web analytics

Tag Archives: usa

Hvis Jan Garbarek var en revolvermann...

Slik ser en feminist ut #13

Jeg pleide å lese om Betty Ford-klinikken i ukeblader uten å bry meg noe større. Hva brydde vel jeg meg om avdanka stjerner med alkoholproblemer? Liza Minelli og Elisabeth Taylor? Det var ikke min generasjon. Men så kjøpte jeg Warren Zevons Sentimental Hygiene, og hørte fyren synge om da han forlot Music City i baksetet i en limousine for et opphold på Detox Mansion, der nede på Siste Pust Farm. It’s tough to be somebody, it’s hard not to fall apart, up here on rehab mountain we learn these things by heart. Det er Betty Ford-klinikken han synger om, og selv om han juger når han hevder han raket løv og ryddet gårdsplassen med Liza Minelli og Liz Taylor, så fikk det meg i hvert fall til å se på Betty Ford og klinikken hennes i et litt annet lys.

Betty Ford døde på fredag, 93 år gammel. USAs førstedame fra 1974 til 1977, gift med Gerald Ford som hun var, men hun sto ikke akkurat stille i sin manns skygge Betty. Hun uttalte seg villig vekk om politiske saker, var en ivrig forkjemper for likestilling, i tillegg til å være åpen om sine egne rusproblemer og sin egen brystkreft. Hun var en populær dame, om enn ikke blant de mer konservative republikanerene, forståelig nok, hun var jo for fri abort, og hevdet at hun ikke ville blitt verken sjokkert eller overrasket om det viste seg at hennes datter eksperimenterte med marihuana og førekteskaplig sex. En gang uttalte hun at hun nå vel hadde fått spørsmål om alt, unntatt hvor ofte hun og Gerald hadde sex, men hvis hun nå hadde fått det spørsmålet ville hun svart “så ofte som mulig”.

Ikke akkurat Barbara Bush altså.

Gerald Ford er den eneste amerikanske presidenten som ikke har blitt valgt av folket, verken som president eller visepresident. Han ble utnevnt av Richard Nixon etter at Spiro Agnew måtte trekke seg, og erstattet Nixon ti måneder senere, da Nixon selv måtte gå. Når han forsøkte seg vendte folket tommelen ned, de ville ha Jimmy Carter i stedet. Ford gjorde i grunnen ikke så mye av seg, utover å forsøke å bringe en slags verdighet tilbake til Det Hvite Hus etter Watergate. Faktum er vel at av dette presidentparet er det Betty som har hatt den sterkeste og mest langvarige innflytelsen på samfunnet.

Bildet over her, der Betty står på bordet i kabinettrommet i Det Hvite Hus er tatt av David Hume Kennerly.  (Jeg vet ikke om de legger ut notatblokker på det bordet lenger, men jeg er ganske sikker på at askebegerene er borte.)  Bildet er tatt på Gerald Fords siste hele dag som president, og bildet havnet i Ford-arkivene, gjemt og glemt helt til 1995. Da skulle Kennerly gi ut bok, og bildet dukket opp igjen. Kennerly viste det til Gerald Ford før publisering, og den gamle presidenten var skeptisk.

– Åj, Betty kommer ikke til å like dette.

Men han sier ingenting når Betty kommer inn i rommet. Hun ser på bildet, og begynner å le.

– Dette hadde jeg helt glemt, det er så bra!

– Du har ikke noe i mot at jeg bruker det?

– Nei, det er et fantastisk bilde!

President Ford ser på henne.

– Men Betty, du har aldri fortalt meg at du gjorde det der.

Hun smiler til ham og sier.

– Det er mye jeg ikke har fortalt deg Jerry.

Hvis Jan Garbarek var en revolvermann...

I Just Want To See the Elephants

Her henger elefanten Mary, morderelefanten fra Sparksbrødrenes sirkus. Hengt etter halsen til hun døde etter å ha tatt livet av sin nye elefantpasser Red Eldridge.

Stedet er Erwin, Tennessee, sirkuset hadde holdt sin forestilling, etterpå tok man elefantene med seg til en dam, der de kunne drikke og sprute vann med snablene sine. På vei tilbake igjen skal Mary, som Sparks hevdet var det største dyret som gikk på jorden, hele tre tommer høyere enn P.T.Barnums Jumbo, ha strukket seg etter en vannmelon. Eldridge ga henne et rapp med staven, og dermed ble Mary sint. Hun løftet Eldridge i været med snabelen, og kastet ham i bakken. Deretter satte hun foten på hodet hans, og tråkket til så blod og hjernemasse skvatt.

Dermed var det klart at tiden var omme for Mary som sirkusattraksjon. Charlie Sparks, sjefen for sirkuset skjønte det, hvem ville vel la et sirkus med en mannevond morderelefant holde forestillinger i sin by. Og rettferdigheten måtte skje fyldest. Folkemengden ropte på elefantblod, og smeden Hench Cox prøvde å skyte henne med sin 32-20. Den var ikke kraftig nok til å skade elefanten. Sheriffen forsøkte med sin 45, men heller ikke den gjorde nytten. De måtte finne på noe annet.

I 1903, ved hjelp av Thomas Edison, hadde de tatt livet av elefanten Topsy med strøm. Dette skjedde på Coney Island, men i Erwin Tennessee hadde de ikke nok elektrisk kraft til at det var en mulighet. Man diskuterte muligheten for å binde henne til to lokomotiver, og så la dem kjøre hver sin vei, og dermed rive elefanten i filler, men konkluderte med at det fikk være måte på dyreplageri. De bestemte seg for å henge dyret i stedet, ved hjelp av en såkalt derrick, dagen etter.

En derrick er en løfteanordning, (wikipedia oversetter det til boretårn på norsk, men det er vel ikke helt dekkende tror jeg? som er oppkalt etter en type galge, som igjen er oppkalt etter den kjente bøddelen Thomas Derrick. Dette er en avsporing, men den får vi bare ta, Thomas Derrick var nemlig en slaskete slask, en dømt voldtektsmann, og langt i fra mors beste barn. Men han hadde litt teknisk innsikt. Og han hadde flaks. Jarlen av Essex trengte en ny bøddel, men det var dårlig med søkere til jobben. Derfor fant han ut at han like godt kunne gi jobben til en av fangene i fangehullet sitt. Thomas Derrick ble benådet, under forutsetning av at han tok jobben, og han gikk til arbeidet med glød og lyst. Og initiativ. I stedet for bare å slenge repet rundt en grein og henge folk på den måten, konstruerte Derrick et komplisert system av tau og trinser som gjorde jobben mye enklere.

Litt senere fikk han forresten også æren av å henge Jarlen av Essex, og man må jo beundre elsabethianerene for sitt reformprogram. Derricks oppfinnelse er fortsatt i bruk, om enn ikke så mye til henrettelser lenger?

Uansett var det altså på sett og vis passende at det ble en derrick som skulle få jobben med å henrette elefanten, det var jo det som var dens opprinnelige funksjon. At de fisefine folke på østkysten besluttet at det var dyreplageri å henge Topsy får gå for deres regning, i sørstatene var de ikke nøye på det.

Dagen etter skulle man altså henge Mary, men først var det matineforestilling. Uten Mary naturlig nok, hun var tjoret fast utenfor sirkusteltet, og skal ha svaiet nervøst under hele forestillingen. Publikum var litt skuffet over at de ikke fikk se dyret under forestillingen, men misnøyen ble snudd til entusiasme når det ble opplyst om at Mary skulle henges ved jernbanen senere på dagen, og alle var velkomne til å bivåne dette, uten å måtte betale noe ekstra!

Etter forestillingen ble Mary drevet ned til jernbanen. De lenket henne fast til sporet, fikk etter litt strev lagt en kjetting rundt halsen på henne, og så begynte de å løfte. Det gikk ikke så bra. De hadde nemlig glemt å løsne lenken rundt foten. De fikk til slutt gjort det, men når de så løftet igjen, røyk kjettingen. Hun deiset i bakken med et brak, og ble sittende på rumpa ute av stand til å røre seg, etter at de antagelig hadde ødelagt hofta hennes i det første forsøket på å løfte henne.

Dette visste ikke tilskuerene, så panikken bredde seg når de så den stakkars morderelefanten sitte der uten å være bundet på noe vis.De løp i alle retninger. Men en fyr løp opp ryggen på elefanten og fikk slengt en ny kjetting rundt halsen på henne. De løftet igjen, og denne gangen døde hun. De lot henne henge en halv time før de tok henne ned igjen og begravde henne langs jernbanen.

La det ellers være sagt at det er noe mystisk med dette bildet. Mary skal ha hatt støttenner når hun drepte Eldridge, men elefanten på bildet har på et eller annet tidspunkt fått dem fjernet. Enten må de altså ha fjernet dem før de henrettet henne, eller de må ha hengt henne opp på nytt senere, etter at de var blitt fjernet, og tatt bildet da.

Eller bildet kan være falsk naturligvis, det vet jeg ikke. Men det er en god historie.

Noen hevder forøvrig at de skal ha hengt to negere samtidig med at de hang Mary, mens andre hevder at Mary ikke ble begravet, men derimot brent på et bål av jernbanesviller. Det er nok ikke sant. Sannsynligvis blander de sammen med et annet tilfelle av henrettelse i Erwin, Tennessee. Ei femten år gammel jente og hennes yngre bror skal ha spasert langs jernbanelinja da en farget mann ved navn Tom Devert skal ha kidnappet jenta. Han prøvde å svømme over elva med henne, men ble skutt i hodet av en fyr som spilte poker med vennene sine i nærheten. En av karene skal deretter ha slept liket opp av vannet, bundet det til lokomotivet, og slept det avgårde noen kilometer, opp til jernbanens hovedkvarter. Der samlet det seg en mobb, og stemningen var ganske dårlig. Byens fargede befolkning ble tvunget til å se på mens mennene slang jernbanesviller og annen ved over den døde kroppen, helte olje på, og fyrte opp.

Når det var gjort beveget mobben seg over mot skurene til den fargede befolkningen, med planer om å brenne alt ned til grunnen, men da grep sjefen for Clinchfield Railroad Company inn. Husene ble ikke brent, men de som bodde der fikk beskjed om å forlate Erwin og Unicoi County. 

Men Mary hadde ingenting med det å gjøre.

 

 

Hvis Jan Garbarek var en revolvermann...

Slik ser en feminist ut #12

Kvinnen på bildet her heter Jean H.Norris. Hun var den første kvinnen til å bli utpekt til dommer i New York City. Hun ble utpekt til dette embedet i oktober 1919, og New York Times var selvfølgelig på plass for å dekke denne store dagen i amerikansk rettshistorie.

Så det begynte ganske bra, men dette er ikke en sånn typisk kvinner kan-historie, selv om dommer Norris absolutt kunne både det ene og det andre. Hun var høyt på strå i mektige Tammany Hall, som hadde mange fingre med i det politiske spillet i New York i begynnelsen av forrige århundre. Hun var en markant aktivist i kampen  for stemmerett for kvinner, og var også president i National Woman Lawyer Association.

Men tidlig på 30-tallet ble en kommisjon satt ned, ledet av den tidligere dommeren Samuel Seabury, for å se på hvordan det egentlig sto til med det lavere rettssystemet og politiets arbeid i New York. Man kan vel konkludere med at dommen var ganske knusende.

Seaburykommisjonens undersøkelser viste at politiet, dommere, advokater, og kausjonister drev en relativt omfattende konspirasjon der de presset penger av folk som hadde blitt arrestert. Enten de nå var skyldige eller ei. Mange av dem var faktisk uskyldige, kvinner fra arbeiderklassen, ble satt i klemma av politifolk som løy og betalte vitner for å backe opp historiene de fant på. Det ble gjort klart at fengsel var umulig å unngå, om man ikke hostet opp penger. Og disse fattige folka hadde ikke råd til advokater. Undersøkelsene viste at mange punget ut med sparepengene sine for å unngå fengselet, mens andre ikke ville, eller kanskje ikke kunne, betale for seg. Da vanket det fengselsstraff. 51 uskyldige kvinner sonet dommer i Bedford, gjerne for prostitusjonsanklager.

Og en god del av disse hadde vært innom rettsalen til dommer Jean H.Norris, som dessuten var deleier i et kausjonistfirma som opererte i hennes rettssal. Seaburykommisjonen tiltalte henne for seks punkter, og hun ble kjent skyldig i fem av dem. I juni 1931 ble hun erklært uskikket for sitt embede, og fjernet fra retten.

Men ingen kan ta fra henne at  hun var den første kvinnelige dommeren i New York City.

Hummer og kanari

Ord dreper

Det tok selvfølgelig ikke lang tid fra Gabrielle Gifford ble skutt, til Dagbladet hadde en svær overskrift på plass der det slås fast at Sarah Palin har blod på hendene. Det er ikke Dagbladets egen mening, men et sitat fra en ikke navngitt person i kommentarfeltet til Sarah Palins kondolansemelding på Facebook. Avisa har skjønt at nordmenn flest synes Palin er et skikkelig brødhue, og at vi gjerne vil lese historier om hvor teit hun er, og om vi kan få gitt henne skylda for noe skikkelig fælt, så mye desto bedre.

Årsaken til at Palin trekkes inn i skyteepisoden i Arizona er kartet der Palin har plassert valgdistriktene til Gifford m.fl inn i riflesiktet, og oppfordret folket til å “take a stand”.

Det er meningsløst å hevde at Sarah Palin har blod på hendene med bakgrunn i dette kartet. Palin har ingen skyld i at seks mennesker er døde i Tucson. Men debatten raser allikevel. Har hun et medansvar? Er retorikken voldsforherligende? Kan forstyrrede mennesker ta Twittermeldinger som “Don’t Retreat, Instead – RELOAD! som en oppfordring til å begå massedrap?

Nå bør man vel avvente ytterligere etterforskning før man konkluderer med noe som helst i denne ferske skyteepisoden. Og selv om jeg nok synes kartet med trådsiktene er ufint, så vil jeg nok langt på vei frikjenne Palin for både skyld og medansvar i denne saken. Ikke at jeg følger amerikansk politikk særlig nøye for tiden, men løsrevet sett så er mitt inntrykk at Palins retorikk er (såvidt) innenfor det man må regne med, og tolerere. I hvert fall i USA. Det lar seg sikkert gjøre å lete frem demokrater som har brukt lignende virkemidler. Og hvis man først skal peke ut skyldige her, hvorfor ikke Giffords utfordrer Jesse Kelly, som inviterte tilhengere til å skyte med en M16 for å “Get on target to victory”, og “Remove Gabrielle Giffords from office”?

Allikevel så synes jeg det er viktig å påpeke at ord faktisk kan drepe.

Man trenger ikke en gang trekke frem den gamle historien om hat-radioen, hutsiene og tutsiene, og folkemordet i Rwanda. Vi kan holde oss i USA.

Kenneth B. Kimbley Jr ble arrestert sist sommer for å ha produsert granater hjemme i Spirit Lake, Idaho. I følge FBI-agenter hadde Kimbley jr beskrevet seg selv som lederen for Brotherhood of America Patriots, hevdet at han ville drepe medlemmer av gruppen om de ikke fulgte ordre, snakket om å sprenge broer, og kommet med truende uttalelser om president Obama. Kimbley har ærklært seg skyldig i å ha hatt ulovlig skytevåpen, og også i å ha forsøkt å fremstille skytevåpen, og risikerer ti år i fengsel. Men i følge forsvareren hans så har han aldri truet noen. Han er bare veldig engasjert når det kommer til politiske spørsmål.

In fact, everything said by Mr. Kimbley is no different than what his idol, TV commentator Glenn Beck, typically states on the air and is protected free speech.

Så det så.

Kimbleys sak er ikke unik. Byron Williams hadde planer om å starte en revolusjon gjennom å drepe folk som jobbet for liberale organsiasjoner. Han skulle begynne med Tides Foundation i San Francisco, men ble stoppet av politiet på veien fordi han kjørte som en tulling. Det ble en skuddveksling, to politimenn ble skadd, men Williams sitter nå i buret. Det viser seg at det var Glenn Beck som var inspirasjonen. Slik det også ser ut til å ha vært for mannen som drepte tre politimenn i Pittsburgh, Richard Poplawski, våren 2009. Leah Nelson ved Hatewatch skriver:

The connection between Kimbley’s beliefs and Beck’s provocative on-air statements seems clear, especially his fear that the government plans to round up and intern liberty-loving Americans, a fear that was also expressed by Poplawski and Byron.

Men lista er lenger. Jim David Adkisson gikk til angrep på en kirke i Knoxville, og forklarte hvorfor i et håndskrevet notat. Mange av poengene er velkjente fra amerikansk høyreside, og hjemme hadde han da også flere bøker av Bill O’Reilly, Sean Hannity og Michael Savage. Folk som ikke akkurat legger fingrene i mellom. Var det tilfeldig at Joe Stack krasjet flyet sitt i en Austin IRS-bygning omtrent samtidig som Tea Party-bevegelsens anti-skatt-korstog tok av? Hva med Scott Roeders drap på abortlegen George Tiller, som nevnte Bill O’Reilly stort sett refererte til som The Baby Killer?

Verken Glenn Beck eller Bill O’Reilly, eller andre politikere eller kommentatorer for den saks skyld, har blod på hendene i disse eller lignende saker. Men man har et ansvar for hva man sier i offentligheten. Når man pisker opp stemningen i en slik grad som noen av disse folka er veldig gode til. Kan man da lene seg tilbake og hevde at man ikke har noe som helst ansvar?

Jeg synes ikke det.

Hummer og kanari

Killer looks

Sjekk denne snaut ti minutters utgaven av The Dating Game fra 1978. I utgangspunktet ser det ikke ut som om det er noe spesielt med dette, det er en grunn til at denne typen program for lengst har blitt erstattet av Paradise Hotel og Ungkaren på norske TV-skjermer. Men legg spesielt merke til ungkar nummer en her. Rodney Alcala heter han, og er jo en skikkelig sjarmør, like søt og god som bananbugg.

To år etter dette programmet begynte Alcala sitt nye liv bak murene, tiltalt og senere dømt for å ha myrdet og/eller voldtatt flere kvinner/unge jenter.

Det gjør denne utgaven av The Dating Game ganske creepy, ikke sant, og det verste med det hele er at Alcala allerede i 1968 kidnappet, voldtok, og banket opp ei åtte år gammel jente, og ble dømt for det i 1972. Allikevel fikk han altså sjekke opp damer på TV. Kan være TV-selskapet skal prise seg lykkelige for at kvinnen som vi ser velge Alcala som sin utvalgte, ganske fort oppdager at det er et eller annet creepy med kjekkasen fra California og avlyser daten.

Alcala ble dømt til døden første gang i 1980, men har så langt klart å unnslippe døden ved hjelp av rettssystemets juridiske spissfindigheter. Slik så han ut når han i slutten av februar i år ble funnet skyldig i å ha tatt livet av fire kvinner og ei ung jente.

Alcala hevder selv at han er uskyldig. Les mer om ham her og her.

OPPDATERT: VG skrev om Alcala et par dager etter at jeg postet denne posten.

%d bloggers like this: