about hidden britain. En absolutt strålende bok, men til tross for det så har den fått samme skjebne som flere andre non-fiction bøker her i huset opp gjennom årene: Jeg leser, lar meg rive med, og går tom for steam sånn litt over halvveis og gidder ikke lese ferdig.

Så skyt meg da.

Nei, vi lar memesatan være memesatan og snakker heller om noe annet. Som for eksempel burning og villmannskjøring med bil. Vi har jo snakket om det før i år, Sogn og Fjordane teater ville sette opp stykket Burn Baby Burn i Førde sentrum, med innslag av realistiske råneelementer som burning og piruetter med bil. Det fikk de ikke lov til av politiet, men teatersjef Terje Lyngstad innbiller seg at dette har med ytringsfriheten å gjøre, og vil sette opp stykket allikevel.

Og til ære for Bergens Tidende stilte Lyngstad og Arild Reiakvam opp på bilder for å fortelle om dette. Reiakvam lot seg overtale til å brenne litt gummi, og jammen dukket ikke politiet opp og tok fra ham lappen.

Jævla sosialistislamofascistkommunismccarthyisme spør du meg! (Og Stein Erik Hagen)

Unødvendig stivbent av politiet synes nok jeg, men det er nå så. Det som er litt pussig er at tidligere i kveld var jeg en liten tur nede på parkeringsplassen bak kjøpesenteret her i byen, (ja, vi har jo bare ett) og der var det rigget til monstertruckshow. Jeg har bilder på mobilen, men siden Firdaposten var til stede og knipset bilder så rapper jeg et fra dem i stedet.

Sånn så det ut:

råning på høyt nivå

I alle dager, de driver jo med råning på høyt nivå her?!?!

Hvordan kan det ha seg at dette monstertruckshowet får tillatelse til å burne, snurre piruetter, kjøre villmann, kræsje biler og sette fyr på asfalten, mens Sogn og Fjordane Teater altså ikke får lov til å burne litt i forbindelse med et teaterstykke?

Politiets begrunnelse for å nekte oppføring av Burn Baby Burn var en potensiell smitteeffekt og større rekruttering til rånemiljøet.

Jeg tror med sikkerhet at jeg kan love politimester Johan Brekke at smitteeffekten av råning i et teaterstykke, satt inn i en sammenheng, er lik null sammenlignet med det showet som ble vist bak Florø Amfi i dag, og i Førde på 17 mai.

Hvor er logikken?

Ellers så var stuntkjørerne dyktige nok de, men det gidder jeg ikke snakke om siden de til stadighet skulle ha med jenter fra publikum til å sitte på under stuntene. En stakkars gutt som forsøkte seg ble avvist siden han jo var av feil kjønn. Gutta kjører, jentene sitter på. Sånn er det bare.

Jeg lurer på om jentene sa fra om de syntes det gikk for fort?

%d bloggers like this: