web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Brev fra fortiden

I natt datt internettforbindelsen ut for oss stakkars telenorkunder i Sogn og Fjordane. Hva skal da en stakkar gjøre når han ikke får sove? Jo, han gir seg til å rydde opp litt på harddisken. Der dukket det opp et lite brev fra fortiden. En liten tekst som Thomas Sprettkanort må ha skrevet og lagret, ihvertfall uten mitt vitende, i april tidligere i år.

Her er teksten:

Thomas

Vil snake

Me deg

På bsøk

Der thomas

Askepott

Tonerose

Er de morsåmt

Troll

Jeg synes han kan komme tilbake igjen nå jeg. Han har vært borte lenge nok, brev er rett og slett ikke godt nok!

10 Comments

  • Flopsy
    22 August, 2006 - 1:31 am | Permalink

    Jeg tror dette er et forsøk på å skrive e-post…det hendte at jeg og Thomas skrev e-post til tante; han syntes det var stor stas å sende sånne små snutter til henne.

  • 22 August, 2006 - 10:48 am | Permalink

    Jeg lekte litt med tanken på at dette brevet var skrevet nå. En liten hilsen fra “den andre siden”. (Jada, man klamrer seg til små strå når det er mørkt, kaldt og lang vei hjem) Det hørtes liksom litt oppløftende ut, kanskje han var på besøk hos Tornerose og Askepott. Men så sluttet det så plutselig med ordet Troll, og da tenkte jeg kanskje det kom et skummelt troll og han måtte løpe og gjemme seg. At det var derfor brevet sluttet så tidlig…

    Jeg slo fra meg tanken men sjekket datoen for lagring for sikkerhets skyld. Uansett…det kan være en historie der et sted, kan det ikke?

  • Kai
    22 August, 2006 - 11:21 am | Permalink

    … jeg likte idéen med at det kunne være skrevet fra “den andre siden”. Det jo sånn jeg ser på døden og “evig liv”. Alle små ting, minner og fortellinger om den som er død gjør at personen ikke er helt død, men har liv i vår bevissthet.

    Min beste venn noen sinne døde mens vi ventet hvert vårt barn, bare uker før fødselene. Det er snart tjue år siden, men enda tenker jeg ofte på ham, men det er ikke så uoverkommelig vondt lenger. Det hender jeg merker at jeg er langt inne i en samtale med ham, og jeg er glad for at han “lever”. Før, og veldig lenge, var det mest vondt, nå er det nesten alltid godt å kjenne at han fortsatt er med, om så bare “på den andre siden”.

    Forresten: Gratulerer med dagen forrige uke! Vi burde få tatt en øl snart!

  • 22 August, 2006 - 3:26 pm | Permalink

    Etter en lang ferie har jeg lest meg opp på hjorten.org. Det har gjort dypt inntrykk. Jeg skjønner at det uhendelige har hendt. Jeg kan ikke bidra med stort annet enn ekte medfølelse. Godt å se at du skriver.

  • 23 August, 2006 - 12:44 am | Permalink

    Fin kommentar Kai, jeg er klar for den ølen ja. Må prøve å få til noe om ikke så alt for lenge.

    Takker Rambukk. Vi prøver å holde koken vet du:)

  • tb
    23 August, 2006 - 9:48 am | Permalink

    Godt sagt, det der… Alle som noen gang har levd og påvirket andre, lever på en måte evig. Alle de små minnene, bildene, blir aldri borte, de lever alltid, alle steder og i alle mennesker som har møtt og blitt påvirket av den som er borte. En slags evig energi, minne-energi, som forandrer seg, men ikke blir borte? De hadde rett, gamlingene:
    “Døyr fe
    døyr frender;
    døyr sjølv det same.
    Men ordet om deg
    aldri døyr
    vinn du eit gjetord gjævt.”
    Men det er jo ikke bare minnet om de store gjerningene som lever evig, småtingene, alt det pulveret som til sammen er et menneske, et liv, lever på mange måter like sterkt og enda mer evig i minnet til den som har vært glad i noen som nå er på den andre siden.

    Så Thomas dør aldri. Ikke egentlig! Minnet om han vil ikke dø. Og hans tilstedeværelse, minnene, vil etter hvert, som Kai sier, endre karakter, bli til noe som er godt.

    Vet du, på mange måter er tanken på et slikt “evig liv” mye bedre enn det “evige livet” kristendommen tilbyr, der en streng dommer først skal sende de som ikke holder mål inn i evig pine…

  • 23 August, 2006 - 10:55 am | Permalink

    Mye bedre! Jeg kjenner på meg at jeg er fryktelig sint på kristendommen for tiden. Det kan jo hende jeg må kanalisere dette ut i nok en bloggpost med litt krass hets av religiøse? Det blir det jo alltid så morsomme debatter ut av også!

  • 23 August, 2006 - 2:53 pm | Permalink

    Tenkte på dere på DumDum konsert i helgen under ‘Tyven, tyven’.

  • 23 August, 2006 - 3:57 pm | Permalink

    Dette var rart å lese. Jeg får også “fra den andre siden” tanker.
    Jeg husker også at jeg leste en histore som lignet dette; http://www.nrk.no/musikk/5737277.html
    Derfor enda mer merkelig.

  • 24 August, 2006 - 1:47 am | Permalink

    Mye fine kommentarer her, kjenner at det er sånne ting som dette som gjør godt å lese akkurat nå.

    Det blir mye religiøst prat fra familie og venner når noe slikt skjer, og jeg merket fort at jeg ikke finner noe trøst i kristendommen (eller annen religion for den del). For meg er døden en endelig sak, og trøsten er at man ikke har det vondt når man er død. Og at minnene vil fortsette å leve, og at Thomas alltid kommer til å være en del av oss.

    \”Tyven, tyven\” hørte vi faktisk en del på i tiden rett etterpå. Musikk er mye mer til trøst enn religion er det. Og fine kommentarer fra fine folk er det aller beste 🙂

    Flopsy

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: