web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Hjorthen leser bok: Hvem er redd for Virginia Woolf?

lexicon

Pennen er mektigere enn sverdet sies det, men jeg ville nok allikevel ikke anbefale noen å ta med seg et leksikon til en sverdkamp. Men språk er makt, det er en uomtvistelig sannhet. Hva om det fantes ord med nok kraft til å få andre mennesker til å adlyde ditt minste vink? Ord så mektige at de brukt på rette måten kan utslette en hel by?

Dette er premisset for Max Barrys Lexicon, en skikkelig rakker av en actionpakke som jeg akkurat gjorde meg ferdig med.

På en flyplass i Portland blir en intetanende mann overfalt av to ukjente menn. De stikker en nål inn gjennom øyet hans. Stiller ham noen merkelige spørsmål. Kjæresten til den intetanende mannen prøver plutselig å kjøre dem ned, og før du rekker å si flyplasslitteratur er de på flukt fra andre agenter som åpenbart ønsker å ta livet av dem alle. Alle sammen har de navn etter mer eller mindre kjente poeter, og lederen deres er Virginia Woolf. Hvem er de slemme og hvem er de snille her?

I en annen tråd møter vi Emily Ruff. Seksten år gammel har hun rømt hjemmefra, og livnærer seg med billige korttriks på gata. Hun henger litt sammen med en voldelig type, og vel er hun streetsmart og sympatisk, men livet er egentlig ikke så mye å trakte etter. Når noen dukker opp, utsetter henne for et par tester, og så tilbyr henne skoleplass og en hel masse penger, er hun ikke sein om bryte opp. Etter en flytur på første klasse ender hun opp på en slags kostskole som for all del ikke ligner det minste på Hogwarts. Eller jo, det gjør den jo forsåvidt, men i stedet for Dumbledore har de William Butler Yeats, som er en karakter jeg ikke kommer til å glemme med det første, og Emily treffer verken Ronny eller Hermione. Ikke blir hun så lenge på skolen heller, så det er ingen grunn til å bekymre seg.

Disse to trådene henger jo sammen på et vis, og Barry hopper fra den ene til den andre, frem og tilbake i tid. Og midt i handlingen et sted ligger det en liten by langt utenfor allfarvei i den australske ødemarka. Broken Hill heter den, og der har det visst gått for seg. Det ryktes at Woolf drepte over tre tusen mennesker her. Byen er nå sperret av, med den offisielle forklaringen at det er noe kjemiske greier som har gått til helvete. Ingen som beveger seg inn der kommer levende ut igjen. Sies det.

Jeg skal ikke spoile noe mer av handlingen for dere, men dette er altså en varm anbefaling. Lexicon går unna i et heseblesende tempo, den er aldri kjedelig, den har noe på hjertet, men den tar ikke seg selv spesielt høytidelig. Dette med språkets makt, hvordan vi bruker ord til å få andre til å gjøre som vi vil, det ligger stoff der til en langt dypere historie enn dette. Her drukner filosofien litt i action og skytevåpen, men det er altså ting å tygge på her om man vil. Den er allikevel først og fremst et knakende godt stykke lesestoff. Les den før noen finner ut at de skal lage film av den.

Men størst av alt er visstnok kjærligheten. Jeg leser nok snart mer av Max Barry.

One comment

  • 17 July, 2013 - 10:29 am | Permalink

    Dette høres som noe jeg kan like ja, takk for anbefalingen.

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: