web analytics

Hjorthen leser og gir bort bok: Voldtekt og romantikk

Katrine Kielos har lagt ned bloggen sin til fordel for å være vikarierende sjefsredaktør i Dagens Arena og frilansskribent for Expressens kultursider, og det kan man kanskje ikke klandre henne for, selv om det i utgangspunktet var hennes feministiske og allmenpolitiske analyser i bloggform som var springbrettet for hennes karriere. Nå har hun dessuten gitt ut bok.

voldtekt og romantikkVåldtäkt & Romantik heter den, og handler da, ikke helt overraskende, om voldtekt. Og kanskje litt om romantikk. Og kvinnelig seksualitet. Og dermed er jeg kanskje litt på tynn is når jeg skal forsøke å mene noe om den?

Det får stå sin prøve. I Sverige har boka fått litt blandede kritikker, noe som skyldes at boka er todelt. Den veksler mellom å være en gjennomgang av feministiske teorier omkring voldtekt i essayform, og en skjønnlitterær fortelling om en voldtekt i jeg-form, der fortelleren har blitt voldtatt. Svenskene hadde lite å utsette på den teoretiske delen, mens det altså var delte meninger om hvor godt det fungerte å blande inn denne skjønnlitterære voldtektshistorien.

Selv syntes jeg i grunnen det fungerte riktig så bra å bryte opp den litt tørre essayformen, og jeg-formen funker fint den, den bringer voldtekten litt nærmere inn på meg som leser, og det er fint at Kielos har valgt å la sin forteller bli voldtatt på et vis som sannsynligvis aldri ville ført til noen dom i norsk (eller svensk?) rett, men som allikevel er en udiskutabel voldtekt. Det er hennes egen skyld når hun er så dum.Hvorfor flørtet hun med ham, hvorfor ble hun med ham dit, hun måtte jo forstå hva han ønsket. Hvorfor var hun så dum. Hvorfor sa hun ikke nei? Hvorfor gjorde hun ikke mere motstand? De vanlige spørsmålene som vel aldri burde blitt stilt, ikke bare av bøgen i Dagbladets kommentarfelt, men også av fornuftige og velmenende folk, og ikke minst av den voldtatte selv.

Så jeg har ikke noe i mot det skjønnlitterære sidespranget, selv om det nok er teoridelen som har mest å by på her når det kommer til stykket.

Man går jo rundt med en del “sannheter” oppe i hodet sitt, som man kanskje ikke alltid vet hvordan har havnet der, og som det av og til kan være lurt å plukke ned og kikke litt nærmere på innimellom. En av disse, ihvertfall i mitt hode, har vært påstanden om at voldtekt ikke har noe med sex å gjøre. Det har på en måte vært opplest og vedtatt at sånn er det. Voldtekt handler om makt, vold og undertrykking, ikke om sex. Jeg har trodd på det, uten å vite hvor det kommer fra, hvorfor dette har blitt en slags sannhet, og om det i det hele tatt har hold i virkeligheten. I denne lille tynne boka plukker Katrine Kielos ned denne påstanden, gir oss bakgrunnen for hvor den kommer fra, og plukker den i grunnen ganske godt i fra hverandre.

Klart at voldtekt handler om makt, vold og undertrykking, men det betyr ikke at det ikke handler om sex også? Det trenger ihvertfall ikke bety det, og tenker man etter så er det vel egentlig ganske åpenbart at det vel også handler om sex, er det ikke?

Kielos er ihvertfall helt klar på at det gjør det.

“Han attackerar med sin sexualitet och sitt kön, mot hennes sexualitet och hennes kön”

Hun mener dessuten at voldtekt ikke er noe som begynner ved et overfall, men heller er en del av et større system, som verken mannen eller kvinnen går upåvirket av. Enhver kvinne er voldtagbar og må leve med risikoen. Menn har, selv om de fleste velger å la være, muligheten til å voldta, og dermed blir det vanskelig å oppnå en fullstendig likestilling. Her er det selvfølgelig gode muligheter for å kjøre debatt.

Malin Ullgren anmelder boken i DN, og starter anmeldelsen med en selvopplevd historie:

“Nu har du haft tur, vi är snälla killar, men hädanefter kanske du borde tänka dig för och inte utgå från att det är ofarligt att låna husrum av tre män som du bara har känt i några dagar?”

Her setter Ullgren fingeren på hvorfor man kan argumentere med at Mads Larsen m.fl. er ute på viddene og suller når de hevder at det er kvinnene som sitter med makten i kjønnshierarkiet. Jada, det er nok så at det er kvinnene som bestemmer om det skal bli pulings eller ikke, men det er bare fordi mannen har valgt å avstå fra voldtektsmuligheten. Som Ullgren skriver:

Den makt jag hade över honom genom mitt traditionellt kvinnliga privilegium att välja “om det skulle bli nåt” balanserade han genom att påpeka att jag helt självklart också var möjlig att våldta. Han gav mig fritt spelrum inom romantikens hägn, genom att han valde att avstå en aspekt av sin könstillhörighet. Mitt kön var absolut i sin utsatthet, själv kunde han definiera vilkens sorts manlighet han ville utöva.

Her er det igjen mulig å kjøre debatt så klart.

Det som er soleklart, og som gjør denne boka til en viktig bok, er at vi nok bør snakke mer om voldtekt. Og ikke minst bør vi snakke bedre om voldtekt. Mer nyansert. Selv om vi har hatt noen runder om temaet både i de store mediene og i bloggsfæren, så har debattene en tendens til å dreie seg om overfallsvoldtekter og ikke minst våre skumle nye landsmenn. Det er en innsnevring av voldtektsbegrepet all den tid det vel fortsatt er slik at de fleste som blir voldtatt blir det av noen de kjenner fra før?

Våldtäkt & Romantik byr ihvertfall på noen perspektiver som var nye for meg, og jeg gir den dermed trygt en anbefaling.

Ja, faktisk så skal jeg gjøre mer enn som så. Jeg gir gjerne bort denne boka hvis noen vil ha den, så fremt vedkommende lover å oppfylle to betingelser:

  1. Lese boka, og blogge om den etterpå
  2. Gi samme tilbudet videre etterpå, altså tilby å gi bort boka til en ny blogger, i bytte mot en bloggpost om den etter at den har blitt lest.

Jeg kan tenke meg flere gode kandidater der ute, Mihoe, Virvarr, Drusilla, Lotten, Anathema, m.fl. Send meg en mail eller legg igjen en kommentar så er boka snart i posten. Den er på 125 sider og dermed tar det omtrent like lang tid å lese den som det tar å skrive om den etterpå.

17 Comments

  • 16 July, 2008 - 8:21 pm | Permalink

    Takker for boktips.
    Jeg blir usikker, jeg, av det jeg leser. Nemlig om det er voldtekt eller sexpress som beskrives. For voldtekt ER vold, og ikke sex, for den som voldtas.
    Selvsagt må ikke et voldtektsoffer bli slått, men å bli holdt fast eller holdt nede er også vold.

  • Hjorthen
    16 July, 2008 - 11:27 pm | Permalink

    Heisann, du kan jo få boka hvis du vil 😀

    Jeg skjønner hva du mener, og selvfølgelig er voldtekt vold. Men det at det er vold betyr ikke nødvendigvis at det ikke også er sex? Ihvertfall så skulle man tro at det har noe med sex å gjøre, og ikke bare handler om trang til å dominere og undertrykke?

    Ifølge Kielos så er det Susan Brownmiller som står bak denne teorien om at menn ikke voldtar av seksuelle årsaker overhodet, og det er den “sannheten” jeg har hatt i hodet mitt uten å vite hvor den kom fra eller hvorfor det egentlig skulle være slik. Men saken er vel at voldtekt kan være så mangt, og ha mange forskjellige årsaker? Å totalt avfeie det seksuelle kan da ikke være riktig?

    Men det er klart at det er mange gode grunner til å skille voldtekt fra sex, og også til å skille voldtekt fra vold?

  • Guri
    17 July, 2008 - 10:13 am | Permalink

    Eg vil! Eg vil!
    Ja, eg har framleis blogg, ja, det er faktisk folk som les den og. Men det er klart, om du heller vil ha nokon som bloggar på norsk forstår eg det godt altså. 😉

    Ang. sex og valdtekt så tenker eg at jodå, ein kan argumentera for at det handlar om sex. Nokon brukar jo sin eigen og andres seksualitet for å utøva makt over nokon andre. Likevel tenker eg at det er maktfaktoren, ikkje sexfaktoren, som er avgjerande. Om det i hovudsak hadde handla om sex ville det (stort sett) ikkje blitt noka valdtekt, det fins andre, mindre risikofylte måtar å få sex på. Tenker eg då. (Eller eg burde vel sei “trur eg”, sidan det jo liksom er det eg alltid seier 😉 )

  • 17 July, 2008 - 10:27 am | Permalink

    Eg hadde lyst å kommentere dette innlegget første gongen eg las det, men viste ikkje heilt kor eg skulle starte. Dersom boka er så god som det verkar som skal eg i alle fall springe på biblioteket og skaffe meg eit eksemplar.

    Eg trur det er viktig og riktig å ikkje gå i ei einaste grøft i desse debattane. Sjølvsagt handlar valdtekt om vald, men det handlar og om sex – i alle fall frå utøvaren si side. Det at makt og sex heng saman er vel ikkje noko som berre gjeld ein valdtektssituasjon?

    Sex handlar om kjærleik og intimitet, men det er og sjølvhevding, underkasting og makt – utan at det må vere valdtekt. Det tyder vel og at valdtektssituasjonen kan og må vere mangefasetert? Dersom det er slik må vi og ha eit breiare reportoar i argumentasjon og kamp mot valdtekt.

  • 17 July, 2008 - 12:50 pm | Permalink

    Veldig bra post: God anmeldelse, interessant tema – og boka virker kjempespennende! Du og forfatteren setter fingeren på noe jeg selv ofte har tenkt på, nemlig at voldtekt også handler om sex – i tillegg til vold og maktutøvelse, selvfølgelig. Jeg løper og kjøper (evt låner), så kan du sende boka til Guri! Bra tiltak fra deg – igjen!

  • Hjorthen
    17 July, 2008 - 3:08 pm | Permalink

    Guri: Send meg en mail med adresse så sender jeg deg boka. Jeg vil gjerne se hva du synes om den. hjortheblogg@gmail.com

    Og det har nok vært både riktig og lurt å fokusere på voldtekt som noe helt annet enn sex. For sex er jo en privatsak, mens voldtekt er en forbrytelse. For at folk skal forstå alvoret har det nok kanskje vært nødvendig å kjøre hardt på at dette ikke har noe med sex å gjøre?

    Ulempen er da kanskje at man når man snakker om voldtekt nå ser for seg den skumle innvandreren i buskene som overfaller tilfeldige ofre, og dermed blir det veldig lett, særlig for oss menn som ikke er innvandrere og ligger i buskene, å distansere seg fra hele voldtektsdebatten. Det handler jo ikke om oss i det hele tatt.

    Men det er vel ikke utenkelig at det er helt forskjellige mekanimsmer som utløser en overfallsvoldtekt enn det som utløser en daterape?

    Skogholt: Veldig bra kommentar. Jeg tror nok vi trenger et bredere repertoar når vi snakker om voldtekt ja. Uten at vi på noen måte ufarliggjør eller nedvurderer voldtekten som noe av det verste man kan oppleve av den grunn.

    Anathema: Takk skal du ha. Hvis du ikke finner boka noe sted kan du jo melde deg opp etter Guri 😉 Jeg kjøpte mitt eksemplar på Capris.

  • Guri
    17 July, 2008 - 3:21 pm | Permalink

    Will do 🙂

    Eg veit ikkje eg. Overfallsvaldtekter er jo veldig sjeldne, eigentleg. Som oftast er det ein offeret har ein eller annan relasjon til på førehand som valdtek. Og særskilt i nære eller tidlegare nære relasjonar tenker eg at maktfaktoren må vera ein stor “motivator” for overgriparen.

    Men daterape, der ein valdetek meir eller mindre ukjende kvinner på date, kan nok ha like mykje med dårleg kvinnesyn, lita respekt og/eller forståing for kvinneleg seksualitet å gjera, kanskje.

  • 17 July, 2008 - 4:52 pm | Permalink

    Det var “hele” kvinnebevegelsen på 70-tallet, tror jeg, som omdefinerte voldtekt fra å være en seksuell handling til å være en voldsforbrytelse. Jeg husker ikke det eksakte årstallet, men det var rundt 1980 at det oppsiktsvekkende skjedde i en norsk rettssal at en mann ble dømt for å ha voldtatt sin egen kone. Tidligere “eksisterte” ikke voldtekt innenfor ekteskapet.

    Som påpekt i kommentarfeltet ovenfor, kan vel voldtekt være sex for overgriperen, men neppe for offeret, tror jeg. Jeg ble en gang forsøkt voldtatt av en kjæreste, og den dødsangsten jeg kjente fordi jeg var så mye fysisk svakere enn ham, var virkelig ingen seksuell opplevelse.

    Jeg hørte en gang en kvinne som har stått fram med sin historie om overgrep fra en framtredende person i et kristent miljø der hun selv jobbet, fortelle at hun hadde fått negative reaksjoner på sin åpenhet. Hennes anliggende var å øke bevisstheten om at overgrep også kan begås av kristne, men hun ble bebreidet av kristne som mente det var upassende å snakke offentlig om sitt eget seksualliv. Denne kvinnen sa: “Voldtekt er ikke en del av mitt seksualliv!”

    Hjorthen, jeg takker, men synes du heller bør gi boka til noen som er mer skriveføre enn meg og som kan blogge godt om boka.

  • 17 July, 2008 - 11:43 pm | Permalink

    Har ikke lest boken du omtaler, men for meg virker kombinasjonen voldtekt og sex som uhyrlig! Mon tro om kombinasjonen er et oppkok uten rot i virkelighet – oppkonstruert for å utgi en bok?

  • 20 July, 2008 - 10:09 am | Permalink

    Etter å ha tenkt meg litt om, er jeg mer forvirret enn noensinne.

    Alle fortolkninger av verden har politisk betydning. Og det er ikke noe en til en-forhold mellom kategorier og virkelighet. Så det må vel, i alle fall til dels, bli et spørsmål om ståsted og hvilke tidligere erfaringer vi har å kjede en hendelse sammen med når vi skal avgjøre hva vi skal kalle en ting, og om intensjonalitet/”prosjekt”.

    Jeg leste en avhandling av historikeren Erling Sandmo om 1600-tallet. Det var på den tiden vi fikk lovgivning om vold, og staten fikk voldsmonopol (den “private” volden mot barn, kvinner og tjenestefolk var unntatt; den ble ikke betraktet som vold, men som hustukt). Volden som fenomen oppsto først på begynnelsen av 1600-tallet, hevder Sandmo.

    Men jeg er likevel sikker på at mange OPPLEVDE det annerledes, siden kroppslige erfaringer kan sies å være før-språklige og ikke er avhengig av begreper for å erfares. Ingen skal komme og fortelle meg at jenter som omskjæres (“kjønnsLEMLESTELSE” er vårt begrep for en voldshandling) ikke kan erfare dette som vold.

    Jeg tenker også at det er vanskelig å bruke lyst som indikator på om noe er vold eller sex. Vi vet jo fra massevoldtekter, blant annet i krig, at menn nærmest tvinges til å voldta. Eller fra tortur, der menn tvinges til å voldta slektninger.

    Under slike massevoldtekter er hensikten voldelig, altså å straffe fienden. Det samme kan en voldtekt være når en mann voldtar ekskona. Eller faktisk også incest.

    Og motsatt kan en voldshandling gi enkelte seksuell tenning, også i tilfeller der den som volden rettes mot, ikke selv samtykker.

    Det er kanskje litt dårlig gjort av meg å rote til ting når jeg ikke har lest boka.

  • Hjorthen
    20 July, 2008 - 9:33 pm | Permalink

    Neida, her er det bare å fyre løs. Jeg har jo bare lest den, ikke skrevet den, og kunne sikkert tenkt mer igjennom saker og ting før jeg skrev om den 🙂

    Men hovedpoenget til Kielos tror jeg vel er, ihvertfall er det mitt hovedpoeng, at vi må innse at voldtekt ikke er noe som på en måte kan defineres bort ved å tenke at det er noe som “noen andre” driver med eller blir utsatt for? At det faktum at alle kvinner på en eller annen måte må forholde seg til at voldtekt er en reell risiko gjør noe med både kvinner og menn? Og at det er noe, ikke bare med mannsrollen og den mannlige seksualiteten, men kanskje også med kvinnerollen og den kvinnelige seksualiteten som på noen måter henger sammen med voldtekt? At voldtekt ikke bare er noe som utføres av psykopater, monstre og soldater med posttraumatiske lidelser?

    Men jeg vet egentlig ikke jeg altså, det er kompliserte greier. Jo mer jeg tenker og prøver og skrive om det, jo mer blir det klart at jeg egentlig mangler kunnskap om dette, og kanskje mangler det egentlig kunnskap om voldtekt også? Hvem som gjør det, og hvorfor? Jeg mener jeg har skrevet om det før…la meg se:

    http://hjorthen.org/?p=1662

    Britt Opjordsmoen fra DIXI Ressurssenter for voldtatte stilte i juli i fjor opp på nettmøte i Aftenposten. På spørsmål fra en av leserne om hun visste hvem det var som voldtok. Alder, profil etnisitet etc. så svarte Opjordsmoen:

    Vi vet lite om hvem som voldtar. Du må søke i offentlig statistikk, eventuelt ta kontakt med psykolog Tore Langfeldt som har behandlet volds- og voldtektsmenn gjennom mange år.

    Hvis det forholder seg slik at Thore Langfeldt er den eneste i landet med kunnskaper om hvem som voldtar, og hvorfor, så er det jammen på tide at kunnskaps og forskningsminister Djupedal finner frem budsjettet sitt og ser om han kan finne midler til å ta noen grep.

    Så egentlig tror jeg bare jeg skal henvise til Skogholts fine kommentar lenger oppe i feltet her jeg:

    Sjølvsagt handlar valdtekt om vald, men det handlar og om sex – i alle fall frå utøvaren si side. Det at makt og sex heng saman er vel ikkje noko som berre gjeld ein valdtektssituasjon?

    Sex handlar om kjærleik og intimitet, men det er og sjølvhevding, underkasting og makt – utan at det må vere valdtekt. Det tyder vel og at valdtektssituasjonen kan og må vere mangefasetert? Dersom det er slik må vi og ha eit breiare reportoar i argumentasjon og kamp mot valdtekt.

  • 20 July, 2008 - 10:33 pm | Permalink

    Heller ikke jeg tror at en mann må være psykopat, monster eller traumatisert for å kunne voldta. Men nettopp derfor tenker jeg det er viktig å ikke allminneliggjøre eller normalisere voldtekt og framstille det nærmest som bare en ekstrem form for seksuell utfoldelse, en side som hører til kjønnsrollen, ett av flere utslag av selvhevdelse, underkastelse og makt. Heller tenker jeg at det skaper trygghet for begge kjønn å vite at voldtekt er noe annet enn sex.

    På den annen side vet jeg ikke hvordan kvinner opplever “milde” voldtekter. Fins de? Fins det voldtekter som ikke skader, men bare gir et ubehag som fort går over? Vel, da må jeg se litt annerledes på det.

    Kanskje. For hva om en “mild” voldtekt gjør kvinnen gravid?

  • Hjorthen
    21 July, 2008 - 12:04 pm | Permalink

    Jeg tror vel ikke det finnes milde voldtekter, og for den som blir vodtat så vil det selvfølgelig alltid være et overgrep, og noe helt annet enn sex?

    Det er naturligvis ikke ønskelig å alminneliggjøre voldtekt, men hvis det nå er slik at en av årsakene til voldtekt er knyttet til kjønnsrollen så må man vel anerkjenne det før man eventuelt kan gjøre noe med det?

    Men aller først bør man (les: jeg) skaffe seg større kunnskap om emnet tenker jeg 🙂

  • 1 August, 2008 - 1:19 am | Permalink

    Jeg leste et innlegg i en eller annen avis som jeg tror var titulert “voldtagbar”. Det var så bra, men jeg glemte helt hvem som hadde skrevet det. Så jeg søkte på nett, og kom hit.

    Tidligere hadde jeg skrevet en blogg om noe sånn cirka innenfor dette temaet, og så leste jeg gjennom dette innlegget, og applauderte inni meg.

    Deretter tenkte jeg at jeg ville skrive noe her, selv om jeg nesten aldri gjør det.

    Derfor googla jeg deg først. Og sjokk! Du er jo en mann!

    Jeg er helt imponert. Jeg trodde virkelig at dette temaet var et jentetema som menn ikke orket å diskutere mer enn en politisk korrekt mengde.

    Så heretter er du nesten like høyt oppe på favorittmannfolklista mi som Per Fugelli. Men bare nesten:)

    • Hjorthen
      2 August, 2008 - 4:06 pm | Permalink

      Oj! Rett bak Fugelli du! Hva kan jeg gjøre for å ta førsteplassen, begynne å gå med tversover 😆

      Men særriøst så får man vel ikke løst voldtektsproblematikk hvis ikke menn også snakker om det? Er ikke sikkert mitt bidrag hjelper så mye i den store sammenhengen, men man kan jo prøve i det minste?

  • Pingback: Katrine Kielos og Ian Kerkhof « Kvinnekonger

  • Pingback: Katrine Kielos og Ian Kerkhof |

  • Leave a Reply

    %d bloggers like this: