web analytics

Filosofen og kronikkskribentens skam

SKADER SEG SELV. Filosofen og kronikkskribenten er ikke et offer, men et selvskadende individ som ønsker letttjente penger. Å skrive kronikker i Aftenposten i juli er ikke et yrke, men en måte å nedverdige seg selv og sine lesere på. Hvis vi skal få bort skriving og lesing av kronikker, må både skribent og leser få terapi og hjelp.

Ninni Anker Hanssen, Fjols og flyfille.

IKKE ET YRKE. Fremdeles er det noen som kaller filosof et yrke. Men det trengs ingen utdannelse for å filosofere, ikke tillatelse, man betaler ikke nødvendigvis skatt, man inngår ikke nødvendigvis kontrakter. Kanskje skriver man en kronikk i Aftenosten sånn dann og vann. Alt filosofer og kronikkskribenter egentlig har felles med ufaglærte yrkesutøvere er at de mottar penger. Men heller ikke her er likheten stor: Kronikkskribenten mottar mange penger for noen minutters innsats.

Penger lett tjent.

Lett-tjente penger er det for øvrig mange som mottar i form av gaver og arv. Kriminelle mottar ikke lettjente penger, de stjeler dem.Noen forsøker å legitimere det å skrive kronikker i Aftenposten ved å peke på at alle som arbeider, selger ett eller annet, og derved også seg selv. Så hvorfor ikke leie ut sin penn og sitt intellekt? Men det er forskjell på varers kvalitet, og nedverdigende og ikke-nedverdigende arbeid. Skam følger bare virksomhet som bringer med seg nedverdigelse, ekkelhet og skitne penger

Filosofering ikke arbeid.

Det strider mot vanlig språkbruk å hevde at filosofer arbeider. Når mennesker ellers tenker og funderer, arbeider de ikke, selv om noen kan mene at det er et ork. Kriminelle arbeider heller ikke, de kan allikevel bli ganske flinke til det de gjør. Noen ran krever mye forarbeid.Men kriminalitet er allikevel straffbart. Om en regner med at filosofer unndrar skatt på pengene de får for å skrive kronikker i Aftenposten, driver de i det minste med økonomisk kriminalitet.

Driver selvskading.

Jeg anbefaler at det ikke skiftes begreper etter hvilke grupper man synes synd på eller vil støtte. Det politisk korrekte skal ikke styre begrepenes innhold. Å hevde at filosofer har et yrke og at de arbeider er å gjøre deres nedverdigelse til et livsinnhold. Deres innsats består derimot av fysisk, psykisk og sosial selvskading. De pådrar seg musearm og tenker til de blir så smarte at de tipper over og blir idioter, de skader seg selv psykisk, og de kaver i en sosial tomhet, hvor de ikke kan snakke til utenforstående om hva de bruker tiden sin eller pengene sine til. Filosofen og kronikkskribenten tilhører en voksende gruppe selvskadere som ikke er tilstrekkelig definert i det moderne samfunnet.

Hvorfor et offer?

Mange forstår filosofen som et offer. Og en del kronikkskribenter er mennesker som har vært utsatt for overgrep, incest, vold eller overdreven leksehjelp i barndommen. Men mange mennesker har levd i dysfunksjonelle familier med Dostojevski i bokhyllene, uten at de av den grunn er blitt filosofer, forfattere eller kronikkskribenter.Det kan være på tide å spørre hva som er forskjellen på dem som velger å stille seg utenfor det normale samfunnets vilkår, og de som ikke gjør det, når utgangspunktet ellers er likt.

Vil ha raske penger.

Lett-tjente penger kommer først på listen. Kronikkskrivning er gjerne kvinnens mest nærliggende kriminelle idé. Hun vil ha raske penger. Lettjente penger har raskere omløp enn andre penger, og hun trenger stadig ny forsyning. Filosofen er en atypisk kvinne. Hun vil ikke arbeide og spare til det hun ønsker seg, hun vil ha det med én gang uten å arbeide. Og hun vil ha luksus.Hvis ikke penger er hovedmotivet, kan trangen til skam og nedverdigelse drive dem. De trenger en dose skam hver dag. Skammen kan være deres besettelse, ikke de raske pengene. Skam fascinerer mange mennesker, kanskje som en del av undergangs- og dødsdriften. Å leve i ekstrem skam er et langsomt selvmord.

Nedverdiger kunden.

Mange overser at kronikkskribenten også nedverdiger sin leser. Deres samspill er gjensidig nedverdigelse. Leseren er oftest en mann som ikke kan kontrollere sitt vitebegjær, til tross for at impulskontroll er kjennetegnet på et voksent menneske. Leseren er redd for at han ikke vet nok, redd for at hans egne tanker ikke er tilstrekkelig skarpe nok. Han leser alt han kommer over av kronikker i dagspressen og tar til takke med hvem som helst. I tillegg risikerer han å motta og spre det reneste skjæreste vrøvl.Han kan være overbevist om at han ikke egner seg som diskusjonspartner i lunsjpausene på jobben. Men han ønsker status som en intellektuell vinner, han leser enhver kronikk, og han er enig med alle og enhver mens han leser. Han kan også ønske å nedverdige og vise makt overfor en kronikkskribent. Da skaffer han seg kanskje en blogg.

Skammen som samfunnskraft.

Om samfunnet vil ødelegge kronikkskribentene, må de individuelle vrangforestillingene bearbeides, de intellektuelle mytene avsløres, dødsdriften erkjennes og skammen trekkes frem som en aktivt samfunnsregulerende kraft.Dessuten må man legge store hindringer i veien for den store pengestrømmen. Man kan bøtelegge og skattlegge filosofer, forfattere og kronikkskribenter, bøtelegge leserne deres, innføre skatter og avgifter som man ellers gjør i samfunnet – og eventuelt la disse pengene øremerkes til tiltak for barn og unge fra familier med Dostojevski i bokhyllene. I det ville det ligge en form for rettferdighet.

Må få terapi.

Man burde også møte kronikkskribent og leser med forskjellige former for terapi. Her kunne de lære om narsissisme, skam og dødsdrift, hva det betyr å være en voksen person, samt hvilke farer de utsetter seg selv, andre og samfunnet for. De kunne få selvkunnskap. Handler de som de gjør for å stille det normale, sivile samfunn i skammekroken? Skal samfunnet skamme seg fordi det ikke får bukt med prostitusjonen – for at skuespillets aktører skal slippe?

19 Comments

  • 27 July, 2006 - 8:30 am | Permalink

    Hatten av for en fantastisk kronikk, det er nesten synd at du ikke sendte den til Aftenposten.

  • 27 July, 2006 - 9:07 am | Permalink

    Jeg er i sjokk!! og må hyperventilere inn i en pose etter å ha lest det voldsomme angrepet på meg og min person i denne posten i går. Det er forholdsvis kjent at jeg har slitt litt med dobbelsidig pungbrokk noen år nå og det har følgelig blitt til en kronisk lidelse. Dette er jo ikke min feil (ja…det var de sementsekkene jeg løftet den påska riktignok men…)Hovedsaklig er jeg uten skyld i dette. Så ja!… jeg er kronikker. Jeg skriver også litt i bloggen din og det er jo faktisk i hovedsak din feil siden du er så frekk at jeg må reagere. Dette gjør meg derfor til skribent, og følgelig kronikkskribent.

    Det er også slik at jeg innimellom sitter og fisogfilurer litt på toaletten og brygger på små og store ting, eller filosofiserer om du vil. Dette faktum gir deg ingen rett til å høvle over meg på den slemme-slemme måten du gjør.
    For å si det slik vi kronikkere gjerne gjør…ja –utenom au-au, pump meg full av morfin… så sier vi gjerne ”Quantum sa tiss” – Hjorten – ”Quantum sa tiss”. Tenk litt på den du!!

  • Pingback: Tversover

  • 27 July, 2006 - 10:20 am | Permalink

    Morsom satire over Monsens kronikk. Leste Monsens kronikk i går uten å bli særlig klokere, men har vel ikke egentlig blitt så veldig klok på henne tidligere heller 😉

  • Henrik
    27 July, 2006 - 10:26 am | Permalink

    Utrolig bra skrevet! Som Kristin sier: denne posten fortjener en plass i Aftenposten. Jeg leste kronikken i går og irriterte meg grønn, takk for en god latter og bra start på dagen!

    “Leseren er redd for at han ikke vet nok, redd for at hans egne tanker ikke er tilstrekkelig skarpe nok. Han leser alt han kommer over av kronikker i dagspressen og tar til takke med hvem som helst. I tillegg risikerer han å motta og spre det reneste skjæreste vrøvl.”

    *humre humre*

  • 27 July, 2006 - 10:45 am | Permalink

    Utrolig bra!! Jeg så damens kronikk i Aftenposten, men lot være å lese den siden jeg alltid blir kvalm av det selvhøytidelige sprøytet hun lirer av seg.
    Takke meg til litt Hjorthe-filosofi istedet!!

  • 27 July, 2006 - 11:57 am | Permalink

    Oh, my God! Dette var meget treffende. Særlig likte jeg avsnittet “Nedverdiger kunden” og dette med at vårt samspill er gjensidig nedverdigelse. JA! Det er så sant som det er sagt. Og når du som leser først har rotet deg inn i det skitne spillet som er julikronikker er det fryktelig vanskelig å slutte å oppsøke faenskapen. Er det en slags galskap? En diagnose?

    Helt enig at skammen bør trekkes frem som en aktivt samfunnsregulerende kraft, særlig overfor julikronikkskribenter. Bare slik kan vårt skamfulle samspill opphøre.

  • 27 July, 2006 - 12:15 pm | Permalink

    Hjorthen: Jeg sitter her i Høljebyen (hvor det, under over aller under, er et fantastisk vær) og leser og ler. Først lo jeg godt i går da jeg leste kronikken og så fikk jeg jaggu en ny runde i dag. Først og fremst: Takk til Nina Karin Monsen og så til deg.

  • fr.martinsen
    27 July, 2006 - 12:36 pm | Permalink

    Jeg vet ikke hva som skjedde med Nina Karin Monsen på 80-tallet en gang, jeg husker at jeg syns hun var en forfriskende debattant, men så surna hun til og ser ut til å ha vært i ei surkrukke siden.

  • 27 July, 2006 - 2:52 pm | Permalink

    Fantastisk innlegg Hjorten. Tar av meg hatten jeg ikke har!

  • 27 July, 2006 - 3:25 pm | Permalink

    Jeg liker å lese Monsen.

    Hun gir meg nesten alltid innfalsvinkler som jeg ikke har tenkt på selv, og som jeg ikke ser andre ha.

    Jeg liker at hun stiller de spørsmålene hun stiller. De får meg til å tenke.

    Svarene er sjelden så interesante som spørsmålene, men slik er det jo med det meste her i verden. Et godt spørsmål er verdt mer enn et godt svar.

  • 27 July, 2006 - 5:40 pm | Permalink

    Her var det mye skryt ja.

    Når det gjelder pungbrokket til Habben så kan jeg opplyse om at jeg selv gikk med etlyskebrokk på størrelse med en velvoksen lyr i flere år uten varige men, så dine kroniske smerter er nok for det meste psykosomatiske. Ta kontakt med Per Mathias Høgmo for tips om en god psykiater så tenker jeg du er frisk og fin igjen på null komma niks.

    Når det gjelder Monsen så synes jeg kronikken i går var nettopp det reneste skjæreste vrøvl, selv etter hennes standard. Tidligere synes jeg Monsen har fått slippe ganske billig unna med det hun til enhver tid måtte finne på å skrive i avisene, men det slår meg nå at dette antagelig skyldes at det er nesten ingen som skjønner bæret av hva hun egentlig vil frem til?

  • 27 July, 2006 - 6:16 pm | Permalink

    Så sant som det er sagt Hjorten. Hørte henne på et foredrag når hun snakket om “skam” og “urskammen”, hvor det var komplett umulig å forstå hva hun ville frem til. Var det bra med skam? Var skam noe som regulerte oppførsel?

    Det hun greide å få seg til å si var at Urskammen hadde sammenheng med kroppsfunksjonen, med andre ord at de fleste syntes det var flaut å gå på toalettet(!)

  • 27 July, 2006 - 6:28 pm | Permalink

    Min umiddelbart tanke er at det lyder litt fishy å ha et lyskebrokk som ligner på en voksen lyr.(du skal være glad den ikke lignet på en steinbit) Jeg sjekka litt på nettet og fant ikke noe materiale omkring en slik lidelse. Kanskje du er den eneste i verden med “lyrbyll” og får æren av å gi gi diagnosen et navn?

  • KEE, Skien
    2 August, 2006 - 3:35 pm | Permalink

    kan det være hun får tekstene sine produsert sånn rent postmoderneautomatisk? Kom over en link til en dokumentgenerator http://www.elsewhere.org/pomo som lirer av seg skremmende tilsvarende sludder som mange julikronikker, og det fullstendig tilfeldig satt sammen.
    For de av oss med litt for mye geekegener er det linket til en del fascinerende lesning på bunnen av dokumentet- som forklarer hvordan i heite hule man kan få til dette her med rent tilfeldig sammenrasket tekst.

    KEE

  • Pingback:   Nina Karin Monsen og jeg — Hjorthen uttaler seg om ting han ikke har greie på

  • 3 October, 2007 - 1:39 pm | Permalink

    Strålende. Jeg husker da jeg leste kronikken, tenkte jeg umiddelbart: Har debattredaktør Åmås null krav til språklig og logisk standard? NKM er jo filosof, filosofer er spesialister i logikk og har språket som sitt viktigste (eneste?) arbeidsredskap, og så presterer hun dette sammensuriet.

    Sjekk Strøksnes anmeldelse i Morgenbladet 11.jan 2002:
    “Når hodet roter. Det påfølgende er snarere en advarsel enn en bokanmeldelse. ” (Nina Karin Monsen: Kunsten å tenke
    311 sider. Fagbokforlaget. 2001).

  • S.T.
    8 May, 2009 - 8:12 pm | Permalink

    Morsom kronikk, men la meg stille et spørsmål:

    Du har et problem med ditt elektriske anlegg og bestiller en elektriker. Det viser seg at elektrikeren er udugelig og du kunne mest sansynlig gjort det mye bedre selv.

    Er det da logisk gyldig å slutte seg til at å være elektriker ikke er et yrke?

    Nina Karin Monsen er åpenbart en elendig filosof. Filosofi er ikke “å tenke”, men (bl.a.) læren om god og logisk gyldig argumentasjon. Det er nok ikke mange som kunne skrevet “En del elementære logiske emner”, men alle vil ha godt av å lese den.

  • Hjorthen
    8 May, 2009 - 9:28 pm | Permalink

    Jeg tror ikke jeg skjønte spørsmålet, men hey, dette innlegget er jo snart tre år gammelt, jeg husker knapt utgangspunktet lenger. Takk uansett.

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: