web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Hjorthen leser bok: Tepper

Finnes det ingen grenser for hvor mange oppvekstskildringer vi er i stand til å lese uten å få brekningsfornemmelser? Og tatt i betraktning at de vi faktisk  leser bare er en ørliten dråpe i det havet som faktisk gis ut, finnes det ingen grenser for hvor mange oppvektsskildringer man kan gi ut i bokform?

Dette er spørsmål som jeg tumler litt med i starten av Craig Thompsons bok, det vil si grafiske rom…ahhh…jeg tror vi kaller det for tegneserie jeg. Dette er spørsmål som jeg tumler litt med i starten av Craig Thompsons 600 sider lange tegneserieroman Tepper. Men Thompson gjør all min urettferdige skepsis og alle mine dumme spørsmål til skamme. For Tepper er ikke bare en fin, personlig og ærlig oppvekstskildring. Det er også en historie om tro og tvil, om familie, om å være utenfor, om den første kjærligheten, og om hvordan det føles å sove ved siden av noen for første gang.

Craig vokser opp sammen med sin lillebror Phil i en temmelig strengt religiøs familie.på landet i Wisconsin. Når de er små deler de seng, men etterhvert vokser de til, får separate rom, og vokser fra hverandre. På bibelcamp treffer Craig Raina, og de blir venner. Så blir de kjærester, til tross for at Raina bor i Michigan. Etterhvert drar imidlertid Craig på besøk til henne i to uker, og mye av handlingen er sentrert rundt dette besøket. Vi blir kjent med Rainas familie, som er midt i en vond skilsmisse, og vi får tilbakeblikk tilbake til både Craig og Rainas barndom. Og vi får være med på Craigs betraktninger om Gud, Jesus og kristendommen. Ettertenksomt og vemodig.

Mange vil sikkert rynke litt på nesen av tegneserieformatet, er ikke det barnslig da? Noe som passer best for Pondus og superhelter? Men det er en fordom man gjør lurt i å legge av seg. I Tepper vokser tekst og tegninger sammen til en strålende helhet. Anbefales på det varmeste.

Dessuten føler man seg jo så vanvittig effektiv når man blåser igjennom de 600 sidene på nær null tid. Det er så man ønsker at noen kunne konvertere alle bøkene på leselista til tegneserieromaner slik at man hadde et lite håp om å komme igjennom før man går i penalet.

…men neste gang Hjorthen leser bok skal vi en tur til Ambergris. Det er imidlertid ikke en tegneserie, så gud vet når det blir. Dere rekker nok å lese Tepper i mellomtiden tenker jeg.

5 Comments

  • 14 August, 2007 - 11:29 pm | Permalink

    Enig i at den er fin. Og ja, det er en tegneserie. For jeg har katalogisert og klassifisert den som tegneserie på jobben min. Og da er det bare sånn 😉
    Litt fremmedartet for oss nordmenn med sånn bibelcamp, selv for meg som har fått snev av vestlands-puritanisme inn med morsmelken…

  • 15 August, 2007 - 12:12 am | Permalink

    Yes kul bok! Criag har ett väldigt fint streck och tuschar känslig. Han har tidigare skrivit “Goodbye Chuky Rice” hans senaste är en resedagbok ganska bra den med, Väntar med spänning på nästa, “Habibi” tror jag den heter. Dessutom har moderna serier lite med Pondus och dagsstriper att göra, den kommer massa fint just nu från Usas västkust. Amerikansk underground ( d.v.s icke syndikerade serier)förvaltar sitt arv bra. Största förlaget:Fantgraphics ger ut den en pärlan efter den andra. Kolla Tronsmos hemsida dom har en del bra. 😀

  • Hjorthen
    15 August, 2007 - 11:35 am | Permalink

    Ja, jeg leste vel et eller annet sted at han skulle ta for seg Islam i sin neste utgivelse, og Habibi tror jeg var riktig. Jeg er ellers lite bevandret i tegneserienes verden dessverre, og det skulle jeg gjerne ha gjort noe med. Selv en gigant som Alan Moore kjenner jeg kun fra filmatiseringene av tegneseriene hans, og etter hva jeg har forstått så er ikke fansen veldig imponert over dem.

    Tja, vi har vel våre bibelcamp-utgaver her på berget også? Var det ikke Marina som kjente seg bra igjen i en trailer fra Jesus Camp her for en tid tilbake? Men det er vel litt mer mainstream med denslags i rurale Wisconsin enn i tross alt jordnære vestlendinger?

  • Pingback: Revolusjonært roteloft » Å pakke seg inn i Craig Thompson

  • Pingback: Tepper - Blankets « Beates rasteplass

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: