Blogginternt: Kommentarer mm.
Jeg vet ikke om dere har sett den ganske ferske reklamen fra Telenor? Den om hvordan du alltid har verden med deg hvis du har mobiltelefonen i lomma og abonnement fra Telenor? Dette er illustrert slik at når du kjører buss så er den stapp full, i tillegg til at det henger folk på sidene og på taket. Er du ute og ror så sitter det en hel skokk med mennesker i akterenden. Og glemmer du telefonen på en restaurant så går du plutselig hjem alene og i stillhet.
For meg blir budskapet i den reklamen heller at man bør legge igjen telefonen av og til. Slå av PC’en, kutte kommunikasjonslinjene og nyte at man faktisk ikke har hele verden med seg.
For egentlig er det da ganske slitsomt å være online og tilgjengelig hele tiden?
Mobiltelefonen er ikke noe problem for meg da, de eneste som ringer til meg er arbeidsgivere når de har datatrøbbel, og en og annen telefonselger. Men jeg har jo denne bloggen da, som skal oppdateres, vedlikeholdes, og kommentarer skal besvares. I tillegg så skal man lese andre blogger, kanskje legge igjen en kommentar eller to, og man skal svare på mailer, holde Sonitus i sving, og i tillegg holde seg sånn halvveis oppdatert på nyhetene. Det er et slit!
BZA spør om blogging uten kommentarer kan øke besøkstallene, viser til at en innkommende lenke fra en annen blogg er verdt ti ganger så mye som en kommentar på egen blogg, og konkluderer med at “bloggeNorge trenger bloggere som poster artikler uten et kommentarfelt. På denne måten vil vi kryssposte mer informasjon, flere vil kunne dele besøkende og originalskribenter vil få bedre anerkjennelse for godt innhold gjennom bloggposter om bloggposter i stedet for anonyme kommentarer i en nummerert liste.”
XmasB fulgte opp med en egen post på sin blogg til forsvar for kommentarfeltet, og det samme gjorde Einar Helland Berger. Begge to har gode poenger, og i kommentarfeltet hos XmasB kommer det flere innspill på dette med kommentarer. Og som vanlig ligger vel svaret et eller annet sted midt i mellom ytterpunktene ja eller nei til kommentarer.
Det er mange måter å styre kommentarfeltet sitt på. For min egen del så har det vekslet litt hvordan jeg har gjort det opp i gjennom mine år som bloggskribent. Jeg har aldri gjort som Fjordfitte og stengt kommentarfeltet, men jeg har i perioder latt kommentarfeltet seile litt sin egen sjø og bare svart på enkelte kommentarer. I dag forsøker jeg å gjøre som Iskwew og Mihoe, og svare på alle kommentarer. Av og til har jeg imidlertid vært litt sliten og lei av all nettkommunikasjonen at jeg har måttet trekke meg litt tilbake. Som i en periode før jul da jeg ikke orket å svare på alle kommentarer som kom, eller svarte mye senere enn jeg vanligvis gjør. Jeg la rett og slett mobiltelefonen fra meg i restauranten og lot verden seile sin egen sjø i noen korte perioder.
Så man har altså hele spekteret der, fra stengt kommentarfelt til å svare på alle kommentarer, og så kan man finne seg en gyllen middelvei. Alle varianter burde være helt akseptabelt, men det virker på meg som om det nå har blitt litt sånn at man MÅ svare på alle kommentarer her i bloggsfæren? Jeg er glad i det sosiale aspektet ved blogging. Det har alltid vært det viktigste for meg, men om det har blitt sånn at folk ikke gidder å lese hvis man ikke kan kommentere, eller slutter å lese hvis man ikke får svar på egne kommentarer, da lurer jeg litt på om det sosiale aspektet har fått ta litt overhånd i bloggebyen?
Men dette er en avsporing fra BZAs opprinnelige bloggpost, så jeg får taue meg inn igjen.
Jeg er faktisk ganske enig med BZA. Ikke i at man bør slå av kommentarfeltet, men jeg kunne tenke meg at man i større grad benyttet egen blogg (de som har det da, for vi må jo ikke glemme at det er en og annen som følger bloggemiljøet uten egen blogg) for å kommentere andre blogger. Kommentarfeltet er fint for kortere meldinger, men hvis man virkelig vil gå i rette med synspunkter og fakta i en bloggpost er det flere fordeler med å ta det på egen blogg fremfor å poste en liten avhandling i kommentarfeltet.
For det første så vil det sannsynligvis bli lest av flere. Som Sissel sier i en kommentar hos XmasB så hører det med til sjeldenhetene at et kommentarfelt bidrar til å øke postens verdi, og mange gidder rett og slett ikke lese kommentarfeltene rundt omkring. Som egen post blir sannsynligvis dine glitrende formuleringer lest av flere.
For det andre så vil en liten avhandling, som dreier seg om flere aspekter av saken, i et kommentarfelt fort kunne virke kvelende på debatten. Kommentarfeltet er helt fint til korte meldinger ala “Der tar du feil, det var Jimmy Greenhoff som scoret det målet, og da vil du kunne se at…”, men hvis man i tillegg til målscorer også må diskutere hvem som spilte med hjemmedrakter og hvem som spilte med bortedrakter, hvem som måtte stå over på grunn av gule kort, og hvem som måtte forlate klubben fordi han hadde hatt seg med kona til materialforvalteren, ja da blir det for omfattende. Mye bedre å ta alle de gode poengene i en egen bloggpost.
Å la debatten springe fra blogg til blogg vil også kunne øke interessen for en debatt, få flere til å engasjere seg og dermed få frem flere synspunkter enn man får når to-tre stykker bitcher i et kommentarfelt.
Og som BZA påpeker, for Google og Technorati er en innkommende link fra en bloggpost langt mer verdt enn en kommentar.
Så la kommentarfeltene stå åpne, bruk dem til å pleie de sosiale aspektene ved blogging, og selvfølgelig også litt debatt, men hold kommentarene relativt korte, og skal du gruse noen på skikkelig pitbullvis, eller bare levere flere sammenhengende synspunkter på en gang, gjør det på egen blogg.
VamPus pleide å oppfordre folk til å kommentere, men la til at eventuelle avhandlinger fikk de poste et annet sted. Smart dame det, men la henne nå for all del ikke snakke politikk!
Og så er det ikke meningen å syte der oppe i starten av denne som vanlig alt for lange posten da. Kommentarer er velkomne, kommentarer er mye av moroa, jeg er glad i dere alle sammen, men av og til blir jeg litt overveldet av den uutholdelige lettheten som gjennomsyrer mye av nettkommunikasjonen. Det blir av og til litt som å spise bløtkake til middag. Fint og bra der og da, men etter noen timer kommer gjerne lysten på et skikkelig kjøttstykke smygende.
Finner ingen poster som ligner.
Flott post, Hjorthen. Jeg takker deg samtidig for å holde Sonitus i sving!
[Reply]
Takk skal du ha Rockette. Jeg angra egentlig på at jeg publiserte denne posten her, jeg ville bare kommentere posten til BZA, men så pakket det på seg, og i ettertid følte jeg at jeg var litt utydelig på hva jeg egentlig mente og kanskje var lett å misforstå her. Men hvis du sier den er bra så er det greit det. Du kan få lov til å bestemme
[Reply]
Steng kommentarene ute, og bloggesfæren har virkelig blitt et lukket, selvrefereredne selskap. Slik det i stor grad, men ikke helt, er allerede i dag, når det tross alt er åpent for oss særinger fra utsiden de fleste steder.
[Reply]
Nå ble det vel litt feil å peke på Mihoe som en som alltid svarer på kommentarer. Som hun selv sier:
“Og jeg må bare unnskylde at jeg er dårlig til å svare på kommentarer om dagen. Det lar seg visst bare ikke gjøre. Dårlig av meg. ”
(http://mihoe.org/?p=507)
[Reply]
Noen legger igjen utrolig bra og gjennomtenkte kommentarer rundt omkring, andre får meg til å le. Jeg liker bedre og bedre den lille samtalen. Og hvis noen på død og liv vil flame er jeg med på det også.
Hvis folk velger å skru av kommentarfeltet forstår jeg det også veldig godt, jeg har tidligere gjort det på enkelte poster selv da jeg følte at en kommentar kunne velte innholdet. Noen tekster står helt fint for seg selv.
[Reply]
tb: Ja, det er sant det. Hvis flertallet hadde stengt kommentarfeltene så hadde bloggsfæren dødd ut ganske kjapt tror jeg, men det kommer jo ikke til å skje. Men at noen stenger kommentarfeltet er ikke så vanskelig å forstå, Fjordfitte leverer en god begrunnelse for å ha stengt sin i sin siste post. Når Antipsykopatene dukker opp er det gjerne like greit å stenge porten.
Men man mister noe ved å lukke helt for kommentarer, og jeg tror nok også man risikerer å tape litt lesere på det.
radiohode: Jojo, det er sant det, men jeg tok henne med allikevel siden hun nesten var en pioner på den måten å dyrke kommentarfeltet sitt på. Om hun ikke orker det lenger er det henne vel unt å roe ned litt.
HellYeah: Jepp, noen skriver veldig fine kommentarer. tb f.eks. Har du først lurt tb inn på bloggen din så trenger du nesten ikke flere kommentatorer. Earl Grey er en annen som alltid er hyggelig å ha på besøk, og det er mange flere. De små samtalene er veldig fine, hissige diskusjoner blir jeg mer sliten av, men de kan ha sin funksjon de også antar jeg.
[Reply]
Interessant det der med å svare på alle kommentarer, som jeg jo stort sett gjør. Jeg har perioder der jeg ikke orker debatt jeg også. Det jeg da har en tendens til å gjøre er å holde meg langt unna ethvert kontroversielt tema. Da blir det blogging om liv og levned og katter. For i perioder orker jeg virkelig ikke å gå inn i debatter. I slike perioder poster jeg noen ganger også tråder uten åpent kommentarfelt. Fordi jeg har noe jeg vil ha sagt, men jeg er ikke rede til å ta debatten.
Jeg tenker at det egentlig er bedre at jeg stenger kommentarfeltet når jeg ikke orker debatt, enn å gi meg selv munnkurv fordi jeg ikke orker.
Men noen av de mest givende stundene for meg har vært når det er blitt skikkelig debatt i kommentarfeltet – for folk besitter store mengder kunnskap som de deler med seg av, og da er det veldig gøy.
På den annen side har noen av de mest givende bloggsesjonene også vært når det spilles ball mellom blogger. Tiqui og jeg har noen ganger fått til det, og det blir veldig bra. Nettopp fordi det er som du sier slik at perler blir borte langt nede i et kommentarfelt. De fortjener større oppmerksomhet, og det får de bare om de legges som egen tråd et sted.
Et annet problem med et svært aktivt kommentarfelt, er at det blir alt for lite tid til å lese og kommentere andre steder. Da blri man fort surrende rundt i sin egen lille verden. Jeg gjør ofte det, for som du sier, så er det jo andre deler av livet som krever sitt av en blogger også.
For egen del har jet vel konkludert med at jeg neppe hadde blogget om det ikke var for debatten i kommentarfeltet. Jeg er veldig glad i den interaktive bloggingen. Men jeg ser helt klart problemstillinger ved det.
[Reply]
Jeg har trappa ned, Hjorth. Æresord. Skriver mye mindre kommentarer nå. Helt sant.
Dessverre for deg, så har jeg visst litt vanskelig for å trappe ned hos deg, siden jeg finner så mye her som det er vett i.. Og Fr. Martinsen, litt av det samme med den bloggen, vanskelig å holde seg unna der.
Men inntrykket er jo uansett at de fleste foretrekker kommentarer fra andre bloggere, fra andre som liksom er skikkelig med, og ikke agerer gratispassasjerer?
Og nei, jeg sier og tror ikke at bloggsfæren ville dø om de stengte kommentarfeltet, de fleste vil leve helt fint med å snakke til hverandre, i ring. Det er jo regelen i dag også, sånne som meg som presser meg ned på en stol litt i utkanten av stambordet og presser meg inn i samtalen, er mer unntaket. Heldigvis? Eller er den rette metaforen mer han som insisterer på å komme med tilrop og kommentarer til folketaleren? Blogger er kanskje talestoler, ikke dialog-grupper?
Og der sprakk i alle fall nedtrappinga for denne gangen… (Jeg kunne jo gå over til å sende deg og Fr.Martinsen epost i stedet?
)
[Reply]
Jeg synes faktisk det er veldig bra med kommentarer fra folk som ikke har egne blogger, jeg, tb. Da har jeg jo mindre oversikt over synspunktene, og blir mer overrasket. Så skriv i vei, sier nå jeg.
*trekker ut en stol ved stambordet*
[Reply]
Iskwew: Det er mange måter å gjøre det på, og den ene er ikke mer riktig enn den andre, man må bare finne det som passer for en selv.
Når det gjelder ditt kommentarfelt så er jo du så heldig at du har samlet deg et knippe med gode kommentatorer som stort sett klarer å være uenige på en sivilisert måte. Det er bra det, men det har jo også sine sider. For meg som er litt lenger unna kjernen på bloggen din så blir kommentarfeltet nesten litt overveldende. Hvis det er en post hvor jeg føler jeg har noe å si så kan det hende jeg legger inn en kommentar hvis posten er rimelig fersk og det ikke er så mange kommentarer kommet. Og så kommer jeg tilbake etter noen timer, og så har det kommet 30 nye kommentarer, og diskusjonen har kanskje tatt noen avstikkere. Da melder jeg meg ut, det blir for mye for meg.
Altså, det jeg prøver å si er at på noen blogger er det en kjerne av kommentatorer som kommenterer mye, på alle poster, og for bloggeier er det kjekt å ha noen sånne. Men det kan gjøre at terskelen for å hive seg på i diskusjonen blir høyere?
…og jeg orker som regel ikke lese diskusjoner som strekker seg over 40-50 kommentarer?
tb: Joda, jeg har lagt merke til at du har seponert litt. Det er dumt for meg, men sikkert bra for deg? Men hold deg hos meg og Fr.Martinsen du, vi er jo de beste
Jeg vet ikke om folk helst ønsker kommentarer fra andre bloggere. Kanskje? Men det er jo et veldig internt miljø dessverre. Jeg hadde gjerne sett flere kommentarer fra folk utenfor bloggemiljøet. Men jeg skal ikke klage da, jeg har flinke og varierte kommentarer.
Og så er det jo lenge siden Harald, Oslo har vært innom
[Reply]
Det skjønner jeg godt, Hjorthen! Det betyr dessuten at det ikke er så ofte at det kommer nye kommentatorer til, og dermed blir det ofte resirkulering av de samme synspunktene.
Jeg har vurdert å tråde kommentarfeltet, nettopp fordi det kanskje kunne virke mindre overveldende, og at det ville være lettere å så og si holde tråden i diskusjonene.
[Reply]
Dette er faktisk ikke et så internt miljø som mainstreambloggere synes å tro. Jeg har etterhvert begynt å få kommentarer fra folk som ikke har blogg, spesielt på kunstpostene, og fra folk i utlandet, hvorav noen har blogg, men er ukjente for/med den norske bloggosfæren. Det er ofte veldig gjennomtenkte kommentarer som gir nye perspektiver, hurra for dem! Lesere som leser, og ikke nødvendigvis blogger, men i ny og ne våger å kommentere, håper jeg på flere av. De bidrar til å gjøre bloggosfæren mindre intern, skravlete og rituell, nettopp fordi tema ofte er viktigere for dem enn relasjonen, og de sier det som trykker på, ikke det som forventes i nettverket. Men det er klart, bloggen min beveger seg jo sjelden i et kranglelandskap mht tema, så jeg har sikkert et helt annet perspektiv på kommentarfelt”debatt” enn mange andre her.
[Reply]
Harald? Harald Femte? Sønnen til Olav Femte? Han som bygde hus?
(… te hælvete med vannvogna, sprit er jo godt!!! gi meg en til! jeg tåler det, sjø..)
[Reply]
“Se her, nå ble det ledig; nå kan du sitte ned. Joker er i slaget så nå må du følge med”…
Eller, altså: Det er jo selvsagt hyggeligst med kommentarer fra gjengen der alle kjenner deg fra før.
Men det blir vel tannløst og ikke i det hele tatt det man egentlig er ute etter når man skriver politikksamfunnsrefserposter og annet som er mer egnet for debatt enn prat? Så hvordan kommentarfeltet ser ut, og hvordan forfatteren vil det skal utvikle seg, bestemmes vel mye av startposten?
[Reply]
Den kommentar-regelen fra Vampus er fin. Man får ofte nye syn på saker gjennom kryss-postede saker, så en kombinasjon er gjerne det beste. Men dersom alle har kommentarfeltet åpent vil man ofte velge minste motstands vei og skrive en kommentar i kommentarfeltet i stedet for egen post om emnet.
Det er ingen tvil om at mye av tankene og diskusjonene rundt emnet “blogging uten kommentarer” har kommet mye bedre frem nettopp fordi jeg stengte mitt kommentarfelt. Jeg tror ikke reaksjonene rundt saken ville blitt såpass gode dersom jeg hadde hatt mitt eget kommentarfelt åpent.
[Reply]
Jeg syens i aller høyeste grad at jeg har kommentatorer som høyner kvaliteten på postene mine, det er nesten uten unntak at noen legger igjen en informativ vri på mine problemstillinger. Selv har jeg lært masse av disse kommentarene. Og mange av disse aner jeg ikke hvem er, jeg har et jevnt tilsig av nye kommentatorer, både med og uten egen blogg.
Personlig så er jeg mindre opptatt av det sosiale her inne, for selv om jeg deltar også på det nivået, så er debatten det viktigste for meg. Jeg kjeder meg når jeg leser opplagte poster, poster som ikke har en brodd, derfor forsøker jeg å skrive slike poster selv, selv om det ofte medfører kjeft
Kjeft er bedre enn likegyldighet, any day. Kommentarene er altså hele poenget for meg i disse postene.
Det er forbausende få bloggere som beveger seg utenfor komfortsonen sin. Konformitetspresset synes å være ekstra tungt å bære når alle ens bevegelser blir registrert til evig tid.
(Vel, det er jo ikke bare debattposter jeg leser da, jeg liker godt Odas kulturposter, og emelies små litterere skatter, og Mihoes datehelveter, og og, en rekke andre. Flopsy har f.eks. noen virkelig kloke betraktninger ofte, sånn i det stille)
[Reply]
Iskwew: Tråding av kommentarere kunne vært en fin løsning ja, ihvertfall for deg som får så innmari mange av dem. Men finnes det en pløgginn som gjør det på en ordentlig måte slik at det både er funksjonelt og ser bra ut? Ideelt sett bør man vel egentlig ha det valgfritt om man vil ha tråder eller ei, mange skyr trådene som pesten, men jeg liker det veldig godt.
Oda: Du er jo brennfin, for du skriver mye om sånne ting som ingen andre skriver om, og vil derfor også trekke til deg litt andre lesere enn vi andre som egentlig ikke kan noen ting og derfor er avhengig av å være småkonger i bloggsfæren
Litt av problemet er vel rett og slett at vi har for få blogger som din, med temaer som beveger seg utenfor det vi vanligvis finner på bloggene? Og intet emne er så smalt at det ikke finnes et publikum der ute?
tb: Har du glemt (fortrengt) Harald,Oslo som hang rundt her en del i begynnelsen av karrieren min og lirte av seg en masse negativt om sosialister og den slags pakk? Heldig for deg
KEE: Det varierer vel litt? Hos Iskwew har jeg inntrykk av at det e de samme som kommenterer på det meste. Hos meg er det litt større forskjell på hvem som kommenterer på hva, avhengig av hva jeg skriver om?
For min del så er jeg egentlig ikke så veldig opptatt av debatt i kommentarfeltet, enten det nå er politikk, pjatt eller bøker som er temaet. Jeg foretrekker de små samtalene med de smarte kommentatorene og innbiller meg også at jeg ofte lærer mer av dem enn av de heftige diskusjonene?
BZA: Du har nok helt rett i at dette ville fått mindre oppmerksomhet hvis du ikke hadde lukket kommentarfeltet. Da hadde jeg lagt igjen en kort kommentar i stedet for å skrive denne lange posten, og mange av de som har kommentert hos meg og hos XmasB ville antagelig aldri hevet seg inn i debatten?
Kryssposting gir større plass for utdyping av synspunkter, og jeg innbiller meg at det var større grad av det før i tiden? Nå er det litt sånn at standarden har blitt at man skal svare på alle kommentarer, dyrke kommentarfeltet, og da har man som Iskwew sier ikke alltid så mye tid til å henge rundt på andre blogger. Vi blir sittende på hver vår tue med hver våre kommentatorer.
Det er vel ikke noe galt i det, men litt mer kryssposting med debatter bølgende frem og tilbake tror jeg kunne vært postivt for bloggsfæren som helhet?
HHS: Ja, du og Iskwew og noen til har kommentarfelt som oftere enn andres bidrar til å løfte debatten og den opprinnelige posten. Men du har også det samme hos deg som Iskwew har, at det blir så fryktelig mange kommentarer at det er vanskelig å henge med. Som sagt, jeg orker ikke lese kommentarer når de begynner å nærme seg 40-50 stykker hvis jeg da ikke er spesielt interessert i temaet.
Men det er jo mitt problem da, jeg prøver ikke å si at folk skal la være å kommentere, eller at man skal sette en grense på antall kommentarer eller noe sånt altså.
Ellers så er det helt riktig at det er få bloggere som beveger seg utenfor komfortsonen. Forståelig nok, men litt synd også. Det er mange bra blogger, men de er veldig like de fleste av dem. Vi hadde trengt flere pitbuller, flere Odaer, flere Fr.Martinsener og flere loRdx’er. Og ikke minst flerre som Eirik Newth og Espen “Tversover” Andersen.
Og kanskje litt mindre Hjorth? Denne måndeden har jeg jo vært helt sinnsyk. Kanskje jeg klarer hundre poster i januar? Jeg har 78 i skrivende stund
[Reply]
“… Det er vel ikke noe galt i det, men litt mer kryssposting med debatter bølgende frem og tilbake tror jeg kunne vært postivt for bloggsfæren som helhet? …”
Helt klart. Hadde det vært en mer utbredt vane å kryssposte i stedet for å kverulere i kommentarfeltet ville nok bloggosfæren i Norge blitt mye bedre spredt og med større potensiale for å skape skikkelig debatt. Med mange bloggposter i forskjellige blogger om samme emnet, med krysslenker i form av pingback/trackback eller tilsvarende, vil man kunne få mye mer input om samme tema.
Jeg mener det nå er bevist at man kan oppnå dette ved å stenge kommentarfeltet i artikler hvor man ønsker en slik effekt. Ikke alle temaer vil fungere på samme måte. Men emner som fenger og som er kontroversielle kan fungere slik.
[Reply]
En mellomting er nok det beste ja. Skal man skrive en hel avhandling til svar er det greit å benytte egen blogg (om mulig). Korte svar/spørsmål bør få plass i et kommentarfelt.
Det kommer altså an på posten og tilbakemeldingen. Dessverre kan man ikke alltid vite hvordan tilbakemeldingen blir. Jeg gidder ikke skrive et eget innlegg bare for å si meg enig eller uenig i en post. i det øyeblikket jeg skriver en post på grunnlag av en annen må jeg også fylle den med mer info og meninger enn det jeg kunne gjort dersom kommentarfelt var tilgjengelig.
Verdien av en lenke kan jo også diskuteres. Selvfølgelig kan en post (uten mulighet for kommentarer) som skaper reaksjoner hos andre skape lenker og omtale, men er ikke dette et litt “billig triks”? De bloggene som får flest lenker er jo gjerne de som har åpnet for diskusjon. Gode blogger får nok lenker av seg selv. Jeg er ikke helt enig i at verdien på en lenke er mer verdt enn en kommentar. Ikke hvis jeg må ofre kommentarfeltet mitt for å få den.
[Reply]
Det finnes like plugins, Hjorthen. Jeg teste ut et par for et års tid siden. Muligens skal jeg sjekke om det er kommet noen enda bedre? Selv om kommentatorene mine stemte ned prosjektet for et år eller så siden. Men jo mer jeg tenker på det, jo bedre er ideen.
[Reply]
Kan blogging uten kommentarer øke besøkstallene?…
Dette er spørsmålet bloggeren BZA stiller i sin blogg i går, og jeg kunne gjerne tenkt meg å kommentere spørmålet i hans kommentarfelt, men siden han er så beregnende at han har stengt kommentarfeltet til den posten, må jeg svare ham her….
Jeg tror at noe av grunnen til at jeg ble lei så av kommentarfeltet mitt var at jeg brøt mot VamPus’ regel om ikke å skrive avhandlinger i kommentarfeltet. Det holdt jeg på med hele tiden, ofte med feil folk. Ikke lurt!
Det er helt klart bedre med korte svar til alle enn lange svar til noen. Allikevel skjønner jeg ikke de som klarer å svare alle. blir ikke det også et slitsomt pliktløp i lengden? Det er i alle fall en sånn standard jeg aldri klarer å henge med på.
[Reply]
BZA: “Jeg mener det nå er bevist at man kan oppnå dette ved å stenge kommentarfeltet i artikler hvor man ønsker en slik effekt. Ikke alle temaer vil fungere på samme måte. Men emner som fenger og som er kontroversielle kan fungere slik.”
Det tror jeg du har helt rett i!
XmasB: Man kan helt klart debattere om hva som er mest verdt av en kommentar eller en innkommende lenke. Google og Technorati foretrekker lenkene, mens norske bloggere lenge har satt størst pris på kommentarer tror jeg? Men begge deler er vanligvis helt ålreit ja
Iskwew: De trådete kommentarfeltene jeg har sett litt på nå er vel ikke så forskjellige fra “vanlige” kommentarfelt at det burde spille noen større rolle for dem som er i mot? Det er kanskje verdt et forsøk?
Fjordfitte: Jo, i perioder blir det slitsomt å ha press på seg til å svare på alle kommentarer, og i tillegg svare på mail, og i tillegg skrive bloggposter. Flopsy sier at for henne, på hennes blogg, ville hun føle det som uhøflig om hun ikke svarte på alle kommentarer. Jeg skjønner den, men samtidig så er det sånt som av og til gjør blogging til et pes. I perioder har man mest lyst til bare å skrive, ikke kommunisere så mye hele tiden, og det må være greit?
[Reply]
Og så var det litt interessant å se i denne sammenhengen, Hjorten, at du svarte på de fire siste kommentarene som kom i kommentarfeltet ditt, mens du ignorerte trackbacken. Så selv om du sier deg enig med BZA i at det kan være en fordel å invitere til trackback istedet for kommentarer, konsentrerer du deg likevel om kommentarene fremfor de trackbacks du mottar. Hmmm …
Jeg svarer ikke på alle kommentarene i min blogg, og mener ikke at en blogger trenger å svare på alle kommentarene til et innlegg. Men så får jeg stadig færre kommentarer også, da.
Jeg tror egentlig at jeg har kommet til at alle tilbakemeldinger er av det gode, jeg. Det er bedre med pjattekommentarer enn ingen kommentarer, og får du først noen, så kommer det alltids noen flere, gode. Og gode, viktige innlegg vil alltid skape interessante debatter. Om dette skjer i ens eget kommentarfelt eller som bloggeinnlegg fra andre, det er egentlig ikke så viktig (for andre enn dem som har dedikert livet sitt til å telle treff), det viktigste er at gode blogger initierer tenkning!
[Reply]
Hehe, der fikk jeg den Lasse
Men like lite som man trenger å svare alle kommentarer så behøver man jo heller ikke å besvare alle tilbaketråkk. Jeg var et øyeblikk usikker på om jeg skulle svare også på den i kommentarfeltet her, men kom frem til at det beste ville være å svare på den i ditt kommentarfelt, og så hadde jeg egentlig ikke så mye å legge til.
Altså at svaret er “både og” er vi vel enig i, og ellers får folk gjøre som de vil
[Reply]
Så, kort konklusjon: Kardemommeloven ruler fortsatt!
[Reply]
Hjorthen Reply:
January 26th, 2008 at 1:03 am
Kardemommeloven er rett og slett genial, den funker på de fleste områder!
[Reply]
Det er uklart for meg hvordan det kan være sånt «pes» å svare på kommentarer. Kan det være så anstrengende? Man behøver jo ikke gjøre det straks på minuttet, og det er ikke mange ordene som skal til. Enkelte sier at de slutter å lese en blogg hvor de ikke får svar – det gjør ikke jeg, hvis bloggen er god nok. Men jeg slutter å kommentere. Nettopp fordi manglende svar gir inntrykk av at bloggeier synes at kommentarer er pes, og da blir jeg en slags spammer, og det vil vel de færreste være. Jeg gir jo ikke innspill i kommentarfeltet for å belaste vedkommende, men fordi jeg tror at hun/han ønsker dialog. Hvis poenget med bloggen bare er å skrive, hvorfor ikke bare legge teksten i en skuff? Hva har den på internett å gjøre? Mulig jeg er treg her, men jeg fatter ikke dette.
[Reply]
Hjorthen Reply:
January 26th, 2008 at 1:21 am
Nei, der kom den kommentaren jeg egentlig venta på, jeg sa jo at jeg angret på denne posten og at jeg ikke helt fikk fram hva jeg ville si
Men altså: Jeg forstår hvorfor Fjordfitte har stengt kommentarfeltet sitt, og det forklarer hun ganske godt selv i sin egen forklaringspost.
Og jeg forstår godt at Iskwew av og til sliter i sitt kommentarfelt når det er innfløkte diskusjoner, kommentarene kommer fort, og de er mange.
Jeg forstår godt at VamPus ikke gidder å svare alle kommentarene sine. Noen ganger, når avstandene er for store og frontene for steile, så er det rett og slett ikke fruktbart å gå i debatt, ihvertfall ikke i et kommentarfelt.
For min egen del er det ikke så mye kommentarene som blir pes. Kommentarer er nesten uten unntak veldig kjekt. Det er mer totalbelastningen av nettlivet, tidensom tilbringes foran skjermen, som gjør meg matt innimellom.
Det som er problemet for meg er at jeg har en jobb som gjør at jeg har en del dødtid, og dessuten gir meg en lite hensiktsmessig døgnrytme. Noe som gjør at jeg i perioder tilbringer veldig mye tid alene. Da er det lett for at timene foran skjermen blir mange, og at litt for mye av mitt sosiale liv blir nettbasert. Nå er ikke jeg blant dem som skiller så voldsomt mellom nettliv og “real life”, begge deler er jo virkelig, og jeg er veldig glad i mange av dere der ute, selv om jeg aldri har møtt dere. Men det må være en balanse mellom nett og rl, og når den av og til blir skjev så blir jeg sliten av hele greia. Det er i sånne perioder jeg kan oppleve at det blir pes å måtte svare på kommentarer.
Samtidig så er det litt sånn at hvis man ikke får noe særlig kommentarer i en periode så blir det også litt stress, så det er ikke så greit
Men selve skrivingen er som regel morsomt, og jeg ønsker å bli lest, selv om jeg ikke alltid ønsker å snakke om det etterpå, så derfor blir det altså blogging i stedet for skrivebordsskuffen!
[Reply]
Huff ja, jeg angret litt på kommentaren min selv. Her kommer jeg og er surmaget, når du skriver så fine ting til meg ovenfor, som jeg har vært glad for helt siden
Snart blir jeg visst like pitbull som Undre, sånn går det når man kommer i dårlig selskap (din feil, Undre, hvis du leser!!)
Ok, men jeg ble altså litt irritert over denne sytingen til disse folkene som er grossister i kommentarer, når det fins så mange andre der ute som er glade for hver respons. Men jeg skjønner godt at folk ikke gidder å forklare alt fem ganger i kranglediskusjoner, og jeg mener selvfølgelig ikke at man MÅ gå i rette med alle dusteargumenter i kommentarfeltet. Det er ikke alltid jeg svarer på alt heller, men det går an å si hei, jeg ser deg, selv om man ikke svarer på hvert argument. Og jeg mente altså ikke deg, Hjorth, det var en generell betraktning.
(Når det gjelder døgnrytme forresten, så er du jo åpenbart ikke alene, og jeg har ikke engang jobb å skylde på.)
[Reply]
Hjorthen Reply:
January 26th, 2008 at 3:49 am
Hehe, sånn er det med nettdebatter, noen ganger reagerer vi på et eller annet, blir litt småirritert, og skriver noe som kommer litt skeivt ut. Mye av denne posten ble initiert av at jeg selv ble litt småirritert over holdningen at man ikke gidder å lese blogger der man ikke får svar på kommentarer.
Jeg mener, hvis det er chatte man vil så finnes det jo egnede steder for den slags? Det sosiale aspektet er viktig for meg som blogger, jada, men hvis det blir et sånt konformitetspress at man MÅ svare på kommentarer, da mener jeg det sosiale aspektet har tatt litt overhånd? For blogging handler vel ikke bare om det sosiale heller?
Men egentlig er vel dette en sånn tullete debatt som får ikke-bloggere til å synes at vi er noen merkelige dyr?
Og de fleste som leser kommenterer ikke uansett?
[Reply]
Du har et poeng. Men likevel, det å ikke svare betyr faktisk noe, og du må regne med at det kjennes i andre enden. Det er som i en samtale, hvis du sier noe og den andre ikke svarer, da er hun/han selvfølgelig i sin fulle rett til det, og er det en du er glad i blir du ikke nødvendigvis bekymret, men likevel, stillheten blir hengende i lufta.
Og kanskje har du rett i at «de fleste» ikke leser kommentarer. Men jeg har ofte blitt overrasket over det motsatte, hvor godt leserne mine fortsetter å følge med, gjerne flere dager etter at posten ble lagt ut, men jeg ser at de er innom jevnlig, og så kommer en av de første kanskje med et nytt innspill, ikke nødvendigvis direkte til en av de andre, de fleste snakker nok direkte til meg, men noen ganger går det fram at de har lest hverandre. Det kan jo ha med postingsfrekvensen min å gjøre, antar jeg. Når jeg bare poster 1-2 gang i uka, så tror jeg nok folk holder seg i siste kommentarfelt en stund, og ser om det skjer noe.
[Reply]
Å nei, nå ser jeg at du skrev «de fleste som leser kommenterer ikke», istedenfor «de fleste leser ikke kommentarer» som jeg trodde først
Det er visst på tide å legge seg nå 
Ok, en smiley til da
[Reply]
Oda: jeg er/var (med få unntak) veldig takknemlig over kommentarene jeg får, jeg har bare problemer med å skrive noe kjapt og greit hvis jeg ikke har noe spesielt å tillegge. Da er det mye lettere å skrive et kjempelangt svar til en kommentar som irriterer meg.
Men i likhet med Flopsy følte jeg meg etterhvert uhøflig og slem når jeg ikke svarte på alt. Og jeg gidder ikke å ha samvittighetskvaler for bloggen min. Der går grensen liksom.
[Reply]
Hjorthen Reply:
January 26th, 2008 at 11:32 pm
Nå snakker jeg for Flopsy da, men dette med samvittighetskvaler er et poeng for henne også tror jeg, som gjør at bloggingen til tider blir mer pes enn godt er. Ihvertfall når man egentlig ikke har tid til å engasjere seg i miljøet.
Altså, hun synes det er morsomt å skrive, og jeg tror ikke at kommentarer heller er noe pes, men så skal man i tillegg følge litt med på hva som skjer på andre blogger, kommentere litt på andres blogger, og så skal de kommentarene følges opp, og plutselig så tar alt så mye mer tid enn man egentlig har til rådighet?
[Reply]
Åjsan. Nå ble det så mange kommentarer her at jeg ikke fikk til å lese alle, men langt oppi her sa tb,
“Men inntrykket er jo uansett at de fleste foretrekker kommentarer fra andre bloggere, fra andre som liksom er skikkelig med, og ikke agerer gratispassasjerer?”
Det syns ikke jeg. Jeg er glad for kommentarer som ikke slåss med meg selv om de kan være uenige, og jeg liker godt å få kommentarer fra folk som er aktive bloggere, men jeg liker kanskje særlig hvis noen som ikke vanligvis skriver noe gjør det. Jeg liker ekstra godt det som bidrar til at samtalen utvider seg, at vi ikke er en bitteliten gjeng som snakker sammen.
Det er jo det som er ult med internett, ikke?
[Reply]
kult. K. tastaturet mitt har trøbbel med K-en.
[Reply]
Og så sa Oda,
“Ok, men jeg ble altså litt irritert over denne sytingen til disse folkene som er grossister i kommentarer, når det fins så mange andre der ute som er glade for hver respons. Men jeg skjønner godt at folk ikke gidder å forklare alt fem ganger i kranglediskusjoner, og jeg mener selvfølgelig ikke at man MÅ gå i rette med alle dusteargumenter i kommentarfeltet.”
Jeg er også stort sett glad for hver eneste kommentar jeg får, det er virkelig ikke så mange. Og det er lett å svare.
Men en ting skjønner jeg ikke, det er hvorfor ikke fler napper bort de kommentarene som bare er kranglete og meningsløse i settingen. Det gjør jeg. Det er ikke demokrati i kommentarfelter etter min mening. Og så er det noe med å røkte kommentafeltet sitt, vekk med de som bare vil krangle, vekk med absolutte teitinger. Det tenker jeg, at det er et poeng å gjøre også kommentarfeltene mest mulig interessante for de som leser, ikke bare selve posten.
[Reply]
Hjorthen Reply:
January 27th, 2008 at 9:35 am
Jeg er enig i at det ikke trenger å være demokrati i kommentarfeltene, at man gjør som man vil, og selv bestemmer hva og hvem man vil slippe til. Men for meg føles det galt å slette noen selv om de er kranglete og meningsløse. Da foretrekker jeg å ignorere.
Men ingen regel uten unntak, jeg har vel sletta en kommentar eller to på de årene jeg har holdt på, og svartelistet vel Kåre Kristen i sin tid. Ihvertfall i en periode. Og hvis Fjordfittes gode venner i Anti-Psykopatisk senter skulle dukke opp og prøve å kuppe kommentarfeltet hadde jeg nok sperret dem også ute. Men ellers så mener jeg vel at det er best å slippe til det meste.
Men dette er strengt tatt ikke noe issue da, jeg har jo bare hyggelige kommentatorer jeg
[Reply]
Hvor går grensen?…
Ja, hvor går grensen for hva man kan godta i kommentarfeltet til en blogg? Skal man i det hele tatt tilby en kommentarmulighet eller skal man godta alt som ramler inn og ikke kvalifiserer som spam?…