web analytics

Etter oss kommer syndefloden

En gang for lenge siden skrev jeg noe om forskjellen i måten Dagbladet og VG skriver om sex:

Når VG skriver om Sex så er det ofte med en litt sånn “skandaløs” vinkling. Sex er rett og slett litt farligere i VG.
Dagbladet derimot skriver for alle de frigjorte som skamløst har seg både her og både der, kjøper sexleketøy for hele minstepensjonen og ikke er redde for å prøve nye ting.
I Dagbladets spalter så er det mye flauere å kjøpe melk enn å kjøpe kondomer.

Dette synes jeg var såpass godt sagt at jeg sannsynligvis har rappet det et eller annet steds fra.

Men jeg kom altså til å tenke på det nå i helgen, for mens Dagbladet i forrige uke hadde glamourmodell Triana Iglesias på forsiden av sitt Fredags-bilag, der hun fikk komme med gode råd til unge konfirmanter så har Aftenposten denne helgen en sak i magasinet sitt om hvordan glamourmodeller har blitt de nye rollemodellene. Kvinnekampens døtre poserer nesten nakne på steder som penest.no, og deiligst, no hevdes det. Aftenposten kalles ikke for “tanta” for ingenting, og med lorgnetten på så blir det en haug med sider om ungdommens moralske forfall. Etter oss kommer syndefloden.

Hvis man nå skal mene noe om dette så er det fort å gå i fella. Man kan ende opp, som Kristin Spitznogle sier, som en sånn fyr som leser Aftenposten med rynket panne og skjuler moralismen sin bak velmenende bekymring.

Eller man kan prøve å si noe om kvinnesyn, feminisme eller whatever, og samtidig komme i fare for å stemple jentene som kler av seg, enten det nå er i bilvasken på Gatebil eller på sleske sider på nettet, som bimbodamer som ikke vet sitt eget beste. Noe som jo forsåvidt også kan være litt kvinnefiendtlig når det kommer til stykket?

Men okay, la oss prøve å si noe allikevel. Så får vi se hvilke feller vi går i denne gangen.

Det er ikke kvinnekampens døtre som kaster klærne på nett og drømmer om å bli glamourmodeller.

I artikkelen vises det til boka “Girl Heroes” av sosialpsykologen Susan Hopkins som hevder at berømmelse har erstattet romantikk som dominerende fantasi hos unge jenter. Det spørs vel kanskje litt på hvor unge jenter det er snakk om, men generelt vil jeg vel anta at kvinnekampens døtre fantaserer om å bli leger eller advokater, samtidig som de blir berømte, opplever romantikk, og dessuten rir masse på hesten sin. Mens det er de med forankring i miljøer hvor tradisjonelle kjønnsroller fortsatt holder stand som drømmer mest om glamour og berømmelse, uten å blande universitetet inn i bildet?

Med andre ord handler dette rett og slett litt om klasse?

Som Spitznogle skriver: – Eliten kommer fortsatt langt med antydningens kunst, mens andre må strekke det lenger?

Jeg ble jo litt nysgjerrig av denne artikkelen da, så jeg tok meg en runde med research på deiligst.no, penest.no, og hotnot.no. (Det var ihvertfall det jeg sa til Flopsy når hun lurte på hva i all verden jeg så på.) Og det er fullt mulig å finne belegg for klasseteorien der. Språket f.eks er ikke helt på det nivået norsklærerne skulle ønske bestandig. I motsetning til i f.eks bloggeverdenen så florerer dessuten SMS-språket.

På sett og vis kan man kanskje si at nettverdenen med alle sine forskjellige samfunn er klassedelt, hvor “eliten” og “middelklassen” holder seg til mer stuerene steder å kommunisere. Facebook, MSN, Blogger naturligvis. Deiligst, Penest og deres like er mer forbeholdt de “lavere” klasser? Når de da ikke er opptatt med å blåse kontantkortet sitt på Sonen?

Men er det noen grunn til uro da?

Kanskje ikke?

For det første så er ikke dette fullt så utbredt som man kan få inntrykk av gjennom A-magasinet. Ikke at jeg kan backe up dette med noe fakta, men de fleste unge er neppe faste brukere av disse tjenestene, og de fleste som bruker dem laster opp bilder som er fullstendig harmløse. Alle bruker nick, så det er liten grunn til å frykte at potensielle arbeidsgivere vil kunne søke opp akkurat det bildet der du står med trutmunn og puppa under haka. Etterhvert vil vel de fleste bli litt klokere og finne andre steder å søke selvhevdelse og bekreftelse, uten at særlig skade har skjedd.

Men det er jo triste greier da?

Jovisst er det triste greier. Jeg vet ikke helt om jeg skal le eller grine når jeg ser videoer eller bilder av temmelig unge jenter i pornofisert undertøy og platinablondt Notodden-hår forsøke å vrikke seg på en sexy måte foran kameraet mens vi ser hverdagslige rekvisitter som tørkestativ, kjøleskap, og blomstrete lampetter i bakgrunnen. Det er ikke sexy, det er nitrist, og det tror jeg faktisk også de fleste unge synes?

Kan vi forsøke å få en konklusjon nå da?

Tja, sannelig om jeg vet, men så lenge Aylar ikke kan slippe en fis uten å havne på God Kveld Norge, og tabloidene har et eller annet sex-relatert på forsiden to av tre dager så bør vi ikke bli overrasket over at KinkyPinky69 viser frem utringningen sin på nettet.

Selv irriterer jeg meg nok mer over redaktørene enn over KinkyPinky, men aller mest burde jeg vel irritere meg over alle dem (meg selv av og til inkludert) som kjøper akkurat de avisene og trykker på akkurat de sakene.

Er du ferdig nå?

ja.

Endelig!

Flere som snakker om det samme:

Iskwew: Ring SOS Barnevakten
Drusilla:  Noen andre forbilder

17 Comments

  • 27 May, 2007 - 5:27 pm | Permalink

    Intervju med seg selv. Det fungerte bra, og budskapet er mottatt. 😀

  • 27 May, 2007 - 9:23 pm | Permalink

    Dette har du sikkert rett i, Hjorthen. Men jeg synes likevel det er viktig å diskutere seksualiseringen i samfunnet. Å være bevisst at den er der, og ikke stikke hodet i sanden og tro at den ikke er det. Da kan vi fort få oss en lei overraskelse når våre små vokser til.

  • 27 May, 2007 - 11:47 pm | Permalink

    Klasseperspektivet er veldig interessant her. Det snakkes så sjelden om klasse, noen ganger tror jeg det er mer tabu enn sex.

  • Hjorthen
    28 May, 2007 - 1:11 am | Permalink

    Genese: Fordelen med å intervjue seg selv er jo at man vet hvilke spørsmål som kommer. En klar fordel, rart ikke flere driver med dette!

    Isk: Seksualiseringen i samfunnet blir vi nok ikke kvitt så lenge det finnes gamle griser som meg her ute, vi klikker jo på alt som kan innebære et glimt av en pupp! Men det er klart man skal være obs på det, jeg tror bare at Aftenposten overdriver litt på noen punkter i akkurat den artikkelen.

    Oda: Sant det, klasse ER tabu, jeg var sånn selv for noen år siden. Men klasse er fortsatt relevant på noen områder selv om vi her i landet vel beveger oss relativt smertefritt mellom klassene?

    En ting jeg hadde tenkt å skrive, men som jeg glemte fordi jeg måtte løpe på jobb, var hvordan Aftenposten bruker språket for å markere avstand fra ungdommen på disse nettstedene. Som når de har kontaktet to jenter som har lagt ut en video som inneholder rekvisitter som bananer og sjokoladesaus. Aftenposten spør hvorfor, og jentene svarer:

    “hey. vi laga den videon fordi at vi kjeda åss å at det kanskje va arti å sjå på seiner…d va igrunn ikke meninga at den sku lægges ut:p”

    Hvorfor gjengir journalistene denne meldingen ordrett og komplett om det ikke er for å vise hvor dumme disse jentene er? Eller retter sagt hvor dumme journalistene synes at disse jentene er?

  • 28 May, 2007 - 1:17 am | Permalink

    Det med språket hadde jeg ikke merket meg, det er jammen et godt poeng. Og det var det nok når de gjenga sms-språket også. “Slikt har vi ikke i Tigerstaden, må vite”.

  • 28 May, 2007 - 8:17 am | Permalink

    Klasse er høyst relevant. Beveger vi oss virkelig smertefritt mellom klassene?
    En venninne (forsker i sosiologi) ble målløs da jeg fortalte fra jobben min, og halvveis ut i historien kom til å nevne at en av kollegene jeg snakket om var pakistaner. Hun syntes dette var så vesentlig at jeg burde ha nevnt det aller først. For henne var pakistanere folk som kunne yte henne service (vaske kontoret hennes, selge henne kebab, kjøre henne hjem i drosje), og som hun kanskje hilste vennlig på, men de var ikke av samme type som henne selv. Jeg tror ikke bare det handlet om etnisitet. Å ha en servicejobb kan diskvalifiserte deg hos mange akademikere. Det er en “studentjobb” i deres øyne.
    Og omvendt: Hvilken servicearbeider kan forholde seg til et yrke som “forsker”? En bekjent påsto at det ikke fantes klasseskiller i Norge. Så spurte jeg om han ville følt seg komfortabel blant folk i et cocktailparty på Holmenkollen. Da blåste han og sa at sånne folk interesserte ham ikke heller. Vel. Så fins det klasser?

  • 28 May, 2007 - 12:16 pm | Permalink

    Slutter meg til. Klasse er relevant og tabu og jeg føler et forklaringspress når jeg bruker begerepet.

    Det er veldig betegnende, og opprørende, at journalisten ikke “skriver ut” replikkene til kvinnene i intervjuet, det gjøres nemlig med absolutt alle.

    Mulig dere husker hvordan Gro Harlem Brundtland ble seende ut i skrift da Geelmuyden (?) ikke ryddet opp i replikkene hennes etter et intervju for mange år siden.

    I alle fall, det er et grep som stort sett bare brukes når man vil vise frem “mennesket” – og det er ikke så ofte viser det seg.

  • Hjorthen
    28 May, 2007 - 2:07 pm | Permalink

    Oda: Det jeg vel egentlig mente var vel at vi beveger oss relativt smertefritt mellom klassene på den måten at klassetilhørigheten vår vel er bestemt mer av hva vi selv gjør enn av hva våre foreldre jobber med? Klassereisen er åpen for alle som har evner og vilje til å ta den?

    Vi beveger oss nok ikke så smertefritt mellom klassene på den måten at (den berømte og forslitte ) kassadama på REMA kan skli rett inn på cocktailparty i Holmenkollåsen, men datteren hennes har en brukbar mulighet til å komme seg dit, ihvertfall så lenge hun har riktig etnisitet?

  • 28 May, 2007 - 3:28 pm | Permalink

    Hjorthen: Det stemmer nok, i prinsippet. Men klassereise er ikke uproblematisk. At neste generasjon KAN bevege seg betyr ikke nødvendigvis at hun føler seg vel når hun gjør det. Othilie skrev interessant om mobilitet gjennom utdannelse for en stund siden:

    http://ogdesierverdeneretgodtsted.blogspot.com/2007/02/farende-fant-uten-en-slant-s-langt.html

    Og etnisk problematikk kommer i tillegg. Når du plutselig dukker opp i et selskap hvor alle de andre er åpenbart annerledes, fordi de har en annen hudfarge…

  • Hjorthen
    28 May, 2007 - 5:33 pm | Permalink

    Neida, det er ikke uproblematisk, og det hjelper ikke på at skolen heller forsterker enn utjevner de sosiale forskjellene. Veldig bra fra Othilie der forresten, selv har jeg på en måte tatt klassereisen den andre veien, og det er vel heller ikke helt uproblematisk. Men det lar seg gjøre.

    Men er det noen som vet hvordan det egentlig står til med den soiale mobiliteten i Norge i dag? Er den større eller lavere enn den var for tjue år siden? Jeg leste i forbindelse med Blairs avgang at mobiliteten i Stobritannia er lavere nå enn når han tiltrådte, og det er vel ikke urimelig å tro at det samme er tilfelle her i landet?

  • 28 May, 2007 - 6:57 pm | Permalink

    Jeg har et eller annet sted lest at det samme er tilfelle her, Hjorthen, uten at jeg nå kommer på hvor.

  • 28 May, 2007 - 7:03 pm | Permalink

    Slik er det jo nok. Og så kjenner eg meg straks så mykje tryggare. Dotter mi kjem ikkje til å leike pornobabe som 11-åring på nett. Puh.
    *meg meg og mitt*

  • 8 June, 2007 - 3:04 pm | Permalink

    Klassemobiliten er dårlig, tror ikke det er mange arbeiderklassesønner som blir leger lengre, slik det var på 70-tallet. På den annen side, lurer jeg på såkalte forskere som bestemt mener pakistanere alltid er i “serviceyrkekategorien”. Den er i høyden for teit.

  • Pingback: Jenter som kommer og backlash

  • Pingback: Hjemmelagd porno

  • Pingback: Cialis st.

  • Pingback: Ring SOS barnevakten! : Iskwews hjørne på www

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: