Høyt og lavt
I går kunne vi lese i Dagbladet at Ingrid Stenvoll, påtroppende programleder i Lydverket, skal gjøre programmet tilgjengelig for folk flest. Hun vil ikke utelukke at det kan bety at Britney Spears dukker opp i programmet, og ønsker å ta et oppgjør med musikksnobbene som bare vil høre på musikk som ingen andre har hørt om.
- Noen gidder ikke høre på favorittbandene sine lenger etter at de slår igjennom. Da er det liksom ikke kult lenger. Jeg har vært sånn selv. Det er utrolig barnslig. Hva er vel feil med at bra musikk når ut til massene?
Jada, dette er teit, og jeg har vært sånn jeg også. Kanskje er jeg sånn ennå også hvis jeg tenker etter. Men det må jo sies at det er like barnslig når representanter for “folk flest”, etter at snobber som meg har forsøkt å tipse dem om noe som de helt sikkert kommer til å like, uten hell, plutselig kryper til korset og innrømmer at “hun derre Suzanne Vega” slettes ikke var så ille allikevel, etter at folk flest plutselig går og nynner på Luka.
Jada, jeg er en gammel mann, og ikke veldig oppdatert på musikkfronten lenger dessverre. Sånn sett gir jeg forsåvidt blaffen i om Lydverket vil prøve å legge seg etter “folk flest” for å få flere seere, og det er jo riktig som Stenvold sier:
Vi skal både speile den smale musikken og den kommersielle. For det kommersielle er også kultur.
For det er ikke nødvendigvis slik at den smale musikken er bedre, viktigere, mer verdifull enn den kommersielle. Eller om vi ikke begrenser oss bare til musikk, men snakker kultur generelt. Det er ikke noen automatikk i at den “høye” kulturen er bedre, viktigere, mer verdifull enn den “lave”. Forsåvidt er det litt meningsløst å snakke om høy og lav. Smal og kommersiell.
Det dumme er at det ikke lenger er helt tillatt å snakke om hva som er bra, og hva som er dårlig. Alt skal liksom være like bra, enten det nå er snakk om bøker, musikk, film, eller blogger for den saks skyld.
Og særlig ufint er det å kritisere ting som “folk flest” liker.
Aftenposten fortalte oss jo at 7 av 10 velutdannede mennesker i øvre middelklasse mente at man ikke kunne si at Dag Solstad er en bedre forfatter enn Anne Holt. Når Kjell Ivar Skjerdingstad slaktet Anne B.Ragde ble det bråk, og Tore Renberg mente dette i verste fall kunne være skadelig både for akademia og kunsten. Når Hege Ulstein var snobbete nok til å påpeke at maldonsalt er bedre enn vanlig salt, og at sjøkreps smaker best uten bæsj så var det ut av en uhørt forakt for disse menneskene som ikke hadde hørt om flaksalt og ikke visste hvordan man skulle rense kreps.
På en måte er det jo et sympatisk trekk dette med den norske skepsisen til autoriteter. Vi har bare tatt det litt for langt. Det er bare sunt å stille seg tvilende til oppleste sannheter, å stille spørsmålet “hvorfor skal jeg tro på deg og det du sier?” Å tenke sjæl.
Det er bare det at her i landet er det ikke lenger så nøye om vi tenker sjæl. Vi trenger i grunnen ikke tenke i det hele tatt, vi har jo sunn fornuft. Kom ikke trekkende her med professorer, doktorgrader, avhandlinger og lange kronikker. Du har sittet for mye med nesa nedi en bok. Alle vet jo at det blir du smågæren av. Bare drit i den intellektualiseringa der, her i landet snakker vi rett fra levra, tar ikke noe dritt, og driter i hva disse brillejesusene prøver å si. Det er jo ingen som skjønner hva de sier uansett slik som de smykker seg med fine ord og silketruser.
Min mening er like mye verdt som din, selv om du har studert emnet inngående, mens jeg bare skummet gjennom en artikkel i VG i går.
Og det er greit det, alle har rett på sin mening. Men innen kunst og kultur så er det vel nesten blitt sånn at det ikke lenger er lov til å ha noen mening? Ihvertfall ikke en mening som går på tvers av det “folk flest” mener? Det er derfor jeg blir litt betenkt over uttalelsen om at Lydverket nå skal gjøres tilgjengelig for folk flest.
Ja, det er helt i orden å åpne for mer kommersiell musikk, men et seriøst musikkprogram på statskanalen må våge å ta redaksjonelle vurderinger på hva som er bra musikk, og hva som er så dårlig at det ikke fortjener sendetid. Hvis ikke så ender det opp som bare enda en variasjon over lanseringsjournalistikken, som snart er den eneste jornalistikken som finnes i de store medienes kulturredaksjoner.
Ja, i tillegg til Se og Hør-journalistikken da, den sorterer vel også under kulturavdelingen har jeg inntrykk av noen ganger.
Og dette er nok en medvirkende årsak til at vi i den ovennevnte undersøkelsen får bragt på det rene at 7 av 10 velutdannede nordmenn ikke vil felle estetiske dommer, og dessuten mener at fagfolk heller ikke bør gjøre det. Dag Solstad og Anne Holt er nøyaktig like gode forfattere, og flertallet mener altså at kunst og kultur kun er underholdning.
Og resultatet ser vi jo forsåvidt. Hvis ingenting er høyt, og ingenting er lavt, ingenting er bra, og ingenting er dårlig, da blir jo alt bare middelmådig da?
Related posts:
Nå faller enda et argumernt for å kreve lisens for denne kanalen bort, så da blir den vel gratis snart da.
[Reply]
Jeg synes faktisk at “bra” og “dårlig” ikke gir så mye mening lenger når man snakker om musikk. Man bør heller si “sjekk ut dette, det liker jeg!” Ikke fordi alt er like bra, men fordi det er så stor forskjell mellom folk på hva som er den riktige musikkstilen for dem, og fordi nettet gjør det så enkelt å prøvesmake på alt mulig. Når det tar deg sekunder å finne MySpace-siten til et band og begynne å høre musikken deres, hva er da poenget med lange seriøse anmeldelser? Det blir litt som om du står foran et digert bord fullt av spennende småretter av alle typer, men i stedet for å bare plukke til deg herfra og derfra og se hva du liker, så får du en “matekspert” til å prøvesmake for deg, og komme med en profesjonell anbefaling på hvilken rett du bør velge. Joda, det finnes god og dårlig mat, men hva er poenget?
Selv hører jeg på mye “sært” og “smalt”, uten at det er noe ideal for meg – det er bare sånn det blir når man utforsker tilfeldig, og ikke er begrenset til en liten CD-butikk med knapt tusenvis av album. Og det som er flott med alt som lar seg streame over web i disse dager er at jeg ikke behøver å skrive engasjerte blogginnlegg om “det mest geniale bandet i sjanger X siden bla bla bla”, jeg bare linker til spennende musikk jeg har snublet over, og så tar det leserne noen få sekunder å gjøre seg opp sin egen mening.
[Reply]
så likestillinga inntar kunst og kulturfeltet også nå, fantastisk.
[Reply]
“Og resultatet ser vi jo forsåvidt. Hvis ingenting er høyt, og ingenting er lavt, ingenting er bra, og ingenting er dårlig, da blir jo alt bare middelmådig da?”
…er egentlig den mest beskrivende attesten på sittende regjering jeg har sett noen gang!
(men det var vel ikke helt det du tenkte på…)
[Reply]
Riktig skrevet. Og det er fordi du stiller de riktige problemstillingene, åpner for en drøfting. Jeg opplever, og nå snakker jeg rett fra levra, at i en slags misforstått toleranse, skal alt være like bra, alt like riktig. Det gjelder ikke bare kunst og kultur, det gjelder holdninger generelt.
Sånn er jo ikke virkeligheten.
På den annen side: Det mange mener er bra, uten at vi har med en slags masse-psykose å gjøre, kan være vanskelig å dømme som mindre bra. I det ligger en form for elitisme som ingen egentlig setter pris på.
[Reply]
Alt er ikke objektivt like bra, men alle kan aldri være enige om hva som er bra og dårlig. Subjektivitet ligger selvsagt i bunn for alle vurderinger om kulturell kvalitet.
Men det er slik jeg ser det totalt misforstått å tenke at derfor så ønsker en ikke ha en mening. Problemet ligger forsåvidt også i det at når ensrettingen blir for stor, hvor ligger verdien i nisjeprodukter? (som for eksempel et radioprogram)
Det handler jo også om å finne sitt publikum. Hvis “alle” skal være publikum blir det ofte svært kjedelig. Og da finnes det som regel alternativer å bruke tiden sin på.
[Reply]
Kjetil Rolness slaktet nylig Ove Skarpenes’ “vitenskapelige bevis” på at “nordmenn ikke liker finkultur”.
“Også i England og Frankrike er skiktet som bare liker finkultur og forrakter all popkultur, redusert til en kuriøs klikk. Men gjør det estetisk og sosial hierarkisering til historie? Nå er det kombinasjonen av kresenhet og «altetenhet» som viser ens klasse, ikke minst ens evne til å rangere internt i lave kunstarter (rock vs. country, eller Johnny Cash vs. Bjøro Håland) og nyte det samme som hopen på en mer avansert måte (Christopher Schau er performance-kunster). Og fortsatt skyr lavtutdannede folk kunstgallerier og konserthaller der de risikerer å føle seg dumme og fremmede. Så hvordan får Bergens-forskerne disse skillene til å forsvinne, på tvers av alle andre sosiologiske studier og hverdagserfaringene til ni av ti leger?”
[Reply]
Jeg tror ikke det er sånn at det ikke er lov å ha en mening om hva som er bra og dårlig. Det mange reagerer på er vel heller at noen framstiller meningen sin som noe annet enn en mening. Jeg reagerer ihvertfall på det.
Jeg mener at kvalitet i objektiv forstand bare gir mening for den rent håndverksmessige siden av saken, for der finnes det kriterier det er konsensus om. Men det er vel ikke primært dette man pleier å snakke om når det diskuteres kvalitet?
Noe musikk/litteratur/etc. kan gi én person en stor opplevelse, mens en annen er uberørt eller oppfatter det som helt verdiløst. Og vice versa. Dét er et objektivt faktum.
Så kan man selvsagt omtale det man liker eller misliker på en sånn måte at det blir mer eller mindre forståelig for andre, og man kan derved lære hverandre nye måter å se ting på. Og det er jo en fin ting, synes jeg. Men “godt” og “dårlig” er betegnelser på det som skjer idet et kunstverk/kulturuttrykk møter en lytter/leser/tilskuer, og gjelder følgelig bare den enkelte. Man kan (forsøke å) fortelle andre om det, men det blir ikke objektivt av den grunn.
[Reply]
jeg skyr rockeartister som er performance-artister, jeg.. Rolness vet stort sett ikke hva han snakker om. og sånn flaksalt er noe oppskrytt bæsj (ja, jeg har prøvd) og norges største helt er kjell ingen røkke fordi har har blitt milliardær HELT uten utdanning. og å forstå heltene er viktgi for å forstå folk flest. men Beatles var ikke best da de spilte i Hamburg. ikke var de så vanvittig gode senere heller, men det er en annen sak. men lydverket går alt for sent på kvlden til at jeg orker å bry meg om det. og snart er det vinter
[Reply]
jeg er litt i disse tankebanene for tiden jeg også. jeg er for sosial utjevning og vil at flest mulig mennesker skal ha det mest mulig bra.
samtidig må man kunne trekke frem kunst som er ‘bedre’ enn annen kunst, hjelpe hverandre å finne kultur som har potensiale til å forbedre livene våre, for den fins der ute, og hvis alt er like mye verdt forsvinner den i mengden.
så er spørsmålet, hvordan veier man det opp mot det å ta vare på de som ikke når opp i denne prosessen. man kan gi dem skattelette etc, men det er ikke det kulturskapende mennesker først og fremst trenger, de vil ha anerkjennesle og bli sett, og livene deres blir dårligere når de ikke blir det.
det er faktisk ikke enkelt. jeg har vel kommet til at en viss kulturell forskjellstenkning i altruismens navn bør være forenelig med en solidarisk holdning til alle mennesker, men at man hele tiden må vokte balansen så man ikke går i en av grøftene.
[Reply]
Og resultatet ser vi jo forsåvidt. Hvis ingenting er høyt, og ingenting er lavt, ingenting er bra, og ingenting er dårlig, da blir jo alt bare middelmådig da?
Bra sagt!
Jeg forbeholder meg retten til å synes om noe er bra eller dårlig og det lages ufattelig mye dårlig musikk, med det mener jeg som oftest at musiseringen er helt på tryne. Det koster faktisk krefter å bli god i et instrument, og så er det uttrykket, om det har noe å formidle.
Greit med en blogg som lytter til egne meninger ihvertfall. Så kan Lydverket bare tro at de er oppdatert og på hugget. Vi vet bedre.
Låten Lukas er tidløs og genial.
[Reply]
Siden alle de andre sier de er enig, så må jeg si meg uenig.
Ja, det er av og til sånne teite kommentarer om “finkultur”. Men jeg har aldri sett de bli stående uimotsagt, og uten at noen har påpekt at det er en temmelig dum måte å si ting/se ting på. For meg virker det som en litt sånn oppkonstruert konflikt der man bare putter merkelapper på smak. Så jeg har ingen opplevelse av at vi har “gått for lang”, “at det ikke er lov å være kvalitetsbevisst” eller andre sånne faste klagesanger som kommer opp hver gang noen har sagt dumme ting om kultur.
Når det kommer til Holt og Solstad – jeg har aldri lest Solstad, det lille jeg har prøvd har jeg synes var kjedelig. I likhet med det meste andre av 70-tallsgutta, jeg forleste meg på slikt alt for tidlig da hyllene var fulle av bokklubbøker og jeg var en altlesende 12-åring. Så om noen hadde spurt meg om jeg kunne si at Solstad var bedre enn Holt ville jeg måtte svare “nei”, for det aner jeg ingenting om. Jeg har aldri lest ham. Jeg innbiller meg at det gjelder flere enn meg.
*******
Forøvrig er det ufattelig hyggelig å finne igjen bloggen din, og jeg har kost meg med Palins hekseprosess, Vega og digge illustrasjoner. Hei!
[Reply]
Jeg har ingen problemer med å si at Dag Solstad er en bedre forfatter enn Anne Holt, men det betyr ikke at jeg lar være å lese Anne Holt eller syns andre ikke skal lese hennes bøker.
Jeg tror kanskje den store leserskaren er litt annerledes sammensatt enn den var før i verden. Jeg leser mye mer forskjellig enn det moren min, den urtypiske bokklubb-dama, gjør. Det samme kan sies om de fleste av mine venner. Min mor og hennes venninner leser sjelden fantasy eller sci-fi – men de har kastet seg over krim de siste ti åra eller så.
Men det jeg reagerte mest på ved det intervjuet var overskriften. “NRK-Ingerid nekter å ta Dagbladets popquiz” Nei, hvorfor skrive om musikk når man kan skrive enda mer om Dagbladets navle?
[Reply]
Problemet er ei velling av epler og pærer i slike debattar.
JA, – alle menneske har LIK verdi.
JA, – smak, preferansar, gruppetilhørighet og tilhøyrande karakteristika er LIKE GODE i betydningen “like nyttige til å definere identitet”.
men
NEI, – alle prestasjoner er ikkje like gode.
NEI, – det er ikkje undertrykkande eller hersketeknikk å tillate ei differensiering mellom gode og dårlege prestasjonar
og framfor alt
NEI, – kunst og kultur er ikkje noko unntak frå dette
og
NEI, – eit verdifritt samfunn der einhvar handling og meining er likestilt er ikkje ein sosial REALITET, det er ei teoretisk og akademisk øving
og
NEI, det er ikkje alle som forstår det
og
NEI, dei som ikkje forstår det er ikkje verdilause men
NEI, eg gidd ikkje diskutere med dei
[Reply]
Alt henger sammen med den spesielle norske frykten for at noen skal være bedre enn andre. Det er veldig vanskelig å si at noe er objektivt bra her i landet. Jeg leste også en artikkel om hvor fantastisk det var at Johan Johannson var så “folk flest” enda han er en av norges rikeste; bloggen min utdyper den.
Vi skal liksom ikke kunne si at noe er bra i frykt for dermed å stemple noe annet som dårlig.
På samme måte som vi helst ikke skal markere oss som altfor gode på skolen (og i hvert fall ikke skryte av det) skal vi ikke skille ut noe kunst/kultur/underholdning som bedre eller dårligere enn noe annet. Det er jo fullt mulig at noe er objektivt bra selv om det kanskje ikke nødvendigvis gir alle den samme opplevelsen? Hvorfor skal vi være så redde for det den såkalte kultureliten mener? Bare de ikke dømmer andre for andre oppfatninger må de jo få lov til å mene noe om hva som er bra og dårlig. På samme måte må jeg få lov til å “hate” jazz og danseband, mens jeg må akseptere at andre liker det – og at det finnes kriterier for bra og dårlig innenfor de sjangerne også.
[Reply]
der var du god, avil
[Reply]
Mye fine kommentarer her folkens, noen jeg er enige i, og noen jeg er uenige i. Men i stedet for å svare på hver enkelt kommentar her så tror jeg kanskje jeg skal følge opp i en egen post etterhvert.
Det kan kanskje være like greit tror jeg.
[Reply]
[...] skriver et forsvar for objektive eller intersubjektive kvalitetsskiller innenfor kunst, vitenskap og politik…. Som mange andre kommentatorer innenfor feltet tar han utgangspunkt i at forakten for det [...]
Huff, tilbake til disse gjettelekene igjen.
Svare på denne kommentaren i en tråd?
Ignoranse?
Gjøre seg viktigere enn en er?
Bare lurer, som alltid.
[Reply]
Hjorthen Reply:
September 28th, 2008 at 4:38 am
Nå skjønte jeg ikke hva du mente?
Gjør man seg viktigere enn man er om man har muligheten for trådete kommentarer?!? Det er da bare en funksjon som man kan velge om man vil bruke eller ei. Noen synes det er praktisk, noen ignorerer hele greia, noen ser antagelig ikke at man har valget en gang.
Uansett så spiller det vel ingen rolle? Skjønner ikke at det har noe med å gjøre seg viktig å gjøre?
[Reply]
[...] Av og til støter man på et (uuttalt) premiss om at ting har verdi – i seg selv. At verdi, eller kvalitet, er en iboende egenskap ved objektet. Dette blir f.eks. ofte antydet i debatter om høy- og lavkultur. [...]