web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Torturporno

Et øjeblik efter kom røverne hjem. De slæbte en ung jomfru med sig og brød sig ikke om, at hun græd og bad for sig. De gav hende tre glas vin at drikke, et glas rød, et glas hvid og et glas gul. Da brast hendes hjerte. De rev klæderne af hende, lagde hende på bordet, skar hende i stykker og strøede salt på. Den stakkels pige bagved karret rystede af angst, for hun så nu, hvad for en skæbne, der var tiltænkt hende. En af røverne opdagede, at den dræbte havde en guldring på lillefingeren, og da han ikke kunne få den løs, greb han en økse og huggede fingeren af. Den fløj i vejret og faldt lige i skødet på bruden, der sad bagved karret.

Røverbrudgommen, Brødrene Grimm

 

Serendipitycat er sint, både på kjæresten som ser på Saw 4, og på spillutviklere som nå skal lage spill av filmene. På bloggen sin skriver hun:

Tortur er noe av det mest bestialske og nedrigste menneskelige fenomenet som finnes, og jeg kan ikke på noen som helst måte forstå at det skal være underholdende. Faktisk mener jeg at det er helt usmakelig, og ikke minst uverdig med tanke på alle de mennesker som lider verden over på grunn av tortur! (Meld deg heller inn i Amnesty og støtt kampen mot tortur!)

Hun får støtte av Joakim Knudsen som på sin blogg skriver at han ikke ser underholdningen i slike filmer, og derfor synes å mene at ingen andre bør få se dem heller, og i kommentarfeltet sitt får hun støtte av flere. Blant andre HvaHunSa, som lurer på hva det er som skiller henne fra en som synes de er toppers. Serendipitycat lurer på det samme og spør om de skal prøve å finne noen som de kan spørre.

Nå har ikke jeg sett Saw-filmene, og foretrekker nok mine grøssere litt mer subtile enn de som belager seg på ren gore-effekt for å skremme kidsa, men jeg liker grøssere, har sett mer enn min del av den typen filmer, og har noen momenter jeg har lyst til å komme med i den forbindelse.

Det skulle være unødvendig å si det, men om man har glede av en film som f.eks Hostel så betyr ikke det at man er for tortur. Det betyr heller ikke at man liker å se på tortur som sådan, og her synes jeg at begrepet torturporno rett og slett blir litt fjollete, eller i det minste lite dekkende. Å blande porno inn her indikerer at man blir opphisset av å se disse filmene, at det er noe seksuelt over opplevelsen. Det er det ikke. Brian DePalma har regissert en og annen film som blander sex og vold, og har sikkert fått litt pepper for det. Han sier det slik:

The stuff that is shot and sold as porn is meant to get you aroused and to climax. I don’t think my movies have people coming in their seats.

Det samme kunne sikkert Eli Roth sagt om Hostel, og det er neppe mange som blir seksuelt opphisset av Saw-filmene heller. Torturporno sier ikke så mye om hva dette dreier seg om, men det sier en del om hvordan horrorsjangeren av mange har blitt betraktet som noe som bare befinner seg et lite hakk over pornoen på rangstigen.

Ikke for det, det finnes vel eksempler på torturporno også. Erotic Nights of the Living Dead er muligens et eksempel, men den har jeg bare hørt om, ikke sett. Ennå. Wes Cravens debutfilm The Last House on the Left var opprinnelig ment å være en torturpornofilm, men manuset ble endret etter at en av skuespillerne nektet å kopulere i litervis med blod. Hostel derimot er ikke torturporno, selv om den har med både pupper og drill. Volden er kanskje grafisk, om enn ikke så grafisk som man kan få inntrykk av når man leser moralsk indignerte kritikker, men den er neppe pornografisk.

Nå har ikke jeg egentlig noe stort behov for å rykke ut i et storstilt forsvar for den moderne horror-filmen. Trenden der går mot mer grafisk vold, avkuttede fingre, blod og innvoller, det er nå så sin sak, verre er det at moderne horror alt for hyppig tyr til remakes av gamle klassikere. Som Texas Chainsaw Massacre, The Hills Have Eyes, Dawn of the Dead, Halloween, The Fog etc. Resultatet er ikke alltid like vellyket, og ofte er det kanskje slik at den grafiske volden går på bekostning av oppbygging av spenning på et mer psykologisk plan. Jeg får trøste meg med at en eller annen gang må vel pendelen svinge og de begynner å lage remakes av Don’t look now, Repulsion og Rosemary’s baby i stedet.

Jeg har som sagt ikke sett Saw-filmene, men jeg har sett flere av de andre filmene som gjerne nevnes når man skal problematisere forekomsten av tortur i nyere film. Nevnte Hostel, og Wolf Creek som de antagelig mest kjente. Begge to er filmer jeg har kost meg med. Om de faller inn under Serendipitycats torturporno-definisjon vet jeg ikke, men for min del så vil jeg nok hevde at det er liten grunn til å felle harde moralske dommer over volden i disse filmene.

Ja, jeg vil faktisk driste meg til å mene at hvis man er opptatt av kampen mot tortur burde man heller skrive sinte brev til TV2 som har vist opptil flere sesonger med Kiefer Sutherland som Jack Bauer i kamp mot klokka i 24. Jack Bauer går ikke av veien for å bruke litt mild tortur for å få de opplysningene han er ute etter, og selv om det kanskje ikke renner like mye blod som i Hostel så tror jeg det er langt mer skadelig at man der, i en mainstream underholdningsserie i beste sendetid på TV lar helten bruke tortur mot svartmuskede terrorister som et ålreit virkemiddel for å redde dagen.

I Hostel og Wolf Creek er det i det minste skurkene som er torturister.

Denne posten ble innledet av et lite utdrag fra Brødrene Grimms eventyr Røverbrudgommen, og enkelte skal ha hevdet at årsaken til tyskernes grusomheter under andre verdenskrig kom av at tyskere flest var flasket opp med Brødrene Grimms folkeeventyr. Det er selvfølgelig tullball, men disse gamle eventyrene viser at fascinasjonen for vold, blod og avkuttede kroppsdeler ikke akkurat er ny. Våre egne folkeeventyr har da også sin del av blodige historier. Sånn sett så er kanskje ikke den moderne horrorfilmen egentlig spesielt ny under solen. Eller månen.

Men noen vil sikkert hevde at disse filmene er poengløse. At de ikke har noen funksjon utover å skremme/gjøre folk kvalme. Hva er vitsen liksom?

Men kan det ikke tenkes at disse filmene har noe å fortelle oss om den tiden vi lever i? At vi om ti-femten år vil være i stand til å se tilbake på 2000-tallet og se filmer som Saw, Hostel, The Hills Have Eyes-remaken i sammenheng med krigen i Irak, Abu Ghraib, Guantanamo, Journalister som får hodet kappet av med sløv kniv på TV, kvinner med Downs Syndrom som brukes som selvmordsbombere, hengningen av Saddam Hussein på YouTube?

Neida, jeg tror nok ikke Eli Roths motiv for å lage Hostel-filmene er særlig preget av et ønske om å levere politiske, sosio-kulturelle kommentarer. Men allikevel?

Ser vi tilbake så er det lett å se at mye av horror og SF-historiene på 50-60 tallet var preget av den kalde krigen. 70-tallets horror var influert av Vietnam. 80-tallets slasher-filmer kanskje av frykten for AIDS, de som hadde sex ble jo alltid drept, og på 90-tallet var det ironigenerasjonen som kjørte løpet og vi fikk Scream-trilogien. At dette var intensjonen til filmmakerene den gangen hørte nok til unntakene. Stephen King skriver i sin bok Dance Macabre at disse historiene helst var et resultat av sosiale engstelser som eksisterte på et mer underbevisst nivå.

Uansett om man liker dem eller ikke så kan det altså være at disse filmene har en verdi, at de kanskje har mer å fortelle om tiden vi lever i enn en en hvilken som helst film av Dardenne-brødrene?

Nå har jeg ikke noe problem med å forstå at folk velger å styre unna de mest gory filmene, men jeg har ikke noe i mot gørr, skrekk og blod som virkemiddel når historien som skal fortelles krever det. Hvor den lista ligger vil være ganske individuelt, men det er ingen grunn til å føle seg som en avviker selv om man setter pris på en blodig skrekkfilm i ny og ne.

Jeg synes kjæresten til Serendipitycat skal få se ferdig Saw 4 i fred jeg.

Hjorthen ser film: Hostel

25 Comments

  • 3 February, 2008 - 1:49 pm | Permalink

    Det er mange som har hørt akkurat det jeg skal komme med nå som har avvist det som temmelig søkt, og det er mulig de har et poeng, men jeg vet hva jeg mener, altså.

    Film er stort sett påfunn. Tanker. Ingen blir skadet i horrorfilmer, ikke på ordentlig. Det er corn syrup og effekter. Det er underholdning. Noen av underholdningspåfunnene har den bonuseffekten at de får oss til å tenke over ting, men vi sitter like fullt og ser på for å underholdes.
    Jeg synes ikke det er det minste rart at horror underholder. Horrorfilmer som ikke er skumle føles kjedelige og meningsløse, man sitter jo og venter på adrenalingufset nedover nakken! Det gir oss en følelse av fare og av å være veldig i live uten at vi utsetter oss for den aller minste fare.

    Jeg synes ikke det er det spor forkastelig å underholdes av torturfokuserte horrorfilmer. Jeg er ikke så interessert i dem, jeg synes ikke de er skumle (selv om Wolf Creek nok hadde øyeblikk hvor jeg holdt et godt tak i sofakanten) — men jeg synes ikke det er verre å underholdes av eksplisitt voldelige kamper på liv og død enn det er å underholdes av noens emosjonelle undergang, hjertesorg eller finansielle ruin — og alt dette er helt par for the course i den universelt aksepterte (og tildels lovpriste) filmgenren drama. Romcoms er heller ikke ufarlige. Det skaltes og valtes med hjerter og selvbilder og svært komplekse menneskelige følelsesmekanismer overforenkles til det latterlige. Romcoms er faktisk den filmgenren jeg føler er nærmest beslektet med splattere. Den ene er feel-bad og den andre er feel-good, men vi lar oss uansett underholde av at det går noen ille, vi har forventninger til hva vil ha ut av filmene, og i begge tilfellene vil vi føle noe vi helst vil slippe å føle i vårt virkelige liv.

  • 3 February, 2008 - 1:59 pm | Permalink

    Nå tror ikke jeg at man absolutt MÅ ha en moralsk undertone i slike filmer, for å sikre at ingen ender opp med å tro at tortur er kult, mot tidligere antagelser. Tipper slike filmer ikke har særlig romantiserende kraft. Pulp Fiction fikk jo på pukkelen for dette, men det er lite trolig at det er mye hold i kritikken.

    Når det er sagt, så foreligger det forskning som peker i retning av at vold i filmer og tv-spill fremmer voldelig adferd hos de som er disponert for det. Men da snakker vi om et konsumvolum som ligger langt høyere enn i en enkeltfilm. Spillene, derimot, de blir jo tatt i bruk om og om igjen, og det nærmer seg vel et konsensus i fagmiljøene om at disse fremmer voldelig adferd. Men er problemet spillene, eller er problemet at foreldrene ikke setter grenser for barnas bruk?

    Og hva med de “store barna”?

    Dette koker ned til om man lener seg til Freuds teori om katharsis, eller om man er mer på Banduras side, som sier enkelt og greit at vold avler vold.

    Og så har vi da den evinnelige polariserte debatten om forbud eller ikke forbud, individets frihet vs. samfunnsstyrt regulering. Den skal ikke jeg hive meg inn i 🙂

    At Saw-filmene skal ha en særlig verdifull fremtidig rolle som et slags kulturspeil av den utstrakte torturbruken i vårt århundre er jeg nok heller i tvil om.

  • 3 February, 2008 - 2:03 pm | Permalink

    Ps. Freuds teori om aggresjonskatharsis regnes ikke lengre som god fisk. Til nød en hermetisert ansjos.

  • 3 February, 2008 - 2:09 pm | Permalink

    Hyggelig at du lot innlegget mitt inspirere deg til å skrive om dette! 🙂 Ja, selv om det ikke er et hyggelig tema. Og så er jeg ikke sint altså, men jeg kan godt si litt til om dette, for du har skrevet et veldig meningsrikt og godt innlegg her. Bra at du tok oppfordringen synes jeg!

    Jeg synes det er bra at du skiller mellom det du liker av grøssere og de filmene som du sier “belager seg på ren gore-effekt for å skremme kidsa”. Jeg ville bare presisere at jeg er helt enig i dette skillet, mitt innlegg var ikke ment som en “nei til alt med skrekk og gru”, men det vet jeg du skjønner. Det er uansett interessant å få høre dine momenter, for jeg har ikke noe i nærheten av den filmkunnskap du har!

    Jeg mente heller ikke at mennesker som finner filmer som Saw IV underholdende er for tortur, og begrepet “torturporno” brukes heller da ikke for å si noe om seksuelle preferanser. Det hender folk sier “matporno” også, uten at de mener folk blir opphisset seksuelt av mat. At du synes torturporno er et “fjollete” begrep får så være.

    Du sier at du ikke har sett Saw-filmene, og egentlig hadde det vært interessant om du som film-mann hadde gjort det og sagt hva du mener (jeg har ikke tenkt å gjøre det!). Jeg har blant annet hørt at den første filmen var ganske annerledes og hadde mye mer fokus på plottet, mens den siste filmen stort sett var fokusert på den utspekulerte volden. “The first ‘Saw’ was no masterpiece, but at least it had a story — ‘Saw IV’ is simply a series of twists and turns punctuated by bursts of sadism.” (http://bluray.highdefdigest.com/1256/sawiv.html)

    Så kanskje er det ikke den seksuelle opphisselsen man tenker på når man bruker begrepet “torturporno”, og skulle man være korrekt i bruk av porno-begrepet så hadde man vel burde brukt et annet ord. (Folk som har tortur som seksuell preferanse hopper jeg over i denne kommentaren..) Jeg prøvde å finne ut hvor “torturporno”-begrepet kommer fra, men har ikke lyktes nevneverdig. Det jeg legger i det, er at når man kaller en film “torturporno” er det fordi den har beveget seg hakket lengre enn horror/slasher-filmer har gjort tidligere, ikke fordi disse blir sett på som å være et lite hakk over porno på rangstigen. Jeg oppfatter at begrepet torturporno ikke blir brukt om hele horror-genren som sådan, men spesielt om en nyere trend inkludert filmer som Hostel og Saw-filmene. “Tortur er i vinden”, synes jeg det var noen som sa ? Og “den moderne splatterfilmen byr på atskillig mer realistiske skildringer av vold, tortur og sadisme enn eldre filmer i sjangeren.”( http://www.dagsavisen.no/kultur/article304001.ece)

    Det er i alle fall slik jeg tolker anmeldelsene jeg har lest (jeg kommer aldri så langt at jeg tør se trailerne), men jeg oppfatter det slik at det først og fremst er torturen i filmen som er “underholdningen”. “«Hostel»-regissør Eli Roth har uttalt at han ikke vet om noe kulere enn å sitte i kinosalen og oppleve av folk besvimer og spyr av filmene hans.”(http://www.dagsavisen.no/kultur/article304001.ece)

    Jeg tror heller ikke at de som ser disse filmene virkelig koser seg med tortur-scenene, men det blir et kick å bli skremt av noe som er så ekstremt. Da er tortur gjort til underholdning. Skjønner du hva jeg mener?

    Jeg oppfatter det slik at du har god oversikt og kunnskap om film og horror-sjangeren, så jeg vil bare presisere at jeg ikke forsøker å være noen generell ekspert her. Jeg skjønner at du ikke forsvarer trenden innen horror-sjangeren, og det er jo synd hvis gamle klassikere blir “ødelagt” av at det opprinnelige plottet forsvinner i alt blodet. Mitt innlegg var en spontan reaksjon på noe jeg synes er ekkelt, men jeg synes også debatten i seg selv er interessant og viktig. (Og jeg prøver å ikke være moralsk fordømmende.)

    Du nevner 24 også, og selv om jeg ikke har sett serien ville jeg bare smette inn at det faktisk er folk som har kalt også dette torturporno. Se for eksempel denne kronikken: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article1408652.ece

    Og du har jo rett i at det er mer tankevekkende at tortur “som ålreit virkemiddel” blir sendt i en slik serie på TV2. Blir vi mer og mer likegyldige?
    “Det alvorligste er at slikt både stiliserer volden og forfører tilskuerne til å skifte standpunkt, gå over menneskeforaktens grenser. Ved å gjøre tortur til en estetisk og intellektuell rystelse/nytelse, blir medlidenheten for ofrene mindre. Og beundring for torturistenes oppfinnsomhet øker. Dermed blåser man i menneskeverdet, “befrir” tilskueren for dårlig samvittighet. Lidelsene kan nytes fritt. Vi er tilbake i gladiatorkampenes sfære.” (http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article1408652.ece)

    Kan vi lære noe av disse filmene, spør du. Det kan nok hende, i ettertid vil det jo si noe om hvilken underholdning vi var opptatt av på vår tid. Saw-filmene har jo også da vært svært populære på kino, så det er en tydelig suksess (http://pub.tv2.no/nettavisen/na24/propaganda/media/article1100142.ece)

    Men jeg måtte le litt av stakkars VGs anmelder: “Jeg noterte hele tiden på mobiltelefonen, for å få et påskudd til å se bort fra lerretet, og turen på toalettet midtveis føltes usedvanlig kjærkommen. For en aldrende, tiltagende sart herre som undertegnede, er den nye amerikanske popcornsadismen dypt uelskelige greier.” Kanskje “popcornsadisme” er det nye ordet? Saw IV fikk terningkast 3 både i VG og Dagbladet.

    Jeg spør meg fortsatt hvorfor noen synes at en film med så mange torturscener er go underholdning. Jeg vet at noen kaller det “gladvold” og får et kick når scenene lar en føle dyp skrekk, og at volden er så “far out” at den ikke kan forveksles med ekte vold. Kanskje folk liker slike filmer fordi det blir et slags adrenalinkick? Kanskje har disse filmene fantastisk gode psykologiske plott? Jeg skulle gjerne sett filmen for plottets skyld, men som du sier er det individuelt hva man tåler av virkemidler. Jeg synes historien i en slik film forsvinner i den kvalmen og angsten som velter opp i meg av å se mennesker bli torturert.

    Nå kjenner jeg at jeg har brukt ordet torturporno nok for en stund i alle fall!

    For ordens skyld:Kjæresten fikk sett ferdig Saw IV.
    Jeg satt på soverommet med laptop og surfet blogger for å slippe å høre de fæle lydene.
    Vi ble egentlig aldri uvenner, men temperament har vi begge! 😉

  • 3 February, 2008 - 2:34 pm | Permalink

    Skal du sitere noen gjør det riktig i det minste Hjorten. Jeg har ingen steder i innlegget, skrevet at ingen andre burde få spille slike spill, eller se slike filmer. Det jeg gjorde var å stille spørsmålstegn, til de som ser på tortur som underholding, og sadevirkningen våre barn kan få av slike spill og filmer.

    Så der har du nok misforstått meg Hjorten;-)

  • Pingback: Torturporno - Hjorthen har uttalt seg! | ~SerendipityCat~

  • 3 February, 2008 - 2:45 pm | Permalink

    Siden kommentaren min her ble så langt, har jeg også postet den som innlegg på bloggen min. Håper det er greit!

  • 3 February, 2008 - 3:08 pm | Permalink

    (godt å se at det ikke bare er meg som starter endeløse kjedereaksjoner med enkelte av postene mine :mrgreen: )

  • 3 February, 2008 - 3:57 pm | Permalink

    HHS: Heheh, du også! 😀 Jeg klarer jo ikke å begrense meg!! Prøver å skriver smarte kommentarer på to linjer, men ender opp med å fylle hele skjermen.

  • 3 February, 2008 - 6:44 pm | Permalink

    For å forsvare valg av tittel på mitt innlegg, jeg brukte ikke ordet “torturporno”, fordi jeg mente folk blir opphisset seksuelt av disse filmene. Og jeg mener ikke at man skal ta avstand fra alle grøsser og gore filmer. Personlig liker jeg grøsser sjangeren veldig godt, og kan nevne flere gode grøsser filmer. Men overdrevent bruk av tortur scener, ser ikke jeg underholdningen i, men det er min mening. Og spillet syns jeg er litt unødvendig, men det er også bare min mening.

  • 3 February, 2008 - 9:18 pm | Permalink

    Cat: Smarte kommentarer over HELE skjermen, er da langt å foretrekke fremfor bare to linjer med det samme?

    Jeg foretrekker det første 😉

  • 3 February, 2008 - 9:32 pm | Permalink

    Har styrt klart av både Saw- og Hostel-filmene, selv om jeg egentlig på et tidspunkt hadde lyst til å se enerne, fordi alle oppfølgerne fikk originalene til å se billige og kyniske ut. Det ser vel også ut til at hele greia er i ferd med å blåse over.

    Har ikke noe problem med å se at fokusen på tortur kan gi et visst adrenalinkick (den originale Motorsagmassakren spilte glimrende på dette til tross for at det ikke er blod nok i den til å fylle thermosen min engang), men fokusen på å vise ting i detalj er slapp filmkunst. Da kan man jo sette seg ned med gamle Herschell-Gordon Lewis- eller Mondo-filmer. Du får den samme magefølelsen som av Hostel, tipper jeg. Og de er rævva. Men voksne folk bør stort sett få gjøre som de vil, tror jeg.

  • 4 February, 2008 - 1:18 am | Permalink

    Jeg liker grøssere; men som Hjorthen sier, det virker som innen grøsser filmindustrien lener mer og mer mot filmer der volden tar forsetet. Selve handlingen blir henvist til baksetet med en “her har vi ikke tid til å bygge opp spenningen, la oss gå rett til volden” mentalitet.

    Har sett både Hostel og Saw I, og har ikke hastverk med å se noen av oppfølgerene. Kanskje er det slik at jeg ikke får noe spesielt kick av å se kun vold., for begge filmene manglet grøssen for meg, derimot hadde de plenty med vold. En annen ting som irriterer meg med en del av disse grøsserfilmene er at det virker som nesten alle offerene mister alt av “sunn fornuft” slik at de ender opp som offer…

    Nok om det, nå er det Superbowl XLII…

  • Hjorthen
    4 February, 2008 - 1:41 am | Permalink

    Jeg tror ikke egentlig jeg har så mye å legge til her, annet enn at jeg er fullstendig enig med Anja her. Hennes kommentar minner meg på et David Cronenberg-sitat: “Censors do what only psychotics do… they confuse reality with illusion.” Heldigvis virker det som om Cat, Joakim og HHS ikke vil sensurere filmene de ikke liker, og da er det jo greit. Det er helt ålreit å la være å like horrorfilmer.

    Også er jeg enig med Fred ut også, i at fokusen på å vise ting i detalj altfor ofte dreier seg om slapp filmkunst. Men den første Hostel-filmen er ikke så blodig som man kanskje får inntrykk av, og jeg likte den egentlig relativt godt. Ikke noe mesterverk, men helt ålreit for et par timers avslappet underholdning, og med et par grep som løfter den litt over den vanlige gørra.

    Når jeg nå lette etter den eksakte ordlyden i det Cronenberg-sitatet kom jeg forresten over et par andre sitater fra kjente filmmakere som på sett og vis er relevante for denne tråden. Først Chan-wook Park:

    “I want to shock. I want to ask moral questions people have been ignoring. The shock method is the most effective way to do so, because people don’t tend to think about complicated things when they are watching a film, because it’s a form of entertainment.”

    Og hevntrilogien hans er da også knallgode eksempler på hvordan sjokk-metoden skal brukes.

    Og så Cronenberg igjen:

    “Being revolted, repulsed or horrified is a very limiting reaction to me. Disgust is actually an animal function; we have a consciousness that supercedes that.”

    Hvilket vel sier noe om at det er lett å bringe fram kvalme og avsky hos kinogjengerene, men at man helst bør ha noe mer å by på enn som så? Saw-filmene har kanskje ikke det, hvilket gjør det greit å kritisere dem for å være dårlige filmer, men det er ingen grunn til å fordømme dem moralsk? Man bør bare sørge for at man heller ser noe av David Cronenberg neste gang 🙂

  • 4 February, 2008 - 9:42 am | Permalink

    Sensurere nei, det får da være måte på. Vi snakker om fiksjon, ikke snuff.

    Forresten så tror jeg ikke tortur er en nymotens greie som har tatt av de sise årene. Noe sier meg at det er ett og annet å finne i middelalderen også, som er vel så grotesk. Derfor mener jeg Saw-filmene ikke fungerer som noe særskilt kulturelt speil på tortur. Den mangler jo helt relevant kontekst.

    http://no.wikipedia.org/wiki/Tortur

  • 4 February, 2008 - 11:03 am | Permalink

    Cat. Det aller mest opprørande her må vere VG sin anmeldar som “noterte heile tida på mobiltelefonen”. Eg HATAR folk som sjekker klokka på mobilen på kino. Og folk som sit og skriv tekstmeldingar eller “noterer heile tida” burde tuppast så jævleg ut av salen.

  • Hjorthen
    4 February, 2008 - 12:54 pm | Permalink

    Avil: Enig, hun burde faktisk blitt utsatt for litt mild tortur spør du meg 😯

    HHS: Saw alene fungerer kanskje ikke som speil på noe som helst, men jeg tror ikke det er tilfeldig at denne bølgen med tortur i underholdningen, fra det ekstreme og helt inn i mainstreamunderholdningen med 24 og den siste James Bond-filmen som to av veldig mange eksempler kommer samtidig med Abu Ghraib og Al Quaida.

  • KEE, Skien
    4 February, 2008 - 2:39 pm | Permalink

    Sånn helt på siden, men nå synes jeg virkelig skrekksjangeren skulle bevege seg mer i retning av Misery igjen. Skummelskummel, med noen aldri så små skjokkerende sleggeslag.
    Og så hadde jeg sansen for Deliverance, men den var vel ikke rubrisert under horror?

  • tb
    4 February, 2008 - 3:53 pm | Permalink

    Enig i at TV-serier som 24 er mye skumlere og farligere, der de i beste sendetid legitimerer bruk av tortur, hensikten helliger midlet osv.

    Ellers er jeg litt mer delt på dette her. Så jo i en periode mye klassisk splatter, og ble nok ikke mer voldelig av det. På den andre siden, så tror jeg jo at noen kan påvirkes av både splatterfilm og spill?? Sjølsagt ser vi (de fleste) forskjell på film og virkelighet, man kan ikke likevel uvirkeligheten være emd på å påvirke vår opplevelse av og forståelse for virkeligheten. Når man, som meg, mener at TV-serier som f.eks. 24 er farlige fordi de er med på å legitimere bruk av tortur, så mener jeg jo faktisk at TV-serier påvirker oss/noen av oss? Jeg tror jo faktisk at både ord og bilder kan påvirke? Pennen er jo mektigere enn sverdet, ikke sant? Ord og bilder er aldri bare ord og bilder, impotente og kraftløse?

    Sjølsagt er det aldri sånn bastante en-til-en sammenhenger, selvsagt oppsto ikke Det tredje rikets groteske utskeielser som en følge av Grimms eventyr (hvem har påstått det?), selvsagt går ingen ut og skyter ned klassekameratene sine bare fordi de har hørt på Merilyn Manson eller hva han heter. Alltid mange og heterogene faktorer bak ting, ingen ting kan forklares ved enkel en-til-en årsaks-virkning sammehenger, men kan det ikke slike medieinntrykk være i alle fall en medvirkende årsak, av og til??

  • Hjorthen
    4 February, 2008 - 10:05 pm | Permalink

    Det er selvfølgelig sammensatt det hele. Jeg tenker at 24 er skummelt fordi det er så velpolert, så tilsynelatende uskyldig underholdning, spenning for (nesten) hele familien. Skrekk og splatter påvirker mindre fordi det er et mye mer marginalt publikum, og et publikum som gjerne vet hva de går til når de oppsøker disse filmene. (Noe som vel bare er delvis sant, men allikevel.) Og så tar mange avstand fra dem da, slik som Cat gjør i utgangspunktet for posten.

    Så vil det vel alltid være noen som blir litt mer fascinert enn det som godt er. Jeg tror ikke noen plutselig blir aggressive av å se voldsfilm, spille voldsspill, eller høre på Marilyn Manson, men er du litt aggressiv og asosial på forhånd kan du kanskje få noen litt uheldige impulser ved å se litt for mange tidlige Wes Craven-filmer?

    Men dette er det vanskelig å gardere seg mot, og uheldige impulser kan man godt få andre steder enn i disse kultfenomenene. Som f.eks Bibelen, eller hos J.D.Salinger jfr drapet på Lennon og attentatet på Reagan?

  • Hjorthen
    5 February, 2008 - 4:38 am | Permalink

    KEE: Misery er gullegod, og Deliverance er da horror godt som noe egentlig? Sånn i handlingsforløp er den ikke så ulik Hostel heller, men det er en MYE bedre film!

  • kjæresten til Serendipitycat
    5 February, 2008 - 11:12 pm | Permalink

    Ja, jeg fikk se den ferdig, men det var meget bortkastet tid.
    Første saw filmen var veldig annerledes og underholdene, men siden det har det bare gått nedover.
    Saw II, III og IV kan man rolig forgå i stillhet.

  • Hjorthen
    6 February, 2008 - 5:43 pm | Permalink

    Fint at du ikke måtte sove på sofaen 😎

    Jeg skal nok ikke se Saw-oppfølgerene med det første, men det kan være jeg tar med meg den første ved anledning. Vi får se.

  • jente21
    12 January, 2009 - 4:05 am | Permalink

    æ heill på å skriv en avsluttende oppgave på filmstudian om vold i film, samfunne, utvikling og litt ainna bullshit, og æ vil egentli bare takk dåkk masse for å ha gitt mæ my ekstra stoff og idea! æ sto helt fast, så sætt veldi pris på den her debatten….

  • Hjorthen
    12 January, 2009 - 4:41 am | Permalink

    Så hyggelig! Det er kommentarer som denne som gjør at jeg lurer på om ikke all denne blogginga kan ha noe for seg allikevel 😀

    Jeg kunne godt tenkt meg å lese den oppgaven når den er ferdig forresten?!?

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: