web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Hjorthen ser film: Beowulf

Alle har vel etterhvert hørt om Beowulf, både diktet, som er Englands nasjonaldikt, koblingen til Tolkien og Ringenes Herre, og de etterhvert mange filmatiseringene. Sist ut på filmfronten er Robert Zemeckis filmatisering av Neil Gaiman og Roger Avarys manus.

Filmen er laget med samme type animasjon som i Zemeckis temmelig mislykkede Polarekspressen, og dette, kombinert med litt lunkne kritikker i hovedstadspressen gjorde at forventningene ikke akkurat var skrudd i været, men dette var faktisk en fin filmopplevelse.

Historien tør være velkjent. Beowulf, sønn av Ecgtheow, reiser fra Sverige til Danmark for å drepe monsteret Grendel, sønn av Lara Croft, som terroriserer ølhallen til Hrotghar, kongen av Danmark. Noe han jo forsåvidt gjør med glans, noe som ikke faller i god jord hos Grendels moderlige opphav, og Beowulf må ut og slåss på ny. Siden må han også hanskes med en illsint drage.

Gaiman og Avary gjør et par kreative tvister med historien, uten å miste hovedlinjene, og uten at jeg kjenner originalmaterialet i detalj her så vil jeg tro de er til historiens beste. Filmen klarer også på sett og vis å forene heltekvadet med de mer revisjonistiske utgavene av historien som vi har fått i senere tid. Jeg tenker da på John Gardners fine bok Grendel, som forteller første del av historien her fra Grendels synspunkt, samt filmen Beowulf og Grendel, som kom for et år eller to siden. Zemeckis’ film er slettes ikke uten sympati for sine monstre, men det er allikevel ingen tvil om at det er Beowulf som er helten, sine svakheter og sin menneskelighet til tross.

Og det er Beowulfs menneskelighet som gjør denne filmen til en langt mer severdig film enn den beslektede 300. Til tross for at den ikke ser like bra ut. Zemeckis animasjonsteknikk (er det Performance Capture den kalles?) har kommet seg betraktelig siden Polarexpressen, men fortsatt kan karakterene fremstå som om de er tatt rett ut av en av Shrek-utgavene, og pådratt seg Parkinsons i overføringen, og alle som en lider de av den relativt ukjente sykdommen Dead Eye Syndrome. Men innvendingene til tross, dette glemmer du fort, og til tider er den også visuelt nydelig. Ikke minst er de forskjellige monsterene nærmest til å spise opp.

Men Angelina Jolie i nettoen, uten kjønnsorgan, men med høyhælte…ehh…hæler, strengt tatt var hun vel omtrent like hot som en barbiedukke?

3 Comments

  • 5 January, 2008 - 10:41 pm | Permalink

    Fikk du sett den i 3D? Eller måtte du nøye deg med 2D-versjonen? Jeg dukket nesten da han fyren kastet pengene ut i salen i åpningsscenen, og en fyr jeg kjenner trodde det var lekkasje fra taket i salen midtveis.

    Tror knapt jeg hadde orket å se hele i 2D.

  • Hjorthen
    6 January, 2008 - 1:10 am | Permalink

    Jeg måtte dessverre nøye meg med 2D-versjonen. 3D hadde vært kjempekult! Tror jeg da 😉

  • 8 January, 2008 - 4:14 pm | Permalink

    Den var KNALL i 3D. Knall sier jeg 😀

    Men tviler på at animasjonen gjorde seg like bra i 2D, ja. Den var jo ikke laget for å sees flatt.

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: