web analytics
Warning: count(): Parameter must be an array or an object that implements Countable in /customers/8/a/2/hjorthen.org/httpd.www/wp-includes/post-template.php on line 284

Hjorthen ser film: Lange flate ballær 2 og litt til

Den første lange flate ballær-filmen er noe av det mest begredelige jeg har sett på år og dag, for lang, for flat, og ikke nok baller var dommen den gangen, så forventningene til årets oppfølger var ikke akkurat på bristepunktet. Kanskje var det nettopp derfor jeg kom ut fra kinosalen igjen og egentlig var ganske godt fornøyd?

Neida, vitsene ligger gjerne på Mot i Brøstet-nivå, og treffer langt i fra hele tiden, men allikevel er det en viss sjarm her som ihvertfall gikk meg hus forbi i den første filmen.

Harald Zvart har plukket opp et par triks i Hollywood, han kvier seg ikke det minste for å dynge på med litt sentimentalitet, og Don Johnson i viktig rolle er et scoop.

Ikke noen stor film selvfølgelig, men den lykkes ganske godt i å underholde sitt publikum. Der den første filmen forekommer meg å ha ligget på nivå med sagnomsuste Herfra til Haglemoen, ligger denne andre filmen mer på nivå med bra Olsenbanden. Ikke noe å kimse av det, norsk film trenger kassasuksesser, og buskiser som dette har jo ofte vært populært i folkedypet.

Men hvordan gikk det egentlig med filmatiseringen av Kjell Ola Dahls bok, seksognitti? Syslet ikke Zvart med planer om det en gang? Jeg synes han burde pusse støv av de planene før han eventuelt sender kællene fra Fredrikstad ut på tur igjen.

Langt større forventninger til Tim Burtons mørke versjon av Sweeney Todd, Demonbarbereren fra Fleet Street naturligvis, jeg mener, Burton, Johnny Depp, Alan “Snape” Rickman, Helena Bonham Carter, mord, kannibalisme, hevn, humor, kjærlighet og London. Hva mer kan man ønske seg?

Borat sier du?

Ja, men han er jo også med!

Forventningene blir innfridd og vel så det, til tross for at Johnny Depp neppe har noen stor karriere på Broadway foran seg. Han synger helt greit, men ikke så mye mer enn det. Men spille det kan han.

Historien er vel kjent for de fleste? Depps Sweeney Todd vender tilbake til London etter flere års straffarbeid for en forbrytelse han ikke hadde begått. Den onde dommer Turpin fikk ham dømt fordi han ville ha fatt i Todds kone, og når vanlig kurtise ikke fører frem tar han like godt og voldtar henne. Hun tar gift etterpå, og Todds barn har siden da blitt oppfostret av Turpin, ikke av noen form for godhet akkurat, men fordi han har tenkt å gifte seg med henne når hun bare blir gammel nok.

Det er duket for hevn altså, og mens han venter leier Todd seg et rom hos Mrs Lovett, som sliter med å skaffe kjøtt til paiene hun baker og selger på gateplan. Dette kan imidlertid Todd og hans trofaste barberkniver hjelpe til med…

Blodig og mørkt altså, men morsomt og flott. Selv om det altså er en musical.

Og til slutt: Spiderwick-krønikene, som er en film som beveger seg i samme landskap som Narnia og Harry Potter, men uten helt å nå helt opp til det nivået sånn kvalitetsmessig.

Det handler om familien som flytter fra byen ut til et gammelt hus på landet, der har det en gang bodd en fyr som forsket på “fairy” (Har vi egentlig noe godt ord på norsk?) altså, alvenes verden om du vil. Hobgobliner, alver og troll. Han forsvant en vakker dag, hans datter havnet på asylet, men det er lenge siden, og nå flytter noen fjerne slektninger inn. Snart viser det seg at huset har hemmeligheter, og hemmelige skapninger å by på.

Det er helt på det jevne, ikke dårlig, men litt for flatt, litt for lite engasjerende, litt for barnslig, og litt mye gjesp, dette har jeg da sett før-faktor. Kanskje morsomt for kidsa, men vi voksne barn kan heller så smått begynnne å glede oss til filmversjonen av Neil Gaimans Coraline?

8 Comments

  • 6 May, 2008 - 9:07 pm | Permalink

    Sweeney Todd ble for mørk for min del. Det er jo bare fælt alt som skjer der, og de lesser vel _litt_ mye på med melodrama på slutten? Men fargene er spennende, da.

    ““fairy” (Har vi egentlig noe godt ord på norsk?)”

    Hm .. underjordiske? Men det kommer an på om det er den snille (Disney) eller slemme (tradisjonelle) formen for fairies du tenker på.

  • KEE, Skien
    6 May, 2008 - 9:30 pm | Permalink

    “Thew lives of gnomes, fairies and pixies are brutal and short. So are they” Eller no’ sånt. Små sommerfuglvinger, røde toppluer og tryllestøv hører definitivt ikke hjemme hos de ordentlige innbyggerene i Faerie. Ting og tang fra faerie er forresten “Fay”.
    “Alveland” er vel kanskje den beste norske oversettelsen av stedet; hvis du klarer å tørke vekk bildet av Orlando Bloom (og glemmer Jæren for et øyeblikk også), og heller tar inn litt mer grubby gammel sagnkunne så er du der.

    Og uansett: Fairies wear boots!

  • Hjorthen
    6 May, 2008 - 9:42 pm | Permalink

    Joa, de lesser på med alt de har, men det er jo en filmatisering av en musical da, det ligger liksom i kortene det? Jeg koste meg ihvertfall, og visuelt er den jo fantastisk flott da!

    Og Alveland er nok mest riktig ja, men det blir liksom litt puslete allikevel?

  • 6 May, 2008 - 10:25 pm | Permalink

    Øøy. Jeg er statist i Lange flate ballær. Det som kunne ha vært en middelmådig produksjon ble dermed hevet opp på et nivå du åpenbart ikke hører hjemme på. 🙂

    Slike filmskatter må modnes. Se den en gang til.

  • 6 May, 2008 - 11:27 pm | Permalink

    Jeg har ikke sett noen av ballefilmene, saa de aner jeg ikke noe om. Men Sweeney Todd var en av de kjedeligste filmene jeg har sett. Jeg liker opptil flere av skuespillerne, men i denne filmen syns jeg knapt noen kom til sin rett – det var noe uforloest over det hele, syns jeg. Jeg hadde venta at det skulle vaere en form for dynamikk i filmen og mellom dem, og i stedet tok jeg meg i aa gjespe stoersteparten av filmen. Naar blod ikke lenger er ekkelt har den liksom ikke noe saerlig mer aa by paa…?

    Det er godt man er forskjellige!

  • 7 May, 2008 - 9:30 am | Permalink

    Har bare sett en ballefilm foreløpig (obligatorisk når man er gift med en mann med en unaturlig interesse for planke-fotball), og hovedkonklusjonen er at dette kunne vært en god film. De har bare dynga på med alt for mye buskis/folkelig/underbukse/grise-humor, og det hadde de ikke trengt. Men jeg lot meg sjarmere for det. 🙂

    Det var forresten en veldig artig leserkommentar i Dagbladet om mannsrollen i filmene. At disse filmene viste endringene i mannsrollen bedre enn de fleste andre norske filmer, særlig menns forhold til sine barn osv. (Finner ikke linken, dessverre)

  • 7 May, 2008 - 8:06 pm | Permalink

    Har ikke sett noen av disse, men greit å få en innsikt i hvordan de er. Lange flate ballær II står jeg nok helst over. Jeg så ener’n og ble veldig skuffa (selv om den tok seg litt opp utover i filmen). Tror den er for spesielt interesserte (les: folk fra Østfold), for de jeg kjenner fra området synes det er strålende bra film. Dem om det.

    Spiderwick skal jeg nok se, for poden har lest bøkene. 🙂

  • 7 May, 2008 - 10:32 pm | Permalink

    Jeg har ennå ikke fått meg til å se Lange Flate Ballær 2. Litt fordi jeg ikke var særlig begistret over enern, og litt fordi jeg er litt lei Fredrikstadhumor. Og det går an, selv om man er fra Østfold.

    Sweeney Todd, derimot, likte jeg. Til tross for at historien var litt svak. Litt for typisk musikaler flest. Men den var flott.
    Og dessuten; jeg så den på premieredagen, den lokale premieren riktignok, i den aller minste kinosalen. For det var på premieredagen til Lange Flate Ballær 2, og i en by som ikke er mange togstasjonene fra Fredrikstad var det nesten utenkelig at noen skulle gå på en annen film enn sistnevnte.

    Og som liksom-voksen har jeg gledet meg til filmatiseringen av Coraline helt siden jeg leste boken.

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: