web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

De spiser jo barn!

Hvert år samles det jødiske representanter i den franske byen Narbonne. Der avgjøres det i hvilken by man dette året skal ofre et kristent barn. I 1144 var turen kommet til Norwich, og alt gikk som planlagt. Et kristent barn ble kidnappet, bundet til et kors, stukket i hodet for å lage en etterligning av Jesus’ tornekrone. Så ble barnet drept, kroppen tømt for blod, og blodet ble blandet i brødet matzos, og spist i forbindelse med den jødiske høytiden Pesach.

Gutten som ble ofret ble senere kjent som St.William of Norwich, og mange dro på pilgrimsreiser til gravstenen hans i etterkant, og hevdet at mirakler hadde skjedd ved å be til stakkars William.

Hundre år senere, i 1247, beordret pave Innocent IV en undersøkelse av denne saken i Norwich, og konklusjonen ble at dette var en myte, noe man hadde funnet på for å diskreditere jødene. En tidligere jøde ved navn Theobald, som hadde konvertert til kristendommen og blitt munk var visst sentral i dette. Det var han som kunne røpe dette med toppmøtet i Narbonne.

Og Norwich i 1144 kan ha vært første gangen det dukket opp beskyldninger om at jøder ofret og spiste barn. Det skulle ikke bli siste. Lawrence of Cyberia har satt sammen en liste med hendelser fra hvert århundre fra det 12 århundre og frem til og med det tyvende med eksempler hvor jøder har blitt beskyldt for å drive med ofring og spising av barn i forbindelse med Pesach.

Der begynner det altså med engelske jøder i det 12 århundre, og så går det slag i slag. Sveits, Belgia, Østerrike, Tyskland, og så videre. Bildet der oppe til høyre forestiller drapet på Anderl fra Rinn, en gutt som ennå ikke hadde fylt tre år som skal ha blitt myrdet av jøder for å lage matzos til Pesach. Vi ser på klærne til drapsmennene at dette ikke er europeere. Teksten under bildet er ""Sie schneiden dem Marterer, die Gurgl ab und nemen alles Blut von Ihm" Som betyr noe sånt som at de kuttet strupen på martyren og tømte ham for blod.

Nesten den samme historien finner vi i Hviterussland, men da heter gutten Gavriil Belostoksky, den eneste barne-helgenen i den russisk-ortodokse kirke. Myten om mordet på Gavriil ble plukket opp igjen i Hviterussland på nitti-tallet, og i 1997 viste den statlige TV-kanalen et program som hevdet at historien var sann.

Det vi snakker om her er jo det som Erik Balkong i en kommentar til sin gode artikkel Pervertert sannhet  kaller for det urgamle, folkelige og irrasjonelle jødehatet ("De som drepte Jesus"), det som gjerne var forbundet med analfabetisme, overtro og magi; der man fant skremsler om talmud og ritualmord. Erik skriver at dette urgamle jødehatet mer eller mindre passe i europa på 1860-tallet, og Erik vet som regel hva han snakker om, han har lest alle de bøkene som jeg har måttet forsake for å holde denne bloggen oppdatert, samt føre Norwich til Premier League i Football Manager.  Men i USA i 1928 fantes det fortsatt spor av det.

I den lille byen Massena på østkysten forsvant fire år gamle Barbara Griffiths, og siden det nærmet seg en jødisk høytid mente den greske immigranten Albert Comnas at hun nok var blitt kidnappet og ritualmyrdet av byens jødiske befolkning, selvfølgelig for å få tak i ingredienser til tradisjonelt bakverk. Politiet hentet inn den lokale rabbien til avhør, men mens han ble forhørt dukket heldigvis Barbara opp igjen. Hun  hadde bare gått seg vill og fått seg en ufrivillig overnatting i skogen. En del av innbyggerne var imidlertid ikke beroliget, de mente at jødene nok hadde tatt henne allikevel, men når deres onde plan ble avslørt så ble de redde og slapp henne løs igjen. En av dem som trodde på denne røverhistorien var borgermester W. Gilbert Hawes. Han organiserte dermed en boikott av byens jøde-eide bedrifter.

New York Times plukket opp saken, og to-tre uker senere måtte Hawes krype til korset og be om unnskyldning. Sannsynligvis etter press fra sine partikamerater blant Republikanerene.

Det var en ultrakvikk gjennomgang av 800 års utslag av irrasjonelt jødehat, men jødene er ikke de eneste som har fått beskyldninger om at de dreper og spiser barn slengt etter seg. Tidlige kristne ble beskyldt for det samme. Spanjolene rettferdiggjorde sin erobring av sentral-amerika med påstander om at aztecerne bedrev rituelle korsfestelser ved påsketider. Som om aztecerne visste hva påske var. Under første verdenskrig ble det holdt en gudstjeneste i Westminster Abbey hvor presten manet forsamlingen til innsats mot de slemme tyskerne med å slå fast at i Tyskland var korsfesting av barn en relativt naturlig del av julefeiringen.

Og under krigen i Bosnia hevdet enkelte serbiske militssoldater at muslimene pleide å korsfeste og kappe hodet av kristne barn, for så å sende dem flytende nedover elven Drina.

Tullball fra ende til annen så klart, men kanskje er det mere hold i dette: Under den store sultkatastrofen i Ukraina i mellomkrigstiden skal det ha forekommet flere tilfeller av kannibalisme, fengselet i Kiev skal ha hatt en egen bygning for menneskeetere, og i The Black Deeds of the Kremlin: A White Book, forteller det som skal ha vært øyenvitner om et par tilfeller hvor mødre tilberedte og spiste sine barn. I Poltova skal det ha vært et eget slaktehus hvor kriminelle kjørte en ganske stygg operasjon. Små barn ble fanget inn, slaktet, partert, og kjøttet saltet ned i tønner. Deretter ble det naturligvis solgt. Slakterestene ble kastet i den åpne kloakken hvor det fløt vekk. Når de til slutt ble tatt så skal loftet ha vært stappfullt av barneklær, sko, skolesekker og lignende. Politiet måtte til slutt true med våpen for å holde desperate mødre som lurte på deres barns skjebne unna.

Dette er ikke spesielt morsomt, og i motsetning til de andre historiene om ritualdrap og barnespising så kan det jo hende det er snev av sannhet i noen av historiene fra Ukraina?

Da var det langt morsommere når Jonathan Swift i 1729 leverte et nydelig stykke satire med A Modest Proposal. Swift hadde løsningen på hvordan man kunne hindre fattige barn i Irland fra å være en byrde for både familien og offentligheten:

I have been assured by a very knowing American of my acquaintance in London, that a young healthy child well nursed is at a year old a most delicious, nourishing, and wholesome food, whether stewed, roasted, baked, or boiled; and I make no doubt that it will equally serve in a fricassee or a ragout.

Swift skrev at av de om lag 120 000 fattige irske barna kunne man spare 20 000 av dem til avl, resten kunne man bruke til mat.

Her er det sikkert nødvendig å minne om at Jonathan Swift altså drev med slike kompliserte ting som ironi, og neppe mente for alvor at man skulle spise irske barn. Hva World Net Daily driver med er jeg imidlertid litt mer usikker på. For et par uker siden rapporterte de om Al Quaidas nye påfunn i Irak: En smårolling skal ha blitt kidnappet i Baghdad i oktober 2006. Når moren ikke hadde råd til å betale løsepenger ble barnet drept, halshugget, stekt og så returnert til moren. På en seng av ris.

Og dette skal altså ikke ha vært et enestående tilfelle.

Nå er det all grunn til å ta nyheter fra World Net Daily med en klype salt, sprinkle dem med litt fløte, steke dem i ovnen på 225 grader til de er gjennomstekt, drysse over litt basilikum og så gjerne servere på en seng av f.eks pasta. Chuck Norris har sin ukentlige spalte der, og toppsaken deres i skrivende stund er hvordan et planlagt minnesmerke over flight 93 i Pennsylvania, dere vet – det fjerde flyet den ellevte september, der passasjerene overmannet terroristene slik at flyet styrtet uten å gjøre all verdens skade, egentlig er en gigantisk moské. Et minnesmerke over terroristene, og ikke passasjerene som stoppet dem. Eller sagt med andre ord: Dette er bullshit. Jada, Al Quaida dreper nok barn, og har kanskje ikke så mange skrupler i den forbindelse. Men de verken griller, koker, steker eller spiser dem rå.  

Men det er folk der ute som vil sluke disse historiene rått. Problemet med å henge rundt på visse typer nettbaserte fora er at du tror disse folka er langt flere enn de egentlig er?

6 Comments

  • 26 July, 2007 - 9:53 am | Permalink

    Jeg håper virkelig at de ikke er så mange, de folka!? Kanskje det er de samme folka som henger rundt på mange forskjellige nettsteder? På samme måte som jeg håper det bare er noen få idioter som sitter og skriver alle de utrolig dumme kommentarene til norske nettavis-nyheter…

  • 26 July, 2007 - 11:47 am | Permalink

    Jeg har hørt at de driver med kjønnslemlestelse.

  • 26 July, 2007 - 4:49 pm | Permalink

    Jøder og muslimer spiser iallefall ikke enelske unger. Ække kosher det, vettu! Eller halal, for dem som foretrekker det.

  • Anne
    27 July, 2007 - 2:19 pm | Permalink

    Mikkel: Når du trekker inn kjønnslemlestelse her, så får jeg litt merkelige tanker om en meget avansert form for oralsex…

    Det viktigste er vel uansett om dette er kosher/halal 🙂

  • Hjorthen
    28 July, 2007 - 3:04 am | Permalink

    Skorpionkvinnen: Ja, jeg håper også at det egentlig er en tre-fire stykker som sitter og er jæskla aktive på de områdene der. Jeg velger å tro at det er slik inntill det motsatte er bevist 😯

    Mikkel: Ja, jødene er vel ganske hissige på å kjønnslemleste gutta, er de ikke? Men det hjelper jo mot AIDS, så da så.

    Marina: Har ikke kosher og halal mest med slaktemetoden å gjøre? I såfall må det vel være greit å spise en gutt fra Norwich så lenge haner slaktet på den rette måten?

    Anne: Gå og vask tastaturet ditt. Oralsex er ikke noe vi snakker høyt om her på bloggen 😳

  • 30 July, 2007 - 10:28 pm | Permalink

    Ah… Swift’s “Modest Proposal” – leste den for en stund siden og er faktisk fristet til å lage en moderne versjon av den i disse lokalpolitiker-i-Frp-driter-på-leggen-tider.

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: