web analytics

Tag Archives: tolkien

Bok og Film

Ti bøker

Før var det sånne blogg-memer i hytt og pine.  Nå er det på Facebook de kommer. Men jeg gjør som jeg vil. Når Elisabeth tagget meg og ville at jeg skulle ramse opp ti bøker som av en eller annen grunn har satt spor etter seg i mitt forvirrede indre, hadde jeg tenkt å ignorere det fullstendig.

Men det gikk ikke helt etter planen. For nå blir det en bloggpost i stedet. Ta den, Facebook!

Her kommer altså ti bøker som av en eller annen grunn har svidd seg fast i synapsene. Synapsene sier du kanskje, artig at du spør, sier jeg da. De presynaptiske terminalene er vanligvis tynne aksonprosesser. De utvider seg ofte til små knopper(boutoner) som er atskilt fra den postsynaptiske cellen ved en ganske smal synaptisk spalte. De terminale boutonene inneholder spesielle signalmolekyler (transmittersubstans) pakket inn i membrankledde såkalte synaptiske vesikler. Når nerveimpulsen i det presynaptiske aksonet har invadert aksonterminalene, vil disse depolariseres. I slike øyeblikk er det at man plutselig kan begynne å tenke på en bok du leste for ti år siden.

Men la oss komme i gang med lista.

  • Mummipappa på eventyr

Å, den skumle skumle Havhunden. Og det ensomme spøkelset på Redselens øy. Dronten Edvard. Haffsårkesteret. Og Mummipappa som ung mann på sitt første og største eventyr. For en bok! For en vidunderlig verden! I dag synes jeg kanskje Pappaen og havet er enda bedre, men det er denne jeg aldri glemmer.

  • Ringenes herre

Som liten slukte jeg bøker. Og ble til stadighet slukt inn i bøkene. Så blir man jo eldre, man slutter å lese barnebøker. Jeg gikk fra Hardy-guttene til James Bond-bøkene, og til Bagley og McLean. Så ble jeg ung og pretensiøs. Jeg hang på biblioteket og leste mye rart. Ting jeg fant tilfeldig som så kult ut, eller ting som en eller annen anmelder, regissør eller musiker, hadde referert til i en eller annen avis. Det var en fin tid som jeg lærte en hel masse av. Og mange av disse bøkene var jo bra. Og mange av dem var jeg nok fortsatt for ung til å skjønne så mye av. Jeg husker ikke lenger hvorfor jeg plukket med meg Ringenes Herre hjem, men jeg ble blåst bort. Plutselig var det akkurat som å være liten gutt igjen, og jeg skjønte at det var mulig med store leseopplevelser selv etter puberteten.

  • De dødes tjern

Denne leste jeg vel når jeg var 11-12 tror jeg. Toppen 13.  Den gjorde et uutslettelig inntrykk. Ikke bare var den dritskummel, den hadde også en hypnotisert Henny Moan i nesten gjennomsiktig kjole på omslaget.

  • Little Big

Dette er vel den første av bøkene på lista der jeg må si hvem som er forfatteren? John Crowley heter han, og finner du en bok av ham noe sted er det bare å sette i gang og lese. Samme hvilken. Han er virkelig en av de største nålevende forfattere jeg vet om. Little Big var den boka som virkelig utvidet fantasy-sjangeren for meg, fikk meg til å forstå at fantasy ikke trenger å være sverd, magi, og noe som må kastes i en vulkan. Nå holder de på å lage en ny utgave for å feire at det er 25 år siden den kom. Den kan man forhåndsbestille, men det er allerede for sent å sikre seg signerte og nummererte kopier dessverre. Men man finner den sikkert til en brøkdel av prisen på Amazon altså. Bare kjøp!

  • Magic for Beginners

Kelly Link. Å som jeg elsker novellene til Kelly Link. Dette har jeg skrevet om utallige ganger før, og jeg liker ikke å gjenta meg selv, så jeg skal ikke si så mye mer. Søk på Kelly Link borte i søkefeltet og du får opp noen poster med panegyriske omtaler. Tenk at dette vidunderlige eksemplaret av en forfatter fortsatt bare har gitt ut tre bøker. Alle sammen novellesamlinger. Men sett kryss i kalenderen på 10 februar 2015, for da kommer det en ny samling av historier. Ja dere, en helt ny samling med Kelly Link-historier! Mener også at det skal være en roman på gang. La oss også få med at hun driver og pusler med forlagsvirksomhet innimellom skriveriene sine. På Small Beer Press, som Link driver sammen med mannen sin, Gavin Grant, er det ganske trygt å kjøpe bøker på måfå. Ingenting jeg har plukket derfra har vært helt bom. Og hvis du finner intervjuer med Link der hun anbefaler noe er det bare å finne frem kredittkortet. Den dama vet i hvert fall hva jeg liker.

  • Forbrytelse og straff

Spurte etter denne i en bokhandel en gang. Hadde tenkt å gi den bort i gave. Jyplingen bak disken lurte på om den var ny. Den er ikke det. Den er veldig gammel. Og veldig bra. Jeg kjøpte Dostojevskis samlede verker mens jeg var på mitt mest pretensiøse, og har lest en god del av dem. Kommer sikkert aldri til å gidde å lese fler, for sånn har det blitt, men Forbrytelse og straff gjorde et voldsomt inntrykk på meg. Et tips til nye forfattere kan være å drite i å prøve å finne opp kruttet på nytt. Les heller Dostojevski, og prøv å skriv hans historier på nytt. Med et oppdatert språk, og oppdatert til vår samtid og vår begrepsverden. De besatte f.eks, der har du en bok som skriker etter en oppdatering til moderne tid.

  • Lasso rundt fru Luna

Agnar Mykle altså. Stormannsgal type. Sikkert ikke verdens hyggeligste fyr. Men satan som han kunne skrive.

  • The Road

Apokalytisk bra historie om en far og sønn på veien, etter katastrofen. Cormac McCarthy er ikke verdens mest optimistiske fyr på menneskenes vegne. Kanskje er han ikke verdens mest tilgjengelige forfatter heller. Jeg har lest en del av ham etter hvert, og bruker alltid noen sider på å bli vant til språket hans. Men når man først blir sugd inn er det som regel fantastisk bra. Grensetrilogien er fin. Holder på med Blood Meridian i disse dager, og den er jo et helvete. No Country for Old Men er bra, Et Guds Barn også. The Road er kanskje den av dem som er lettest å like, og selv om den er full av faenskap, kanskje også den mest optimistiske av dem?

  • Brødrene Løvehjerte

Kommer ikke utenom denne. Spennede, rørende og trist. Katla. Og Tengel. I leirbålenes tid. Vil vi ikke alle egentlig leve i leirbålenes tid?

  • Elskede Poona

Som vel mange andre har jeg lest en uhorvelig mengde med krim, så da må vi vel få med en krimbok til på lista da. Jeg leste Agatha Christie i hopetall samtidig med den førnevnte McLean-Bagley-James Bond-perioden. Likte Poirot ganske godt, men syntes Miss Marple var litt kjedelig. John Dickson Carr, eller Carter Dickson om man vil, ble fort en stor favoritt. Den som gjorde størst inntrykk på  meg var en som het Enhjørningen, The Unicorn Murders på engelsk. En fantastisk leseopplevelse som neppe har tålt tidens tann helt? Sort messe er en fantastisk bok, og Den hule mannen er også knakende god. Senere ble det Varg Veum, Elisabeth George, Minnette Walters og Ruth Rendell. Og så ble jeg dørgende lei hele greia. Men kriminalromaner på sitt beste er jo et fantastisk virkemiddel til å si noe om mennesket. Og samfunnet. Få gjør det bedre enn Karin Fossum på sitt beste, og Elskede Poona er et mesterverk uavhengig av sjanger. Den må inn på denne lista.

Og nå har vel alle svart på denne lista på Facebook, så jeg vet ikke om jeg gidder å utfordre noen.

Hvis Jan Garbarek var en revolvermann...

Gnomo

hobbit
Sånn så visst Hobbiten ut i Portugal. Tror jeg fortsatt foretrekker Tove Jansons illustrasjoner altså.

Hummer og kanari

Elegi for videosjappa

235

Verda er i endring. Eg kjenner det i vatna, eg kjenner det i jorda, og eg kjenner teven i veret. Mykje av det som har vore, er burte, for ingen av dei som andar no, kjem det i hug.

Slik lyder det heilt i starten av den første av Ringenes Herre-filmane. Det er alvedronninga Galadriel som kjenner at alt endrar seg. At om litt vil alt være annleis. Sjølv alvane, med sine evige liv, må ein gong reise vestover, over havet og bli borte. Slik alt anna ein eller annan gong skal visne hen og døy. I røynda, eller nærare sagt i boka då, er det den eldgamle enten Treskjegg som seier desse orda, eller i kvart fall nokon ord som lignar, og han seier det heilt på slutten av boka. I den delen som heiter Kongens atterkome. Sist eg leigde ein film i fysisk format på ein videosjappe, var det nettopp denne filmen eg leigde. Siste del av Ringenes Herre-trilogien. The Return of the King. Det er snart ti år sida, og alt er annleis no. Film i fysisk format er på veg ut. No er det streaming som gjeld. Netflix og HBO. Og videosjappene døyr. Kultureliten i byen gråt sine tapre tårer når bokhandelen i Strandgata annonserte flytting til Amfi. Dei har ikkje den same omsorgen for videosjappa. Scene 1, eller Video Vest på folkemunne, får legge ned utan at nokon maner til kamp på barrikadane. Det er like greit, tida for videoutleige er forbi, det er ikkje noko vits i å kjempe i mot. Men langt inne i meg sit det ein langhåra tenåring og feller ein liten tåre for ein epoke som er over.

Far min kjøpte videospiller ein gong i 1981. Eit svært beist av typen Hitachi, eg hugsar at den kosta 10 400 kroner. Den første filmen vi så var ein western eg ikkje hugsar namnet på, men eg hugsar godt at ein mann fikk tredd ein sekk over hovudet, og inne i den sekken var det ein hissig slange. Han kom ikkje godt ut av det. Seinare såg vi ein italiensk krimthriller som het The Cynic, The Rat and The Fist. Den var fantastisk, eg trur vi såg den tre gonger på ein helg. Etter det var det ikkje nokon veg tilbake. Videosjappa blei vårt vindu mot verda. Clint Eastwood. Bruce Lee. Pam Grier. Motorsagmassakren. Foxy Brown. Beach Party. Action. Slasher. Horror og amerikanske sex-komedier. Blaxploitation, spaghetti western, macaroni combat og giallo. Blod, gørr, pupper og billege gys. Alt saman levert av vår guide inn i denne fantastiske verda. Bentronic. Skiens einaste ordentlege videopusher.

Videosjappa var ein skikkeleg familiebedrift. Far sjøl var dansk. Opprinneleg var han vel trailersjåfør, og hadde kjøpt dei fleste filmane han leigde ut på turar nedover i europa. Kona hadde høgt, rødt hår og tronge bukser. Sonen var eit par år eldre enn meg og jobba der han også. Han boksa, og hadde vedda 50 000 kroner med far sin om at han skulle vinne norgesmesterskapet i si vektklasse. Han hadde filma nokon av kampane sine, og viste dem frem i butikken. I slow motion. Sjå der, der treff eg ham klokkereint. Sjå der, der lettar han frå bakken. Sjå der ligg han. Lett match. Tre veker før mesterskapet brakk han armen, og det var det veddemålet. Men på videosjappa var han fortsatt kongen. Eg fekk lov til å jobbe der i arbeidsveka i åttande klasse, og det var den beste veka nokonsinne. I niende fekk eg lov til å jobbe der ein gong i veka, i staden for å vere på skulen. Eg fann ut at bak dei tilforlatelege sportstitlane på bakrommet var det pornofilmar. Eg lærte at når han mystiske fyren med den svære amerikanaren svingte opp utanfor sjappa og tuta, måtte mor eller far finne frem eit par slike “sportsfilmar” og springe ut til ham med dei. Han gjekk aldri ut av bilen. Det var ein merkeleg, men vidunderleg verden. Når det ikkje var kundar i butikken spela vi Pac-Man. Eg elska kvart augeblink.

På TV diskuterte dei videovold. Moralistane vart skremt, slik dei alltid blir, og det gjekk ikkje så lenge før videosjappa blei meir strigla. Kjedelegare kanskje, men fortsatt med fleire gode år foran seg. Frå 1981 og nesten heilt fram til i dag har den vore den viktigaste kulturinstitusjonen for ungdom over heile landet. Mykje viktigare enn bibliotek og bokhandel. Videosjappa blei møteplass og senter i tilværelsen. Vi storma ut frå skulen på fredagen for å finne ukas nye filmer på videosjappa. Vi lærde meir av ein fem timars videokveld enn vi nokon gong lærde på skulen. To filmar, ein moviebox og laurdagen var redda. Datefilm med kjæresten. Actionfilm med kompisane. Kva skal vi leige? – Dere, dere, vi leiger den her då! – Er du dust eller! – Denne då? – Nei den har eg sett, den var dårleg. Smågodt og cola. Leikeslossing etter at actionfilmen er ferdig. Jenta som kryp inntil deg når grøssaren blei for skummel. Klining på sofaen når den romantiske komedien blei for kjedeleg.

Men nå er det over. Florø står snart utan ein eiga butikk for videoutleige. Verda er i endring. Eg kjenner det i musearmen. Mykje av det som er, skal bli burte. Det kjem aldri attende. Men vi gløymer det aldrig.

Hummer og kanari

One cannot simply look into Mordor!

mordorComichttp://www.lunarbaboon.com/comics/mordor.html

Bok og Film

Hobbiten

Hagbarth og jeg har nylig vært gjennom Hobbiten i bokform, og han gleder seg litt til filmen nå kommer på DVD ganske snart. Og filmen var slettes ikke så gæren, den var ikke det, men bildene til Peter Jackson kan allikevel ikke måle seg med bildene til Tove Jansson.

hobbitelrond skatt smaug troll

Page 1 of 3123
%d bloggers like this: